NOU 2022:17; VEIER INN – NY MODELL FOR OPPTAK TIL UNIVERSITETER OG HØYSKOLER. HØRINGSINNSPILL FRA MANNSFORUM
MannsForum vil gi Aasen- utvalget honnør for å ta opp den alvorlige kjønnsubalansen (kvinnedominansen) i høyere utdanning og yrker generelt, og særlig på de mest kjønnssensitive områdene i samfunnet, som f. eks: omsorg, skole, oppvekst, sosial og helse. MannsForum støtter utvalgets forslag om innføring av en egen opptaksprøvekvote som supplement til karakterbasert opptak, samt tilstrekkelige store kjønnskvoter for å sikre en god kjønnsbalanse i høyere utdanning generelt, og spesielt på studier som kvalifiserer til kjønnssensitive yrker. Vi vil sterkt fraråde å fjerne dagens ordning med tilleggspoeng til ungdom som har utført sin samfunnspålagte verneplikt/førstegangstjeneste.
Det er et stort behov for å bedre den alvorlige kjønnsubalansen i høyere utdanning. MannsForum er enig med utvalget i at bruken av kjønnspoeng for å rekruttere flere av det underrepresenterte kjønn til studieretninger med stor kjønnsubalanse har hatt store svakheter. For det første har det i all hovedsak vært benyttet til å rekruttere flere kvinner til mannsdominerte studieretninger, og ikke menn til de flere kvinnedominerte studieretningene. For det andre har kjønnspoengenes størrelse ikke vært nok til å sikre tilstrekkelig rekruttering av menn for å oppnå den ønsket kjønnsbalansen på de få kvinnedominerte studier det har vært praktisert. I den grad kjønnsubalanse er en indikator på likestilling har det heller ikke fungert på langt nær godt nok. Det må sterkere lut til, og vi støtter utvalget i at en kombinasjon av opptaksprøvekvote og kjønnskvoter er nødvendig.
Behovet for kjønnsbalanse er størst i kjønnssensitive yrker.
Med kjønnssensitive utdanninger menes utdanninger som fører til yrker eller funksjoner der yrkesutøverens kjønn er av vesentlig betydning for enten den/de personene som mottar veiledningen/tjenesten, eller for utøvelsen av skjønn og makt i forvaltningen av saker som berører personlige forhold. Et eksempel har kan være kjønnsforskning, hvor den nasjonale forskningsetiske komite på sine hjemmesider har uttalt:
«Man har tradisjonelt ikke hatt fokus på forskeres kjønn. Man forventet at forskere skulle være objektive i sin tilnærming. I dag vet vi at dette ikke er mulig . Kjønn farger hvordan vi ser og erkjenner samfunnet. Forskningsrådet mener det er et demokratisk problem, og at det har store skadevirkninger hvis man ikke har en bred inngang til forskningen. Noe kjønnsforskningen definitivt ikke har.»
Det er derfor viktig med en viss kjønnsbalanse ikke bare innen forskning og forvaltning, men også i utdanningen og utøvelsen av en rekke yrker i samfunnet, og kanskje særlig de som direkte påvirker enkeltmennesker, grupper av mennesker og sosiale samfunn.
Gutter og unge menn savner mannlige rollemodeller i offentlig sektor generelt, og spesielt i omsorg- og oppvekstyrkene.
Dagens alvorlige «guttekrise» har sammenheng med manglende kjønnsbalanse i de kjønnssensitive yrkene knyttet til omsorg, skole, oppvekst hg helse. Guttekrisen har flere årsaker, men guttekrisen rammer i hovedsak gutter som vokser opp uten en far hjemme, og med lite eller ingen kontakt med far etter foreldrenes samlivsbrudd. Gutter er overrepresentert på negative statistikker over dårlige skoleprestasjoner, skolefrafall, depresjon, vold, rusmisbruk, kriminalitet og selvmord. Særlig gutter fra familier med lav utdanning faller gjennom. Cirka 13000 familier opplever samlivsbrudd hvert år. Ca. 20 000 sønner får ikke se sin far i løpet av en vanlig måned etter samlivsbrudd, ca. 7500 får ikke se sin far i løpet av et år, andre ikke i det hele tatt. Gutter trenger nærkontakt med gode, positive mannlige/maskuline rollemodeller de kan lære av, strekke seg etter og som kan vise dem interesse og gi dem aksept.
Den alvorlige mangelen av mannlige rollemodeller hjemme kunne og burde i en viss grad vært kompensert av tilstrekkelig kontakt med gode mannlige rollemodeller utenfor hjemmet, og spesielt i barnehagen og på barneskolen. Men slik er det ikke i dag, snarere tvert imot. Det er bare i gjennomsnitt bare ca. 10 % menn i barnehagene, ca. 15 % i barneskolene og ca. 28 % i ungdomsskolen. I tillegg er det stor mangel på menn i nesten alle støttefunksjoner i oppvekstsektoren; skolehelsetjenesten, PPT, barnevernet, familievernet, se vedlagte figur:
Dagens alvorlige kjønnsubalanse er et delvis resultat av den likestillingspolitikken som har blitt ført de siste 50 år innen høyere utdanning, med bl.a. selektiv bruk av kjønnspoeng og aktiv rekruttering av kvinner til mannsdominerte STEM- studieretninger og yrker over lang tid. Det har bare unntaksvis vært tatt i bruk tilsvarende virkemidler for å rekruttere flere menn for å bedre kjønnsbalansen i de mange og til dels langt mer kjønnssensitive HEAL- studieretningene innen omsorg, skole, oppvekst, sosial og helse (Health, Education, Administration, Litteracy).
Andre kjønnssensitive yrker med sterkt behov for kjønnsbalanse. Ikke alle studier/yrker er så kjønnssensitive som de som har sterk innflytelse på omsorg og oppvekst for barn og ungdom. Men utøvers kjønn er relevant både for brukere av en rekke tjenester, samt kunnskapsproduksjon og forvaltning av på viktige områder i samfunnet, som f.eks. kjønns- og likestillingsforskning og likestillingsforvaltning:
(Kilde: NRK Dokumentar 2019)
Andre kjønnssensitive studier/yrker med behov for kjønnsbalanse er f.eks. medisin, psykologi, jus, kultur, undervisning, mv. Mannsutvalget støtter derfor innføring av kjønnskvoter for økt rekruttering av menn til disse og andre kjønnssensitive yrker, og vil anbefale at kvoten, på grunn av situasjonens alvor og omfang, settes til 40 % av det underrepresenterte kjønn. Selv med en slik høy kvote vil det likevel ikke bli kjønnsbalanse i disse kvinnedominerte yrkene selv på lang sikt, men andelen mannlige rollemodeller kan kanskje kunne komme opp i en «kritisk mengde» med et støttemiljø av samme kjønn som gjør at menn fullfører studiene og forblir i yrket.
MannsForum ser ikke samme behov for like store kvoter av det underrepresenterte kjønn for lite eller ikke kjønnssensitive utdanninger/yrker, som for de kjønnssensitive utdanningene/yrkene, og kvotene bør derfor kunne graderes etter behov.
Særfordeler for utført førstegangstjeneste Førstegangstjeneste/verneplikt er en del av en samfunnstjeneste der vedkommende i praksis mer eller mindre frivillig stiller et år av sitt liv til disposisjon for forsvaret av landet. De som ikke ønsker å gjøre det, får fordeler foran de som gjør det, i form av f.eks. større frihet, raskere utdanning og karriere m.v. Unge mennesker som stiller opp for samfunnet bør selvfølgelig kompenseres for ulempene i forhold til de som ikke gjør det. Tilleggspoengene for utført førstegangstjeneste må beholdes, og for å sikre rekrutteringen i utfordrende tider, kanskje vurderes å økes.
