Høringssvar fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS
Vi takker for et godt gjennomarbeidet forslag som viderefører bestemmelser i gjeldende forskrift samtidig som det foreslår organisatoriske endringer og nødvendige tilpasninger til Universitets- og høyskoleloven med tilhørende forskrifter.
KRUS informerte alle ansatte om høringen første gang skriftlig 11. juli 2025 og i flere allmøter siden den gang. Ansatte ved KRUS har hatt mulighet til å komme med innspill både skriftlig og muntlig. Det er avholdt en innspillssamling der alle ansatte ble invitert, og alle ansatte har fått tilgang til utkast til høringssvar med oppfordring og mulighet til å komme med innspill.
KRUS støtter i all hovedsak forslagene, men har noen viktige merknader og endringsforslag som begrunnes i vårt høringsinnspill under.
KRUS informerte alle ansatte om høringen første gang skriftlig 11. juli 2025 og i flere allmøter siden den gang. Ansatte ved KRUS har hatt mulighet til å komme med innspill både skriftlig og muntlig. Det er avholdt en innspillssamling der alle ansatte ble invitert, og alle ansatte har fått tilgang til utkast til høringssvar med oppfordring og mulighet til å komme med innspill.
KRUS støtter i all hovedsak forslagene, men har noen viktige merknader og endringsforslag som begrunnes i vårt høringsinnspill under.
Innspill til punkt 5 Endringer i organisering, styring og uavhengighet
KRUS støtter etableringen av et eget høgskolestyre som overordnet organ og at høgskolen fortsatt skal få sin økonomiske bevilgning over et eget kapittel under Justis- og beredskapsdepartementets del av statsbudsjettet og at de overordnede, politisk fastsatte målene for kriminalomsorgen konkretiseres i tildelingsbrev til Kriminalomsorgsdirektoratet og direktoratets disponeringsskriv til høgskolen. En slik ordning sikrer rammebetingelser og overordnede mål som høgskolestyret må forholde seg til og innrette virksomheten etter. Samtidig sikrer modellen tilstrekkelig uavhengighet og akademisk frihet. HKOs mulighet og evne til å være et korrektiv i samfunnet og til å utvikle kunnskap på tvers av politiske føringer bør ikke begrenses. Vi mener at eksempler fra profesjonsutdanninger ved andre høyskoler og universiteter viser at samfunnets behov blir godt ivaretatt. Eksempler er lærerutdanningene, sykepleierutdanningene, juristutdanningene og legeutdanningene som tilbys ved andre universiteter og høyskoler, og som er underlagt Kunnskapsdepartementet. De har frihet til å organisere virksomheten, utvikle fagtilbud og drive forskning uten mer politisk styring enn overordnede rammer. Utdanningsinstitusjoner som driver med profesjonsutdanning, etterstreber å utvikle utdanningene så de kandidatene som uteksamineres er best mulig rustet til yrket de kvalifiserer til og samfunnets behov for kompetanse i de yrkene. Vår høyskoles plassering i linjen under JD, gir nær tilgang til praksisfeltet og en unik mulighet til å tilby kompetansetilbud i tråd med kriminalomsorgens skiftende behov. Samtidig gir foreslått organisering og UH-loven frihet til å drive nysgjerrighetsdrevet forskning og utvikling som er med på å sikre nødvendig organisatorisk distanse og autonomi i utdanningens faglige innhold.
For at KRUS skal kunne levere best mulig på nåtidens og fremtidens behov er det nødvendig at den faglige og institusjonelle autonomien til høyskolen styrkes. Det gjøres best ved ikke å ha flere tilpasninger og unntak fra uh-loven enn strengt nødvendig. UH-lovens bestemmelse sier nettopp at tilpasninger og unntak skal være nødvendige (UH-loven § 1-2). I hovedsak synes vi at departementets forslag er i tråd med bestemmelsene på dette punktet.
