Overordnet er Nærøysund kommune tilfreds med at regjeringen nå både har fremmet forslag om å styrke vertskommunenes posisjon i konsesjonsprosessen ved gjeninnføring av plan- og bygningsloven som relevant planlovverk, og i dette høringsnotatet fremmer forslag om innføring av grunnrenteskatt, med en andel til kommunene, som del av et nytt skatteregime for vindkraft.
Imidlertid er Nærøysund kommune, i likhet med LNVK, likevel kritisk til flere sider ved innretningen på de skatteordninger som foreslås i høringsnotatet.
Høringsnotatet mangler argumenter og prinsipielle begrunnelser for hvorfor de kommuner som blir bedt om å avstå sine naturressurser til vindkraftanlegg, bør tilordnes deler av de skatteinntektene forslaget til skatteregime vil generere. Større vindkraftverk kan videre gi grunnlag for betydelig verdiskaping, med utgangspunkt i de stedbundne vindressurser som gjør slik utbygging lønnsomt. De kommuner som gir fra seg sine verdifulle naturressurser til storsamfunnet, har derfor et legitimt krav på å beholde en andel av denne verdiskapingen.
Nærøysund kommune vil prinsipielt peke på fire utfordringsområder knyttet til innretningen av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft:
Produksjonsavgiften er i høringsnotatet omtalt som en del av kommunenes andel av grunnrenteskatten. Grunnrenteskatten er i sin natur en overskuddsbasert skatt, og endog en skatt som forutsetter at det foreligger et særlig høyt overskudd, ut over det som defineres som normalavkastning. Produksjonsavgiften er på den annen side å anse som en kompensasjon eller vederlag for de naturinngrep som følger med et større vindkraftverk, på samme måte som konsesjonsavgiften i vannkraftsektoren. Den uttrykker en kostnad ved tillatelsen til å ta i bruk en naturressurs. Og avgiftens lokale forankring gjenspeiler at det er tale om en lokal naturressurs, på samme måte som konsesjonsavgiften i vannkraftsektoren går til vertskommunen.
2. Fordeling av proveny mellom stat og kommunesektoren
høringsnotatet er spørsmålet om forholdet mellom stat og kommune drøftet i kap 6.2 på s. 45. Innledningsvis refereres det til Hurdalsplattformen om at « lokalsamfunn skal få en rettferdig andel av verdiene som skapes », og Stortingets anmodningsvedtak om at «(...) fremtidige vindkraftutbygginger fører til tydelige lokale ringvirkninger , blant annet ved at det legges til rette for kommunale inntekter. »
Det settes med dette likhetstegn mellom uttrykkene «lokalsamfunn» og «lokale ringvirkninger» og uttrykket «kommunesektoren». Mens de første uttrykkene henviser til de kommuner som må avstå sine naturressurser til storsamfunnets beste, viser uttrykket «kommunesektoren» til alle norske kommuner. Dette innebærer det at det er de befolkningsrike kommuner som vil få størstedelen av inntektene, selv om de ikke selv har vindkraftanlegg.
Det er bred politisk enighet om at lokal oppslutning om vindkraft på land er en avgjørende forutsetning for at vi skal lykkes med den grønne omstillingen, og etterleve våre klimaforpliktelser. Det har videre vokst frem en bred forståelse av nødvendigheten av å innføre et skatteregime for vindkraft med sterke likhetstrekk med vannkraftregimet. Selv om naturinngrepene er ulike, er de i begge næringer av lokal karakter, og det er klare likhetstrekk mellom vannkraft og vindkraft, som produserer samme vare levert i samme marked. Landbasert vindkraft er den rimeligste fornybare energikilden.
Med et hovedmandat å fremme forslag til mer fornybar kraftproduksjon og innenfor de tidshorisonter Norge har forpliktet seg til internasjonalt, bla gjennom Parisavtalen, anbefalte Energikommisjonen i NOU 2023:3, avlevert 1. februar 2023: « …at en fast andel på 15 prosent av grunnrenteskatten til staten fra det enkelte vindkraftanlegg skal tilfalle den berørte kommunen som stiller sine naturressurser til disposisjon for storsamfunnet.» Som det fremgår, er Energikommisjonen uenig i den innretningen på grunnrenteskatten som regjeringen foreslår i høringsnotatet. Nærøysund kommune stiller seg bak energikommisjonens forslag.