Konklusjon og anbefaling
Arne Børke Guttorm Grundt
Leder MannsForum Leder Likestillingsgruppa i MannsForum
MannsForum vil gi Aasen- utvalget honnør for å ta opp den alvorlige kjønnsubalansen (kvinnedominansen) i høyere utdanning og yrker generelt, og særlig på de mest kjønnssensitive områdene i samfunnet, som f. eks: omsorg, skole, oppvekst, sosial og helse. MannsForum støtter utvalgets forslag om innføring av en egen opptaksprøvekvote som supplement til karakterbasert opptak, samt tilstrekkelige store kjønnskvoter for å sikre en god kjønnsbalanse i høyere utdanning generelt, og spesielt på studier som kvalifiserer til kjønnssensitive yrker. Vi vil sterkt fraråde å fjerne dagens ordning med tilleggspoeng til ungdom som har utført sin samfunnspålagte verneplikt/førstegangstjeneste.
Det er et stort behov for å bedre den alvorlige kjønnsubalansen i høyere utdanning. MannsForum er enig med utvalget i at bruken av kjønnspoeng for å rekruttere flere av det underrepresenterte kjønn til studieretninger med stor kjønnsubalanse har hatt store svakheter. For det første har det i all hovedsak vært benyttet til å rekruttere flere kvinner til mannsdominerte studieretninger, og ikke menn til de flere kvinnedominerte studieretningene. For det andre har kjønnspoengenes størrelse ikke vært nok til å sikre tilstrekkelig rekruttering av menn for å oppnå den ønsket kjønnsbalansen på de få kvinnedominerte studier det har vært praktisert. I den grad kjønnsubalanse er en indikator på likestilling har det heller ikke fungert på langt nær godt nok. Det må sterkere lut til, og vi støtter utvalget i at en kombinasjon av opptaksprøvekvote og kjønnskvoter er nødvendig.
Behovet for kjønnsbalanse er størst i kjønnssensitive yrker.
Med kjønnssensitive utdanninger menes utdanninger som fører til yrker eller funksjoner der yrkesutøverens kjønn er av vesentlig betydning for enten den/de personene som mottar veiledningen/tjenesten, eller for utøvelsen av skjønn og makt i forvaltningen av saker som berører personlige forhold. Et eksempel har kan være kjønnsforskning, hvor den nasjonale forskningsetiske komite på sine hjemmesider har uttalt:
«Man har tradisjonelt ikke hatt fokus på forskeres kjønn. Man forventet at forskere skulle være objektive i sin tilnærming. I dag vet vi at dette ikke er mulig . Kjønn farger hvordan vi ser og erkjenner samfunnet. Forskningsrådet mener det er et demokratisk problem, og at det har store skadevirkninger hvis man ikke har en bred inngang til forskningen. Noe kjønnsforskningen definitivt ikke har.»
Det er derfor viktig med en viss kjønnsbalanse ikke bare innen forskning og forvaltning, men også i utdanningen og utøvelsen av en rekke yrker i samfunnet, og kanskje særlig de som direkte påvirker enkeltmennesker, grupper av mennesker og sosiale samfunn.
Gutter og unge menn savner mannlige rollemodeller i offentlig sektor generelt, og spesielt i omsorg- og oppvekstyrkene.
Dagens alvorlige «guttekrise» har sammenheng med manglende kjønnsbalanse i de kjønnssensitive yrkene knyttet til omsorg, skole, oppvekst hg helse. Guttekrisen har flere årsaker, men guttekrisen rammer i hovedsak gutter som vokser opp uten en far hjemme, og med lite eller ingen kontakt med far etter foreldrenes samlivsbrudd. Gutter er overrepresentert på negative statistikker over dårlige skoleprestasjoner, skolefrafall, depresjon, vold, rusmisbruk, kriminalitet og selvmord. Særlig gutter fra familier med lav utdanning faller gjennom. Cirka 13000 familier opplever samlivsbrudd hvert år. Ca. 20 000 sønner får ikke se sin far i løpet av en vanlig måned etter samlivsbrudd, ca. 7500 får ikke se sin far i løpet av et år, andre ikke i det hele tatt. Gutter trenger nærkontakt med gode, positive mannlige/maskuline rollemodeller de kan lære av, strekke seg etter og som kan vise dem interesse og gi dem aksept.
