Høringssvar fra realfagsavdelingen ved Sandnes videregående skole:
I NOU-2022-17 foreslås det en rekke endringer til opptaket til høyere utdanning. Realfagsavdelingen ved Sandnes videregående skole frykter at konsekvensene av å ta bort realfagspoengene og muligheten til å forbedre karakteren vil ha et alvorlig utslag for hele samfunnet.
Som lærere i skolen opplever vi at selv om elevene først og fremst går på skolen for å lære, er flere og flere elever fokusert på å få best mulig snitt uten at de er opptatt av hva de lærer på veien til vitnemålet. Vi merker allerede at elever velger bort realfag fordi realfag krever hardt arbeid for å oppnå gode resultater. Elever som velger realfagene forteller om at de bruker mer tid og krefter på disse fagene, enn andre fag. På landsbasis har vi allerede de siste to årene sett en nedgang i valg av realfag med 11,6 %, samtidig som universiteter klager over at de ikke får fylt opp studier innenfor realfag og næringslivet skriker etter kompetanse. Norge trenger at noen orker å bruke energi og krefter på å lære seg realfagene, slik at vi får den kompetansen samfunnet trenger.
Hensikten med de foreslåtte endringene er å få flere til å begynne å studere tidligere, men vi frykter at utfallet vil bli det motsatte. Med de nye reglene vil det svare seg å velge bort realfag. Hvis man velger en linje der man kan drive med praktiske/estetiske fag og samtidig får studiekompetanse, for eksempel idrett eller musikk, dans og drama, vil elever ofte få gode karakterer for mindre arbeid enn hva de samme elevene må innenfor realfag. Mens noen lærere kan si at man gir en 4er for oppmøte, kan man med god innsats og oppmøte hver eneste time risikere å måtte streve for å få en 2er i realfag. Vi frykter at elever kan komme til å velge slik at de optimaliserer karakterene sine. Dersom man velger «lette fag», kan man etterpå ta realfagene og konsentrere seg kun om disse. Deretter kan man søke seg inn med gode karakterer dit man vil. Dersom samme elev derimot valgte full pakke med realfag, mens vedkommende gikk på videregående skole, og jobbet hardt og brukte mye tid på skolen, og likevel kom ut med et lavere snitt, ville eleven ikke hatt de samme mulighetene. Etter de nye reglene ville denne eleven ikke få lov å ta opp fagene igjen, men sitter da med det snittet den har fått. Den som valgte «lettere» og deretter tok realfagene for første gang etterpå, fikk komme inn på det den ville, mens den som tok realfag ikke fikk det . En konsekvens av disse endringene er at flere elever kan komme til å velge bort realfag og heller ta disse fagene etter videregående skole.
Et annet uheldig utslag vil være at en elev som risikerer å få en lav karakter, kan spekulere i å droppe ut av faget. Dette kan være elever som har faglige utfordringer, men også elever som av ulike grunner opplever problemer med helsen. For eleven vil det lønne seg å ikke bestå faget, for å ha mulighet til å ta faget etter videregående skole. Endringene kan derfor kunne føre til at flere dropper ut av fag.
Oppsummert frykter vi at flere elever vil velge fag og linjer på videregående skole med mål om å optimalisere karakterene sine, og at de vil droppe ut av fag hvor de gjør det dårligere enn ønsket. I tillegg vil det kunne legge et press innenfor realfagene om å senke krav og innhold i fagene, slik at flere vil velge fagene, selv om det går på bekostning av hva de ender opp med som kompetanse til slutt.
Det er viktig å tenke over hva vi ønsker å oppnå. En konsekvens av de foreslåtte endringene kan bli at flere velger minste motstands vei gjennom videregående skole, slik at de får høyest mulig snitt, og at de som trenger realfag for høyere utdanning velger å ta realfagene etter videregående skole, og at elevene dermed bruker lenger tid på å komme seg ut i utdannelse enn det de gjør nå.
Vi mener at elever og samfunnet kan ha stor glede av den forståelsen realfagene gir, selv om elevene ikke skal gå videre med et teknisk-naturvitenskaplig studie - også innenfor andre studier med høye opptakskrav som for eksempel juss, psykologi og medisin. Med de nye reglene vil det ikke lønne seg for en som skal inn på juss å velge realfag, da det krever mye arbeid for å få samme karakter enn mange andre fag, ifølge mange av våre elever. Realfagene krever mer arbeid enn andre fag, og de som orker å legge dette arbeidet ned i fagene, bør få belønning for strevet, ellers risikerer vi at ingen vil gjøre denne innsatsen.
Vi i realfagsavdelingen på Sandnes videregående skole spør dere: Hvem skal løse energikrisen? Hvem skal gi Norge inntekter når olja tar slutt? Hvilken kompetanse trenger samfunnet at vi utdanner? Hvordan skal vi få elever til å velge de fagene som kreves for å løse de problemene samfunnet vårt står foran i de neste tiårene?
