Det påpekes at dette er en administrativ tilbakemelding fra Eigersund kommune.
Eigersund kommune viser til høringssvaret fra Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK) – datert 8. mars 2023. Eigersund kommune støtter dette høringssvar.
Eigersund kommune er vertskommune for landbasert vindkraftanlegg og har i den forbindelse kommentarer – som et høringssvar – i tillegg til høringssvaret fra LNVK.
Eigersund kommune finner det positivt at staten fremmer en høring på dette forholdet og at det legges opp til at kommunene skal få økte inntekter knyttet opp mot innføring av grunnrenteskatt på landbaserte vindkraftanlegg. Norge er avhengig av at det blir utbygd mer kraftproduksjon de neste årene. For å få dette til er det nødvendig at kommuner som ofrer natur for kraftutbygging blir rimelig og rettmessig kompensert for dette.
Eigersund kommune mener det er et rett og legitimt krav at en andel av verdiskapingen går til lokalsamfunnet ved kommunen. En støtter derfor innføring av grunnrenteskatt for landbasert vindkraftanlegg. Dette da etablering av vindkraftanlegg medfører at lokalsamfunnet (kommunen) må avstå naturverdier. Det vil da være viktig at det kompenseres for den ulempe lokalsamfunnet påføres. Vindkraftanlegg utgjør inngrep i lokal natur gjennom infrastruktur i tillegg til selve vindmøllene.
Eigersund kommune mener skatteregime for vindkraft bør ha sterke likhetstrekk med skatteregime for vannkraft. Etter Eigersund kommunes vurdering bør inntektene fra vindkraft i større grad tilfalle de kommunene som avstår naturverdier direkte.
Hvis en naturressursskatt tas inn i skatteutjevningen, vil inntektene i stor grad tilfalle folkerike kommuner sentralt i landet i stedet for vertskommuner som påtar seg ulempene. Basert på dette vil ikke vertskommunene for landbasert vindkraft få rettmessig økonomisk kompensasjon – for de naturressurser som utnyttes (som Prop. 1 LS sier på side 131).
Samtidig foreslås det at produksjonsavgift, naturressursskatt og grunnrenteskatt blir omfordelt mellom kommunene. Slik sett vil det være et negativt utslag for vertskommunene, med følgende utslag:
KS har foretatt beregninger av hvordan et rammetilskudd som foreslått på 700 millioner kroner (kommune-andelen av grunnrenteskatteinntektene) vil bli fordelt mellom kommunene.
Beregningene viser at samtlige vertskommuner for vindkraftverk i dag, vil motta om lag 14% (98 millioner kroner), mens 86% (602 millioner kroner) vil gå til store bykommuner. Det er i LNVK sitt høringsforslag opplyst at dette vil føre til at Oslo kommune vil motta 83 millioner kroner, Bergen kommune 35 millioner kroner og Trondheim kommune 24 millioner kroner.
Eigersund kommune foreslår – basert på disse forhold – at staten ser på innretningen av grunnrenteskatten og at denne tilfaller vertskommunene. Kan f. eks. her trekke frem at eiendomsskatt på selskap/foretak som etablerer seg i storbyene ikke blir omfordelt via rammetilskuddet. Ut fra det er det et spørsmål om hvorfor naturressursskatt og grunnrenteskatt skal omfordeles og ikke andre forhold?
Eigersund kommune viser videre til at 2022 ble Eigersund kommune trukket 7,7 millioner kroner i konsesjonskraftsinntekter. Argumentasjonen var basert på høy strømpris i regionen og ut fra det også høy konsesjonskraftsinntekt. Eigersund kommune peker på at dette også førte til at Eigersund kommune (og kommunene i samme prisområde) også hadde betydelig høyere strømutgifter. Slik sett fikk dette en dobbel negativ effekt for bla. Eigersund kommune. Trekk i inntekter og økte utgifter – på samme forhold. Økte konseksjonskraftinntekter burde kommune ha fått behold for å kompensere for økte utgifter. Ved å foreta en omfordeling av grunnrenteskatt så blir dette nok en omfordeling som vertskommunene – for landbaserte vindkraftanlegg - taper på (igjen).
Vi ser i høringsnotatet så legges det opp til en deling av grunnrenteskatten mellom stat og kommune på 50% og 50%. Hvorfor denne fordelingen? Basert på de utfordringer kommune-sektoren har og får bør staten vurdere om ikke hele grunnrenteskatten skal gå til kommunene. En viser her til Energikommisjonens vurderinger og anbefalinger.
