Kapittel 5 Kvalifisering i ny opptaksmodell
NHO er opptatt av at opptaksregelverket gjør alle de som har forutsetningene for å fullføre et studium, kvalifisert til å ta høyere utdanning. Og alle som får tilbud om opptak til høyere utdanning, må ha de forutsetningene som trengs for å fullføre. Opptakskravene påvirker også elevers utdanningsvalg. NHO er opptatt av at flest mulig fullfører videregående opplæring. Men samtidig må det ikke være byråkratiske hindringer og teknikaliteter som stenger åpenbart kvalifiserte søkere med en annen bakgrunn enn fullført videregående opplæring ute fra høyere utdanning. NHO mener utvalgets hovedlinje når det gjelder hva som er kvalifiserende for opptak til høyere utdanning, er god. NHO støtter at generell studiekompetanse (GSK) skal være hovedveien for kvalifisering. NHO støtter også vurderingen om at vitnemål fra videregående opplæring er primærmåten å oppnå GSK på, samtidig som dette kan oppnås gjennom 23/5-regelen, ett års høyere utdanning eller to års fagskoleutdanning. NHO mener samtidig at ett års fagskoleutdanning vil være tilstrekkende. Fagskoleutdanning er, som fagskoleloven slår fast, utdanning på nivå over videregående skole. Med utvalgets forslag vil f.eks. søkere med fagbrev kunne kvalifisere seg gjennom et år påbygg til GSK på vgs. (nivå 4 i NKR), samtidig som ett års fagskoleutdanning (nivå 5 i NKR) ikke er kvalifiserende. NHO mener at søkere som har fullført ett års fagskoleutdanning, er tilstrekkelig studieforbredt til å mestre høyere utdanning.
Det er positivt at utvalget opprettholder muligheten for Y-veien inn i høyere utdanning. Dette er en god ordning som NHO ønsker blir tatt mer i bruk. Det burde være et større press på at de institusjonene som har mulighet for Y-veier, legger til rette for dette. Det bidrar til å utdanne tverrfaglige kandidater som kjenner det yrkesfaglige feltet godt. Bedriftene verdsetter ansatte som har både praktisk og teoretisk kompetanse. Dette er studenter som blir en ressurs i utdanning, og attraktive kandidater det er behov for i næringslivet.
NHO er positive til at utvalget opprettholder muligheten for realkompetansevurdering, og vil understreke at det er viktig at metodene for dette forbedres.
NHO er negative til å fjerne muligheten for nivåkrav. Ved enkelte studier kan dette være viktig for å sikre at søkere som får tilbud om plass, har forutsetninger for å fullføre, men også for å sikre at de oppnår kompetansen det er behov for i yrkene de utdannes til. Eksempelvis mener NHO at det må være karakterkrav på minimum 4 i norsk, engelsk og matematikk for opptak til lærerutdanningene. Slike nivåkrav må samkjøres av institusjonene slik at tilsvarende studier har like krav alle steder. Her må det også være mulig for å ta opp igjen fag dersom du ikke tilfredsstiller et nivåkrav, på lik linje med det utvalget skisserer for søkere som tar opp igjen fag der de ikke tilfredsstiller gitte innholdskrav.
Det er positivt at utvalget opprettholder muligheten for Y-veien inn i høyere utdanning. Dette er en god ordning som NHO ønsker blir tatt mer i bruk. Det burde være et større press på at de institusjonene som har mulighet for Y-veier, legger til rette for dette. Det bidrar til å utdanne tverrfaglige kandidater som kjenner det yrkesfaglige feltet godt. Bedriftene verdsetter ansatte som har både praktisk og teoretisk kompetanse. Dette er studenter som blir en ressurs i utdanning, og attraktive kandidater det er behov for i næringslivet.
NHO er positive til at utvalget opprettholder muligheten for realkompetansevurdering, og vil understreke at det er viktig at metodene for dette forbedres.
NHO er negative til å fjerne muligheten for nivåkrav. Ved enkelte studier kan dette være viktig for å sikre at søkere som får tilbud om plass, har forutsetninger for å fullføre, men også for å sikre at de oppnår kompetansen det er behov for i yrkene de utdannes til. Eksempelvis mener NHO at det må være karakterkrav på minimum 4 i norsk, engelsk og matematikk for opptak til lærerutdanningene. Slike nivåkrav må samkjøres av institusjonene slik at tilsvarende studier har like krav alle steder. Her må det også være mulig for å ta opp igjen fag dersom du ikke tilfredsstiller et nivåkrav, på lik linje med det utvalget skisserer for søkere som tar opp igjen fag der de ikke tilfredsstiller gitte innholdskrav.
Kapittel 6 Rangering i ny opptaksmodell
NHO er overordnet positive til modellen utvalget foreslår, der dagens førstegangs- og ordinærkvote erstattes med en karaktekvote og en opptaksprøvekvote. Hvor stor den enkelte kvote skal være, må evalueres fortløpende. Det bør også gjøres en vurdering av om det kan være hensiktsmessig med ulike størrelser på kvotene på ulike studier.
NHO er også positive til at utvalget foreslår å fjerne tilleggspoengene som er i dagens system. Dette har det blitt for mye av, og skaper uforholdsmessige fordeler og ulemper for søkere. Vi støtter også vurderingen fra flertallet i utvalget om at: “Å fravike prinsippet om at det ikke gis tilleggspoeng for én gruppe søkere vil fort føre til press fra andre interessegrupper om å få eller gjeninnføre tilleggspoeng. Da kan vi ende opp i samme situasjon som i dag: med mange aktiviteter som gir poeng og som bidrar til å utsette studiestart.”