Den alvorlige mangelen av mannlige rollemodeller hjemme kunne og burde i en viss grad vært kompensert av tilstrekkelig kontakt med gode mannlige rollemodeller utenfor hjemmet, og spesielt i barnehagen og på barneskolen. Men slik er det ikke i dag, snarere tvert imot. Det er bare i gjennomsnitt bare ca. 10 % menn i barnehagene, ca. 15 % i barneskolene og ca. 28 % i ungdomsskolen. I tillegg er det stor mangel på menn i nesten alle støttefunksjoner i oppvekstsektoren; skolehelsetjenesten, PPT, barnevernet, familievernet, se vedlagte figur:
Dagens alvorlige kjønnsubalanse er et delvis resultat av den likestillingspolitikken som har blitt ført de siste 50 år innen høyere utdanning, med bl.a. selektiv bruk av kjønnspoeng og aktiv rekruttering av kvinner til mannsdominerte STEM- studieretninger og yrker over lang tid. Det har bare unntaksvis vært tatt i bruk tilsvarende virkemidler for å rekruttere flere menn for å bedre kjønnsbalansen i de mange og til dels langt mer kjønnssensitive HEAL- studieretningene innen omsorg, skole, oppvekst, sosial og helse (Health, Education, Administration, Litteracy).
Andre kjønnssensitive yrker med sterkt behov for kjønnsbalanse. Ikke alle studier/yrker er så kjønnssensitive som de som har sterk innflytelse på omsorg og oppvekst for barn og ungdom. Men utøvers kjønn er relevant både for brukere av en rekke tjenester, samt kunnskapsproduksjon og forvaltning av på viktige områder i samfunnet, som f.eks. kjønns- og likestillingsforskning og likestillingsforvaltning:
(Kilde: NRK Dokumentar 2019)
Andre kjønnssensitive studier/yrker med behov for kjønnsbalanse er f.eks. medisin, psykologi, jus, kultur, undervisning, mv. Mannsutvalget støtter derfor innføring av kjønnskvoter for økt rekruttering av menn til disse og andre kjønnssensitive yrker, og vil anbefale at kvoten, på grunn av situasjonens alvor og omfang, settes til 40 % av det underrepresenterte kjønn. Selv med en slik høy kvote vil det likevel ikke bli kjønnsbalanse i disse kvinnedominerte yrkene selv på lang sikt, men andelen mannlige rollemodeller kan kanskje kunne komme opp i en «kritisk mengde» med et støttemiljø av samme kjønn som gjør at menn fullfører studiene og forblir i yrket.
MannsForum ser ikke samme behov for like store kvoter av det underrepresenterte kjønn for lite eller ikke kjønnssensitive utdanninger/yrker, som for de kjønnssensitive utdanningene/yrkene, og kvotene bør derfor kunne graderes etter behov.
Særfordeler for utført førstegangstjeneste Førstegangstjeneste/verneplikt er en del av en samfunnstjeneste der vedkommende i praksis mer eller mindre frivillig stiller et år av sitt liv til disposisjon for forsvaret av landet. De som ikke ønsker å gjøre det, får fordeler foran de som gjør det, i form av f.eks. større frihet, raskere utdanning og karriere m.v. Unge mennesker som stiller opp for samfunnet bør selvfølgelig kompenseres for ulempene i forhold til de som ikke gjør det. Tilleggspoengene for utført førstegangstjeneste må beholdes, og for å sikre rekrutteringen i utfordrende tider, kanskje vurderes å økes.
Konklusjon og anbefaling
Arne Børke Guttorm Grundt
Leder MannsForum Leder Likestillingsgruppa i MannsForum