Eigersund kommune påpeker viktigheten av at økt inntekt knyttet opp mot grunnrenteskatt på vindkraftanlegg kommer som et tillegg og ikke fører til en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. Dette verken for den enkelte kommune eller kommunene samlet sett. I høringsnotatet skrives det på side 7 følgende:
På svært usikkert grunnlag anslås bruttoprovenyet fra grunnrenteskatten til om lag 2,5 mrd. kroner påløpt i 2023, jf. Prop. 1 LS (2022–2023) punkt 5.4. Regjeringen vil med dette gjennomføre en høring av en løsning som innebærer at kommunesektoren skal få halvparten av provenyet fra grunnrenteskatten. Denne omfordelingen vil kunne skje gjennom produksjonsavgift, naturressursskatt, samt en ekstrabevilgning til kommunesektoren. Ekstrabevilgningen skal sikre at kommunesektoren får halvparten av provenyet fra grunnrenteskatten, og utbetales etterskuddsvis. Av det anslåtte bruttoprovenyet fra grunnrenteskatten for inntektsåret 2023 anslås kommunesektorens inntekter, på svært usikkert grunnlag, til i underkant av 1,3 mrd. kroner.
Det er viktig at det oppgis hvilke beløp kommunene får knyttet opp mot det enkelte forhold. Vi snakker her om flere ordninger og med ulike fordeling – som øker kompleksiteten knyttet opp mot inntektene til kommunene. Videre fremkommer det ulike føringer på hvilke samlede inntekter som er knyttet opp mot grunnrenteskatten og hvor stor denne blir (viser til at denne både omtales som 1,3 milliarder kroner og 700 millioner kroner i høringsnotatet).
Det foreslås at grunnrenteskatteplikten for landbasert vindkraft skal gjelde for vindkraftanlegg som er konsesjonspliktige. Etter energilovforskriften § 3-1 omfatter dette anlegg som består av mer enn fem turbiner, eller som har samlet installert effekt på 1 MW eller høyere. Prinsipielt mener (og foreslår) Eigersund kommune av alle vindkraftanlegg bør omfattes av grunnrenteskatteplikten – uavhengig av antall turbiner/vindmøller.
Eigersund kommune er tilfreds med at det er innført en produksjonsavgift på vindkraft, og at den er økt. Produksjonsavgiften må sikres automatisk regulering slik at den ikke er avhengig av nye årlige vedtak for å opprettholde verdien.
Eigersund kommune viser til høringssvaret fra Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK) – datert 8. mars 2023. Eigersund kommune støtter dette høringssvar.
Eigersund kommune er vertskommune for landbasert vindkraftanlegg og har i den forbindelse kommentarer – som et høringssvar – i tillegg til høringssvaret fra LNVK.
Eigersund kommune finner det positivt at staten fremmer en høring på dette forholdet og at det legges opp til at kommunene skal få økte inntekter knyttet opp mot innføring av grunnrenteskatt på landbaserte vindkraftanlegg. Norge er avhengig av at det blir utbygd mer kraftproduksjon de neste årene. For å få dette til er det nødvendig at kommuner som ofrer natur for kraftutbygging blir rimelig og rettmessig kompensert for dette.
Eigersund kommune mener det er et rett og legitimt krav at en andel av verdiskapingen går til lokalsamfunnet ved kommunen. En støtter derfor innføring av grunnrenteskatt for landbasert vindkraftanlegg. Dette da etablering av vindkraftanlegg medfører at lokalsamfunnet (kommunen) må avstå naturverdier. Det vil da være viktig at det kompenseres for den ulempe lokalsamfunnet påføres. Vindkraftanlegg utgjør inngrep i lokal natur gjennom infrastruktur i tillegg til selve vindmøllene.
Eigersund kommune mener skatteregime for vindkraft bør ha sterke likhetstrekk med skatteregime for vannkraft. Etter Eigersund kommunes vurdering bør inntektene fra vindkraft i større grad tilfalle de kommunene som avstår naturverdier direkte.
Hvis en naturressursskatt tas inn i skatteutjevningen, vil inntektene i stor grad tilfalle folkerike kommuner sentralt i landet i stedet for vertskommuner som påtar seg ulempene. Basert på dette vil ikke vertskommunene for landbasert vindkraft få rettmessig økonomisk kompensasjon – for de naturressurser som utnyttes (som Prop. 1 LS sier på side 131).
Samtidig foreslås det at produksjonsavgift, naturressursskatt og grunnrenteskatt blir omfordelt mellom kommunene. Slik sett vil det være et negativt utslag for vertskommunene, med følgende utslag:
KS har foretatt beregninger av hvordan et rammetilskudd som foreslått på 700 millioner kroner (kommune-andelen av grunnrenteskatteinntektene) vil bli fordelt mellom kommunene.
