Høringssvar fra Vevig, til h øring om forslag til endringer i strømstønadsordningen for husholdninger (timesbasert beregning mv.)
Vevig AS er et mellomstort nettselskap med ca. 22 500 nettkunder. Vi har følgende kommentarer til høringen.
Vi oppfatter den faglige begrunnelsen for innføring av timebasert beregning av stønad som svak. Det kommer fram mange argumenter mot ordningen i høringsnotatet, og vi mener det er svakt grunnlag for å hevde at fordelene er større enn ulempene.
Stønadsgrad og varighet
Vevig støtter forslaget til utvidelse av stønadsgraden til 90% for hele året. Vi støtter også at ordningen forlenges ut året 2024.
Timebasert beregning av stønad
Vevig støtter ikke innføring av timebasert beregning av stønad. Vårt største ankepunkt er at den fjerner det meste av insitament til å flytte forbruk fra tider med høy etterspørsel og høye priser. Dette er svært uheldig for både kraftbalanse og nettbelastning.
I høringen argumenteres det med at grensen på 5000 kWh i måneden vil gi insentiver til å redusere det totale månedsforbruket. Da kan det være greit å minne om at antall husholdningskunder som når taket på 5000 kWh i måneden er forsvinnende lite. Denne grensen vi derfor ikke ha noen merkbar effekt på forbruket.
Vi har gjort en forenklet simulering med flytting av forbruk over et år på en håndfull enkeltkunder. I simuleringen har vi flyttet 1 kW pr. time i perioden fra kl. 6 til 18 til perioden 18 til 6. Simuleringen er veldig forenklet, men gir en pekepinn på hva omlegging til timebasert stønad vil bety for insitament til å avlaste et anstrengt kraftmarked. For et forbruk på ca. 20 000 kWh i året sparer en ca 1000 kr i året på å flytte forbruk med dagens beregning av stønad. Ved å gå over til timebasert beregning av stønad reduseres dette til 100 kr, altså til en tidel. Vi kan vanskelig se at noen kunder vil flytte forbruk for under 10 kr i måneden.
(Rent økonomisk for kundene ville en reduksjon av terskelverdi med 3-4 øre gi tilnærmet samme effekt som høringsforslaget, men en ville da beholdt insitamentet til å flytte forbruk)
Ut fra dette er vår konklusjon at timesbasert strømstøtte ikke vi gi insentiver for å redusere forbruk i de dyre timene. Ordningen favoriserer de som ikke bryr seg. Forslaget rimer også dårlig med det arbeidet som er gjort med innføringen av trinnbasert fastledd for bedre effekthusholdning. Insentivene for å tilpasse forbruket til trinnbasert fastbeløp drukner i høye kraftpriser. Dersom en fjerner insentivene som ligger i kraftprisen, er der ingen stimuli igjen for å oppnå ønsket utvikling i effekt- og energibalanse.
Omlegging til timebasert beregning av stønad krever utvikling av avregningssystemer og vil også komplisere løpende avregning og eventuelle korreksjoner i ettertid. Vi mener dette ikke er vektlagt nok når det i høringsdokumentet konkluderes med at fordelene er større enn ulempene.
Vevig mener dagens ordning med gjennomsnittpris pr måned bør videreføres. Den er etablert, enkel å forstå, lett å kontrollere og lik for alle.
Som det framgår at forrige avsnitt støtter ikke Vevig innføring av timebasert beregning av stønad. Skulle det likevel bli innført støtter Vevig forslaget til fakturainformasjon. Detaljert informasjon om priser bør publiseres på RMEs sider og linkes til i fakturainformasjon til kunde.
Tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad
Vevig støtter høringsforslaget om å forenkle håndteringen av feilutbetalinger.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Da strømstøtteordningen ble innført ble det hevdet at ordningen skulle administreres på en enkel og lite byråkratisk måte. Vi har sett over tid at ordningen er blitt mer byråkratisk, med økende krav til kontroll og oppfølging for å sikre korrekt utbetaling av strømstøtte. Strømstøtteordningen er en betydelig kostnad for en stor del av nettselskapene. Høringsforslaget er nok et steg i den retningen. Nettselskapene burde prinsipielt bli kompensert for dette krone for krone. Så langt har myndighetene ikke ønsket dette og lagt til grunn at de økte kostnader til ordningen blir kompensert gjennom inntektsrammen to år senere. Med dette svaret er det nettkundene som blir sittende med kostnadene gjennom økt nettleie, også de nettkundene som ikke mottar strømstøtte. Videre forskjellsbehandles nettselskapene. Ordningen påvirker effektiviteten i selskapene hvor selskapene i NO3 og NO4 i stor grad har sluppet unna disse kostnadene.
Vi mener det er grunn til å stille spørsmålstegn ved departementet konklusjon om at hensynet til forutsigbarhet for husholdningskundene veier tyngre enn ulempene ved endringene. Høringsnotatets beskrivelse av økonomiske og administrative konsekvenser lister opp en rekke kostbare og krevende utfordringer for både nettselskap, systemleverandører og RME.