Et rimelig spørsmål i den forbindelse er om forslaget om at en av de fire eksterne styremedlemmene skal ha erfaring fra kriminalomsorgen og en fra uh-sektoren er nødvendig. Det er nok klokt med slik kompetanse hos noen av styremedlemmene og mest sannsynlig vil høyskolen og fremtidige styrer foreslå kandidater med kompetanse fra både kriminalomsorgen, UH-sektoren og muligens andre relevante sektorer. Spørsmålet er om det er en nødvendig tilpasning og begrensning av UH-lovens bestemmelser. Vi er i tvil, men samtidig synes vi forslaget er fornuftig og heller mot at det ikke begrenser sammensetningen av eksterne styremedlemmer mer enn nødvendig. Forslaget støttes.
KRUS støtter departementets forslag om at det ikke gjøres unntak fra bestemmelsen i universitets- og høyskoleloven § 4-3 første ledd om at styret skal ha 11 medlemmer. Departementet ber om innspill på om et alternativ kan være fem medlemmer, siden KRUS er en liten høyskole. KRUS er en liten høgskole, men også en høyskole i vekst grunnet blant annet økt opptak, etablering av en desentralisert deltidsutdanning og en varslet omlegging av utdanningen til treårig bachelorgrad. Innen utgangen av 2025 vil høyskolen ha 88 ansatte. Det er planlagt årlige opptak av 200 heltidsstudenter og 50 deltidsstudenter. Med omlegging av grunnutdanningen til treårig, vil høyskolen på sikt ha over 100 ansatte og rundt 800 studenter under utdanning til enhver tid. På grunn av kravet i UH-loven om ansatterepresentasjon både av vitenskapelige og administrative stillinger og studentrepresentasjon i tillegg til eksterne medlemmer, ser vi ingen grunn til å redusere antall styremedlemmer og mener en reduksjon vil være uheldig. Representasjon av ulike grupper i styret er et godt prinsipp i UH-loven. Eksterne medlemmer tilfører andre erfaringer og blikk utenfra. Med kun to eksterne styremedlemmer mister høyskolen mulighet til å ha styremedlemmer med erfaring fra andre sektorer enn kriminalomsorgen og uh-sektoren. Det kan tenkes at høyskolen om noen år vil trenge erfaring fra helse, Bufetat, politiet, eller andre samarbeidsområder. En reduksjon i styrerepresentanter fra ansatte og studenter ved høyskolen vil også svekke bredden i demokratisk deltakelse i styringen av HKO. Vi mener derfor at det ikke er nødvendig å gjøre unntak fra bestemmelsen om antall styremedlemmer, og at et slik unntak vil svekke muligheten til å få god nok representasjon, variert og riktig kompetanse i styret.
Forslaget om endring fra direktør til rektor i åremålsstilling støttes også, blant annet siden det ikke er en nødvendig tilpasning til uh-loven å opprettholde direktør som i dag. Men også for å skape legitimitet i uh-sektoren og innpass i relevante nasjonale samarbeidsorganer, nettverk og utvalg. Departementet skriver at forslaget medfører at «rektoren er underlagt styret i faglige og strategiske spørsmål» og at det «er styret som vil fastsette rammene for rektor som daglig leder av høgskolen, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-5. Dette vil sikre at høgskolen fortsatt vil være relevant og integrert i kriminalomsorgens praksisfelt, samtidig som institusjonen får nødvendig frihet til å utvikle seg som en akademisk høgskole.» Dette er veldig viktig og vi kan ikke se at det er nødvendig å fravike bestemmelsene i UH-loven knyttet til rektors rolle. I tillegg til momentene som departementet trekker frem så medfører forslaget også at en klar styringsstruktur etableres. Gjennom åremål sikres fornying. Forslaget støttes.
KRUS støtter departementets forslag om at HKO etableres som et eget forvaltningsorgan med et styre som er institusjonens øverste organ i tråd med universitets- og høyskoleloven. Høgskolen får dermed selvstendig arbeidsgiveransvar for sine ansatte, herunder aspiranter så lenge ordningen med ansatte aspiranter med lønn eksisterer. Etablering av en egen arbeidsgiverstruktur vil kreve noen flere ressurser enn tidligere formidlet. Det blir særlig behov for noe mer administrativt personale på virksomhetsnivå som juridisk kompetanse økonomi, HR, lønn, m.v. Dette er fortsatt mulig å få til innenfor dagens økonomiske ramme når overgangsperioden med utfasing av lønnede aspiranter er overstått.