Beregningene viser at samtlige vertskommuner for vindkraftverk i dag, vil motta om lag 14% (98 millioner kroner), mens 86% (602 millioner kroner) vil gå til store bykommuner. Det er i LNVK sitt høringsforslag opplyst at dette vil føre til at Oslo kommune vil motta 83 millioner kroner, Bergen kommune 35 millioner kroner og Trondheim kommune 24 millioner kroner.
Eigersund kommune foreslår – basert på disse forhold – at staten ser på innretningen av grunnrenteskatten og at denne tilfaller vertskommunene. Kan f. eks. her trekke frem at eiendomsskatt på selskap/foretak som etablerer seg i storbyene ikke blir omfordelt via rammetilskuddet. Ut fra det er det et spørsmål om hvorfor naturressursskatt og grunnrenteskatt skal omfordeles og ikke andre forhold?
Eigersund kommune viser videre til at 2022 ble Eigersund kommune trukket 7,7 millioner kroner i konsesjonskraftsinntekter. Argumentasjonen var basert på høy strømpris i regionen og ut fra det også høy konsesjonskraftsinntekt. Eigersund kommune peker på at dette også førte til at Eigersund kommune (og kommunene i samme prisområde) også hadde betydelig høyere strømutgifter. Slik sett fikk dette en dobbel negativ effekt for bla. Eigersund kommune. Trekk i inntekter og økte utgifter – på samme forhold. Økte konseksjonskraftinntekter burde kommune ha fått behold for å kompensere for økte utgifter. Ved å foreta en omfordeling av grunnrenteskatt så blir dette nok en omfordeling som vertskommunene – for landbaserte vindkraftanlegg - taper på (igjen).
Vi ser i høringsnotatet så legges det opp til en deling av grunnrenteskatten mellom stat og kommune på 50% og 50%. Hvorfor denne fordelingen? Basert på de utfordringer kommune-sektoren har og får bør staten vurdere om ikke hele grunnrenteskatten skal gå til kommunene. En viser her til Energikommisjonens vurderinger og anbefalinger.
Eigersund kommune påpeker viktigheten av at økt inntekt knyttet opp mot grunnrenteskatt på vindkraftanlegg kommer som et tillegg og ikke fører til en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. Dette verken for den enkelte kommune eller kommunene samlet sett. I høringsnotatet skrives det på side 7 følgende:
På svært usikkert grunnlag anslås bruttoprovenyet fra grunnrenteskatten til om lag 2,5 mrd. kroner påløpt i 2023, jf. Prop. 1 LS (2022–2023) punkt 5.4. Regjeringen vil med dette gjennomføre en høring av en løsning som innebærer at kommunesektoren skal få halvparten av provenyet fra grunnrenteskatten. Denne omfordelingen vil kunne skje gjennom produksjonsavgift, naturressursskatt, samt en ekstrabevilgning til kommunesektoren. Ekstrabevilgningen skal sikre at kommunesektoren får halvparten av provenyet fra grunnrenteskatten, og utbetales etterskuddsvis. Av det anslåtte bruttoprovenyet fra grunnrenteskatten for inntektsåret 2023 anslås kommunesektorens inntekter, på svært usikkert grunnlag, til i underkant av 1,3 mrd. kroner.
Det er viktig at det oppgis hvilke beløp kommunene får knyttet opp mot det enkelte forhold. Vi snakker her om flere ordninger og med ulike fordeling – som øker kompleksiteten knyttet opp mot inntektene til kommunene. Videre fremkommer det ulike føringer på hvilke samlede inntekter som er knyttet opp mot grunnrenteskatten og hvor stor denne blir (viser til at denne både omtales som 1,3 milliarder kroner og 700 millioner kroner i høringsnotatet).
Det foreslås at grunnrenteskatteplikten for landbasert vindkraft skal gjelde for vindkraftanlegg som er konsesjonspliktige. Etter energilovforskriften § 3-1 omfatter dette anlegg som består av mer enn fem turbiner, eller som har samlet installert effekt på 1 MW eller høyere. Prinsipielt mener (og foreslår) Eigersund kommune av alle vindkraftanlegg bør omfattes av grunnrenteskatteplikten – uavhengig av antall turbiner/vindmøller.
Eigersund kommune er tilfreds med at det er innført en produksjonsavgift på vindkraft, og at den er økt. Produksjonsavgiften må sikres automatisk regulering slik at den ikke er avhengig av nye årlige vedtak for å opprettholde verdien.