Høringssvar - Helhetlig gjennomgang av honorarsystemet for frilanstolker
Lønns- og arbeidsvilkårene for frilanstolker innenfor NAV-systemet har i lang tid vært svært dårlige, OsloMet - Storbyuniversitetet setter derfor pris på at dette løftes fram og gjennomgås. Endringene i beregning av penger for reisetid, minstesatser, tillegg for ugunstige arbeidstider etc. virker fornuftig. OsloMet synes imidlertid at det er oppsiktsvekkende at det fremdeles legges opp til en påfallende stor forskjell mellom hvordan NAV (og andre) betaler for tolking mellom to talte språk, og hvordan de lønner sine egne tolker.
Nettstedet «smarte penger» laget, med tall fra SSB, en oversikt over de 50 yrkene med lavest lønn. [1] Dersom en ser på brutto årslønn i de lønnstrinnene som er omtalt i rapporten [2] , vil l.tr. 29 gå inn på en andreplass (bare «toppet» av Hjelpearbeidere i husdyrproduksjon). L.tr. 34 havner på en 4.-plass, 38 på en 5.-plass. Tiltakspakke 2, den dyreste pakka i rapporten, kan synes som et solid løft, men l.tr. 49 ville sette frilanstolkene inn på en 43.-plass på denne lista, fremdeles dårligere enn for eksempel butikkmedarbeider. Det virker opplagt for OsloMet at profesjonsutøvere med en treårig bachelorgrad bør gis en lønn som minner om andre yrker med samme utdannelsesomfang.
Tolking mellom to talte språk utføres av tolker med veldig varierende formell kompetanse. Tolker i kategori E (de som bare har tatt tospråktesten og kurset Tolkens arbeidsområder) har en timelønn tilsvarende l.tr. 67/68, mens tolkene med treårig utdanning i tolking har timelønn tilsvarende l.tr. 84/85. At noen frilans tegnspråktolker kan leve av lønna si, og at noen tjener mer enn 600.000 (som også skal holde til pensjonssparing, sykeforsikring, sparing til ferier osv.) handler, som rapporten påpeker, om at «Tolkene må jobbe svært mye for å oppnå en inntekt de kan leve av.» (s. 23). I rapporten står det også at «Samtidig er det viktig at lønnstrinnet ikke bidrar til å øke taksten i så stor grad at det blir mer lukrativt å bli frilanstolk i stedet for fast ansatt tolk.». Vi har forståelse for at det ikke ligger i gjennomgangens mandat å påvirke lønnen til de fast ansatte tolkene, men sett utenfra virker det som et lite gjennomtenkt argument at frilanslønnen må holdes lav fordi lønnsnivået til de ansatte også er lavt.
En annen endring som foreslås i rapporten er å fjerne systemet med at hver tolketime inkluderer forberedelsestid, og at det skal gis 12,5t forberedelse pr uke for å kompensere dette. Dette virker som en fornuftig endring, som kan føre til mer transparente beregninger. Det oppleves likevel som problematisk når denne innrømmelsen av fast forberedelsestid framstilles som en mulighet på side 38: «Dette tapet kan kompenseres ved å gi forberedelsestid per tolketime som lønnes likt med ordinær takst». Vi antar at dette bare er en uheldig formulering (basert på at rapporten foreslår og anbefaler), og foreslår formuleringen « Dette forutsetter at tapet kompenseres ved å gi forberedelsestid per tolketime som lønnes likt med ordinær takst»
Som utdanningsinstitusjon er vi opptatt av rimelige arbeids- og lønnsforhold i de profesjonene vi utdanner til. Dette slår direkte inn på søkermassen til studiet. Lav lønn og dårlige arbeidsforhold gir lave søkertall og lav studentkvalitet (karakterer ved opptak) som igjen henger sammen med kvaliteten på tolketjenesten som blir utført. Dårlige lønns- og arbeidsforhold spiller også inn på hva slags motivasjon som trekker kandidater til utdanningen og profesjonen. Vi trenger en faglig heving av tolketjenesten i Norge, og godt tolkearbeid skapes gjennom høy fagkompetanse og gode arbeidsforhold, ikke verken av altruisme eller av overarbeidede tolker.
