Dato: 08.03.2023 Høringssvar fra Høgskolen i Molde Vi viser til utsendt høring NOU 2022:17 om forslag til ny modell for opptak til universiteter og høyskoler, med høringsfrist 9.3.2023. Høgskolen i Molde støtter i all hovedsak utvalgets forslag til ny modell for opptak til universiteter og høgskoler. Utvalget har kommet fram til en helhetlig, aldersnøytral og ryddig modell, som vi mener vil løse flere av utfordringene vi har med dagens modell. Vi mener forslaget også vil forenkle opptaksprosessen for søker ved at det blir enklere å orientere seg om krav til kvalifisering og rangeringsreglene. Vi oppfatter at utvalget har tatt med seg de elementene som fungere bra i dagens modell, samtidig som de har foreslått nye, bedre løsninger for områder med utfordringer. Høgskolen i Molde har følgende merknader til NOU 2022:17: Kapittel 3 Utfordringer i dagens regelverk Utredningen viser til flere utfordringer med dagens opptaksmodell. Vi har valgt å kommentere på et utvalg av utfordringene, men er enige i den beskrivelsen utvalget kommer med i utredningen. 3.1.1. Rangering i førstegansvitnemålskvoten og ordinær kvote Dagens opptaksmodell åpner for at søkere kan bruke så mange forsøk de selv ønsker på å forbedre karakterene sine fra videregående skole. Samtidig gir dagens ordning med tilleggspoeng en uforholdsmessig stor fordel til eldre søker. Spesielt er alderspoengene en utfordring, men også tilleggspoengene for høyere utdanning, førstegangstjeneste, folkehøgskole eller fagskole. I praksis er dette en ordning som rangerer elder søkere foran yngre og forsterker sosiale forskjeller, der ressurssterke søker har større anledning til å bruke lengre tid på å forbedre fag. Det er også verdt å nevne at flere av tilleggspoengene som gis i dag har kommet til under andre intensjoner enn å gjøre studenter mer studieforberedt. Eksempelvis poeng for realfag/språkfag, for at flere studenter skal velge disse i videregående skole, eller poeng for fagskole/folkehøgskole for å få flere søkere til disse skolealternativene. 3.1.2 Søkere som ikke kan poengberegnes Ordningene med realkompetansevurdering har noen utfordringer. Når det gjelder realkompetanseregelverket så fungerer kvalifisering på bakgrunn av realkompetanse ganske bra også med dagens ordning. Problemet kommer når realkompetansesøkerne skal rangeres opp mot søkere som lar seg poengberegne. Dette blir en skjønnsmessig vurdering og derfor er det svært vanskelig å likebehandle søkerne. Samtidig er det vanskelig å vurdere om en realkompetansesøker er høyere eller lavere rangert enn en søker med en poengsum, spesielt nær poenggrensen for når det er snakk om å gi et tilbud eller ikke. Særskilt vurdering er en ordning vi mener ikke fungerer godt og bør tas bort uavhengig av om ny modell blir vedtatt eller ikke. Ved særskilt vurdering er opptakskontorene pålagt å vurdere om resultatene fra videregående skole gir et riktig bilde av søkers reelle kompetanse, ofte basert på mangelfull dokumentasjon. For søker er det også svært vanskelig å dokumentere at karakterene ikke gir et riktig bilde. Det er en nær umulig oppgave for oss å overstyre den vurderingen en lærer har gjort ved å følge eleven over tid. Dersom en søker hevder å ikke ha fått den tilretteleggingen hen har krav på i videregående opplæring må dette bekreftes av den videregående skolen. Vi ber altså om en bekreftelse fra videregående skolen om at de ikke har fulgt opplæringsloven. Dersom en elev ikke har fått den tilretteleggingen hen har krav på må dette være en sak mellom elev og videregående skole, og ikke en ordning hvor universitet og høgskoler skal vurdere om det er tilfelle eller ikke. 3.1.3 Dobbeltrangering av 23/5- søkere Nær alle søkere som er 23 år eller eldre og har fullført en studieforberedende utdanning kan også rangeres etter 23/5 regelen og vi er pålagt å dobbeltrangere alle søkere som kan poengberegnes på flere måter. Dette er svært ressurskrevende, og