Høringssvar fra Fagforbundet til NOU 2022: 17 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler
Fagforbundet takker for forslagene fra utvalget. Utvalget har forstått og kommet med tiltak knyttet til flere utfordringer, som for eksempel tradisjonen med å ta opp fag.
Innledningsvis ønsker vi å peke på det store volumet av plasser i UH-sektoren sammenlignet med fagskolesektoren. En rekke fremskrivninger, senest kompetansebehovsutvalget, viser at det er stort behov for fagarbeidere fremover. Det ville vært store gevinster for samfunnet om det var flere fagskoleplasser og at statusen til disse utdanningene ble hevet slik at flere får øyne opp for fagbrev og fagskoleutdannings som en god karrierevei.
Fagforbundet støtter utvalget i at toårig fagskole og fullført høyere utdanning fortsatt skal gi generell studiekompetanse, og at det skal være mulig å få unntak fra kravet om generell studiekompetanse gjennom for eksempel realkompetansevurdering og Y-vei.
Mange med bestått fagbrev har både en annen bakgrunn og andre perspektiver enn mange som tradisjonelt har blitt prioritert i opptak til høyere utdanning i dag. For å bidra til større mangfold i akademia og i deler av arbeidslivet som krever utdanning fra en UH-institusjon, vil det være en fordel om flere med en yrkesfaglig bakgrunn går inn i disse delene av arbeidslivet. En standardisert opptaksprøve gir mulighet for kandidater til å vise om de har kunnskaper og kompetanse til å gjennomføre et aktuelt utdanningsløp. Vi foreslår derfor at kandidater med bestått fagbrev gis anledning til å ta opptaksprøve, med mulighet til å komme inn på et studium i opptaksprøvekvoten.
Utvalget peker på at karakter fra videregående har sterk sammenheng med gjennomføring i høyere utdanning, og er en effektiv og enkel måte å rangere på. Samtidig viser kunnskapsgrunnlaget også at mange med noe lavere karakterer også har god gjennomføring. I tillegg er det for mange god yrkesutøvelse som er det viktigste formålet med høyere utdanning. Fagforbundet mener derfor at forutsetningene for å bli en god yrkesutøver også bør være sentralt i opptaket og mener opptaksprøver kan være et godt virkemiddel for det.
Fagforbundet støtter videre utvalgets begrunnelser og vurdering av at nivåkravene bør avvikles. B estått videregående opplæring tilsier at søkeren har den kompetansen som skal til for å kunne begynne i høyere utdanning. Vi støtter utvalgets vurdering av at særskilte opptakskrav bør vurderes opp mot dimensjonering eller sørge for at kandidatene er bedre studieforberedt.
Y-veien må fortsatt ha en plass i opptakssystemet, og ordningen bør utvides. Rapporten viser til at det i 2019 var det 1 prosent av de som startet på høyere utdanning som hadde yrkesfaglig utdanning og relevant fag-/svennebrev som grunnlag for opptak. Dette er altfor lavt.
Y-veien ble til som et tilsvar på rekrutteringsutfordringene til ingeniørutdanningene, og ordningen har vist seg å være positiv både for studenter, institusjoner og arbeidslivet. I flere sektorer med mangel på kvalifisert arbeidskraft har det blitt pekt på at Y-veien kan være med på å løse rekrutteringsproblemet. Helsepersonellkommisjonene har for eksempel pekt på de store utfordringene vi står ovenfor i helsesektoren. Det er behov for å etablere flere y-veier innenfor områder der det er rekrutteringsbehov.
Det er ikke helt klart hvor utvalget plasserer y-veien i sitt forslag. Samtidig leser vi at utvalget omtaler dagens ordning som positiv, og legger til grunn at ordningen videreføres parallelt med de nye forslagene.
Opptaksprøvekvoten bør utvides. Dersom kun 20 prosent av opptaket skal være fra denne kvoten, vil mange av utfordringene og presset som i dag ligger i det ordinære opptaket, videreføres. For at opptaksprøven skal bidra til et reelt mangfold inn i populære utdanninger, bør minst 50 prosent av opptaket hentes fra denne kvoten.
Fagforbundet støtter at studentene først tas opp i førstegangsvitnemålskvoten og at de som deretter ikke har fått plass, tas opp i opptaksprøvekvoten.
Vi støtter utvalget og utvalgets flertall i videreføring av kvoter for kandidater med samisk språkkompetanse, tilknytning til Nord-Norge og åpne for kvoter for kjønn på fag med svært skjev kjønnsfordeling.
