Det vises til Olje- og energidepartementets (OED) forslag til endringer i strømstønadsordningen for husholdninger som er sendt på høring. OED foreslår å endre beregningen av strømstønad fra å basere seg på gjennomsnittlig spotpris gjennom måneden til å basere seg på spotprisen time for time i det prisområdet kunden tilhører. Endringen er foreslått å gjelde fra og med strømforbruk i september 2023.
Det foreslås videre å øke stønadsgraden til 90 % for alle måneder med virkning fra og med forbruk i juni måned, samt at ordningen forlenges til å gjelde forbruk ut 2024. Videre foreslå en ny hjemmel om at nettselskapene skal kunne kreve tilbake stønadsbeløp ved mindre feilutbetalinger, samt enkelte mindre justeringer i regelverket,
BKKs kommentarer til forslaget
BKK har mange kundehenvendelser knyttet til strømstønadsordningen. Vi ser derfor at det er svært nyttig at RME har god og tydelig informasjon på sine nettsider om ordningen. BKK støtter at kompensasjonssats pr time ikke skal framkomme på kundens faktura, men at satsene skal publiseres på RMEs nettside. På kundens faktura vil det ved innføring av timesbasert støtteordning fortsatt framkomme en sats som viser gjennomsnittlig kompensasjonssats pr måned. Ved bruk av timesatser for beregning av strømstønad vil imidlertid den enkelte kunde sin gjennomsnittlige kompensasjonssats avhenge av når kunden har brukt strøm. To kunder med samme månedlige forbruk i kWh, men med ulik forbruksprofil, vil med derfor få ulikt stønadsbeløp for måneden. BKK vil derfor påpeke at d et for å bidra til å redusere antall kundehenvendelser er viktig at RME i den informasjon som publiseres sammen med timesatsene for strømstønad, også forklarer dette tydelig.
For å unngå uklarheter om grensen for støtte på 5000 kWh pr måned mener BKK at det i §5a femte ledd bør presiseres at det er de første 5000 kWh med strømforbruk som inngår i ordningen for beregning av støtte, uavhengig av om disse timene gir grunnlag for støtte eller ikke. En slik presisering i forskrift og ikke bare i forarbeid, vil forenkle denne problemstillingen i vår kundedialog.
BKK mener videre at det er viktig med tydelige kriterier for både etterbetaling og tilbakebetaling av strømstønad. Forslag til ny § 11a om t ilbakebetaling av uriktig utbetalt strømstønad inneholder gode presiseringer . VI foreslår at det i tillegg også inntas en bestemmelse som hvor lang tid tilbake kunde kan kreve etterbetalt støtte. Dette vil typisk gjelde i saker der kunde har av ulike årsaker ikke har vært registret som husholdningskunde. Etterberegning tilbake i tid vil bli enda mer krevende når ordningen gjøres timesbasert, og BKK foreslår at det kan settes en grense for etterbetaling på maks 6 måneder.
§ 7 i strømstønadsloven pålegger nettselskapene månedlig rapportering av stønadsbeløpet til hver kunde til RME. I gjeldende ordning der stønad er basert på gjennomsnittspris inneholder disse rapportene bl.a. forbruk, strømstøttebeløp og prissats for strømstøtte pr kunde. Vår systemleverandør CGI påpeker i sitt høringssvar at det ikke vil være praktisk mulig å beholde tilsvarende detaljeringsnivå i rapportering for ny strømstøtteordning, fordi datamengdene vil bli betydelige. Det må derfor avklares og presiseres hvordan rapportering for ny strømstøtteordning skal gjennomføres. Annen modell enn rapportering på aggregert nivå pr målepunkt pr måned, vil kunne komplisere og fordyre løsningen unødig.
Som OED påpeker medfører strømstøtteordningen både omfattende systemutvikling, stor pågang på kundesenter samt at det brukes ressurser til administrasjon av ordningen. Slik situasjonen i kraftmarkedet har vært etter at strømstønadsordningen ble innført er det nettselskapene i Sør-Norge som har fått disse merkostnadene. BKK mener at disse merkostnadene, som følge av at noen nettselskaper gjennomfører en myndighetspålagt oppgave, må unntas fra RMEs effektivitetsanalyser.