det er få søkere som kommer bedre ut med en 23/5 beregning enn ved å benytte hele vitnemålet som grunnlag. Kapittel 5 Kvalifisering i ny opptaksmodell 5.1 Generell studiekompetanse er hovedveien til høyere utdanning Vi støtter at generell studiekompetanse videreføres som det generelle opptakskravet til høyere utdanning. Dette er en ordning som fungerer godt og er godt innarbeidet hos søkerne. Vi er også positive til at utvalget foreslår innstramminger og gjennomgang av spesielle opptakskrav. Det er svært mange studier som i dag har spesielle opptakskrav (ca. 38 %) og dette gjør det vanskeligere for søker å orientere seg i studier man kan være kvalifisert for. Utvalget foreslår også å justere ordningen for 23/5 søkere når det gjelder kvalifisering. Vi støtter det nye forslaget om å endre navnet på ordningen til 23/6, som da henviser til alder og de seks studiekompetansefagene, og at praksiskravet fjernes. Erfaring viser at den dokumentasjonen som legges fram for å dekke praksiskravet varierer mye og ikke nødvendigvis gjør søker bedre studieforberedt. Praksiskravet knyttet til dagens ordning er både arbeidskrevende i form av purringer og har mindre betydning for søkers kvalifikasjoner. Vi mener derfor man så snart som mulig, og uavhengig av ny opptaksmodell, bør innføre foreslått endring for 23/5 søkere. 5.3 Unntak fra krav om generell studiekompetanse Det er viktig å beholde ordningen for å kunne kvalifisere seg gjennom realkompetanse. Selv om andelen realkompetansesøkere ikke er en stor del av den totale søkermassen er det en viktig ordning for disse søkerne. Vi støtter at det blir sett på mulighetene til å samordne minimumskravene for en realkompetansevurdering. Slik det er nå så kan samme type studieprogram ha svært ulike realkompetansekrav ved ulike høgskoler/universiteter. I dagens ordning er det til dels vanskelig for søker å orientere seg om kravene knyttet til realkompetanse og man kan oppleve å få opptak ved en institusjon og avslag ved en annen på tilsvarende studieprogram på grunn av ulike krav. Vi støtter utvalgets forslag om å videreføring av ordningen om dispensasjon fra generell studiekompetanse, men at ansvar for å gjøre vurderinger og utstede dokumentasjon til elevene legges til videregående skole. Universiteter og høgskoler må fortsatt vurdere om søker har nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre studiet hen søker på. 5.4 Spesielle opptakskrav En naturlig konsekvens av at ordningen med at privatistordningen for karakterforbedring avvikles er at nivåkravet på enkeltkarakterer fra videregående skole fjernes. Det er spesielt noen realfag-, sykepleier- og lærerutdanningene som har slike nivåkrav i dag. Disse spesielle opptakskravene har bare delvis blitt innført for å få bedre studiekvalifiserte søkere. Innføringen har også skjedd for å heve statusen til disse utdanningene. Nivåkravene fører også til at søkere som har en reell mulighet til å komme seg gjennom studiet blir holdt utenfor og at studieplasser, spesielt i distriktene blir stående ledig. Vi er enige at grunnkravet med generell studiekompetanse tilsier at søker er studiekvalifisert og at eventuelt nødvendig særlige forkunnskapskrav dermed må komme som innholdskrav, hvor søker må ha tatt fag på høyere nivå enn studiekompetansefagene. Her ønsker vi samtidig å påpeke at det er nødvendig med en gjennomgang av de ulike måtene å dekke språkkravene på i norsk og engelsk for generell studiekompetanse. Manglende språkkunnskaper i spesielt norsk for søkere med norsk som andrespråk virker å være et økende problem. Vi er usikre på om de alternative måtene å dekke språkkravet på er på riktig nivå. Dette gjelder da norsk for elever med kort botid i tillegg til de ulike testene som brukes. Vanlig norsk fra studieforberedende utdanningsløp ser ut til å gi den språkkompetansen som trengs for å gjennomføre høyere utdanning på en god måte. Vi er positive til at utvalget ikke