Høgskulen på Vestlandet

Høgskulen på Vestlandet (HVL) takker for muligheten til å svare på høringen knyttet til NOU 2022: 17 – Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler. Rapporten er grundig, beskrivende og har skissert godt dagens system og dets utfordringer, i tillegg til at det er jobbet frem forslag til ny modell som er bærekraftig for fremtiden. HVL takker derfor medlemmene i opptaksutvalget for en god jobb med å lage et gjennomført forslag til ny modell.

HVL er enig i prinsippene om at generell studiekompetanse skal være grunnlag for opptak til høyere utdanning, men det er likevel viktig for HVL at unntak som innbefatter forkurs og y-veg bevares. Inngangen til høyere utdanning bør være bred slik at den favner flere, dette vil også bidra til en større sosial utjevning. HVL ser derfor veldig positivt på at nivåkravene forsvinner i den nye modellen.

HVL støtter at praksiskravet i 23/5-regelen fjernes. Kravet har med tiden blitt utvannet og endringen følger prinsippet om at det er akademiske prestasjoner som er tellende ved opptak til høyere utdanning. I dag brukes det mye tid på å etterlyse riktig dokumentasjon som må manuelt behandles og saksbehandles. HVL mener at Kunnskapsdepartementet bør se på om en slik endring kan iverksettes allerede i 2024-opptaket uavhengig av prosessen med ny opptaksmodell. Dette må i så fall gjøres slik at man unngår å måtte dobbeltrangere alle søkere med karakterer fra videregående.

HVL er som tidligere nevnt enig i at hovedinngangen til en høyere utdanning er generell studiekompetanse. Det kunne likevel vært ønskelig med en kvalifiserende prøve for søkere som ikke har fullført ordinært studieløp i videregående skole. Vi så i opptaket for 2022 at det var langt flere studieprogrammer enn før som var åpne for alle søkere. Lærestedene er derfor tidvis avhengig av å tilby ledige studieplasser. Ungdomskullene for de neste årene tilsier at man har grunn til å forvente lave søkertall til mange av utdanningene som tilbys og en kvalifiserende prøve kan gjøre at en gruppe med ukvalifiserte søkere (jamfør 5.3) kan få opptak via prøven uten å bruke et ekstra år på å ta fag.

Det er en rekke spørsmål knytt til både en kvalifiserende prøve og en rangerende prøve, men det kan være klokt å bruke tid på å se erfaringer fra Sverige og andre land før en eventuell implementasjon. Det bør også gjøres i sammenheng med den rangerende prøven.

Realkompetanse er en ordning som både fungerer godt for noen søkere, men også som har sine utfordringer slik det er beskrevet i utredningen. For realkompetanse bør det i større grad understrekes at arbeidserfaringen må vær relevant for studiet det søkes opptak til og at det her ikke er snakk om generell arbeidserfaring.

HVL har mange søker med realkompetanse til sine studier, spesielt innen helseprofesjonene og opplever to hovedproblemstillinger knytt til denne gruppen med søkere:

1) Søkere har tilstrekkelig arbeidserfaring, men når ikke opp i konkurranse med andre søkere

2) Søkere har arbeidserfaring, men har havnet i en situasjon der de trenger omskolering til et annet yrke

Utvalget sitt forslag om at alle søkere som ikke har rangerbart opptaksgrunnlag skal gjennomføre en rangerende opptaksprøve, bøter i stor grad på den første problemstillingen. For søkere som har arbeidserfaring, men som ønsker en studieplass innen et annet utdanningsområde, ville en kvalifiserende prøve som omtalt i 5.2 være av stor verdi for både lærested og søker.

Dispensasjon er en liten, men fortsatt viktig del av opptaket. Ordningen benyttes i stor grad av søkere som har spesifikke lærevansker i matematikk, og dermed har til dels store vansker med å kunne oppnå generell studiekompetanse fra videregående skole. Søkere med dysleksi kan søke om fritak fra fremmedspråk for å oppnå generell studiekompetanse, og har kunnet gjøre dette siden 2017. Likevel er det fortsatt et fåtall elever som får påvist lærevansker så sent i utdanningsløpet at de ikke får utstedt vitnemål med fritak i henhold til de rettighetene de i teorien har, og i stedet ender opp med å få utstedt kompetansebevis for delvis bestått utdanning, og deretter søker opptak på grunnlag av dispensasjon når de endelig bli ferdig utredet.

Den siste gruppen utgjør en svært liten del av søkermassen, men HVL mener at de også bør ha rett til å bli vurdert for opptak til høyere utdanning.

