Krav til utbredelse
Departementet har bedt om høringsinstansenes syn på tersklene for utbredelse. Departementet foreslår at det settes strengere krav til utbredelse dersom et medium skal motta produksjonstilskudd. I utkastet til forskrift har departementet foreslått at lavfrekvente medier må ha et abonnementstall på minst 600, mens høyfrekvente medier må ha et abonnementstall på minst 800.
Medietilsynet er enig i at det bør oppstilles særskilte krav til abonnementstall for aviser som mottar produksjonstilskudd, slik departementet foreslår. Ettersom støtteintensiteten er høy, er det viktig at avisene har en viss utbredelse, slik at formålet om å legge til rette for demokratisk debatt og meningsdanning i det samiske samfunnet og stimulere til produksjon av et bredt journalistisk innhold rettet mot den samiske befolkningen, oppnås.
Medietilsynet er enig i at det bør oppstilles særskilte krav til abonnementstall for aviser som mottar produksjonstilskudd, slik departementet foreslår. Ettersom støtteintensiteten er høy, er det viktig at avisene har en viss utbredelse, slik at formålet om å legge til rette for demokratisk debatt og meningsdanning i det samiske samfunnet og stimulere til produksjon av et bredt journalistisk innhold rettet mot den samiske befolkningen, oppnås.
Egenproduserte saker
Medietilsynet mener at en nedre terskel for egenproduksjon er nødvendig for å oppfylle formålet med ordningen. Tilsynet har allerede utarbeidet en veileder for hva som skal regnes som egenproduksjon etter forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Denne kan også anvendes for denne forskriften, med enkelte tilpasninger.
Som det fremgår av retningslinjene for hva som kan regnes som en egenprodusert sak i den ordinære produksjonstilskuddsordninger, omfatter en redaksjonell sak kun journalistisk bearbeidet stoff, og er klart atskilt fra kommersielt innhold som annonser og annen markedsføring. At en sak skal regnes som egenprodusert forutsetter egen, selvstendig journalistisk bearbeiding.
Dette vil være av betydning både for vurderingen av årlig (480 saker for lavfrekvente medier og aviser som søker om tilskudd til saker på samiske språk, 2 000 for høyfrekvente medier) og ukentlig egenproduksjon (fem saker), samt for beregningen av det variable tilskuddet (forskriften § 12). Særlig vil det siste kunne være av betydning for beregning av det variable tilskuddet til lavfrekvente medier.
Som det fremgår av retningslinjene for hva som kan regnes som en egenprodusert sak i den ordinære produksjonstilskuddsordninger, omfatter en redaksjonell sak kun journalistisk bearbeidet stoff, og er klart atskilt fra kommersielt innhold som annonser og annen markedsføring. At en sak skal regnes som egenprodusert forutsetter egen, selvstendig journalistisk bearbeiding.
Dette vil være av betydning både for vurderingen av årlig (480 saker for lavfrekvente medier og aviser som søker om tilskudd til saker på samiske språk, 2 000 for høyfrekvente medier) og ukentlig egenproduksjon (fem saker), samt for beregningen av det variable tilskuddet (forskriften § 12). Særlig vil det siste kunne være av betydning for beregning av det variable tilskuddet til lavfrekvente medier.
Beregning av tilskudd
Departementet har bedt om høringsinstansenes syn på de foreslåtte terskelverdiene, og på de ulike kravene til høy og lavfrekvente medier.
Medietilsynet mener det er hensiktsmessig å operere med ulike terskelverdier for høyfrekvente- og lavfrekvente medier. Tilsynet bemerker at det er et krav om fem egenproduserte saker per uke i minimum 48 av årets uker for lavfrekvente medier, mens tilsvarende krav for høyfrekvente medier er minst 20 saker per uke i 52 uker. Tilsynet mener at kravet til antall uker bør være likt i begge kategorier, og at det ikke er noen grunner for at dette kravet skal være strengere for samiske medier enn det er for medier som får produksjonstilskudd etter den ordinære produksjonstilskuddsordningen. Medietilsynet mener derfor at kravet for både høy- og lavfrekvente medier bør være minst fem/20 egenproduserte saker i minimum 48 av årets uker.
Medietilsynet er ellers enig i departementets forslag til krav til høyfrekvente og lavfrekvente medier.
Medietilsynet mener det er hensiktsmessig å operere med ulike terskelverdier for høyfrekvente- og lavfrekvente medier. Tilsynet bemerker at det er et krav om fem egenproduserte saker per uke i minimum 48 av årets uker for lavfrekvente medier, mens tilsvarende krav for høyfrekvente medier er minst 20 saker per uke i 52 uker. Tilsynet mener at kravet til antall uker bør være likt i begge kategorier, og at det ikke er noen grunner for at dette kravet skal være strengere for samiske medier enn det er for medier som får produksjonstilskudd etter den ordinære produksjonstilskuddsordningen. Medietilsynet mener derfor at kravet for både høy- og lavfrekvente medier bør være minst fem/20 egenproduserte saker i minimum 48 av årets uker.
Medietilsynet er ellers enig i departementets forslag til krav til høyfrekvente og lavfrekvente medier.
Fordeling av tilskuddet til lavfrekvente medier
Det å bevare og utvikle de samiske språkene er sentrale prioriteringer i ordningen. Disse prioriteringene ivaretas gjennom et høyt variabelt tilskudd. Medietilsynet er enig i departements forslag til fordeling av tilskuddet til lavfrekvente medier.