I dag er KRUS organisert i Brønnøysundregistrene som en underenhet av Kriminalomsorgsdirektoratet med organisasjonsformen «Underenhet til næringsdrivende og offentlig forvaltning ».
Departementets forslag innebærer at høyskolen må endre organisasjonsform til organisasjonsledd, slik som de andre offentlige høyskolene og universitetene er organisert. I Brønnøysundregistrene er for eksempel PHS registrert med organisasjonsformen « organisasjonsledd » med « Politi- og lensmannsetaten » som overordnet virksomhet i offentlig sektor. Politidirektoratet er registrert med organisasjonsformen «organisasjonsledd» med Politi- og lensmannsetaten som overordnet virksomhet i offentlig sektor. I beskrivelsen kommer det fram at Politidirektoratet er et «overordnet organ for politi- og lensmannsetaten». Politi- og lensmannsetaten er organisert med organisasjonsformen «organisasjonsledd» med Justis- og beredskapsdepartementet som overordnet virksomhet i offentlig sektor.
De andre offentlige høyskolene som ligger i linje under Kunnskapsdepartementet er organisert med organisasjonsformen «organisasjonsledd» med Kunnskapsdepartementet som overordnet virksomhet i offentlig sektor.
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) er registrert med organisasjonsformen «organisasjonsledd» med Justis- og beredskapsdepartementet som overordnet virksomhet i offentlig sektor. Det ser imidlertid ut til at Kriminalomsorgsetaten ikke er fullt ut etablert organisatorisk, til tross for etablert etatsledelse og etatsledermøter.
Forslaget til departementet innebærer at høyskolen skal etableres som et organisasjonsledd, og ikke som en underenhet av KDI som i dag. Vi anbefaler derfor at HKO registreres som et organisasjonsledd med Justis- og beredskapsdepartementet som overordnet virksomhet i offentlig sektor. Forskriften regulerer når det er KDI som er overordnet myndighet.
Et alternativ er at HKO registreres som et organisasjonsledd med Kriminalomsorgsetaten som overordnet virksomhet i offentlig sektor. I så fall anbefaler vi departementet å vurdere behovet for å samtidig etablere Kriminalomsorgsetaten som et organisasjonsledd under Justis- og beredskapsdepartementet. Dette ligner strukturen til Politi- og lensmannsetaten. Det innebærer i så fall at KDI blir et overordnet organisasjonsledd i Kriminalomsorgsetaten slik Politidirektoratet er i sin etat. Et annet alternativ er at HKO registreres som et organisasjonsledd med Kriminalomsorgsdirektoratet som overordnet virksomhet i offentlig sektor.
I de to sistnevnte alternativene vil HKO fortsatt være en del av kriminalomsorgens etatsstruktur, noe det kan synes som om departementet ikke ønsker jf. kapittel 5 i høringsnotatet (s. 5-7). Vi anbefaler derfor det første alternativet siden de to sistnevnte alternativene ikke oppnår den ønskede styrkingen av institusjonell autonomi og uavhengighet som eget forvaltningsorgan, som departementet beskriver i utkastet.
For at KRUS skal kunne levere best mulig på nåtidens og fremtidens behov er det nødvendig at den faglige og institusjonelle autonomien til høyskolen styrkes. Det gjøres best ved ikke å ha flere tilpasninger og unntak fra uh-loven enn strengt nødvendig. UH-lovens bestemmelse sier nettopp at tilpasninger og unntak skal være nødvendige (UH-loven § 1-2). I hovedsak synes vi at departementets forslag er i tråd med bestemmelsene på dette punktet.