NHO mener at institusjonene bør få større frihet når det kommer til rangering av søkere, for eksempel gjennom opptaksprøver, intervjuer og andre måter som kan bidra til å få de studentene som er mest motiverte og egnet for det aktuelle studiet.
Utvalget foreslår at karakterer du forbedrer etter videregående opplæring, ikke vil telle i beregningen av karakterer på karakterkvoten. NHO forstår intensjonen til utvalget. NHO er likevel opptatt av at elever som av ulike grunner ikke har lyktes med å nå målene sine på videregående, må kunne forbedre vitnemålet, og slik kvalifisere seg til studier for eksempel ved siden av jobb. Dette tror vi er viktig også for rekruttering til realfag. Det er viktig å følge med på konsekvensene av utvalgets forslag, da det kommer samtidig som det innføres en fullføringsreform i videregående opplæring. Denne gir elever en rett til fullføring av videregående uten tidsbegrensning. Når dette skjer samtidig som betydningen av karakterene fra videregående skole øker, kan elever nyte en fordel av å “taktisk stryke” i noen fag for å fokusere på færre fag, og ikke fullføre fag før de ligger an til å få god karakter. Dette kan få uheldige konsekvenser i videregående opplæring, og virke mot sin hensikt, da elever vil bruke lenger tid før de går inn i høyere utdanning. NHO tror ikke dette vil være noe som vil skje i stort omfang, men mener det er viktig å være klar over og følge med på slike eventuelle utilsiktede konsekvenser.
NHO støtter utvalgets løsning med nasjonal opptaksprøve for å rangere søkere uten poeng. Vi mener samtidig at det bør vurderes om prøven kan ha egne fagspesifikke komponenter for ulike studieprogram, slik at søkere blir vurdert i relevant kompetanse for det spesifikke studiet.
En utfordring NHO også ønsker å påpeke, er hvordan det nye systemet potensielt kan bidra til en mindre mangfoldig studentgruppe. Alle som fyller 19 og har GSK, kan i tillegg til å komme inn gjennom karakterkravskvoten komme inn gjennom opptakskravskvoten. Tall fra Udir viser også at de gjennomsnittlige standpunktkarakterene har økt sakte i en årrekke. I utvalgets forslag kan du potensielt ha et scenario der 100% av studentmassen som tas opp på et studieprogram, gikk ut vgs. før sommeren. Det må derfor vurderes hvordan systemet legger til rette for en mangfoldig studentmasse med ulik bakgrunn, både for kvaliteten av utdanningens del og av samfunnsmessige hensyn.
NHO er også positive til at utvalget foreslår å fjerne tilleggspoengene som er i dagens system. Dette har det blitt for mye av, og skaper uforholdsmessige fordeler og ulemper for søkere. Vi støtter også vurderingen fra flertallet i utvalget om at: “Å fravike prinsippet om at det ikke gis tilleggspoeng for én gruppe søkere vil fort føre til press fra andre interessegrupper om å få eller gjeninnføre tilleggspoeng. Da kan vi ende opp i samme situasjon som i dag: med mange aktiviteter som gir poeng og som bidrar til å utsette studiestart.”
NHO mener at institusjonene bør få større frihet når det kommer til rangering av søkere, for eksempel gjennom opptaksprøver, intervjuer og andre måter som kan bidra til å få de studentene som er mest motiverte og egnet for det aktuelle studiet.
Utvalget foreslår at karakterer du forbedrer etter videregående opplæring, ikke vil telle i beregningen av karakterer på karakterkvoten. NHO forstår intensjonen til utvalget. NHO er likevel opptatt av at elever som av ulike grunner ikke har lyktes med å nå målene sine på videregående, må kunne forbedre vitnemålet, og slik kvalifisere seg til studier for eksempel ved siden av jobb. Dette tror vi er viktig også for rekruttering til realfag. Det er viktig å følge med på konsekvensene av utvalgets forslag, da det kommer samtidig som det innføres en fullføringsreform i videregående opplæring. Denne gir elever en rett til fullføring av videregående uten tidsbegrensning. Når dette skjer samtidig som betydningen av karakterene fra videregående skole øker, kan elever nyte en fordel av å “taktisk stryke” i noen fag for å fokusere på færre fag, og ikke fullføre fag før de ligger an til å få god karakter. Dette kan få uheldige konsekvenser i videregående opplæring, og virke mot sin hensikt, da elever vil bruke lenger tid før de går inn i høyere utdanning. NHO tror ikke dette vil være noe som vil skje i stort omfang, men mener det er viktig å være klar over og følge med på slike eventuelle utilsiktede konsekvenser.
NHO støtter utvalgets løsning med nasjonal opptaksprøve for å rangere søkere uten poeng. Vi mener samtidig at det bør vurderes om prøven kan ha egne fagspesifikke komponenter for ulike studieprogram, slik at søkere blir vurdert i relevant kompetanse for det spesifikke studiet.
En utfordring NHO også ønsker å påpeke, er hvordan det nye systemet potensielt kan bidra til en mindre mangfoldig studentgruppe. Alle som fyller 19 og har GSK, kan i tillegg til å komme inn gjennom karakterkravskvoten komme inn gjennom opptakskravskvoten. Tall fra Udir viser også at de gjennomsnittlige standpunktkarakterene har økt sakte i en årrekke. I utvalgets forslag kan du potensielt ha et scenario der 100% av studentmassen som tas opp på et studieprogram, gikk ut vgs. før sommeren. Det må derfor vurderes hvordan systemet legger til rette for en mangfoldig studentmasse med ulik bakgrunn, både for kvaliteten av utdanningens del og av samfunnsmessige hensyn.