Tolketjenesten hadde sin spede start på slutten av 70-tallet med tolking på attføring. Honoreringssystemet vi har nå er omtrent det samme som da det ble etablert på begynnelsen av 1980-tallet, altså ca 40 år siden. Satsen var omtrent den samme som Oslo kommune hadde.
Satsen vi honoreres etter nå ble satt i 2014!
Dette er ikke den første rapporten om frilanstolkens honorarer. Tolkene har kjempet for bedre betingelser mange ganger. En fagforbundsleder uttalte i sin tid at frilanstolkene var "Statens polske arbeidere". Det er gledelig at det nå ser ut til at at frilanstolkene, som visstnok tolker ca 80% av tolketimene, skal få brukbare betingelser.
Frilanstolkene må inngå en rammeavtale for å få lov til å tolke for NAV og alle andre instanser NAV formidler oppdrag for. Mange frilanstolker har én oppdragstaker; NAV.
Tolker på arbeidsplass og i utdanning ble tidligere tilbudt en tilleggsavtale. Sivilombudet har vurdert en skoletolk-avtale til å være en arbeidsavtale. Det er gitt feripenger, innmelding i pensjonsordning vurderes og frilanstolker som har tolket en bestemt periode er tilbudt fast stilling.
Siden NAV tolketjenesten har så stor myndighet over frilanstolkenes arbeidsmuligheter bør også rammeavtalene vurderes, etter min mening. Det er kanskje allerede gjort siden det er meddelt fra NAVs side at det skal komme nye frilansavtaler? Hvordan passer denne rapporten og forslagene inn med tanke på arbeidet NAV tilsynelatende allerede er igang med?
Satsen vi honoreres etter nå ble satt i 2014!
Dette er ikke den første rapporten om frilanstolkens honorarer. Tolkene har kjempet for bedre betingelser mange ganger. En fagforbundsleder uttalte i sin tid at frilanstolkene var "Statens polske arbeidere". Det er gledelig at det nå ser ut til at at frilanstolkene, som visstnok tolker ca 80% av tolketimene, skal få brukbare betingelser.
Frilanstolkene må inngå en rammeavtale for å få lov til å tolke for NAV og alle andre instanser NAV formidler oppdrag for. Mange frilanstolker har én oppdragstaker; NAV.
Tolker på arbeidsplass og i utdanning ble tidligere tilbudt en tilleggsavtale. Sivilombudet har vurdert en skoletolk-avtale til å være en arbeidsavtale. Det er gitt feripenger, innmelding i pensjonsordning vurderes og frilanstolker som har tolket en bestemt periode er tilbudt fast stilling.
Siden NAV tolketjenesten har så stor myndighet over frilanstolkenes arbeidsmuligheter bør også rammeavtalene vurderes, etter min mening. Det er kanskje allerede gjort siden det er meddelt fra NAVs side at det skal komme nye frilansavtaler? Hvordan passer denne rapporten og forslagene inn med tanke på arbeidet NAV tilsynelatende allerede er igang med?
Momenter:
- Regelverket om tolking for døve komtidlig på 1980-tallet. Noen år senere kom regelverket om tolking for døvblinde. Tolkene tolket alene. Det ble bestemt at tolking i fem timer på tegnspråk eller i fire timer for døvblinde var å regne som en arbeidsdag. At to tolker deler på jobben kom rundt 1990, altså etter at grunnlaget for satsene var bestemt.
- Forberedelse til tolking ble ikke et tema før rundt 90-tallet det heller. Da var det snakk om ekstra tid til forberedelse til bestemte oppdrag. Det gikk ikke gjennom, selv om det var satt av plass til det på de nye oppdragskortene vi fikk.
- Reisetid ble i begynnelsen gitt etter en tabell hvor fem timer tolking ikke utløste reistidshonorar. Tolket du tre timer fikk du opptil tre timer reisetid. Dette gikk ikke i lengden og det ble innført en 60% sats av den laveste tolkesatsen ganske fort.
Videre, utgangspunktet for NAVs tolketjeneste er en tjeneste hvor brukerne får tolk når de trenger det. Skal dette opppås må også de fast ansatte tolkers arbeidsbetingelser også endres. Det ser ut til at noe er i gang slik at man har tolker tilgjengelig på kveldstid på vanlige arbeidsdager. De siste årene har det kommet bestillinger til tolk i høytidene og familietreff/sosial omgang på helligdager. Dette blir neppe dekket uten at det er en del av arbeidstiden til tolken.
Både døve og døvblinde har behov for tolk over mange timer og flere dager i i strekk i perioder. Kanskje er det på tide å se på andre arbeidstidsløsninger for for ansastte tolker slik at oppdrag av både kort og lang varihet kan dekkes?
- Forberedelse til tolking ble ikke et tema før rundt 90-tallet det heller. Da var det snakk om ekstra tid til forberedelse til bestemte oppdrag. Det gikk ikke gjennom, selv om det var satt av plass til det på de nye oppdragskortene vi fikk.
- Reisetid ble i begynnelsen gitt etter en tabell hvor fem timer tolking ikke utløste reistidshonorar. Tolket du tre timer fikk du opptil tre timer reisetid. Dette gikk ikke i lengden og det ble innført en 60% sats av den laveste tolkesatsen ganske fort.
Videre, utgangspunktet for NAVs tolketjeneste er en tjeneste hvor brukerne får tolk når de trenger det. Skal dette opppås må også de fast ansatte tolkers arbeidsbetingelser også endres. Det ser ut til at noe er i gang slik at man har tolker tilgjengelig på kveldstid på vanlige arbeidsdager. De siste årene har det kommet bestillinger til tolk i høytidene og familietreff/sosial omgang på helligdager. Dette blir neppe dekket uten at det er en del av arbeidstiden til tolken.
Både døve og døvblinde har behov for tolk over mange timer og flere dager i i strekk i perioder. Kanskje er det på tide å se på andre arbeidstidsløsninger for for ansastte tolker slik at oppdrag av både kort og lang varihet kan dekkes?
Så frilanstolken:
NAV har altså meddeldt at det kommer nye avtaler for frilanstolkene. Mange av momentene her må en ta hensyn til når skal utforme nye avtaler. Jetg gjentar at midler til pensjonsordning og videre- og etterutdanning må også på plass. Disse må være så rause at det har noe for seg å inngå avtaler om det.