HVL har utelukkende gode erfaringer med søkere som får opptak på grunnlag av dispensasjon og er derfor positive til at dette alternativet består. Av de studentene som har møtt til studiestart etter å ha fått opptak på grunnlag av dispensasjon de siste årene, har 85% fullført graden de fikk opptak til, noe som er 15 % høyere enn ved bachelorgrader ved HVL generelt. Ordningen oppleves stort sett som treffsikker for målgruppen det gjelder. Det forekommer i svært liten grad klager fra søkere, som tyder på at regelverket oppleves som klart og forståelig for søkere og rådgivere i videregående skole.

I forlengelsen av dette mener av HVL at disse som har fått vurdert og godkjent sin dispensasjon bør få vitnemål i likhet med andre studenter. Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) er en ressurs både for lærestedenes saksbehandling, og for søkerne. Det bør være et mål at elever fra videregående skole som ellers har bestått videregående med unntak av fag der de har dokumenterte lærevansker bør kunne få dokumentasjon som bekrefter at de har fullført videregående utdanning uten sluttvurdering i spesifikke fag. HVL vil også benytte anledningen til å nevne at voksne søkere per i dag har begrensede muligheter for å få utredet lærevansker fra sakkyndige. Tilgangen til pedagogisk-psykologisk tjeneste er tett koblet til elevrettigheter i skolen, og erfares som sporadiske for voksne søkere. Privatister har ikke rettigheter til å benytte seg av fylkeskommunal PPT da de ikke har status som elever i skole. Fjerningen av øvre aldersgrense for å kunne søke opptak på grunnlag av dispensasjon, ser dermed foreløpig ut til kun å være til nytte for de søkerne som allerede var ferdig utredet for lærevansker i videregående skole, som nå er blitt eldre enn 24 år, eller det fåtallet søkere som har tilgang til privatpraktiserende sakkyndige, noe som er et sterkt geografisk begrenset tilbud. Flytting av vurdering for dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse til fylkeskommunalt nivå, bør dermed også ta høyde for behovet for ressurser i PPT som vil oppstå som følge av en slik flytting av ansvar.

Generell studiekompetanse bør være hovedregelen for å kunne starte på de fleste høyere utdanninger, ulikt i dag hvor over en tredjedel av studieprogrammene i Samordna opptak har spesielle opptakskrav. I tillegg til at spesielle opptakskrav er krevende ut fra et saksbehandlingsperspektiv, så er det også krevende for mulige søkere som skal navigere blant mange varianter av spesielle opptakskrav.

Spesielle opptakskrav bør være begrenset ut fra en grundig faglig vurdering av hvilke minstekrav som er nødvendig for å kunne begynne på, og fullføre utdanningen. HVL er derfor enig i at nivåkravene bør fjernes, men at innholdskravene beholdes.

Det finnes i dag allerede gode muligheter for å styre sluttkompetansen til studenter i utdanninger via nasjonale rammeplaner og retningslinjer for utdanningene. Det foreligger allerede rammeplaner for alle lærerutdanninger i landet, ingeniørutdanningene, samt for regnskap og revisjon. Samtlige helsefag hvor utdanningen leder fram til en beskyttet tittel har retningslinjer. Disse rammeplanene og retningslinjene er gode styringsverktøy for å sikre kvaliteten på de som fullfører og består en høyere utdanning slik at lærestedene kan uteksaminere gode kandidater til arbeidslivet.

For HVL er rekruttering innen Y-veg og forkurs svært viktige rekrutteringsveier for våre utdanninger innen ingeniørfag og nautiske studier. For HVL, men også for våre regioner, er denne rekrutteringsveien viktig å videreføre. For noen av rekrutteringsveiene inn til våre ingeniørfag, både med og uten generell studiekompetanse, så organiseres disse blant annet med sommerkurs som starter to måneder før ordinær studiestart. Slik Samordna opptak er rigget i dag må vi derfor bruke lokalt opptak. Om man lander på at noen søkergrupper skal kunne få tidligere svar enn andre, slik det diskuteres i kapittel 7.2.3, bør man vurdere om man kan etablere tilstrekkelig felles enighet mellom lærestedene om opptaksgrunnlag til studier på grunnlag av y-veg. I så fall kunne også disse blitt inkludert i Samordna opptak for enkelhets, og tilgjengelighets, skyld.

Det fremkommer ikke helt klart om utvalget ønsker at forkurskvoten kan videreføres i kapittel 6. For HVL sin del er det viktig med en egen forkurskvote.