3. Fradrag for kostnader til utbyggingsavtaler
Departementet har under pkt 4.5.10 på s. 38 videre vurdert om frivillige ytelser til kommuner og berørte lokalsamfunn skal være fradragsberettiget i grunnrenteskatten. Departementet avviser dette, blant annet under henvisning til at « Slike ytelser kan representere en del av verdien av grunnrenten i anlegget og fradrag ville dermed uthule grunnrenteskatten.»
Nærøysund kommune stiller seg her bak uttalelsen fra LNVK, og er uenige i departementets. Ytelser til kommune og lokalsamfunn enten i form av realverdier eller i form av økonomiske tilskudd til samfunnsnyttige tiltak, vil kunne være fradragsberettiget, dersom hovedformålet fra utbyggers side er å sikre fremtidige inntekter og sammenhengen mellom de fremtidige inntektene og kostnadene er nær nok. Prinsippet om bedrifters samfunnsansvar og etterlevelsen av det i de enkelte utbyggingssaker, vil både tjene tiltakshaverens interesser, berørte lokalsamfunns interesser og bredere samfunnsmessige hensyn.
4. Naturressursskatt og inntektsutjevningen
Naturressursskatten foreslås på samme nivå som for vannkraftsektoren, på 1,3 øre/KWh. På s. 46 anslås naturressursskatten å utgjøre 217 mill kr i 2024. Her er høringsnotatet omtrentlig og upresist i omtalen av hvem («kommunene») denne skatteinntekten tilfaller:
For det første skal 0,2 øre/kWh tilordnes fylkeskommunene. For det andre skal naturressursskatten «(...) inngå i inntektsutjevningen». Denne inntektsutjevningen vil føre til at om lag femti prosent av den i makro vil tilfalle vertskommunene. Om virkningene av inntektsutjevningen for den samme naturressursskatten på vannkraftsektoren fremgår det av kommuneøkonomiproposisjonen for 2023:
«Skatteutjevningen innebærer at de fleste vertskommunene for vannkraftanlegg med samlet skatt fra formue, inntekt og naturressursskatt per innbygger på under 90 prosent av landsgjennomsnittet i praksis sitter igjen med rundt fem prosent av naturressursskatten til kommunen. Dette gjelder de fleste av vertskommunene. Kommuner med skatteinntekter per innbygger på over 90 prosent av landsgjennomsnittet får likevel beholde en høyere andel av denne inntekten»
Det bør derfor sikres en innretning som gjør at vertskommunene mottar en høyere andel av grunnrenteskatten.
Nærøysund kommune stiller seg for øvrig bak høringsuttalelsen til Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK).
Imidlertid er Nærøysund kommune, i likhet med LNVK, likevel kritisk til flere sider ved innretningen på de skatteordninger som foreslås i høringsnotatet.
Høringsnotatet mangler argumenter og prinsipielle begrunnelser for hvorfor de kommuner som blir bedt om å avstå sine naturressurser til vindkraftanlegg, bør tilordnes deler av de skatteinntektene forslaget til skatteregime vil generere. Større vindkraftverk kan videre gi grunnlag for betydelig verdiskaping, med utgangspunkt i de stedbundne vindressurser som gjør slik utbygging lønnsomt. De kommuner som gir fra seg sine verdifulle naturressurser til storsamfunnet, har derfor et legitimt krav på å beholde en andel av denne verdiskapingen.
Nærøysund kommune vil prinsipielt peke på fire utfordringsområder knyttet til innretningen av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft:
Produksjonsavgiften er i høringsnotatet omtalt som en del av kommunenes andel av grunnrenteskatten. Grunnrenteskatten er i sin natur en overskuddsbasert skatt, og endog en skatt som forutsetter at det foreligger et særlig høyt overskudd, ut over det som defineres som normalavkastning. Produksjonsavgiften er på den annen side å anse som en kompensasjon eller vederlag for de naturinngrep som følger med et større vindkraftverk, på samme måte som konsesjonsavgiften i vannkraftsektoren. Den uttrykker en kostnad ved tillatelsen til å ta i bruk en naturressurs. Og avgiftens lokale forankring gjenspeiler at det er tale om en lokal naturressurs, på samme måte som konsesjonsavgiften i vannkraftsektoren går til vertskommunen.
