Høringssvar til NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem
Bergen Huseierforening er av den oppfatningen at utvalgets mandat ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for omlegging av boligbeskatningen. En bolig er først og fremst et hjem. Det er avgjørende at det er klare og forutsigbare regler tuftet på nøytralitet, forutsigbarhet og skatteevneprinsippet. Flere av forslagene som gjelder bolig opplever vi som skadelige for eierlinjen og norske boligverdier.
Vi vil nøye oss med å kommentere enkelte av utvalgets forslag i kapittel 11
Utvalget anbefaler å videreføre ordningen med eiendomsskatt, og skjerpe skatten ved å fjerne bunnfradraget. De vil gjøre verdsettelse basert på Skatteetatens utregning obligatorisk.
Vi er kritiske til utvalgets forslag. Eiendomsskatten er en usosial form for beskatning som ikke tar hensyn til skatteevneprinsippet. Dyre boliger verdsettes jevnt over for lavt, noe som går ut over eiere av rimeligere boliger.
Vi viser for øvrig til høringssvaret til Oslo kommune.
Verdsettelsesrabatter
Utvalget foreslår å fjerne alle former for verdsettelsesrabatter på bolig. Vi mener det er uheldig.
Allerede er formuesrabatt på sekundærbolig avskaffet og redusert for «dyre» primærboliger. Utvalgets forslag vil gjøre det dyrere for alminnelige husholdninger å eie boligen man bor i. Det er uheldig dersom ikke-børsnoterte selskaper skal ha en høyere verdsettelsesrabatt enn private boligeiere.
Vi er kritiske til innføringen av en arveskatt. En slik skatt kan medføre at uhensiktsmessige tilpasninger og forhastede disposisjoner, med formål å unngå arveskatt. I tilfelle en slik skatt skal vurderes må bunnfradraget settes betydelig høyere enn det utvalget foreslår, slik at det ikke rammer alminnelige formuer.
Økt skatt på kapitalinntekter
Utvalget foreslår økt skatt på kapitalinntekter fra 22 til 34 prosent. Vi er kritiske til en slik økning i skattesatsen. Vi er redd det vil føre til at færre velger å leie ut bolig og fritidsbolig. Vi er redd for at en høyere skattesats vil bidra til økt tilpasning og bruk av selskapskonstruksjoner i boligsammenheng.
Skatt på fordel av bruk av egen bolig
Forslaget går ut på å skattlegge boligeier for en tenkt markedsverdi av egen bolig. Etter vår mening er forslaget ikke forenlig med skatteevneprinsippet og bør ikke tas til følge.
Avvikle skattefri utleie av egen bolig
Utvalget vil avvikle skattefritak ved utleie av egen bolig. Det er store fordeler ved å leie ut deler av egen bolig; det bidrar til å finansiere boligkjøp, man har god kontakt med leietaker og det skaper sosial kontakt mellom ulike generasjoner og samfunnslag. Ved å avvikle skattefritaket er vi redd for at store deler av det private utleiemarkedet vil forsvinne, ved at huseier ikke ser seg tjent med å leie ut del av egen bolig.
Vi ser samtidig ulemper ved dagens ordning og det uklare skillet med flermannsbolig og tomannsbolig, og muligheten for bygningsmessige tilpasninger. Endringer bør utredes nærmere.
Skattefritak ved salg av egen bolig
Utvalget peker på at dagens regler åpner for gunstige tilpasningsmuligheter og foreslår en botidsmodell. Vi er enige i at det kan være gode grunner for å revidere dagens regler. Samtidig er vi av den oppfatning at utvalgets forslag er komplisert og vil medføre økte administrative kostnader. Sist gang vi hadde en prosentvis botidsmodell var resultatet at det ble komplisert for skattyterne, vi ønsker ikke å komme i en tilsvarende situasjon.
Vi mener det kan være fornuftig å se til Sverige og Danmark som har løst dette på en alternativ måte. Etter vår erfaring er det ingen som tar til orde for å endre reglene i våre naboland.
Utvalget ønsker å avvikle dokumentavgiften, alternativt innføre den på borettslag og aksjeleiligheter. Vi er tilhengere av å avvikle dokumentavgiften, eventuelt redusere den betraktelig. Vi er derimot kritiske til å innføre dokumentavgift på borettslagsandeler. Vi bør bevare borettslagenes særtrekk og heller se på virkemidler som kan styrke borettslagsmodellen.
Til sammenligning vil aksjeselskaper komme svært godt ut ettersom de har mulighet til å omgå dokumentavgift ved å selge aksjene i stede for eiendommen. I Finland har de høyere dokumentavgift for juridiske enn fysiske personer, en slik differensiering kan vurderes nærmere.
Avskrivning av boligbygg i næring
Viser til Leieboerforeningens høringssvar som tar til orde for avskrivning av boligbygg i næring og vi stiller oss bak dette.
Fradrag for arbeid på egen bolig
I Sverige har de i flere år hatt fradrag for tjenester utført i eget hjem. Et mindretall i utvalget tar til orde for at fradrag for husholdningsnære tjenester også i Norge utredes nærmere, vi støtter mindretallet i dette.
Flere av forslagene om økt boligbeskatning kan ha til dels skadelige virkninger og bør utredes grundigere. Økt skattlegging av norske boligeiere fører neppe noe positivt med seg. Vi vil også understreke at eventuelle endringer bør fases inn over tid, slik at folk får mulighet til å tilpasse seg.