Generelle kommentarer til rangering i ny opptaksmodell

HVL mener at prinsippene for rangering i den nye opptaksmodellen er fremtidsrettet. Aldri før har det vært et større behov for å få kvalifisert personell ut i arbeid. En ny modell må ta høyde for lavere ungdomskull i årene fremover. HVL er positiv til opptaksutvalgets forslag om en betydelig forenkling av rangeringsreglene for opptak til høyere utdanning, samt forslaget om at ikke-rangerbare søkere skal gjennomføre opptaksprøve for rangering. Individuell skjønnsmessig vurdering, er sjeldent helt individuell og sjeldent helt skjønnsmessig. Straks det er konkurranse om studieplasser betyr det en søker inn, en annen søker ut. En rangerende prøve vil i tillegg til å effektivisere selve saksbehandlingsprosessen og gi et mer transparent system som i all hovedsak vil kunne oppfattes som mer rettferdig.

HVL er enig i prinsippet om at fullført og bestått videregående skole skal kvalifisere deg for så mange studier som mulig, er godt. Fagvalg i videregående skole bør gjøres med bakgrunn i elevers interesser og fremtidsplaner, og i mindre grad ut ifra hva som gir tilleggspoeng.

HVL støtter innføringen av en karakterkvote. Opptaksutvalget viser til at 89 % av de kvalifiserte søkerne i 2021-opptaket hadde opptaksgrunnlag fra fullført og bestått løp i videregående skole. For søkerne med grunnlag fra utenlandsk videregående skole, er omregningstabellene i stor grad utviklet med tanke på volum av søkere, slik at de aller fleste land som går igjen på regelmessig basis, har omregningstabeller.

HVL er i enig med flertallet i utvalget om det ikke skal gis tilleggspoeng for gjennomført førstegangstjeneste, men presiserer at om dette blir tilfelle så må det være mulig å få reservert studieplassen i hele perioden en søker er i førstegangstjeneste.

HVL støtter at rangeringen av 23/6-søkere skal være en unntaksordning for de som ikke tidligere har fullført og bestått videregående skole. Forslaget om at det kun er søkere som ikke har oppnådd generell studiekompetanse på grunnlag av fullført og bestått studieforberedende som skal rangeres etter 23/6- løp bifalles. Dobbeltrangering av søkere utgjør en stor del av den saksbehandlingen som i utgangspunktet ikke kan automatiseres. Nå i dag forekommer det også tilfeller av trippelrangering for søkere som har bestått to-årig fagskole. Å begrense rangering etter 23/6-regelen til å kun gjelde søkere som ikke har fullført et løp i videregående skole som gir generell studiekompetanse, vil dermed gi umiddelbare effektiviseringsgevinster, og også føre til en styrking av tanken på at all forbedring av rangeringsgrunnlag, skal skje innenfor opptaksprøvekvoten.

Forenklingen den foreslåtte opptaksmodellen legger opp til ved å fjerne tilleggspoeng, er en god og fornuftig utvikling som i hovedsak vil kunne gjennomføres uten større konsekvenser. HVL ser likevel at fjerning av realfagspoeng vil kunne få negative konsekvenser særlig for ingeniørutdanningene, og frykter for at enda færre elever går ut fra videregående skole uten fordypning i realfag. Dersom realfagspoengene skal fjernes, mener HVL derfor de bør erstattes av andre insentiver – i og/eller utenfor opptaksmodellen – for å sikre at ikke rekrutteringsgrunnlaget for ingeniørutdanninger blir ytterligere svekket.

Forslaget om en egen opptaksprøve og en egen opptaksprøvekvote er interessante forslag som er med på å adressere flere problemer i dagens opptakssystem. En slik kvote forutsetter at man klarer å ivareta balansen mellom de som bruker opptaksprøven som en forbedring (og dobbeltrangering) versus de som trenger opptaksprøven for å kunne rangeres. Dersom førstnevnte gruppe får alle fordeler i ordningen vil dette bli problematisk for de som bare har dette som det mest reelle alternativet.

Innføring av en rangerende standardisert opptaksprøve forutsetter slik HVL ser det, en lav pris og en begrensning på antall forsøk. HVL håper det blir satt et tydelig fokus på å holde prisen på opptaksprøven så lav som mulig slik at den er tilgjengelig for alle. Når det gjelder antall forsøk så kan det være fristende å sette en øvre grense på tre forsøk, men dette kan fort bli problematisk i et levetidsperspektiv. HVL foreslår derfor at man heller bør ta sikte på å ha en begrensning av antall forsøk sett over tid. Det bør legges begrensninger på at en kandidat kun skal kunne fremstille seg for opptaksprøve for eksempel maksimalt to ganger innenfor en periode på ti år, slik at man klarer å etablere et system som vil kunne være forutsigbart i et langtidsperspektiv.

