Pelagisk Forening er opptatt av god kjønnsfordeling i næringslivet generelt, og fiskerinæringa spesielt. Samstundes er det ei utfordring at fiskerinæringa har vore ei mannsdominert næring, men det er gledeleg at kjønnsbalansen blir jamnare og jamnare.
Pelagisk Forening har, som første fiskeriorganisasjon i Noreg, hatt kvinneleg leiar. Pelagisk Forening har òg kvinneleg dagleg leiar. Begge kjønn er òg representert i styret og representantskapet.
Nummera under samsvarar med nummera i spørsmåla i høyringsnotatet.
Svar på spørsmåla i høyringsnotatet.
Det er vanskeleg å avgjera kva som vil ha best effekt for å betre kjønnsrepresentasjonen i styrer, og leiingar, i norske selskap, men Pelagisk Forening meiner det er viktig med haldningsskapande arbeid, og jamt fokus på dette. Det er òg viktig å innsjå at dette vil ta noko tid.
Pelagisk Forening meiner at ei sertifiseringsordning vil bidra negativt til likestilling. Dette fordi fiskerinæringa alt har svært mange krav til rapportering, og ei sertifiseringsordning lett kan medføra motvilje mot dette viktige arbeidet.
På kort sikt vil lovbestemte krav, til styresamansetjing, vil kunne vera vanskeleg i enkelte fiskebåtreiarlag. Dette fordi fiskerinæringa tradisjonelt er ei mannsdominert næring, med familieeigde reiarlag.
Pelagisk Forening registrerer at det har kome fleire kvinner inn i styra, i fiskebåtreiarlag, dei siste åra, og trur at denne trenden vil fortsetja.
Når det gjeld tersklar meiner Pelagisk Forening at små selskap ikkje bør omfattast. I alle høve ikkje frå starten av. Dersom tersklar skal innførast meiner Pelagisk Forening at terskelen ikkje bør vera lågare enn 50 årsverk.
Pelagisk Forening er einige med departementet i at ein terskel på seks mnok i driftsinntekt er for låg. Pelagisk Forening meiner òg at ein terskel på seks mnok er alt for låg. Dette fordi då vil mange mindre selskap vera omfatta.
Departementet nemner tersklar på 50, 70 eller 100 mnok. Pelagisk Forening meiner at ein eventuell terskel ikkje bør vera lågare enn 100 mnok.
Pelagisk Forening meiner at ei form for sjølverklæring ikkje er naudsynt, men berre vil medføra ekstra arbeid for selskapa. Dersom myndigheitene ønsker å kontrollera kjønnsrepresentasjon, i selskap, kan myndigheitene enkelt gjera dette ved automatiske søk i Brønnøysundregisteret.
Pelagisk Forening vil peika på at fiskarane alt har svært mange rapporteringsplikter, og fleire rapporteringsplikter enn mange andre næringar. Samstundes er dei fleste reiarlaga relativt små, og dei er som oftast eigd og drive av familiar. Sjølverklæring, og/eller e rapporteringsplikter er såleis både belastande, og uønskt.
Pelagisk Forening har ikkje medlemmar som er så store at det er krav til styremedlemmar valt blant dei tilsette. Pelagisk Forening har difor ikkje sterke synspunkt på om krava til kjønnsrepresentasjon for styremedlemmer valt blant dei tilsette bør endrast.
På spørsmål om det er andre tiltak som myndigheitene kan sette inn meiner Pelagisk Forening at haldningsskapande arbeid over tid kan vera eit godt tiltak.
Pelagisk Forening har, som første fiskeriorganisasjon i Noreg, hatt kvinneleg leiar. Pelagisk Forening har òg kvinneleg dagleg leiar. Begge kjønn er òg representert i styret og representantskapet.
Nummera under samsvarar med nummera i spørsmåla i høyringsnotatet.
Svar på spørsmåla i høyringsnotatet.
Det er vanskeleg å avgjera kva som vil ha best effekt for å betre kjønnsrepresentasjonen i styrer, og leiingar, i norske selskap, men Pelagisk Forening meiner det er viktig med haldningsskapande arbeid, og jamt fokus på dette. Det er òg viktig å innsjå at dette vil ta noko tid.
Pelagisk Forening meiner at ei sertifiseringsordning vil bidra negativt til likestilling. Dette fordi fiskerinæringa alt har svært mange krav til rapportering, og ei sertifiseringsordning lett kan medføra motvilje mot dette viktige arbeidet.
På kort sikt vil lovbestemte krav, til styresamansetjing, vil kunne vera vanskeleg i enkelte fiskebåtreiarlag. Dette fordi fiskerinæringa tradisjonelt er ei mannsdominert næring, med familieeigde reiarlag.
Pelagisk Forening registrerer at det har kome fleire kvinner inn i styra, i fiskebåtreiarlag, dei siste åra, og trur at denne trenden vil fortsetja.
Når det gjeld tersklar meiner Pelagisk Forening at små selskap ikkje bør omfattast. I alle høve ikkje frå starten av. Dersom tersklar skal innførast meiner Pelagisk Forening at terskelen ikkje bør vera lågare enn 50 årsverk.
Pelagisk Forening er einige med departementet i at ein terskel på seks mnok i driftsinntekt er for låg. Pelagisk Forening meiner òg at ein terskel på seks mnok er alt for låg. Dette fordi då vil mange mindre selskap vera omfatta.
Departementet nemner tersklar på 50, 70 eller 100 mnok. Pelagisk Forening meiner at ein eventuell terskel ikkje bør vera lågare enn 100 mnok.
Pelagisk Forening meiner at ei form for sjølverklæring ikkje er naudsynt, men berre vil medføra ekstra arbeid for selskapa. Dersom myndigheitene ønsker å kontrollera kjønnsrepresentasjon, i selskap, kan myndigheitene enkelt gjera dette ved automatiske søk i Brønnøysundregisteret.
Pelagisk Forening vil peika på at fiskarane alt har svært mange rapporteringsplikter, og fleire rapporteringsplikter enn mange andre næringar. Samstundes er dei fleste reiarlaga relativt små, og dei er som oftast eigd og drive av familiar. Sjølverklæring, og/eller e rapporteringsplikter er såleis både belastande, og uønskt.
Pelagisk Forening har ikkje medlemmar som er så store at det er krav til styremedlemmar valt blant dei tilsette. Pelagisk Forening har difor ikkje sterke synspunkt på om krava til kjønnsrepresentasjon for styremedlemmer valt blant dei tilsette bør endrast.
På spørsmål om det er andre tiltak som myndigheitene kan sette inn meiner Pelagisk Forening at haldningsskapande arbeid over tid kan vera eit godt tiltak.