går inn for å fjerne muligheten til å benytte geografisk tilknytning til utdanningsstedet som spesielt opptakskrav for desentraliserte utdanninger og/eller deltidsutdanninger. Dette vil være et godt virkemiddel, spesielt i et etter- og videreutdanningsperspektiv for høgskoler og universitet i distriktene. Kapittel 6 Rangering i ny opptaksmodell 6.2.2 Utvalgets forslag om karakterkvote Vi støtter utvalgets forslag om rangering i ny modell for opptak til høyere utdanning. Vi er enige i at karakterene fra videregående skole er det grunnlaget som gir best bilde av hvor studiekvalifisert en søker er. Dette er karakterer satt i et bredt felt av fagområder og over tid av lærerne. Alle variantene av tilleggspoeng som eksisterer i dagens system er i praksis en forprioritering av eldre søkere over yngre, spesielt på studieprogrammer med høy konkurranse. De har også en uforholdsmessig stor påvirkning på konkurransepoengsummen sett i forhold til karakterene fra videregående skole. Vi støtter derfor forslaget med å ta bort alle varianter av tilleggspoeng. Utvalget viser til uenighet om tilleggspoeng for førstegangstjeneste. Her støtter vi flertallets forslag om å fjerne også disse tilleggspoengene. Det er ikke alle søkere som vil ha mulighet til å få disse poengene, siden de kan ha utfordringer som gjør at de ikke er i stand til å avtjene verneplikten. Søkere som avtjener førstegangstjeneste har heller ingen ulemper med foreslått ordning, i og med at de kan få reservert en studieplass for hele vernepliktperioden. Når det gjelder reservering av studieplass ønsker vi oss en liten justering av ordningen. Også i det forslaget om ny modell for opptak til høyere utdanning beholder man muligheten til å reservere studieplass i ett eller to år. Vi mener at man når som helst, innen reservasjonsperioden, må kunne få benytte seg av reservasjonen. Det er ikke alle som starter på for eksempel en førstegangstjeneste som fullfører og har man da reservert studieplassen i to år, bør man kunne få benytte denne reservasjonen ved første mulighet. 6.2.3 Utvalgets forslag om opptaksprøvekvote Innføring av en rangerende opptaksprøve vil løse utfordringer knyttet til flere av ordningene i dagens opptaksmodell, som for eksempel sikre mer likebehandling av søkere som ikke lar seg poengberegne, erstatte særskilt vurdering og vil sikre søkere som ønsker å forbedre konkurransegrunnlaget sitt. Vi er enige med utvalget i at det bør settes en nedre aldersgrense på denne prøven og et maksimalt antall forsøk. Kombinasjonen med å innføre en rangerende prøve sammen med å fjerne mulighetene for å forbedre karakterer gjennom privatistordning og fjerning av tilleggspoeng mener vi vil føre til en aldersnøytral modell. Søkere vil ikke ha noen fordel av å vente med å studere, men vil heller ikke ha noen ulemper. Samtidig som er det kan være mange fordeler med en rangerende opptaksprøve, kan man stille spørsmål om hvorvidt standardiserte opptaksprøver gir ungdom som av ulike årsaker ikke presterte på topp i alderen 16-19 år, en reell ny livssjanse. Det er grunn til å anta at kuttingen av én form for privatisering kan avle andre. Utvalgets forslag kan for eksempel stimulere til mer bruk av privatlærere. Dagens privatistpakker kan omgjøres til kurs som forbereder til opptaksprøven og slik bidra til fortsatt sosial skjevfordeling. For å unngå misforståelser foreslår vi at den rangerende opptaksprøve får betegnelsen rangeringsprøve. 6.2.4 Utregning av poengsum i karakterkvoten Vi støtter også utvalgets forslag om å bruke en middelverdi mellom standpunkt og eksamenskarakter for å regne ut snittet på vitnemålet fra videregående skole, etter de argument man finner i rapporten. 6.3 Supplerende kriterier Vi mener også det er positivt at den nye modellen inneholder mulighet for både bruk av egne opptaksprøver og supplerende rangeringskriterier. Det vil være studier hvor det det er hensiktsmessig å ha opptaksprøver og/eller andre måter å skille de aller beste søkerne fra hverandre. 