Høringssvar fra Norsk Fysikklærerforening:
I NOU-2022-17 foreslås det en rekke endringer til opptaket til høyere utdanning. Styret i Norsk Fysikklærerforening frykter at konsekvensene av flere av disse endringene vil være svært alvorlige for rekrutteringen til realfag i videregående skole. I dette høringssvaret ønsker vi å rette søkelyset mot de forslagene vi tror kommer til å slå uheldig ut.
Fjerning av tilleggspoeng for realfag
Realfagspoengene ble i sin tid innført for å få flere elever til å velge realfagene i videregående skole. Behovet for realfagskompetanse i samfunnet er stort, men siden fagene ofte betraktes som krevende velger mange elever dem bort. Realfagspoeng var ment til å motivere flere til å velge realfagene til tross for at de ikke er enkle. Og også kompensere for at det for mange elever er mer krevende å få gode karakterer i disse fagene.
Rekrutteringsproblemene innen realfagene har ikke avtatt med årene. Noe blant annet Udir observerer i sin undersøkelse om fagvalg ( Fagval i vidaregåande opplæring 2022–23 (udir.no) ). Det virker ulogisk å fjerne insentiver for å rekruttere til realfagene når det er dokumenter at det både er sviktende rekruttering og et økende behov.
Begrunnelsen for å fjerne poengene er et ønske om å fjerne alle tilleggspoengene. Her foreslår vi å holde på poengene som gis for fagvalg, men droppe poengene for alder og annet som ikke direkte er relatert til videregående opplæring.
Fjerne muligheten til å forbedre karakterer i fag
Å fjerne muligheten for å forbedre karakterer tror vi kommer til å ha flere konsekvenser. Vi er redd elevene kommer til å prøve å optimalisere karakterene sine ved å velge “lettere fag”. Vi er redd flere dropper ut av fag hvor de ligger an til dårlig karakter, og vi frykter at presset på elever og lærere i forbindelse med karaktersetting blir enda større.
Dagens system belønner elever som bruker tid og krefter på å lære mer. Når utvalget foreslår å fjerne muligheten til å forbedre karakterer, så tar de denne muligheten fra elevene. Når karakteren du får første gang du tar faget er den som blir stående for alltid vil det også bli hensiktsmessig for elevene å velge de fagene de tror de kommer til å få best mulig karakter i, og ikke nødvendigvis de fagene de har størst interesse for, eller de fagene samfunnet trenger.
Realfagene, og spesielt matematikk og fysikk, blir av elevene oppfattet som krevende fag. Dersom karakterene elevene får på vitnemålet fra videregående ikke kan forbedres, eller byttes ut med andre fag etter videregående kommer nok mange elever til å velge bort realfagene. Elever som ikke er sikre på hva de vil bli kommer til å velge fag hvor de kan få best mulig karakter. Dersom de skulle vise seg å trenge realfag til studiet de etter hvert ønsker å komme inn på kan de heller ta realfag seinere. Sjansen for at de får god karakter er større når de har få fag å konsentrere seg om. Og dersom de ikke lykkes med realfagene når de tas etter videregående vil de uansett ikke påvirke karakterene deres når de søker til studier som ikke krever realfag .
Elever som ser at de ikke kommer til å få karakterene de trenger i et fag vil kunne velge å droppe ut av faget. For en elev vil det være taktisk bedre å droppe ut av et fag hvor man ligger an til en middels karakter enn å fullføre og få denne karakteren på vitnemålet. Der dagens elever kan motiveres til å gjøre sitt beste og lære mest mulig, og om det ikke går så bra som de trenger, så kan de prøve en gang til. Vil elever i den nye modellen heller droppe ut for å få en ny sjanse seinere. Tatt i betraktning mengden ressurser vi i dag bruker på å forhindre at elever dropper ut, virker det rart å innføre en løsning hvor nettopp å droppe ut for mange vil fremstå som det taktisk smarteste alternativet.
