Rådet for offentlige fagskoler takker for muligheten til å svare på høringen, Høring NOU 2022: 17 Veier inn - ny modell for opptak til universiteter og høyskoler.
De offentlige fagskolene i Norge er kjent for å tilby høyre yrkesfaglig utdanning av høy kvalitet, som er utviklet i nært samarbeid med arbeidslivet, er erfarings- og praksisbasertbasert og kompetansen kan tas i bruk uten ytterligere opplæringstiltak. Kompetansebehovsutvalget understreker at etterspørselen etter høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) også vil øke i fremtiden. Rådet for offentlige fagskoler mener derfor at det er avgjørende at opptakssystemet rigges slik at studenter med bakgrunn fra fagskole og høyere yrkesfaglig utdanning gis lik mulighet til å studere ved universitet og høyskole.
I all hovedsak stiller Rådet for offentlige fagskoler seg bak forslagene til ny modell for opptak til universiteter og høyskoler, og vil ikke kommentere ytterligere der vi er enige, men vi har noen generelle innspill og presiseringer.
Utvalget fokuserer gjennomgående på at høyt karaktersnitt fra videregående øker muligheten for gjennomføring av studier i høyere utdanning.
Rådet for offentlig fagskoler er svært kritisk til dette fokuset og ser dette som en hemsko for å oppnå endringer i tilgangen til høyere utdanning. Vi ønsker et mer liberalt syn på hvilken kompetanse som kan være et godt grunnlag for høyere utdanning, og at det i større grad må åpnes for at fagbrev, høyere yrkesfaglig utdanning og arbeidslivserfaring dokumentert gjennom realkompetansevurderingen, skal gi tilgang til høyre utdanning.
Opptaksutvalget løfter fram risiko for økt karakterpress som mulig konsekvens av sine forslag. Med økt karakterjag følger økt press rundt vurdering på lærerne i videregående opplæring. Karakterpresset er allerede betydelig for mange elever i videregående.
Rådet for offentlige fagskoler stiller spørsmål ved om den opptaksordninga utvalget foreslår medfører for stor risiko for karakterjag til at det vil være forsvarlig å gå for de foreslåtte tiltakene før tiltakene i Fullføringsreformen har fått virke.
Fullføringsreformen skal følges opp blant annet gjennom ny Opplæringslov. Reformen innebærer blant annet at elever i videregående kan få mer tid til å fullføre, kan få utvida rett til omvalg og rett til mer faglig støtte. Læreplanene som ble innført fra 2020 skal blant annet legge bedre til rette for tverrfaglighet og dybdelæring. Sett i sammenheng med bedre karriereveiledning og rådgivertjeneste, mener vi at vi bør kunne forvente mer mestring og mindre frafall i videregående. En sannsynlig konsekvens er at behovet for forbedringseksamener vil bli betydelig redusert enten disse skjer ved en privatistskole eller som elevens selvstudium.
De offentlige fagskolene i Norge er kjent for å tilby høyre yrkesfaglig utdanning av høy kvalitet, som er utviklet i nært samarbeid med arbeidslivet, er erfarings- og praksisbasertbasert og kompetansen kan tas i bruk uten ytterligere opplæringstiltak. Kompetansebehovsutvalget understreker at etterspørselen etter høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) også vil øke i fremtiden. Rådet for offentlige fagskoler mener derfor at det er avgjørende at opptakssystemet rigges slik at studenter med bakgrunn fra fagskole og høyere yrkesfaglig utdanning gis lik mulighet til å studere ved universitet og høyskole.
I all hovedsak stiller Rådet for offentlige fagskoler seg bak forslagene til ny modell for opptak til universiteter og høyskoler, og vil ikke kommentere ytterligere der vi er enige, men vi har noen generelle innspill og presiseringer.
Utvalget fokuserer gjennomgående på at høyt karaktersnitt fra videregående øker muligheten for gjennomføring av studier i høyere utdanning.
Rådet for offentlig fagskoler er svært kritisk til dette fokuset og ser dette som en hemsko for å oppnå endringer i tilgangen til høyere utdanning. Vi ønsker et mer liberalt syn på hvilken kompetanse som kan være et godt grunnlag for høyere utdanning, og at det i større grad må åpnes for at fagbrev, høyere yrkesfaglig utdanning og arbeidslivserfaring dokumentert gjennom realkompetansevurderingen, skal gi tilgang til høyre utdanning.
Opptaksutvalget løfter fram risiko for økt karakterpress som mulig konsekvens av sine forslag. Med økt karakterjag følger økt press rundt vurdering på lærerne i videregående opplæring. Karakterpresset er allerede betydelig for mange elever i videregående.