2. Fordeling av proveny mellom stat og kommunesektoren
høringsnotatet er spørsmålet om forholdet mellom stat og kommune drøftet i kap 6.2 på s. 45. Innledningsvis refereres det til Hurdalsplattformen om at « lokalsamfunn skal få en rettferdig andel av verdiene som skapes », og Stortingets anmodningsvedtak om at «(...) fremtidige vindkraftutbygginger fører til tydelige lokale ringvirkninger , blant annet ved at det legges til rette for kommunale inntekter. »
Det settes med dette likhetstegn mellom uttrykkene «lokalsamfunn» og «lokale ringvirkninger» og uttrykket «kommunesektoren». Mens de første uttrykkene henviser til de kommuner som må avstå sine naturressurser til storsamfunnets beste, viser uttrykket «kommunesektoren» til alle norske kommuner. Dette innebærer det at det er de befolkningsrike kommuner som vil få størstedelen av inntektene, selv om de ikke selv har vindkraftanlegg.
Det er bred politisk enighet om at lokal oppslutning om vindkraft på land er en avgjørende forutsetning for at vi skal lykkes med den grønne omstillingen, og etterleve våre klimaforpliktelser. Det har videre vokst frem en bred forståelse av nødvendigheten av å innføre et skatteregime for vindkraft med sterke likhetstrekk med vannkraftregimet. Selv om naturinngrepene er ulike, er de i begge næringer av lokal karakter, og det er klare likhetstrekk mellom vannkraft og vindkraft, som produserer samme vare levert i samme marked. Landbasert vindkraft er den rimeligste fornybare energikilden.
Med et hovedmandat å fremme forslag til mer fornybar kraftproduksjon og innenfor de tidshorisonter Norge har forpliktet seg til internasjonalt, bla gjennom Parisavtalen, anbefalte Energikommisjonen i NOU 2023:3, avlevert 1. februar 2023: « …at en fast andel på 15 prosent av grunnrenteskatten til staten fra det enkelte vindkraftanlegg skal tilfalle den berørte kommunen som stiller sine naturressurser til disposisjon for storsamfunnet.» Som det fremgår, er Energikommisjonen uenig i den innretningen på grunnrenteskatten som regjeringen foreslår i høringsnotatet. Nærøysund kommune stiller seg bak energikommisjonens forslag.
3. Fradrag for kostnader til utbyggingsavtaler
Departementet har under pkt 4.5.10 på s. 38 videre vurdert om frivillige ytelser til kommuner og berørte lokalsamfunn skal være fradragsberettiget i grunnrenteskatten. Departementet avviser dette, blant annet under henvisning til at « Slike ytelser kan representere en del av verdien av grunnrenten i anlegget og fradrag ville dermed uthule grunnrenteskatten.»
Nærøysund kommune stiller seg her bak uttalelsen fra LNVK, og er uenige i departementets. Ytelser til kommune og lokalsamfunn enten i form av realverdier eller i form av økonomiske tilskudd til samfunnsnyttige tiltak, vil kunne være fradragsberettiget, dersom hovedformålet fra utbyggers side er å sikre fremtidige inntekter og sammenhengen mellom de fremtidige inntektene og kostnadene er nær nok. Prinsippet om bedrifters samfunnsansvar og etterlevelsen av det i de enkelte utbyggingssaker, vil både tjene tiltakshaverens interesser, berørte lokalsamfunns interesser og bredere samfunnsmessige hensyn.
4. Naturressursskatt og inntektsutjevningen
Naturressursskatten foreslås på samme nivå som for vannkraftsektoren, på 1,3 øre/KWh. På s. 46 anslås naturressursskatten å utgjøre 217 mill kr i 2024. Her er høringsnotatet omtrentlig og upresist i omtalen av hvem («kommunene») denne skatteinntekten tilfaller:
For det første skal 0,2 øre/kWh tilordnes fylkeskommunene. For det andre skal naturressursskatten «(...) inngå i inntektsutjevningen». Denne inntektsutjevningen vil føre til at om lag femti prosent av den i makro vil tilfalle vertskommunene. Om virkningene av inntektsutjevningen for den samme naturressursskatten på vannkraftsektoren fremgår det av kommuneøkonomiproposisjonen for 2023:
«Skatteutjevningen innebærer at de fleste vertskommunene for vannkraftanlegg med samlet skatt fra formue, inntekt og naturressursskatt per innbygger på under 90 prosent av landsgjennomsnittet i praksis sitter igjen med rundt fem prosent av naturressursskatten til kommunen. Dette gjelder de fleste av vertskommunene. Kommuner med skatteinntekter per innbygger på over 90 prosent av landsgjennomsnittet får likevel beholde en høyere andel av denne inntekten»
Det bør derfor sikres en innretning som gjør at vertskommunene mottar en høyere andel av grunnrenteskatten.
Nærøysund kommune stiller seg for øvrig bak høringsuttalelsen til Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK).