Dato: 14.11.2025 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse til NOU 2025:7 – Musikklandet Foreningen Oslo Sinfonietta og Cikada takker for muligheten til å gi innspill til NOU 2025:7 – Musikklandet. Foreningen anser det som svært positivt at det nå foreligger en egen NOU for musikklivet. NOUen reflekterer på en strukturert og tilgjengelig måte, praksis, diskurs, og mangfoldet i feltet, samt musikkens samfunnsmessige betydning. Vi anerkjenner det grundige og solide arbeidet utvalget har lagt ned, samt den nyanserte analysen av norsk musikkliv. Vi uttrykker vår støtte til utvalgets mål om å etablere et styrket, helhetlig og mer forutsigbart system for finansiering og utvikling av musikkfeltet i Norge. Foreningen drifter Norges eldste samtidsmusikkensembler og markerer Oslo Sinfoniettas 40. år i 2026. Ensemblene står for engasjerende produksjoner og nyskapende virksomhet med base i Norge og stor annerkjennelse og aktivitet i hele Europa. De har dermed skapt en kulturell infrastruktur av nasjonal betydning, etablert en stabil virksomhet og sysselsetter et stort antall frilansere, komponister og scenearbeidere hvert år, men mangler samtidig den forutsigbarheten som gis institusjoner. Vi mener at nyskaping er drivkraften bak utviklingen i hele musikklivet. En fremoverlent kulturpolitikk bør derfor fokusere på kreftene som rekrutterer, opprettholder og stimulerer kreative miljøer, utvikler nye uttrykksformer og former morgendagens kunst og kunstskapere. Nåtidens kreative praksis gjenspeiler samfunnet vi lever i. Nettopp derfor er nyskaping så sentralt. Foreningen verdsetter derfor særlig fokuset utvalget legger på samtidsmusikken, inkludert dens kunstneriske drivkrefter og de strukturelle utfordringene dette miljøet står ovenfor. Rapporten gir konkrete anbefalinger som er sentrale for å styrke og utvikle feltet videre. Vi oppfordrer regjeringen til å følge opp NOUen, ved å utarbeide konkrete strategier og virkemidler som følger disse anbefalinger og anser spesielt følgende to anbefalinger som særlig betydningsfulle for samtidsmusikkens semiinstitusjoner i Norge: Semiinstitusjonene trenger stabile rammer Norge har et rikt ensemblelandskap høyspesialisert på produksjon og fremføring av nyskrevet musikk. Ensembler som Oslo Sinfonietta og Cikada har vært med på å forme norsk nyskapende musikkliv i opp til 40 år og kan i dag nesten regnes som institusjoner. NOUen Musikklandet introduserer begrepet semiinstitusjoner for å fange akkurat disse aktørene som befinner seg «i en mellomposisjon mellom institusjoner og det frie feltet.» Per idag er det få institusjoner som tar på seg det demokratiske oppdraget – å animere til nyskaping, mangfold, åpenhet, ytringsfrihet og refleksjon over samtiden vår – i like stor grad som semiinstitusjonelle organisasjoner. Seministitusjonelle ensembler fyller en plass i norsk musikkliv som orkestrene ikke gjør i samme grad, ved å bestille, produsere og formidle musikk av nålevende komponister. Samtidig må disse ensemblene med varig virksomhet og nasjonal betydning konkurrere med prosjektbaserte tiltak. Dagens finansieringsmodell skaper dermed en strukturell ubalanse, der semiinstitusjonenes lappeteppeøkonomi og tilskuddsnivå som ikke øker i takt med prisutviklingen ha en snikende nedbygging av virksomheten, potensialsvinn og usikre arbeidsvilkår for frilansere og selvstendig næringsdrivende som følge. NOUen anbefaler tydelig en omorganisering av finansieringen av semiinstitusjonene og foreslår «en mer funksjonell og differensiert virkemiddelpolitikk [..] blant annet å vurdere justeringer i Kulturrådets tilskuddsordninger og å utvikle mer målrettede tiltak