Det er i dag et ganske stort press på elevene i videregående for å få best mulig karakterer. Og dette presset overføres videre til oss lærere når elevene gjør sitt ytterste for å snakke opp prestasjonene sine i håp om å få bedre karakter. Dersom muligheten for å forbedre karakterer forsvinner blir presset på lærerne for å sette så “snille” karakterer som mulig enda større. Og som lærer blir det enda mer ubehagelig å vurdere en elev som vipper mellom to karakterer. Dersom man vipper eleven ned vil det jo ha konsekvenser for eleven resten av livet. Og hvis vi skal begynne å vippe opp alle vi er i tvil om vil grensene for karakterene flytte seg ganske raskt.
Vi skjønner det slik at forslaget om å fjerne muligheten til å forbedre karakterer er et forsøk på å løse utfordringen med at enkelte studier har et svært høyt snitt for å komme inn. Vi mener å ta vekk muligheten til å forbedre karakterer er feil løsning på dette. Som statistikken fra SSB i høringen viser er det ganske få av de avlagte privatisteksamenene som er rene karakterforbedringer og analyser fra NIFU ( Opptaksutvalget glemmer elever med svake karakterer (aftenposten.no)) viser at de aller fleste av de som forbedrer karakterer forbedrer svake karakterer. For å lykkes i høyere utdanning er det ofte nødvendig å ha bedre forståelse av fagene fra videregående enn det du har med 2 og 3 i karakter. Da vil de å kunne forbedre karakteren være nyttig både for eleven og samfunnet.
Det er flere mulige løsninger på problemet med for høyt snitt for å komme inn på enkelte studier. Den enkleste er kanskje å si at det ikke kan stilles høyere krav enn et snitt på mellom 5 og 5,5. De studiene som i dag har høyere snitt enn dette vil måtte finne en tilleggsløsning for å velge ut elever. Men dette er i dag ganske få studier.
En annen løsning på problemet med høyt snitt på enkelte studier er å kreve mer krevende fag. Dersom man innførte krav om R2 og Fysikk 2 ville det både økt rekrutteringen til disse viktige fagene, og sannsynligvis tatt ned karakterkravene på studiene som innfører kravet.
I NOU-2022-17 foreslås det en rekke endringer til opptaket til høyere utdanning. Styret i Norsk Fysikklærerforening frykter at konsekvensene av flere av disse endringene vil være svært alvorlige for rekrutteringen til realfag i videregående skole. I dette høringssvaret ønsker vi å rette søkelyset mot de forslagene vi tror kommer til å slå uheldig ut.
Fjerning av tilleggspoeng for realfag
Realfagspoengene ble i sin tid innført for å få flere elever til å velge realfagene i videregående skole. Behovet for realfagskompetanse i samfunnet er stort, men siden fagene ofte betraktes som krevende velger mange elever dem bort. Realfagspoeng var ment til å motivere flere til å velge realfagene til tross for at de ikke er enkle. Og også kompensere for at det for mange elever er mer krevende å få gode karakterer i disse fagene.
Rekrutteringsproblemene innen realfagene har ikke avtatt med årene. Noe blant annet Udir observerer i sin undersøkelse om fagvalg ( Fagval i vidaregåande opplæring 2022–23 (udir.no) ). Det virker ulogisk å fjerne insentiver for å rekruttere til realfagene når det er dokumenter at det både er sviktende rekruttering og et økende behov.
Begrunnelsen for å fjerne poengene er et ønske om å fjerne alle tilleggspoengene. Her foreslår vi å holde på poengene som gis for fagvalg, men droppe poengene for alder og annet som ikke direkte er relatert til videregående opplæring.
Fjerne muligheten til å forbedre karakterer i fag
Å fjerne muligheten for å forbedre karakterer tror vi kommer til å ha flere konsekvenser. Vi er redd elevene kommer til å prøve å optimalisere karakterene sine ved å velge “lettere fag”. Vi er redd flere dropper ut av fag hvor de ligger an til dårlig karakter, og vi frykter at presset på elever og lærere i forbindelse med karaktersetting blir enda større.