Bergen Huseierforening er av den oppfatningen at utvalgets mandat ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for omlegging av boligbeskatningen. En bolig er først og fremst et hjem. Det er avgjørende at det er klare og forutsigbare regler tuftet på nøytralitet, forutsigbarhet og skatteevneprinsippet. Flere av forslagene som gjelder bolig opplever vi som skadelige for eierlinjen og norske boligverdier.
Vi vil nøye oss med å kommentere enkelte av utvalgets forslag i kapittel 11
Utvalget anbefaler å videreføre ordningen med eiendomsskatt, og skjerpe skatten ved å fjerne bunnfradraget. De vil gjøre verdsettelse basert på Skatteetatens utregning obligatorisk.
Vi er kritiske til utvalgets forslag. Eiendomsskatten er en usosial form for beskatning som ikke tar hensyn til skatteevneprinsippet. Dyre boliger verdsettes jevnt over for lavt, noe som går ut over eiere av rimeligere boliger.
Vi viser for øvrig til høringssvaret til Oslo kommune.
Verdsettelsesrabatter
Utvalget foreslår å fjerne alle former for verdsettelsesrabatter på bolig. Vi mener det er uheldig.
Allerede er formuesrabatt på sekundærbolig avskaffet og redusert for «dyre» primærboliger. Utvalgets forslag vil gjøre det dyrere for alminnelige husholdninger å eie boligen man bor i. Det er uheldig dersom ikke-børsnoterte selskaper skal ha en høyere verdsettelsesrabatt enn private boligeiere.
Vi er kritiske til innføringen av en arveskatt. En slik skatt kan medføre at uhensiktsmessige tilpasninger og forhastede disposisjoner, med formål å unngå arveskatt. I tilfelle en slik skatt skal vurderes må bunnfradraget settes betydelig høyere enn det utvalget foreslår, slik at det ikke rammer alminnelige formuer.
Økt skatt på kapitalinntekter
Utvalget foreslår økt skatt på kapitalinntekter fra 22 til 34 prosent. Vi er kritiske til en slik økning i skattesatsen. Vi er redd det vil føre til at færre velger å leie ut bolig og fritidsbolig. Vi er redd for at en høyere skattesats vil bidra til økt tilpasning og bruk av selskapskonstruksjoner i boligsammenheng.
Skatt på fordel av bruk av egen bolig
Forslaget går ut på å skattlegge boligeier for en tenkt markedsverdi av egen bolig. Etter vår mening er forslaget ikke forenlig med skatteevneprinsippet og bør ikke tas til følge.
Avvikle skattefri utleie av egen bolig
Utvalget vil avvikle skattefritak ved utleie av egen bolig. Det er store fordeler ved å leie ut deler av egen bolig; det bidrar til å finansiere boligkjøp, man har god kontakt med leietaker og det skaper sosial kontakt mellom ulike generasjoner og samfunnslag. Ved å avvikle skattefritaket er vi redd for at store deler av det private utleiemarkedet vil forsvinne, ved at huseier ikke ser seg tjent med å leie ut del av egen bolig.
Vi ser samtidig ulemper ved dagens ordning og det uklare skillet med flermannsbolig og tomannsbolig, og muligheten for bygningsmessige tilpasninger. Endringer bør utredes nærmere.
Skattefritak ved salg av egen bolig
Utvalget peker på at dagens regler åpner for gunstige tilpasningsmuligheter og foreslår en botidsmodell. Vi er enige i at det kan være gode grunner for å revidere dagens regler. Samtidig er vi av den oppfatning at utvalgets forslag er komplisert og vil medføre økte administrative kostnader. Sist gang vi hadde en prosentvis botidsmodell var resultatet at det ble komplisert for skattyterne, vi ønsker ikke å komme i en tilsvarende situasjon.
Vi mener det kan være fornuftig å se til Sverige og Danmark som har løst dette på en alternativ måte. Etter vår erfaring er det ingen som tar til orde for å endre reglene i våre naboland.
Utvalget ønsker å avvikle dokumentavgiften, alternativt innføre den på borettslag og aksjeleiligheter. Vi er tilhengere av å avvikle dokumentavgiften, eventuelt redusere den betraktelig. Vi er derimot kritiske til å innføre dokumentavgift på borettslagsandeler. Vi bør bevare borettslagenes særtrekk og heller se på virkemidler som kan styrke borettslagsmodellen.
Til sammenligning vil aksjeselskaper komme svært godt ut ettersom de har mulighet til å omgå dokumentavgift ved å selge aksjene i stede for eiendommen. I Finland har de høyere dokumentavgift for juridiske enn fysiske personer, en slik differensiering kan vurderes nærmere.
Avskrivning av boligbygg i næring
Viser til Leieboerforeningens høringssvar som tar til orde for avskrivning av boligbygg i næring og vi stiller oss bak dette.
Fradrag for arbeid på egen bolig
I Sverige har de i flere år hatt fradrag for tjenester utført i eget hjem. Et mindretall i utvalget tar til orde for at fradrag for husholdningsnære tjenester også i Norge utredes nærmere, vi støtter mindretallet i dette.
Flere av forslagene om økt boligbeskatning kan ha til dels skadelige virkninger og bør utredes grundigere. Økt skattlegging av norske boligeiere fører neppe noe positivt med seg. Vi vil også understreke at eventuelle endringer bør fases inn over tid, slik at folk får mulighet til å tilpasse seg.