Overgangsordning
Medietilsynet er enig i departementets forslag til overgangsordning.
Støttetak for lavfrekvente medier
Departementet ber høringsinstansene om innspill til behovet for støttetak for de lavfrekvente mediene, og eventuelt innretningen av et slikt støttetak.
Tilsynet viser til sitt forslag i “De direkte støtteordningene - 2021” s. 241 om at lavfrekvente medier maksimalt skulle kunne få samme støttebeløp i grunntilskudd som de ville mottatt i grunntilskudd etter det ordinære produksjonstilskuddet for nyhets- og aktualitetsmedier. Departementet mener forslaget ville medført at det utbetalte produksjonstilskuddet til lavfrekvente medier ville blitt for lavt sett opp mot forpliktelsene myndighetene har overfor urfolk, og at forslaget heller ikke tar tilstrekkelig hensyn samiske mediers særlig krevende markedsgrunnlag. Tilsynet ser at disse forholdene kan veie tyngre enn tilsynets opprinnelige begrunnelser for forslag om støttetak. Tilsynets forslag ble blant annet begrunnet med at det ville fjerne insentiver for norskspråklige aviser til å bytte tilskuddsordning.
Departementet peker på muligheten av å innføre et støttetak for lavfrekvente medier i form av et kronebeløp – for eksempel 5 millioner kroner – eller en andel av mediets samlede driftskostnader – for eksempel 75 prosent og ber om innspill til dette. Tilsynet har ikke opplysninger som muliggjør en fastsettelse av nivået på et støttetak slik at det ikke kommer i strid med myndighetenes forpliktelser eller at taket tar tilstrekkelig hensyn til de særlig vanskelige markedsforholdene samiske medier møter. Det er dermed utfordrende å forskriftsfeste støttetak som ivaretar disse hensynene på en adekvat måte og som samtidig blir et tak med en reell betydning. Tilsynet viser til at departementet etter forskriftens § 10 fastsetter rammene til blant annet de lavfrekvente mediene. Dette gir etter tilsynets mening fleksibilitet til over tid å ta hensyn til både de særlige vilkårene samiske medier arbeider under, og ha en god kontroll med størrelsen på tilskuddet til de lavfrekvente mediene. Tilsynet mener på denne bakgrunn at det ikke er hensiktsmessig med et støttetak for lavfrekvente medier i denne omgang.
Tilsynet viser til sitt forslag i “De direkte støtteordningene - 2021” s. 241 om at lavfrekvente medier maksimalt skulle kunne få samme støttebeløp i grunntilskudd som de ville mottatt i grunntilskudd etter det ordinære produksjonstilskuddet for nyhets- og aktualitetsmedier. Departementet mener forslaget ville medført at det utbetalte produksjonstilskuddet til lavfrekvente medier ville blitt for lavt sett opp mot forpliktelsene myndighetene har overfor urfolk, og at forslaget heller ikke tar tilstrekkelig hensyn samiske mediers særlig krevende markedsgrunnlag. Tilsynet ser at disse forholdene kan veie tyngre enn tilsynets opprinnelige begrunnelser for forslag om støttetak. Tilsynets forslag ble blant annet begrunnet med at det ville fjerne insentiver for norskspråklige aviser til å bytte tilskuddsordning.
Departementet peker på muligheten av å innføre et støttetak for lavfrekvente medier i form av et kronebeløp – for eksempel 5 millioner kroner – eller en andel av mediets samlede driftskostnader – for eksempel 75 prosent og ber om innspill til dette. Tilsynet har ikke opplysninger som muliggjør en fastsettelse av nivået på et støttetak slik at det ikke kommer i strid med myndighetenes forpliktelser eller at taket tar tilstrekkelig hensyn til de særlig vanskelige markedsforholdene samiske medier møter. Det er dermed utfordrende å forskriftsfeste støttetak som ivaretar disse hensynene på en adekvat måte og som samtidig blir et tak med en reell betydning. Tilsynet viser til at departementet etter forskriftens § 10 fastsetter rammene til blant annet de lavfrekvente mediene. Dette gir etter tilsynets mening fleksibilitet til over tid å ta hensyn til både de særlige vilkårene samiske medier arbeider under, og ha en god kontroll med størrelsen på tilskuddet til de lavfrekvente mediene. Tilsynet mener på denne bakgrunn at det ikke er hensiktsmessig med et støttetak for lavfrekvente medier i denne omgang.
Beregning av tilskudd til saker på samiske språk
Departementet ber om innspill på forslaget om utvidelse av ordningen til andre samiske minoritetsspråk, og på utformingen av en overgangsordning.
Medietilsynet mener det er positivt at flere samiske språk inkluderes i tilskuddsordningen, og mener at dette vil bidra til å styrke formålet om å fremme utvikling av de samiske språkene. Videre er Medietilsynet er videre enig i departements forslag om å dele tilskudd til saker på samiske språk inn i to kategorier, og å øke rammen for tilskuddet.
Medietilsynet mener det er positivt at flere samiske språk inkluderes i tilskuddsordningen, og mener at dette vil bidra til å styrke formålet om å fremme utvikling av de samiske språkene. Videre er Medietilsynet er videre enig i departements forslag om å dele tilskudd til saker på samiske språk inn i to kategorier, og å øke rammen for tilskuddet.
Merknader til forskriftsutkastet
Linn Bånrud, rådgiver
Hanne Nistad Sekkelsten, fungerende direktør
Hanne Nistad Sekkelsten, fungerende direktør