Et rimelig spørsmål i den forbindelse er om forslaget om at en av de fire eksterne styremedlemmene skal ha erfaring fra kriminalomsorgen og en fra uh-sektoren er nødvendig. Det er nok klokt med slik kompetanse hos noen av styremedlemmene og mest sannsynlig vil høyskolen og fremtidige styrer foreslå kandidater med kompetanse fra både kriminalomsorgen, UH-sektoren og muligens andre relevante sektorer. Spørsmålet er om det er en nødvendig tilpasning og begrensning av UH-lovens bestemmelser. Vi er i tvil, men samtidig synes vi forslaget er fornuftig og heller mot at det ikke begrenser sammensetningen av eksterne styremedlemmer mer enn nødvendig. Forslaget støttes.
KRUS støtter departementets forslag om at det ikke gjøres unntak fra bestemmelsen i universitets- og høyskoleloven § 4-3 første ledd om at styret skal ha 11 medlemmer. Departementet ber om innspill på om et alternativ kan være fem medlemmer, siden KRUS er en liten høyskole. KRUS er en liten høgskole, men også en høyskole i vekst grunnet blant annet økt opptak, etablering av en desentralisert deltidsutdanning og en varslet omlegging av utdanningen til treårig bachelorgrad. Innen utgangen av 2025 vil høyskolen ha 88 ansatte. Det er planlagt årlige opptak av 200 heltidsstudenter og 50 deltidsstudenter. Med omlegging av grunnutdanningen til treårig, vil høyskolen på sikt ha over 100 ansatte og rundt 800 studenter under utdanning til enhver tid. På grunn av kravet i UH-loven om ansatterepresentasjon både av vitenskapelige og administrative stillinger og studentrepresentasjon i tillegg til eksterne medlemmer, ser vi ingen grunn til å redusere antall styremedlemmer og mener en reduksjon vil være uheldig. Representasjon av ulike grupper i styret er et godt prinsipp i UH-loven. Eksterne medlemmer tilfører andre erfaringer og blikk utenfra. Med kun to eksterne styremedlemmer mister høyskolen mulighet til å ha styremedlemmer med erfaring fra andre sektorer enn kriminalomsorgen og uh-sektoren. Det kan tenkes at høyskolen om noen år vil trenge erfaring fra helse, Bufetat, politiet, eller andre samarbeidsområder. En reduksjon i styrerepresentanter fra ansatte og studenter ved høyskolen vil også svekke bredden i demokratisk deltakelse i styringen av HKO. Vi mener derfor at det ikke er nødvendig å gjøre unntak fra bestemmelsen om antall styremedlemmer, og at et slik unntak vil svekke muligheten til å få god nok representasjon, variert og riktig kompetanse i styret.
Forslaget om endring fra direktør til rektor i åremålsstilling støttes også, blant annet siden det ikke er en nødvendig tilpasning til uh-loven å opprettholde direktør som i dag. Men også for å skape legitimitet i uh-sektoren og innpass i relevante nasjonale samarbeidsorganer, nettverk og utvalg. Departementet skriver at forslaget medfører at «rektoren er underlagt styret i faglige og strategiske spørsmål» og at det «er styret som vil fastsette rammene for rektor som daglig leder av høgskolen, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-5. Dette vil sikre at høgskolen fortsatt vil være relevant og integrert i kriminalomsorgens praksisfelt, samtidig som institusjonen får nødvendig frihet til å utvikle seg som en akademisk høgskole.» Dette er veldig viktig og vi kan ikke se at det er nødvendig å fravike bestemmelsene i UH-loven knyttet til rektors rolle. I tillegg til momentene som departementet trekker frem så medfører forslaget også at en klar styringsstruktur etableres. Gjennom åremål sikres fornying. Forslaget støttes.
