Norges Rederiforbund

Skipstrafikken langs kysten overvåkes av Sjøtrafikksentraltjenesten, og det kreves tillatelse før innseiling og oppankring i et sjøtrafikksentralområde. Slik tillatelse kan tilbakeholdes når det er saklig grunn for dette. Sjøtrafikksentraltjenesten kan også gripe inn ved saklig grunn, for eksempel ved kursendring.

Norsk lovgivning pålegger større skip å bruke los i norsk indre farvann. Hensikten med losplikten er at en seilas skal foregå på en sikker måte. Mindre fartøyer er unntatt denne plikten, som oppfylles enten ved å ta los eller ved å benytte farledsbevis.

Losens formelle funksjon er å være en navigatør som hjelper kapteinen med å føre skipet trygt i havn. Selv om losen representerer norske myndigheter og skal kunne identifisere rapporteringsverdige avvik, er det ikke losens primæroppgave å drive kontraetterretning.

Losplikten kan også oppfylles ved bruk av farledsbevis, som dette forslaget omhandler. Farledsbeviset gir skipsføreren tillatelse til å føre fartøyet i et spesifikt farvann uten å bruke los, og utstedes etter bestått prøve, som sikrer at navigatøren har de nødvendige farvannskunnskapene for å gjennomføre en sikker seilas.

Et farledsbevis gir ikke anledning til å ferdes fritt uten los hvor som helst. Enkelte farleder er også stengt for bruk av farledsbevis. Ordningen gir fleksibilitet og effektivitet for skipsfarten, og avlaster lostjenesten.

Forslaget vil ha negative operasjonelle konsekvenser for norske og utenlandske rederier som frakter varer mellom eller til og fra norske havner. For eksempel:

Den norske lostjenesten oppleves allerede som presset med lange ventetider, særlig i enkelte perioder. Våre medlemmer melder om flere dagers ventetid på los for korte forflytninger av fartøyer. Derfor er det avgjørende at regjeringen styrker lostjenesten, dersom antallet farledsbevis skal ned. Dette behovet er ikke omtalt i forslagets kapittel om økonomiske og administrative konsekvenser, og behovets størrelse virker ikke å være utredet.

Hensikten med forslaget er å begrense mulighetene for russiske navigatører til å drive med uønsket aktivitet fra sivile fartøy i norske farvann, såkalt maritimt fordekt etterretningsaktivitet (MFEA). Til grunn forslaget ligger PST og E-tjenestens åpne trusselvurderinger for 2025.

Rederiforbundet vil understreke at vi ønsker velkommen målrettede tiltak som reduserer risikoen for ulovlig etterretning og sabotasje i norske farvann. Vi er opptatt av å bidra til tryggheten langs kysten og i våre havområder. Ved å bruke foraene som allerede er etablert vil vi bedre kunne dele informasjon og gjensidig situasjonsforståelse, og sammen komme frem til tiltak som sikrer at hensikten bak denne typen forslag oppnås, uten utilsiktede konsekvenser som kan svekke konkurransekraften til norske rederier.

Høringsnotatet går i svært liten grad inn på hvordan plikt til å ta los begrenser den uønskede aktiviteten PST og E-tjenesten trekker frem. Eksempler fra PSTs trusselvurdering er kartlegging av militær kapasitet og infrastruktur langs kysten, konstruksjon av situasjoner til havs og bruk av havn til å smugle varer eller infiltrering av etterretningspersonell. Dette er i stor grad aktivitet utenfor farleder, hvor losplikt ikke gjelder, eller aktivitet som kan gjennomføres uavhengig av losens tilstedeværelse, fra mindre, ikke-lospliktige fartøyer eller fra land. Losplikt vil ikke begrense russisk tilstedeværelse i norsk farvann, i norske farleder eller i norske havner. Forslaget fremstår derfor som et for lite helhetlig svar på en komplisert utfordring. Vi ser frem til å bli involvert i arbeidet med å komme frem til treffsikre tiltak fremover.