Person som ikke har oppgitt navn (701107)

Jeg stiller meg svært skeptisk til Opptaksutvalgets nye forslag for opptak til høyere utdanning og jeg skal argumentere mot forslagene punkt for punkt.

Et annet land som satser mer på studenter, i alle aldre, er Storbritannia. I Storbritannia, kan til og med 60-åringer få noe studielån, og det er den aldersgrensa Storbritannia har.

Uten å gå for mye inn på studiefinansiering, så er det viktig å legge også merke til at beløpet en britisk student får låne, nesten 10.000 Pund (utenfor London) og rett over 13.000 Pund hvis studenten studerer i London. Det må sies å være et hakk bedre enn betingelsene i Lånekassen, for ikke å snakke om fordelaktige nedbetalingsbetingelser for britene i henhold til studielån.

Dette er viktige momenter å nevne, i tillegg til alder, for å vise hvordan andre land, som er våre konkurrenter, satser på sine studenter i alle aldre, til tross for at de har mye mindre penger enn staten Norge, som per i dag har over 14.000 milliarder kroner i Oljefondet.

Om dette ikke var nok, så kan vi dra paralleller med Sysselsettingsutvalget fra 2018, som kom med sine anbefalinger den gang når det gjelder antallet år man får støtte i Lånekassen. I likhet med Opptaksutvalget, så hadde Sysselsettingsutvalget det samme søkelyset på å «få ut flere studenter tidligere ut i jobb» , og Sysselsettingsutvalget kom med en rekke dårlige forslag som nesten ingen kunne ta seriøst.

Blant annet, useriøst forslag når det gjelder å redusere antallet år man får studiestøtte i Lånekassen.

Hvis vi slår opp synonymer i ordboka når det gjelder ordet «radikal», så finner vi ordet «ekstrem» der. Jeg er helt enig med rektor Klaus Mohn i at forslagene er radikale og ekstreme.

Opptaksutvalget foreslår å fjerne realfags- og språkpoeng.

Dette forslaget er jeg også imot. Allerede i dag er det underskudd på elever som velger fag som gir enten realfags- eller språkpoeng. Det er en grunn til at denne regelen har eksistert i mange år, nemlig for å prøve å friste flere til å velge disse fagene.

Selv i dag, har vi ikke lykkes med å rekruttere nok elever som velger realfag, for ikke å nevne språk som spansk, tysk og fransk.

Det er velkjent at veldig få velger disse språkene.

https://utdanningsforskning.no/artikler/2021/antall-elever-som-velger-fag-som-fransk-spansk-og-tysk-har-aldri-vart-lavere.-har-elevene-for-mange-valgmuligheter/

Om realfag- og språkpoeng blir fjernet, så vil det bidra til at enda færre velger disse fagene i fremtiden, spesielt siden disse fagene er mer krevende. Ingen ønsker å få lavere karaktersnitt helt unødvendig, om det kan unngås ved å velge bort disse fagene, noe enda flere kommer til å velge bort, hvis disse ekstra poengene blir fjernet.

Opptaksutvalget foreslår at «en skal kunne ta nye fag».

Som allerede nevnt i avsnittet mitt «å ikke kunne forbedre fag som privatist», så gir ikke forslaget fra Opptaksutvalget noe som helst mening.

For å skissere videre konsekvensene av Opptaksutvalget sitt forslag.

O pptaksutvalget foreslår en standardisert prøve.

Nok en gang, er jeg svært uenig i dette forslaget. For det første, er det svært beklagelig å redusere den ordinære kvoten fra 50% til 20%, siden ordinær kvoten, skal, ifølge Opptaksutvalget, erstattes med en foreslått opptaksprøve.

For det første så blir «inngangsdøra» mye trangere for voksne privatister som eventuelt ikke ønsker å forholde seg til den «foreslåtte 80% kvoten» der det kun skal være lov å ta nye fag som en privatist ikke har tatt tidligere.

Med andre ord blir individer som ikke har hatt et godt liv som tenåringer, og som nå er blitt voksne, «straffet» for å være «eldre», uansett hvilken kvote vi tenker på. Enten det gjelder den foreslåtte 80% kvoten der eller opptaksprøven.

Disse forslagene fra Opptaksutvalget er, nok en gang, i direkte strid med ideen om maksimal sosial mobilitet for alle, og det å kunne utdanne seg, i tillegg til å omskolere seg i godt voksen alder, uten hindringer.

Det er ikke logisk å foreslå en rekke tiltak som gjør det vanskelig for godt voksne privatister å kvalifisere seg til den utdanningen de måtte ønske, samtidig som politikere snakker om hvor viktig det er å ha «lett tilgang til høyere utdanning» , «livslang læring» og ikke minst ideen om at «alle bør helst jobbe så lenge de kan».

Videre så kan vi dra frem det som er i stor grad, dårlige erfaringer fra land som har utstrakt bruk av standardiserte opptaksprøver, både på bachelor- og mastergrad nivå. Jeg kan nevne USA og Sverige.

Det er veldig lite å skryte av når det gjelder opptaksprøver disse landene har praktisert i en årrekke, spesielt USA, som har aller lengst og mest omfattende erfaring med bruk av opptaksprøver på alle nivåer.

Opptaksutvalget foreslår kjønnskvoter.

Dette er det eneste forslaget jeg kan si meg enig i. Det er altfor mange studier der menn er underrepresentert, herunder medisin, psykologi, odontologi, jus, sykepleie, vernepleie og en rekke andre studier der det er viktig at vi har en god og balansert kjønnsrepresentasjon.