KRUS støtter departementets forslag om at HKO etableres som et eget forvaltningsorgan med et styre som er institusjonens øverste organ i tråd med universitets- og høyskoleloven. Høgskolen får dermed selvstendig arbeidsgiveransvar for sine ansatte, herunder aspiranter så lenge ordningen med ansatte aspiranter med lønn eksisterer. Etablering av en egen arbeidsgiverstruktur vil kreve noen flere ressurser enn tidligere formidlet. Det blir særlig behov for noe mer administrativt personale på virksomhetsnivå som juridisk kompetanse økonomi, HR, lønn, m.v. Dette er fortsatt mulig å få til innenfor dagens økonomiske ramme når overgangsperioden med utfasing av lønnede aspiranter er overstått.
I dag er KRUS organisert i Brønnøysundregistrene som en underenhet av Kriminalomsorgsdirektoratet med organisasjonsformen «Underenhet til næringsdrivende og offentlig forvaltning ».
Departementets forslag innebærer at høyskolen må endre organisasjonsform til organisasjonsledd, slik som de andre offentlige høyskolene og universitetene er organisert. I Brønnøysundregistrene er for eksempel PHS registrert med organisasjonsformen « organisasjonsledd » med « Politi- og lensmannsetaten » som overordnet virksomhet i offentlig sektor. Politidirektoratet er registrert med organisasjonsformen «organisasjonsledd» med Politi- og lensmannsetaten som overordnet virksomhet i offentlig sektor. I beskrivelsen kommer det fram at Politidirektoratet er et «overordnet organ for politi- og lensmannsetaten». Politi- og lensmannsetaten er organisert med organisasjonsformen «organisasjonsledd» med Justis- og beredskapsdepartementet som overordnet virksomhet i offentlig sektor.
De andre offentlige høyskolene som ligger i linje under Kunnskapsdepartementet er organisert med organisasjonsformen «organisasjonsledd» med Kunnskapsdepartementet som overordnet virksomhet i offentlig sektor.
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) er registrert med organisasjonsformen «organisasjonsledd» med Justis- og beredskapsdepartementet som overordnet virksomhet i offentlig sektor. Det ser imidlertid ut til at Kriminalomsorgsetaten ikke er fullt ut etablert organisatorisk, til tross for etablert etatsledelse og etatsledermøter.
Forslaget til departementet innebærer at høyskolen skal etableres som et organisasjonsledd, og ikke som en underenhet av KDI som i dag. Vi anbefaler derfor at HKO registreres som et organisasjonsledd med Justis- og beredskapsdepartementet som overordnet virksomhet i offentlig sektor. Forskriften regulerer når det er KDI som er overordnet myndighet.
Et alternativ er at HKO registreres som et organisasjonsledd med Kriminalomsorgsetaten som overordnet virksomhet i offentlig sektor. I så fall anbefaler vi departementet å vurdere behovet for å samtidig etablere Kriminalomsorgsetaten som et organisasjonsledd under Justis- og beredskapsdepartementet. Dette ligner strukturen til Politi- og lensmannsetaten. Det innebærer i så fall at KDI blir et overordnet organisasjonsledd i Kriminalomsorgsetaten slik Politidirektoratet er i sin etat. Et annet alternativ er at HKO registreres som et organisasjonsledd med Kriminalomsorgsdirektoratet som overordnet virksomhet i offentlig sektor.
I de to sistnevnte alternativene vil HKO fortsatt være en del av kriminalomsorgens etatsstruktur, noe det kan synes som om departementet ikke ønsker jf. kapittel 5 i høringsnotatet (s. 5-7). Vi anbefaler derfor det første alternativet siden de to sistnevnte alternativene ikke oppnår den ønskede styrkingen av institusjonell autonomi og uavhengighet som eget forvaltningsorgan, som departementet beskriver i utkastet.
§ 3 støttes med noen endringsforslag.
Departementets forslag og begrunnelse for at det ikke er nødvendig å regulere hva som ligger i «overordnet organ» utover det som framgår av forslaget til tilpasningsforskriften § 3 første ledd støttes.
§ 3 (2) lyder: «Kriminalomsorgsdirektoratet har ansvaret for å utarbeide en overordnet rammeplan som beskriver læringsutbytte, praksisstudier, og organisering av høgskoleutdanningen. Rammeplanen skal godkjennes av Justis- og beredskapsdepartementet.» Vi vil bemerke at vi forutsetter at KDI sikrer en bred representasjon i utarbeidelsen av rammeplanforslaget og at HKO er involvert i arbeidet slik som i dag. Forslaget støttes.