HVL støtter utvalgets forslag om at ordningen med særskilt vurdering avvikles. Erfaring viser at det er en ordning som er til nytte for et stort mindretall av søkerne som benytter seg av den, samtidig som saksbehandlingen er tidkrevende. Ordningen har tradisjonelt utgjort en disproporsjonalt stor mengde av klagesakene som har blitt oversendt nasjonal klagenemnd for behandling. En rangerbar opptaksprøve vil ivareta søkernes mulighet til å kunne fremstille seg til en vurdering uten eventuelle heftelser som var skapte problemer med å få en riktig vurdering i løpet av videregående utdanning.

Unntak for forkurs og y-veg Det er for HVL uklart om søkere som søker via forkurs og y-veg må ta opptaksprøven eller om disse kan konkurrere på sitt alternative grunnlag slik som det gjøres i dag. Denne gruppen har allerede er rangerbart grunnlag som kan brukes.

Forslaget om å regne snitt av standpunkt og eksamen, vil dempe effekten av en svak enkeltprestasjon når man bruker middelverdien mellom standpunkt og eksamen. HVL støtter derfor forslaget om at denne metoden brukes ved rangering.

Vi ser at ett år og to alderspoeng har samme effekt som fem karakterforbedringer. Alderspoeng gir derfor store konkurransefortrinn. Når fordelingen mellom ordinær kvote og førstegangsvitnemålskvoten er slik som i dag, blir effekten betydelig. Forslaget om å fjerne alle tilleggspoeng i opptaket, styrker betydningen av faglig prestasjon i videregående skole. HVL støtter derfor forslaget om å fjerne tilleggspoeng for alder. Det er likevel en bekymring at søkere kan utsette fag de ser på som krevende, for eksempel realfag, for å få bedre karakterer fra videregående. Dette må også sees i sammenheng med behov for intensiver til realfagspoeng som er nevnt i 6.2.2.

Læresteder kan ha forskjellig behov for å ha supplerende rangeringskriterier og HVL ønsker at dette skal være mulig. HVL stiller seg likevel skeptisk til at dette skal gjøres lokalt uten en viss samordning. Uten en grad av samordning, som for eksempel at supplerende rangeringskriterier må søkes om og/eller at like studier bør ha like rangeringsprinsipper, kan det fort bli uoversiktlig for søkerne.

HVL har store profesjonsutdanninger som skal i tillegg til nasjonale behov dekke regionale behov, og delvis veldig pressede regionale behov. Opptak til spesifikke utdanninger kan i mange tilfeller være den eneste veien til enkelte profesjoner i arbeidslivet. Det finnes en rekke beskyttede titler, som kun kan tildeles etter å ha fullført og bestått bestemte utdanninger. I så måte er kjønnsbalanse og mangfold i deler av arbeidslivet helt og fullstendig sammenkoblet med opptak til høyere utdanning. HVL mener at bruk av kvoter kan ha større treffsikkerhet for å sikre at studieplasser går til spesifikke underrepresenterte grupper som for eksempel kjønn. Tilleggspoeng har i stor grad vært et vagt verktøy med liten grad av presisjon. Om det utfra samfunnsbehov blir behov for representasjon av et gitt kjønn, eller annen positiv diskriminering, er kvoteregulering av studieplasser på utdanningen et av de kraftigste og mest målrettede virkemidlene man har.

Opptaksutvalget gjør godt rede for effekten av regionale kvoter, og kvote for samiskspråklige søkere. HVL støtter videreføring av disse, i tråd med flertallets forslag.

HVL savner en konkretisering rundt forkurskvoten, og om denne tenkes videreført eller ikke. For HVL er dette en viktig rekrutteringsvei.

HVL støtter forslaget om at karakterkvoten fylles før opptaksprøvekvoten, men presiserer at det bør tas en grundig gjennomgang av hvordan de spesielle kvotene skal fordeles.

Lærestedene har i dag ingen autorativ kilde som dokumenterer hvilke resultater som stammer fra første sluttvurdering i et fag for elever i videregående utdanning, ut over de elevene som har et gyldig elektronisk vitnemål i Nasjonal Vitnemålsdatabase (NVB).

Det er realistisk å se for seg en innføring av en ny opptaksmodell før 2030. På dette tidspunktet vil det fortsatt være søkere som har dokumentasjon utstedt i det som omtales som «Tradisjonell struktur» i videregående skole fram til og kullet som fullførte utdanning i 1991, samt Endret struktur («Veierød-modellen») fram til og med avgangskullet 1996, Reform 94 fram til og med avgangskullet 2009, samt Kunnskapsløftet.