for semiinstitusjonene.» Utvalget presenterer to alternative strategier: enten å opprette egne tilskuddsordninger for institusjoner og semiinstitusjoner under Kulturdirektoratet, eller å integrere flere kulturpolitisk sentrale aktører i statsbudsjettet. Foreningen slutter seg til SAMT-nettverkets uttalelse om at aktører med varig virksomhet og nasjonal betydning, altså «de største semiinstitusjonene og fyrtårnsensemblene [..] med fordel kunne plasseres på statsbudsjettet, noe som også vil løfte den kulturpolitiske betydningen av musikken vi representerer». Alternativt vil en «mer hensiktsmessig ordning i Kulturdirektoratet sørge for at semiinstitusjoner ikke lenger må konkurrere på uforutsigbare prosjektvilkår eller settes opp mot et allerede sårbart prosjektbasert felt.» Foreningen støtter utvalgets vurdering i kapittel 13 av behovet for en tydeligere og mer forutsigbar ordning for semiinstitusjoner og ber Stortinget å anmode en omstrukturering av ensemblefinansieringen og tilrettelegge for en overføring av de større ensemblene og festivalene til en egen tilskuddsordning. Samtidsmusikken trenger en egen arena dedikert til nyutvikling, produksjon og visning av ny musikk. NOUen registrerer at feltet mangler arenaer for produksjon og visning. Spesielt i Oslo mangler samtidsmusikkmiljøet en arena for produksjon og visning av ny musikk, samt utvikling over lengre tid. Det foreligger et stort behov for egnede øvings-, produksjons- og framføringslokaler for musikere og ensembler. Feltet savner spesielt et dedikert hus for langsiktige prosjektutviklingsprosesser, tilsvarende de etablerte utviklingssentre Dramatikkens Hus og Dansens Hus. Vi slutter oss til SAMT-nettverkets høringssvar og vurdering at en slik scene er et «nødvendig og tidskritisk strukturelt tiltak », som bør «forankres der behovet og effekten er størst , og utvikles i tett samspill med eksisterende ensembler, festivaler og arenaer.» En slik nasjonalscene for samtidsmusikk må lokaliseres i Oslo, siden arrangør-, frilans-, og ensemblemiljøet i regionen Oslo, Akershus, Østlandet, er det største og mest aktive i hele landet. Lokalisert i hovedstaden ville en slik scene komme mange aktører til gode og ville være et fyrtårn som kan bidra til å styrke feltet i hele landet. Et sterkt initiativ har vokst frem i Oslo som et resultat av miljøet her, som ønsker å tilrettelegge for samarbeid mellom flere aktører og bidra til et transformasjonsprosjekt hvor et eksisterende bygg i Oslo skal oppgraderes og tas i bruk som arena for samtidsmusikk. Dette initiativet byr på en unik mulighet for privat-offentlig samarbeid, der utbygger ønsker å revitalisere et eksisterende bygg og oppgradere verneverdige strukturer til en samtidsmusikkarena. I tråd med anbefalingene fra NOU-en Musikklandet, kapittel 13, vil vi derfor oppfordre Stortinget å initiere utredingen av et produksjons- og visningssted for samtidsmusikk i hovedstaden. Avsluttende Foreningen Oslo Sinfonietta & Cikada støtter intensjonen i NOU 2025:7 som kan bidra til en betydelig styrking av det norske musikklivet. Vi ber om at staten tar tydelig ansvar for oppfølging av utvalgets anbefalinger, samt finansiering, realisering og tilrettelegging i forbindelse med disse med en fremoverlent kulturpolitikk som er med: å skape bedre rammevilkår og infrastruktur for Norges semiinstitusjoner. å legge grunnlaget for et nasjonalt produksjons- og visningssted for samtidsmusikk i hovedstaden. Foreningen Oslo Sinfonietta & Cikada står til disposisjon for videre dialog og bidrar gledelig inn i utviklingen av strategier knyttet til sakene nevnt over. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