Fagforbundet takker for forslagene fra utvalget. Utvalget har forstått og kommet med tiltak knyttet til flere utfordringer, som for eksempel tradisjonen med å ta opp fag.
Innledningsvis ønsker vi å peke på det store volumet av plasser i UH-sektoren sammenlignet med fagskolesektoren. En rekke fremskrivninger, senest kompetansebehovsutvalget, viser at det er stort behov for fagarbeidere fremover. Det ville vært store gevinster for samfunnet om det var flere fagskoleplasser og at statusen til disse utdanningene ble hevet slik at flere får øyne opp for fagbrev og fagskoleutdannings som en god karrierevei.
Fagforbundet støtter utvalget i at toårig fagskole og fullført høyere utdanning fortsatt skal gi generell studiekompetanse, og at det skal være mulig å få unntak fra kravet om generell studiekompetanse gjennom for eksempel realkompetansevurdering og Y-vei.
Mange med bestått fagbrev har både en annen bakgrunn og andre perspektiver enn mange som tradisjonelt har blitt prioritert i opptak til høyere utdanning i dag. For å bidra til større mangfold i akademia og i deler av arbeidslivet som krever utdanning fra en UH-institusjon, vil det være en fordel om flere med en yrkesfaglig bakgrunn går inn i disse delene av arbeidslivet. En standardisert opptaksprøve gir mulighet for kandidater til å vise om de har kunnskaper og kompetanse til å gjennomføre et aktuelt utdanningsløp. Vi foreslår derfor at kandidater med bestått fagbrev gis anledning til å ta opptaksprøve, med mulighet til å komme inn på et studium i opptaksprøvekvoten.
Utvalget peker på at karakter fra videregående har sterk sammenheng med gjennomføring i høyere utdanning, og er en effektiv og enkel måte å rangere på. Samtidig viser kunnskapsgrunnlaget også at mange med noe lavere karakterer også har god gjennomføring. I tillegg er det for mange god yrkesutøvelse som er det viktigste formålet med høyere utdanning. Fagforbundet mener derfor at forutsetningene for å bli en god yrkesutøver også bør være sentralt i opptaket og mener opptaksprøver kan være et godt virkemiddel for det.
Fagforbundet støtter videre utvalgets begrunnelser og vurdering av at nivåkravene bør avvikles. B estått videregående opplæring tilsier at søkeren har den kompetansen som skal til for å kunne begynne i høyere utdanning. Vi støtter utvalgets vurdering av at særskilte opptakskrav bør vurderes opp mot dimensjonering eller sørge for at kandidatene er bedre studieforberedt.
Y-veien må fortsatt ha en plass i opptakssystemet, og ordningen bør utvides. Rapporten viser til at det i 2019 var det 1 prosent av de som startet på høyere utdanning som hadde yrkesfaglig utdanning og relevant fag-/svennebrev som grunnlag for opptak. Dette er altfor lavt.
Y-veien ble til som et tilsvar på rekrutteringsutfordringene til ingeniørutdanningene, og ordningen har vist seg å være positiv både for studenter, institusjoner og arbeidslivet. I flere sektorer med mangel på kvalifisert arbeidskraft har det blitt pekt på at Y-veien kan være med på å løse rekrutteringsproblemet. Helsepersonellkommisjonene har for eksempel pekt på de store utfordringene vi står ovenfor i helsesektoren. Det er behov for å etablere flere y-veier innenfor områder der det er rekrutteringsbehov.
Det er ikke helt klart hvor utvalget plasserer y-veien i sitt forslag. Samtidig leser vi at utvalget omtaler dagens ordning som positiv, og legger til grunn at ordningen videreføres parallelt med de nye forslagene.
Opptaksprøvekvoten bør utvides. Dersom kun 20 prosent av opptaket skal være fra denne kvoten, vil mange av utfordringene og presset som i dag ligger i det ordinære opptaket, videreføres. For at opptaksprøven skal bidra til et reelt mangfold inn i populære utdanninger, bør minst 50 prosent av opptaket hentes fra denne kvoten.
Fagforbundet støtter at studentene først tas opp i førstegangsvitnemålskvoten og at de som deretter ikke har fått plass, tas opp i opptaksprøvekvoten.
Vi støtter utvalget og utvalgets flertall i videreføring av kvoter for kandidater med samisk språkkompetanse, tilknytning til Nord-Norge og åpne for kvoter for kjønn på fag med svært skjev kjønnsfordeling.