Vevig AS er et mellomstort nettselskap med ca. 22 500 nettkunder. Vi har følgende kommentarer til høringen.
Vi oppfatter den faglige begrunnelsen for innføring av timebasert beregning av stønad som svak. Det kommer fram mange argumenter mot ordningen i høringsnotatet, og vi mener det er svakt grunnlag for å hevde at fordelene er større enn ulempene.
Stønadsgrad og varighet
Vevig støtter forslaget til utvidelse av stønadsgraden til 90% for hele året. Vi støtter også at ordningen forlenges ut året 2024.
Timebasert beregning av stønad
Vevig støtter ikke innføring av timebasert beregning av stønad. Vårt største ankepunkt er at den fjerner det meste av insitament til å flytte forbruk fra tider med høy etterspørsel og høye priser. Dette er svært uheldig for både kraftbalanse og nettbelastning.
I høringen argumenteres det med at grensen på 5000 kWh i måneden vil gi insentiver til å redusere det totale månedsforbruket. Da kan det være greit å minne om at antall husholdningskunder som når taket på 5000 kWh i måneden er forsvinnende lite. Denne grensen vi derfor ikke ha noen merkbar effekt på forbruket.
Vi har gjort en forenklet simulering med flytting av forbruk over et år på en håndfull enkeltkunder. I simuleringen har vi flyttet 1 kW pr. time i perioden fra kl. 6 til 18 til perioden 18 til 6. Simuleringen er veldig forenklet, men gir en pekepinn på hva omlegging til timebasert stønad vil bety for insitament til å avlaste et anstrengt kraftmarked. For et forbruk på ca. 20 000 kWh i året sparer en ca 1000 kr i året på å flytte forbruk med dagens beregning av stønad. Ved å gå over til timebasert beregning av stønad reduseres dette til 100 kr, altså til en tidel. Vi kan vanskelig se at noen kunder vil flytte forbruk for under 10 kr i måneden.
(Rent økonomisk for kundene ville en reduksjon av terskelverdi med 3-4 øre gi tilnærmet samme effekt som høringsforslaget, men en ville da beholdt insitamentet til å flytte forbruk)
Ut fra dette er vår konklusjon at timesbasert strømstøtte ikke vi gi insentiver for å redusere forbruk i de dyre timene. Ordningen favoriserer de som ikke bryr seg. Forslaget rimer også dårlig med det arbeidet som er gjort med innføringen av trinnbasert fastledd for bedre effekthusholdning. Insentivene for å tilpasse forbruket til trinnbasert fastbeløp drukner i høye kraftpriser. Dersom en fjerner insentivene som ligger i kraftprisen, er der ingen stimuli igjen for å oppnå ønsket utvikling i effekt- og energibalanse.
Omlegging til timebasert beregning av stønad krever utvikling av avregningssystemer og vil også komplisere løpende avregning og eventuelle korreksjoner i ettertid. Vi mener dette ikke er vektlagt nok når det i høringsdokumentet konkluderes med at fordelene er større enn ulempene.
Vevig mener dagens ordning med gjennomsnittpris pr måned bør videreføres. Den er etablert, enkel å forstå, lett å kontrollere og lik for alle.
Som det framgår at forrige avsnitt støtter ikke Vevig innføring av timebasert beregning av stønad. Skulle det likevel bli innført støtter Vevig forslaget til fakturainformasjon. Detaljert informasjon om priser bør publiseres på RMEs sider og linkes til i fakturainformasjon til kunde.
Tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad
Vevig støtter høringsforslaget om å forenkle håndteringen av feilutbetalinger.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Da strømstøtteordningen ble innført ble det hevdet at ordningen skulle administreres på en enkel og lite byråkratisk måte. Vi har sett over tid at ordningen er blitt mer byråkratisk, med økende krav til kontroll og oppfølging for å sikre korrekt utbetaling av strømstøtte. Strømstøtteordningen er en betydelig kostnad for en stor del av nettselskapene. Høringsforslaget er nok et steg i den retningen. Nettselskapene burde prinsipielt bli kompensert for dette krone for krone. Så langt har myndighetene ikke ønsket dette og lagt til grunn at de økte kostnader til ordningen blir kompensert gjennom inntektsrammen to år senere. Med dette svaret er det nettkundene som blir sittende med kostnadene gjennom økt nettleie, også de nettkundene som ikke mottar strømstøtte. Videre forskjellsbehandles nettselskapene. Ordningen påvirker effektiviteten i selskapene hvor selskapene i NO3 og NO4 i stor grad har sluppet unna disse kostnadene.
Vi mener det er grunn til å stille spørsmålstegn ved departementet konklusjon om at hensynet til forutsigbarhet for husholdningskundene veier tyngre enn ulempene ved endringene. Høringsnotatets beskrivelse av økonomiske og administrative konsekvenser lister opp en rekke kostbare og krevende utfordringer for både nettselskap, systemleverandører og RME.