Dagens system belønner elever som bruker tid og krefter på å lære mer. Når utvalget foreslår å fjerne muligheten til å forbedre karakterer, så tar de denne muligheten fra elevene. Når karakteren du får første gang du tar faget er den som blir stående for alltid vil det også bli hensiktsmessig for elevene å velge de fagene de tror de kommer til å få best mulig karakter i, og ikke nødvendigvis de fagene de har størst interesse for, eller de fagene samfunnet trenger.
Realfagene, og spesielt matematikk og fysikk, blir av elevene oppfattet som krevende fag. Dersom karakterene elevene får på vitnemålet fra videregående ikke kan forbedres, eller byttes ut med andre fag etter videregående kommer nok mange elever til å velge bort realfagene. Elever som ikke er sikre på hva de vil bli kommer til å velge fag hvor de kan få best mulig karakter. Dersom de skulle vise seg å trenge realfag til studiet de etter hvert ønsker å komme inn på kan de heller ta realfag seinere. Sjansen for at de får god karakter er større når de har få fag å konsentrere seg om. Og dersom de ikke lykkes med realfagene når de tas etter videregående vil de uansett ikke påvirke karakterene deres når de søker til studier som ikke krever realfag .
Elever som ser at de ikke kommer til å få karakterene de trenger i et fag vil kunne velge å droppe ut av faget. For en elev vil det være taktisk bedre å droppe ut av et fag hvor man ligger an til en middels karakter enn å fullføre og få denne karakteren på vitnemålet. Der dagens elever kan motiveres til å gjøre sitt beste og lære mest mulig, og om det ikke går så bra som de trenger, så kan de prøve en gang til. Vil elever i den nye modellen heller droppe ut for å få en ny sjanse seinere. Tatt i betraktning mengden ressurser vi i dag bruker på å forhindre at elever dropper ut, virker det rart å innføre en løsning hvor nettopp å droppe ut for mange vil fremstå som det taktisk smarteste alternativet.
Det er i dag et ganske stort press på elevene i videregående for å få best mulig karakterer. Og dette presset overføres videre til oss lærere når elevene gjør sitt ytterste for å snakke opp prestasjonene sine i håp om å få bedre karakter. Dersom muligheten for å forbedre karakterer forsvinner blir presset på lærerne for å sette så “snille” karakterer som mulig enda større. Og som lærer blir det enda mer ubehagelig å vurdere en elev som vipper mellom to karakterer. Dersom man vipper eleven ned vil det jo ha konsekvenser for eleven resten av livet. Og hvis vi skal begynne å vippe opp alle vi er i tvil om vil grensene for karakterene flytte seg ganske raskt.
Vi skjønner det slik at forslaget om å fjerne muligheten til å forbedre karakterer er et forsøk på å løse utfordringen med at enkelte studier har et svært høyt snitt for å komme inn. Vi mener å ta vekk muligheten til å forbedre karakterer er feil løsning på dette. Som statistikken fra SSB i høringen viser er det ganske få av de avlagte privatisteksamenene som er rene karakterforbedringer og analyser fra NIFU ( Opptaksutvalget glemmer elever med svake karakterer (aftenposten.no)) viser at de aller fleste av de som forbedrer karakterer forbedrer svake karakterer. For å lykkes i høyere utdanning er det ofte nødvendig å ha bedre forståelse av fagene fra videregående enn det du har med 2 og 3 i karakter. Da vil de å kunne forbedre karakteren være nyttig både for eleven og samfunnet.
Det er flere mulige løsninger på problemet med for høyt snitt for å komme inn på enkelte studier. Den enkleste er kanskje å si at det ikke kan stilles høyere krav enn et snitt på mellom 5 og 5,5. De studiene som i dag har høyere snitt enn dette vil måtte finne en tilleggsløsning for å velge ut elever. Men dette er i dag ganske få studier.
En annen løsning på problemet med høyt snitt på enkelte studier er å kreve mer krevende fag. Dersom man innførte krav om R2 og Fysikk 2 ville det både økt rekrutteringen til disse viktige fagene, og sannsynligvis tatt ned karakterkravene på studiene som innfører kravet.