Høringssvar fra Tønsberg kommune vedtatt i utvalg for mestring, helse og velferd den 14.2.2023:
Tønsberg kommune mener at det som hovedregel ikke skal gis tilbud om langtidsopphold i sykehjem til barn, unge og voksne under 50 år. Det må dessuten særlig legges vekt på om det foreligger samtykke fra pasient, bruker, pårørende eller verge.
Det vil likevel være tilfeller hvor kommunene har sykehjem som eneste faglige forsvarlige løsning både på kortere eller lengre sikt. Det foreslåtte lovforbudet vil i disse sammenhengene uansett ikke ha noen funksjon, både fordi de da enten vil være tillatt ved samtykke, vil være kortvarig for inntil de foreslåtte 60 døgn eller gå inn under unntaket om særskilte grunner.
For de fleste kommuner vil det bare svært unntaksmessig være aktuelt å tilby sykehjem til unge under 50 år, mot deres ønske og vilje. Tønsberg kommunens lokale forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem har blant annet en bestemmelse om at sykehjem fortrinnsvis er for personer over 67 år.
Det framgår også av høringsnotatet er det svært få kommuner som per i dag benytter sykehjem som tilbud for barn og unge. Av svarene framgår det også at det hovedsakelig er faglige grunner og ikke økonomi som årsaken til at er slikt tilbud er valgt.
I noen tilfeller vil det være faglig mest forsvarlig å gi et tilbud i et sykehjem, fordi kommunens størrelse og geografi tilsier at det er vanskelig å sikre tilstrekkelig helsefaglig kompetanse til for eksempel en barnebolig eller annen heldøgns tilrettelagt botilbud.
Høringsnotatet har i liten grad sett på kravet til medvirkning i forhold til et lovforbud. Når det gjelder samarbeid med pasient og bruker om tjenestetilbudet, er dette allerede regulert i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. Kommunen skal legge stor vekt på hva pasient og bruker mener om utformingen av et tjenestetilbud. Kommunen har ansvar å dokumentere at individuelle hensyn er ivaretatt, før en pasient eller bruker får sykehjem som eneste tilbud.
Høringsnotatet har ikke tydeliggjort skillet mellom kommunens sørge for ansvar for helse- og omsorgstjenester og den nye loven om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet. Behovet for helse- og omsorgstjenester vil være overordnet når kommunen utformer tjenesten. For personer under 50 år som har så omfattende behov for helsehjelp at sykehjem er et aktuelt tilbud, vil vanligvis ikke behov for boligsosial bistand være et aktuelt tema. Kommunens tilbud vil uansett være en tjeneste med heldøgns bemanning, og boligtilbudet vil være sekundært i forhold til behovet for kompetanse og det kommunen har tilgjengelig.
Tønsberg kommune mener at departementets vurdering i forhold til begrensningen av det kommunale selvstyret gjennom et lovforbud, ikke er godt nok begrunnet i høringsnotatet. Det kommunale selvstyret ble forsterket i kommuneloven fra 2018. Det vil kunne være grunner som tilsier at det bør være anledning for kommunen til å tilrettelegge for opphold i sykehjem, og at det bør være kommunen som har den avgjørende myndighet til å beslutte dette.
Når det gjelder høringsnotatets alternative lovtekster under punkt 4.1.6 om rett til aktivitet og alderstilpasset miljø, er ikke disse tilstrekkelig vurdert opp mot eksisterende bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 om medvirkning i utformingen av tjenestetilbudet. De alternative lovtekstene synliggjør ikke hovedkravet om at barn, unge og voksne under 50 år ikke skal tilbys opphold på sykehjem. Disse alternative lovtekstene kan også innebære at det tolkes inn en aksept for plassering i sykehjem hvis aktivitet og miljø blir tilrettelagt i forhold til alder.
Tønsberg kommune mener at det som hovedregel ikke skal gis tilbud om langtidsopphold i sykehjem til barn, unge og voksne under 50 år. Det må dessuten særlig legges vekt på om det foreligger samtykke fra pasient, bruker, pårørende eller verge.
Det vil likevel være tilfeller hvor kommunene har sykehjem som eneste faglige forsvarlige løsning både på kortere eller lengre sikt. Det foreslåtte lovforbudet vil i disse sammenhengene uansett ikke ha noen funksjon, både fordi de da enten vil være tillatt ved samtykke, vil være kortvarig for inntil de foreslåtte 60 døgn eller gå inn under unntaket om særskilte grunner.
For de fleste kommuner vil det bare svært unntaksmessig være aktuelt å tilby sykehjem til unge under 50 år, mot deres ønske og vilje. Tønsberg kommunens lokale forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem har blant annet en bestemmelse om at sykehjem fortrinnsvis er for personer over 67 år.
Det framgår også av høringsnotatet er det svært få kommuner som per i dag benytter sykehjem som tilbud for barn og unge. Av svarene framgår det også at det hovedsakelig er faglige grunner og ikke økonomi som årsaken til at er slikt tilbud er valgt.
I noen tilfeller vil det være faglig mest forsvarlig å gi et tilbud i et sykehjem, fordi kommunens størrelse og geografi tilsier at det er vanskelig å sikre tilstrekkelig helsefaglig kompetanse til for eksempel en barnebolig eller annen heldøgns tilrettelagt botilbud.
Høringsnotatet har i liten grad sett på kravet til medvirkning i forhold til et lovforbud. Når det gjelder samarbeid med pasient og bruker om tjenestetilbudet, er dette allerede regulert i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. Kommunen skal legge stor vekt på hva pasient og bruker mener om utformingen av et tjenestetilbud. Kommunen har ansvar å dokumentere at individuelle hensyn er ivaretatt, før en pasient eller bruker får sykehjem som eneste tilbud.
Høringsnotatet har ikke tydeliggjort skillet mellom kommunens sørge for ansvar for helse- og omsorgstjenester og den nye loven om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet. Behovet for helse- og omsorgstjenester vil være overordnet når kommunen utformer tjenesten. For personer under 50 år som har så omfattende behov for helsehjelp at sykehjem er et aktuelt tilbud, vil vanligvis ikke behov for boligsosial bistand være et aktuelt tema. Kommunens tilbud vil uansett være en tjeneste med heldøgns bemanning, og boligtilbudet vil være sekundært i forhold til behovet for kompetanse og det kommunen har tilgjengelig.
Tønsberg kommune mener at departementets vurdering i forhold til begrensningen av det kommunale selvstyret gjennom et lovforbud, ikke er godt nok begrunnet i høringsnotatet. Det kommunale selvstyret ble forsterket i kommuneloven fra 2018. Det vil kunne være grunner som tilsier at det bør være anledning for kommunen til å tilrettelegge for opphold i sykehjem, og at det bør være kommunen som har den avgjørende myndighet til å beslutte dette.
Når det gjelder høringsnotatets alternative lovtekster under punkt 4.1.6 om rett til aktivitet og alderstilpasset miljø, er ikke disse tilstrekkelig vurdert opp mot eksisterende bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 om medvirkning i utformingen av tjenestetilbudet. De alternative lovtekstene synliggjør ikke hovedkravet om at barn, unge og voksne under 50 år ikke skal tilbys opphold på sykehjem. Disse alternative lovtekstene kan også innebære at det tolkes inn en aksept for plassering i sykehjem hvis aktivitet og miljø blir tilrettelagt i forhold til alder.