§ 3 (3) regulerer unntak fra UH-lovens § 4-3 andre ledd første punktum, som lyder «Styret selv kan ved tilslutning fra minst halvparten av styrets medlemmer vedta en annen styresammensetning enn fastsatt i første ledd.» Vi ser at muligheten til å beslutte færre eksterne styremedlemmer kan undergrave departementets mulighet til å oppnevne eksterne medlemmer og sammensetningen av kompetansen til disse. Forslaget støttes.
§ 3 (2) lyder: «Kriminalomsorgsdirektoratet har ansvaret for å utarbeide en overordnet rammeplan som beskriver læringsutbytte, praksisstudier, og organisering av høgskoleutdanningen. Rammeplanen skal godkjennes av Justis- og beredskapsdepartementet.» Vi vil bemerke at vi forutsetter at KDI sikrer en bred representasjon i utarbeidelsen av rammeplanforslaget og at HKO er involvert i arbeidet slik som i dag. Forslaget støttes.
§ 3 (3) regulerer unntak fra UH-lovens § 4-3 andre ledd første punktum, som lyder «Styret selv kan ved tilslutning fra minst halvparten av styrets medlemmer vedta en annen styresammensetning enn fastsatt i første ledd.» Vi ser at muligheten til å beslutte færre eksterne styremedlemmer kan undergrave departementets mulighet til å oppnevne eksterne medlemmer og sammensetningen av kompetansen til disse. Forslaget støttes.
§ 4 Støttes med noen endringsforslag
§ 4 (1) c. foreslås endret til «regler om førerkort fastsatt av institusjonen». Det er en pågående diskusjon om dette opptakskravet fortsatt er nødvendig i grunnutdanningen og det er sannsynlig at det vil kunne endres i nær framtid. Formuleringen vi her foreslår sikrer at det blir unødvendig med en forskriftsendring hvis dagens opptakskrav endres.
§ 4 (3). I utkastet til forskrift § 4 tredje ledd foreslår departementet, som en videreføring av gjeldende rett, at det skal kreves uttømmende politiattest, jf. politiregisterloven § 41. KRUS foreslår at adgangen til å kreve politiattest også skal gjelde en utvidet attest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2. Dette kravet er det samme som kreves ved opptak til bachelorutdanningen ved Politihøgskolen, se politiloven § 24 b første ledd tredje punktum.
Regelen får den konsekvens at verserende saker kommer med på politiattesten. Tiltaler og ikke rettskraftige dommer skal alltid anmerkes, mens siktelser skal anmerkes hvis den ansvarlige påtalemyndighet beslutter det, se politiregisterforskriften kapittel 31.
Riktig nok vil det da kreves en mer omfattende politiattest ved opptak til studier ved grunnutdanningen enn det kreves for tilsetting i etaten, sml. straffegjennomføringsloven § 8. Men dersom en søker som er tiltalt for alvorlige forhold presenterer en ren politiattest og senere blir domfelt, vil vedkommende ikke oppfylle vandelskravet ved senere tilsetting.
Det kan være en ulempe for en søker som eventuelt senere blir frifunnet , at han eller hun må vente til saken er avklart. Men etter KRUS sitt syn må det veie tyngre at det er en betydelig ulempe både for høyskolen og for søkeren om utdanningsløpet må avbrytes på grunn av en fellende straffedom.
§ 4 (3). I utkastet til forskrift § 4 tredje ledd foreslår departementet, som en videreføring av gjeldende rett, at det skal kreves uttømmende politiattest, jf. politiregisterloven § 41. KRUS foreslår at adgangen til å kreve politiattest også skal gjelde en utvidet attest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2. Dette kravet er det samme som kreves ved opptak til bachelorutdanningen ved Politihøgskolen, se politiloven § 24 b første ledd tredje punktum.