Det vil ikke eksisterer elektroniske vitnemål for noen søkere født før 1980, og elektroniske vitnemål har ikke vært en «offisiell» dokumentasjonsform som har vært vektlagt og tilskrevet særlig grad av viktighet før årskullet fra 1991/avgangskullet 2010, som var det første kullet med søkere som skulle søke elektronisk, og godkjenne saksbehandlers bruk av elektronisk vitnemål.

Selv om bruken, og viktigheten, av elektroniske vitnemål hadde en eksplosjonsartet utvikling de påfølgende årene, var det fortsatt i 2022, videregående skoler som annullerte tidligere utstedte, gyldige elektroniske vitnemål i Nasjonal Vitnemålsdatabase i det de utstedte nye vitnemål. Selv om NVB i utgangspunktet har en høy grad av reliabilitet, vil det fortsatt ikke inneholde fullstendig reliable data som gjør det mulig å skille mellom første avlagte eksamen, og forbedringer.

HVL mener derfor at det må utredes og fastsettes gode overgangsordninger, som er forståelige både for søker og saksbehandler, og som fortsatt vil oppfattes som mer eller mindre rettferdige sett i sammenheng med helheten i opptakssystemet.

HVL støtter forslagene i rapporten.

Det bør være hovedregelen at studieprogram organiseres via Samordna opptak. Samtidig er det enkelte utdanninger som ikke har en logisk grunn til å være en del av dette systemet. Enkelte desentraliserte utdanninger er opprettet for å adressere helt konkrete kompetansebehov i et avgrenset geografisk område, dette gjelder for eksempel desentralisert sykepleieutdanning og arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Disse utdanningene fordrer som oftest at søker har bostedsadresse eller tilknytning til en arbeidsgiver innenfor lærestedets nedslagsfelt. Per i dag lyses disse ut lokalt, men i et fremtidig teknisk system som kan ha lokale tilpasninger bør disse også ha et mål om å være en del av et samordnet opptak.

HVL mener at studier på 60 studiepoeng eller mer skal lyses ut via Samordna opptak, med mindre tungtveiende grunner taler for noe annet, og at det skal være mulig å søke om fritak i tilfeller der utdanninger for eksempel skal dekke et snevrere geografisk tilsnitt.

HVL er enig i at det bør sees på en fremtidig tidslinje.

Lærestedenes rolle rundt opptaksprøver må avklares ytterligere. Det må blant annet avklares om saksbehandlende lærested skal være ansvarlig for å informere ikke-rangerbare søkere om at de har søkt opptak til studier med krav om rangerbar opptaksprøve eller om dette skal ligge hos Samordna opptak.

Tidlig svar på søknad for enkelte søkergrupper

HVL er i utgangspunktet positive til at noen søkergrupper kan få svar tidligere, men ser noen dilemmaer med dette. En utfordring er at det kan komplisere en enhetlig opptaksmodell. Det kan også være en utfordring at søkere som avslutter videregående skole potensielt kan havne bakerst i boligkøen, spesielt i de store byene hvor det er lav dekning hos studentsamskipnadene. Om deler av søkermassen skal få svar tidlig så kan dette ha uønskede konsekvenser for geografisk mobilitet for de yngste søkerne som man nettopp vil ha raskere gjennom studiene.

HVL vil benytte muligheten til å understreke at det ligger en betydelig teknisk gjeld i dagens systemer. Nye tekniske systemer må klare å håndtere elektronisk utveksling av resultat med de videregående skolene, da dette i dag løses ved at søkerne manuelt må laste opp kompetansebevis. Selv om utvalgets forslag vil føre til at det vil bli langt færre søkere som skal dokumentere karakterforbedringer fra videregående skole, vil det fortsatt gjelde noen. Det samme gjelder også for søkere som skal ta nye fag for å kvalifisere for opptak til studier med innholdskrav. Per i dag er disse søkerne den delen av søkermassen som fortsatt opererer med opplastet dokumentasjon og derfor den største delen av saksbehandling som i stor grad forutsetter manuell saksbehandling. Kobling til Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) bør gjøres obligatorisk for alle videregående skoler, også private. Det samme gjelder digital resultatutveksling mellom de videregående skolene og Samordna opptak, og videre saksbehandlende lærested. Tilknytting til Nasjonal vitnemålsdatabase vil medføre en kvalitetssikring av hva skolene leverer, en forbedring av statistikkgrunnlaget for karakterer i videregående skole og ikke minst en forenkling for elever.

Prorektor for utdanning

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevne signaturer.