Det foreslås videre å øke stønadsgraden til 90 % for alle måneder med virkning fra og med forbruk i juni måned, samt at ordningen forlenges til å gjelde forbruk ut 2024. Videre foreslå en ny hjemmel om at nettselskapene skal kunne kreve tilbake stønadsbeløp ved mindre feilutbetalinger, samt enkelte mindre justeringer i regelverket,
BKKs kommentarer til forslaget
BKK har mange kundehenvendelser knyttet til strømstønadsordningen. Vi ser derfor at det er svært nyttig at RME har god og tydelig informasjon på sine nettsider om ordningen. BKK støtter at kompensasjonssats pr time ikke skal framkomme på kundens faktura, men at satsene skal publiseres på RMEs nettside. På kundens faktura vil det ved innføring av timesbasert støtteordning fortsatt framkomme en sats som viser gjennomsnittlig kompensasjonssats pr måned. Ved bruk av timesatser for beregning av strømstønad vil imidlertid den enkelte kunde sin gjennomsnittlige kompensasjonssats avhenge av når kunden har brukt strøm. To kunder med samme månedlige forbruk i kWh, men med ulik forbruksprofil, vil med derfor få ulikt stønadsbeløp for måneden. BKK vil derfor påpeke at d et for å bidra til å redusere antall kundehenvendelser er viktig at RME i den informasjon som publiseres sammen med timesatsene for strømstønad, også forklarer dette tydelig.
For å unngå uklarheter om grensen for støtte på 5000 kWh pr måned mener BKK at det i §5a femte ledd bør presiseres at det er de første 5000 kWh med strømforbruk som inngår i ordningen for beregning av støtte, uavhengig av om disse timene gir grunnlag for støtte eller ikke. En slik presisering i forskrift og ikke bare i forarbeid, vil forenkle denne problemstillingen i vår kundedialog.
BKK mener videre at det er viktig med tydelige kriterier for både etterbetaling og tilbakebetaling av strømstønad. Forslag til ny § 11a om t ilbakebetaling av uriktig utbetalt strømstønad inneholder gode presiseringer . VI foreslår at det i tillegg også inntas en bestemmelse som hvor lang tid tilbake kunde kan kreve etterbetalt støtte. Dette vil typisk gjelde i saker der kunde har av ulike årsaker ikke har vært registret som husholdningskunde. Etterberegning tilbake i tid vil bli enda mer krevende når ordningen gjøres timesbasert, og BKK foreslår at det kan settes en grense for etterbetaling på maks 6 måneder.
§ 7 i strømstønadsloven pålegger nettselskapene månedlig rapportering av stønadsbeløpet til hver kunde til RME. I gjeldende ordning der stønad er basert på gjennomsnittspris inneholder disse rapportene bl.a. forbruk, strømstøttebeløp og prissats for strømstøtte pr kunde. Vår systemleverandør CGI påpeker i sitt høringssvar at det ikke vil være praktisk mulig å beholde tilsvarende detaljeringsnivå i rapportering for ny strømstøtteordning, fordi datamengdene vil bli betydelige. Det må derfor avklares og presiseres hvordan rapportering for ny strømstøtteordning skal gjennomføres. Annen modell enn rapportering på aggregert nivå pr målepunkt pr måned, vil kunne komplisere og fordyre løsningen unødig.
Som OED påpeker medfører strømstøtteordningen både omfattende systemutvikling, stor pågang på kundesenter samt at det brukes ressurser til administrasjon av ordningen. Slik situasjonen i kraftmarkedet har vært etter at strømstønadsordningen ble innført er det nettselskapene i Sør-Norge som har fått disse merkostnadene. BKK mener at disse merkostnadene, som følge av at noen nettselskaper gjennomfører en myndighetspålagt oppgave, må unntas fra RMEs effektivitetsanalyser.