Regelen får den konsekvens at verserende saker kommer med på politiattesten. Tiltaler og ikke rettskraftige dommer skal alltid anmerkes, mens siktelser skal anmerkes hvis den ansvarlige påtalemyndighet beslutter det, se politiregisterforskriften kapittel 31.
Riktig nok vil det da kreves en mer omfattende politiattest ved opptak til studier ved grunnutdanningen enn det kreves for tilsetting i etaten, sml. straffegjennomføringsloven § 8. Men dersom en søker som er tiltalt for alvorlige forhold presenterer en ren politiattest og senere blir domfelt, vil vedkommende ikke oppfylle vandelskravet ved senere tilsetting.
Det kan være en ulempe for en søker som eventuelt senere blir frifunnet , at han eller hun må vente til saken er avklart. Men etter KRUS sitt syn må det veie tyngre at det er en betydelig ulempe både for høyskolen og for søkeren om utdanningsløpet må avbrytes på grunn av en fellende straffedom.
§ 5 støttes med noen endringsforslag
I utkastet § 5 første ledd (1) foreslår departementet at UH-lovens § 11-4 første ledd andre og tredje punktum og tredje ledd ikke gjelder for høgskolen. Vi støtter at rettigheten som gis i første ledd andre og tredje punktum ikke skal gjelde for HKO.
Forslaget om at tredje ledd ikke skal gjelde for høyskolen er muligens mer problematisk. Tredje ledd regulerer høyskolens rett til å gi forskrift om adgang til å gå opp til eksamen og om eksamensavgift. I utkastet punkt 7.6.1 skriver departementet « Dette er likevel ikke til hinder for at høgskolen i forskrift kan gi bestemmelser om at privatister f.eks. kan ta eksamen i enkeltemner som ikke krever fysisk oppmøte. » Vi mener av den grunn at HKO bør beholde rettighetene som gis høyskolen i UH-lovens § 11-4 tredje ledd.
I utkastet § 5 andre ledd (2) siste punktum foreslås det at Kriminalomsorgsdirektoratet skal kunne fastsette forskrift om «utfyllende bestemmelser om opptak av aspiranter og innholdet i utdanningen, herunder avleggelse og gjennomføring av eksamen». Etter KRUS sitt syn bør det være HKO som fastsetter denne forskriften. Det synes som om departementet er enig i det, jf. utkastet punkt 7 i.f. (s. 17):
«For å sikre at aspirantforskriften har tilstrekkelig hjemmel, se punkt 8 nedenfor, inntas det i § 5 andre ledd fjerde punktum at Høgskolen for kriminalomsorg kan gi forskrift om opptak av aspiranter og innholdet i utdanningen, herunder avleggelse og gjennomføring av eksamen. Dette er en videreføring av straffegjennomføringsforskriften § 2-2 andre punktum, med den endringen at kompetansen der er lagt til Kriminalomsorgsdirektoratet. For å sikre høgskolens akademiske frihet, og for at høgskolen selv skal kunne gi og endre samtlige forskrifter om utdanningene de tilbyr, legges kompetansen også til å gi denne forskriften til høgskolen. Som det framgår av punkt 8 nedenfor, vil ikke aspirantforskriften lenger ha hjemmel. Dersom denne fortsatt skal gjelde, må den derfor vedtas på nytt av høyskolen når tilpasningsforskriften trer i kraft.»
Vi er enig i departementets begrunnelse for å legge forskriftskompetansen til høyskolen. Gitt at ansettelsesforholdet for aspiranter også legges til høyskolen, styrkes argumentet ytterligere for at hjemmelen også legges til høyskolen.
Det kan dermed se ut som at utkastet § 5 andre ledd siste punktum er en feilskrift. Under enhver omstendighet foreslår KRUS at bestemmelsen formuleres slik at « Kriminalomsorgsdirektoratet » endres til «Høgskolen for kriminalomsorg».