Mvh Realfagsavdelingen på Sandnes videregående skole
I NOU-2022-17 foreslås det en rekke endringer til opptaket til høyere utdanning. Realfagsavdelingen ved Sandnes videregående skole frykter at konsekvensene av å ta bort realfagspoengene og muligheten til å forbedre karakteren vil ha et alvorlig utslag for hele samfunnet.
Som lærere i skolen opplever vi at selv om elevene først og fremst går på skolen for å lære, er flere og flere elever fokusert på å få best mulig snitt uten at de er opptatt av hva de lærer på veien til vitnemålet. Vi merker allerede at elever velger bort realfag fordi realfag krever hardt arbeid for å oppnå gode resultater. Elever som velger realfagene forteller om at de bruker mer tid og krefter på disse fagene, enn andre fag. På landsbasis har vi allerede de siste to årene sett en nedgang i valg av realfag med 11,6 %, samtidig som universiteter klager over at de ikke får fylt opp studier innenfor realfag og næringslivet skriker etter kompetanse. Norge trenger at noen orker å bruke energi og krefter på å lære seg realfagene, slik at vi får den kompetansen samfunnet trenger.
Hensikten med de foreslåtte endringene er å få flere til å begynne å studere tidligere, men vi frykter at utfallet vil bli det motsatte. Med de nye reglene vil det svare seg å velge bort realfag. Hvis man velger en linje der man kan drive med praktiske/estetiske fag og samtidig får studiekompetanse, for eksempel idrett eller musikk, dans og drama, vil elever ofte få gode karakterer for mindre arbeid enn hva de samme elevene må innenfor realfag. Mens noen lærere kan si at man gir en 4er for oppmøte, kan man med god innsats og oppmøte hver eneste time risikere å måtte streve for å få en 2er i realfag. Vi frykter at elever kan komme til å velge slik at de optimaliserer karakterene sine. Dersom man velger «lette fag», kan man etterpå ta realfagene og konsentrere seg kun om disse. Deretter kan man søke seg inn med gode karakterer dit man vil. Dersom samme elev derimot valgte full pakke med realfag, mens vedkommende gikk på videregående skole, og jobbet hardt og brukte mye tid på skolen, og likevel kom ut med et lavere snitt, ville eleven ikke hatt de samme mulighetene. Etter de nye reglene ville denne eleven ikke få lov å ta opp fagene igjen, men sitter da med det snittet den har fått. Den som valgte «lettere» og deretter tok realfagene for første gang etterpå, fikk komme inn på det den ville, mens den som tok realfag ikke fikk det . En konsekvens av disse endringene er at flere elever kan komme til å velge bort realfag og heller ta disse fagene etter videregående skole.
Et annet uheldig utslag vil være at en elev som risikerer å få en lav karakter, kan spekulere i å droppe ut av faget. Dette kan være elever som har faglige utfordringer, men også elever som av ulike grunner opplever problemer med helsen. For eleven vil det lønne seg å ikke bestå faget, for å ha mulighet til å ta faget etter videregående skole. Endringene kan derfor kunne føre til at flere dropper ut av fag.
Oppsummert frykter vi at flere elever vil velge fag og linjer på videregående skole med mål om å optimalisere karakterene sine, og at de vil droppe ut av fag hvor de gjør det dårligere enn ønsket. I tillegg vil det kunne legge et press innenfor realfagene om å senke krav og innhold i fagene, slik at flere vil velge fagene, selv om det går på bekostning av hva de ender opp med som kompetanse til slutt.
Det er viktig å tenke over hva vi ønsker å oppnå. En konsekvens av de foreslåtte endringene kan bli at flere velger minste motstands vei gjennom videregående skole, slik at de får høyest mulig snitt, og at de som trenger realfag for høyere utdanning velger å ta realfagene etter videregående skole, og at elevene dermed bruker lenger tid på å komme seg ut i utdannelse enn det de gjør nå.
Vi mener at elever og samfunnet kan ha stor glede av den forståelsen realfagene gir, selv om elevene ikke skal gå videre med et teknisk-naturvitenskaplig studie - også innenfor andre studier med høye opptakskrav som for eksempel juss, psykologi og medisin. Med de nye reglene vil det ikke lønne seg for en som skal inn på juss å velge realfag, da det krever mye arbeid for å få samme karakter enn mange andre fag, ifølge mange av våre elever. Realfagene krever mer arbeid enn andre fag, og de som orker å legge dette arbeidet ned i fagene, bør få belønning for strevet, ellers risikerer vi at ingen vil gjøre denne innsatsen.
Vi i realfagsavdelingen på Sandnes videregående skole spør dere: Hvem skal løse energikrisen? Hvem skal gi Norge inntekter når olja tar slutt? Hvilken kompetanse trenger samfunnet at vi utdanner? Hvordan skal vi få elever til å velge de fagene som kreves for å løse de problemene samfunnet vårt står foran i de neste tiårene?
Mvh Realfagsavdelingen på Sandnes videregående skole