6.4 Spesielle kvoter Dersom det blir innført en egen kjønnskvote, som erstatter dagens ordning med kjønnspoeng, mener vi det er viktig at det må være en grense for hvor stor poengforskjell det kan være for å unngå urimelig store poengforskjeller. Prinsipielt burde man utredet om man skal ha samme ha samme grense for poengforskjeller også for andre kvoter, men her må det også tas hensyn til intensjonen bak kvoteordningene. 6.5 Kvoterekkefølge Når det med ny modell blir to ordinære kvoter for opptak til høyere utdanning, karakterkvote og opptaksprøvekvote, mener vi kvoterekkefølgen blir viktig. Studieplasser må først tildeles i karakterkvote før man tildeler studieplasser i opptaksprøvekvoten. Ved å bruke denne rekkefølgen sikrer man at søkere som har både et karaktergrunnlag og har tatt opptaksprøven ikke tar plassen fra en med kun opptaksprøve, dersom karaktergrunnlaget er godt nok til å få en studieplass. Kapittel 7 Organisering i ny opptaksmodell 7.2.1 Felles regelverk eller mer autonomi for institusjonene For å sikre at tilnærmede like studieprogram har like opptakskrav støtter vi at ordningen med at det er Kunnskapsdepartementet som fastsetter spesielle opptakskrav videreføres. Samtidig må hver enkelt institusjon få bestemme om de skal benytte supplerende rangeringskriterier. 7.2.2 Hvem skal være med i det samordnede opptaket, og hvem skal omfattes av regelverket? Når det gjelder utvalgets forslag om lovpålagt tilknytning til Samordna opptak er vi i utgangspunktet positive til dette. Det må likevel legges til rette for, enten i forskrift eller i opptakssystemet, at det kan finnes studieprogram som har enten løpende opptak eller forskjøvet oppstart. Dette vil gjelde særlig for etter- og videreutdanning. Ellers støtter vi at ny modell skal gjelde for studier med et omfang på 60 studiepoeng eller mer, og at institusjonene kan stå friere til å sette egne opptakskrav på mindre program, emnestudier og liknende. 7.2.3 Fremtidig tidslinje Vi er i utgangspunktet positive til at flest mulig av søkerne kan få tilbud om studieplass så tidlig som mulig, spesielt ved studieprogram som til vanlig tar opp alle kvalifiserte søkere. Vi ser likevel at det kan være noen utfordringer med dette, fordi ikke alle søkere vil være kvalifisert på et tidlig tidspunkt. Tidlig svar til en søkergruppe kan også gi dem fortrinn når det gjelder å sikre seg hybel ved studiestedet. Dette må utredes videre før man eventuelt kan finne en god løsning som ikke har for store negative konsekvenser. Det er viktig at den rangerende opptaksprøven blir arrangert i god tid før opptaket til høgskoler og universiteter skal være ferdig behandlet. Dette er viktig både for at opptakskontorene må få rimelig tid til å behandle disse resultatene, men også slik at det gis tilstrekkelig tid for en klagebehandling dersom det klages på resultatet av prøven – og at resultatet av klagebehandlingen da må være klart innen dokumentasjonsfristen 1. juli. Kapittel 8 Økonomiske og administrative konsekvenser Som det pekes på i utredningen vil ny modell først og fremst ha samfunnsøkonomiske konsekvenser i form av større verdiskapning ved at søkere raskere kan komme i utdanning og i arbeid. Det er også viktig at arbeidet med å utvikle nytt teknisk system for opptak fortsetter og gjennomføres. Både på grunn av at det er høy driftsrisiko i dagens system, men også for å kunne implementere ny modell for opptak til høyere utdanning. Den foreslåtte nye modellen sammen med nytt teknisk system vil med stor sannsynlighet letter ressursbruken ved saksbehandling av søknader. Når ordninger som er ressurskrevende (realkompetanse, særskilt vurdering, 23/5) og tilleggspoengene tas bort eller forenkles, vil saksbehandlingen bli enklere og det vil gå mindre ressurser til å etterspørre dokumentasjon fra søkere. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