Forslaget om at tredje ledd ikke skal gjelde for høyskolen er muligens mer problematisk. Tredje ledd regulerer høyskolens rett til å gi forskrift om adgang til å gå opp til eksamen og om eksamensavgift. I utkastet punkt 7.6.1 skriver departementet « Dette er likevel ikke til hinder for at høgskolen i forskrift kan gi bestemmelser om at privatister f.eks. kan ta eksamen i enkeltemner som ikke krever fysisk oppmøte. » Vi mener av den grunn at HKO bør beholde rettighetene som gis høyskolen i UH-lovens § 11-4 tredje ledd.
I utkastet § 5 andre ledd (2) siste punktum foreslås det at Kriminalomsorgsdirektoratet skal kunne fastsette forskrift om «utfyllende bestemmelser om opptak av aspiranter og innholdet i utdanningen, herunder avleggelse og gjennomføring av eksamen». Etter KRUS sitt syn bør det være HKO som fastsetter denne forskriften. Det synes som om departementet er enig i det, jf. utkastet punkt 7 i.f. (s. 17):
«For å sikre at aspirantforskriften har tilstrekkelig hjemmel, se punkt 8 nedenfor, inntas det i § 5 andre ledd fjerde punktum at Høgskolen for kriminalomsorg kan gi forskrift om opptak av aspiranter og innholdet i utdanningen, herunder avleggelse og gjennomføring av eksamen. Dette er en videreføring av straffegjennomføringsforskriften § 2-2 andre punktum, med den endringen at kompetansen der er lagt til Kriminalomsorgsdirektoratet. For å sikre høgskolens akademiske frihet, og for at høgskolen selv skal kunne gi og endre samtlige forskrifter om utdanningene de tilbyr, legges kompetansen også til å gi denne forskriften til høgskolen. Som det framgår av punkt 8 nedenfor, vil ikke aspirantforskriften lenger ha hjemmel. Dersom denne fortsatt skal gjelde, må den derfor vedtas på nytt av høyskolen når tilpasningsforskriften trer i kraft.»
Vi er enig i departementets begrunnelse for å legge forskriftskompetansen til høyskolen. Gitt at ansettelsesforholdet for aspiranter også legges til høyskolen, styrkes argumentet ytterligere for at hjemmelen også legges til høyskolen.
Det kan dermed se ut som at utkastet § 5 andre ledd siste punktum er en feilskrift. Under enhver omstendighet foreslår KRUS at bestemmelsen formuleres slik at « Kriminalomsorgsdirektoratet » endres til «Høgskolen for kriminalomsorg».
IV Støttes med endringsforslag
I forskriftens del IV er det nødvendig å få inn en bestemmelse som også omfatter fremtidig kompetansebehov og utvikling av nye studier som for eksempel videreutdanning for andre profesjonsgrupper som kvalifiserer til arbeid i kriminalomsorgen. Vi anser det som nødvendig at HKO på sikt utarbeider slike utdanninger for å kunne sikre nok bemanning og god tverrfaglig kompetanse til kriminalomsorgen. Vi foreslår derfor at dette reguleres allerede nå for å unngå ny tilleggsbestemmelse siden. Forslag:
«Forskrift 28. juni 2024 nr. 1392 til universitets- og høyskoleloven § 7-1 første ledd nr. 38 og ny nr. 39 foreslås å lyde:
38. utdanning i skolefritidspedagogikk
39. utdanning i bachelor i straffegjennomføring og videreutdanning med obligatorisk praksis i kriminalomsorgen»
«39. utdanning i bachelor i straffegjennomføring og annen utdanning med obligatorisk praksis i kriminalomsorgen»
«Forskrift 28. juni 2024 nr. 1392 til universitets- og høyskoleloven § 7-1 første ledd nr. 38 og ny nr. 39 foreslås å lyde:
38. utdanning i skolefritidspedagogikk
39. utdanning i bachelor i straffegjennomføring og videreutdanning med obligatorisk praksis i kriminalomsorgen»
«39. utdanning i bachelor i straffegjennomføring og annen utdanning med obligatorisk praksis i kriminalomsorgen»