[1] https://www.smartepenger.no/jobb/3105-de-50-yrkene-med-lavest-lonn
[2] https://www.regjeringen.no/contentassets/a0baf82849424063817b5b2af4f02804/2022/hovedlonnstabell_2022_lostat_ysstat.pdf
Nettstedet «smarte penger» laget, med tall fra SSB, en oversikt over de 50 yrkene med lavest lønn. [1] Dersom en ser på brutto årslønn i de lønnstrinnene som er omtalt i rapporten [2] , vil l.tr. 29 gå inn på en andreplass (bare «toppet» av Hjelpearbeidere i husdyrproduksjon). L.tr. 34 havner på en 4.-plass, 38 på en 5.-plass. Tiltakspakke 2, den dyreste pakka i rapporten, kan synes som et solid løft, men l.tr. 49 ville sette frilanstolkene inn på en 43.-plass på denne lista, fremdeles dårligere enn for eksempel butikkmedarbeider. Det virker opplagt for OsloMet at profesjonsutøvere med en treårig bachelorgrad bør gis en lønn som minner om andre yrker med samme utdannelsesomfang.
Tolking mellom to talte språk utføres av tolker med veldig varierende formell kompetanse. Tolker i kategori E (de som bare har tatt tospråktesten og kurset Tolkens arbeidsområder) har en timelønn tilsvarende l.tr. 67/68, mens tolkene med treårig utdanning i tolking har timelønn tilsvarende l.tr. 84/85. At noen frilans tegnspråktolker kan leve av lønna si, og at noen tjener mer enn 600.000 (som også skal holde til pensjonssparing, sykeforsikring, sparing til ferier osv.) handler, som rapporten påpeker, om at «Tolkene må jobbe svært mye for å oppnå en inntekt de kan leve av.» (s. 23). I rapporten står det også at «Samtidig er det viktig at lønnstrinnet ikke bidrar til å øke taksten i så stor grad at det blir mer lukrativt å bli frilanstolk i stedet for fast ansatt tolk.». Vi har forståelse for at det ikke ligger i gjennomgangens mandat å påvirke lønnen til de fast ansatte tolkene, men sett utenfra virker det som et lite gjennomtenkt argument at frilanslønnen må holdes lav fordi lønnsnivået til de ansatte også er lavt.
En annen endring som foreslås i rapporten er å fjerne systemet med at hver tolketime inkluderer forberedelsestid, og at det skal gis 12,5t forberedelse pr uke for å kompensere dette. Dette virker som en fornuftig endring, som kan føre til mer transparente beregninger. Det oppleves likevel som problematisk når denne innrømmelsen av fast forberedelsestid framstilles som en mulighet på side 38: «Dette tapet kan kompenseres ved å gi forberedelsestid per tolketime som lønnes likt med ordinær takst». Vi antar at dette bare er en uheldig formulering (basert på at rapporten foreslår og anbefaler), og foreslår formuleringen « Dette forutsetter at tapet kompenseres ved å gi forberedelsestid per tolketime som lønnes likt med ordinær takst»
Som utdanningsinstitusjon er vi opptatt av rimelige arbeids- og lønnsforhold i de profesjonene vi utdanner til. Dette slår direkte inn på søkermassen til studiet. Lav lønn og dårlige arbeidsforhold gir lave søkertall og lav studentkvalitet (karakterer ved opptak) som igjen henger sammen med kvaliteten på tolketjenesten som blir utført. Dårlige lønns- og arbeidsforhold spiller også inn på hva slags motivasjon som trekker kandidater til utdanningen og profesjonen. Vi trenger en faglig heving av tolketjenesten i Norge, og godt tolkearbeid skapes gjennom høy fagkompetanse og gode arbeidsforhold, ikke verken av altruisme eller av overarbeidede tolker.
[1] https://www.smartepenger.no/jobb/3105-de-50-yrkene-med-lavest-lonn
[2] https://www.regjeringen.no/contentassets/a0baf82849424063817b5b2af4f02804/2022/hovedlonnstabell_2022_lostat_ysstat.pdf