Rådet for offentlige fagskoler stiller spørsmål ved om den opptaksordninga utvalget foreslår medfører for stor risiko for karakterjag til at det vil være forsvarlig å gå for de foreslåtte tiltakene før tiltakene i Fullføringsreformen har fått virke.
Fullføringsreformen skal følges opp blant annet gjennom ny Opplæringslov. Reformen innebærer blant annet at elever i videregående kan få mer tid til å fullføre, kan få utvida rett til omvalg og rett til mer faglig støtte. Læreplanene som ble innført fra 2020 skal blant annet legge bedre til rette for tverrfaglighet og dybdelæring. Sett i sammenheng med bedre karriereveiledning og rådgivertjeneste, mener vi at vi bør kunne forvente mer mestring og mindre frafall i videregående. En sannsynlig konsekvens er at behovet for forbedringseksamener vil bli betydelig redusert enten disse skjer ved en privatistskole eller som elevens selvstudium.
Opptaksgrunnlag - Generell studiekompetanse
Utvalget foreslår at generell studiekompetanse fortsatt skal gis når søker har gjennomført minst to-årig fagskole eller ett års høyere utdanning.
Rådet for offentlige fagskoler mener at dette er en nedgradering av høyere yrkesfaglig utdanning i forhold til universitets og høyskoleutdanning. Vi foreslår at grensen for å gi studiekompetanse fra fagskole sidestilles med universitet og høyskole og endres fra 120 studiepoeng til 60 studiepoeng. Gjennom ett år (60 studiepoeng) med høyere yrkesfaglig utdanning vil studenten opparbeide seg en kompetanse som forbereder godt til videre studier.
Rådet for offentlige fagskoler mener at dette er en nedgradering av høyere yrkesfaglig utdanning i forhold til universitets og høyskoleutdanning. Vi foreslår at grensen for å gi studiekompetanse fra fagskole sidestilles med universitet og høyskole og endres fra 120 studiepoeng til 60 studiepoeng. Gjennom ett år (60 studiepoeng) med høyere yrkesfaglig utdanning vil studenten opparbeide seg en kompetanse som forbereder godt til videre studier.
Realkompetanse
Rådet for offentlige fagskoler støtter forslaget videreføringen av unntak fra generell studiekompetanse gjennom realkompetansevurdering, og anbefaler at Kunnskapsdepartementet jobber frem enda bedre modeller for realkompetansevurdering for å sikre likebehandling og at realkompetanseveien skal bli enklere tilgengelig. Vi anser at for få vet om, og benytter seg av denne muligheten i dag, noe som kan forbedres gjennom økt krav til institusjonene om systematisering og bedre utnyttelse av realkompetansekvote. Resultatet av den nasjonale koordineringen må være bindende for institusjonene. Modellen bør finne gode erstatninger for dagens dokumentasjonsbaserte rutiner, og Rådet for offentlige fagskoler støtter forslaget om å jobbe videre med intervju og tester som et alternativ.
Opptaksprøvekvote
Utvalget foreslår å innføre en opptaksprøvekvote, der opptaket skal være basert på resultatene fra en standardisert prøve. Denne veien inn i høyere utdanning skal være et alternativ for:
Rådet for offentlige fagskoler er positive til innføring av rangerende opptaksprøve, men det er viktig at en slik prøve utformes slik at søkere får vist sin kompetanse og evner for videre studier og ikke som en retest av pensum i videregående skole.
Vi støtter derfor ikke forslaget om at opptaket skal være basert på resultatene fra en standardisert prøve. Prøven må ivareta søkere som har bakgrunn som f.eks. fagbrev, fagskole eller som har skaffet seg erfaring gjennom arbeid. Eldre søkere har ofte spesifikke ønsker om hva de ønsker å studere og søker seg inn på det aktuelle studiet. Det vil gjøre det mulig å utforme og spisse prøven slik at den tester kunnskap og ferdigheter relevant for det aktuelle studiet. Et alternativ kan være å ha noen standardiserte spørsmål i prøven og noen spørsmål som er spisset til det aktuelle studiet. I arbeidet med utvikling av prøven burde det involveres fagpersoner fra ulike sektorer også utenfor universitets- og høyskolesektoren slik at prøven fanger opp studieforberedende ferdigheter søkere har tilegnet seg på ulike måter.
Rådet for offentlige fagskoler støtter forslaget om at karakterkvoten fylles før opptaksprøvekvoten, og anbefalingen om at Kunnskapsdepartementet skal vurderer størrelsen på kvoten de første årene, inkludert om den trenger å være lik på alle studier.
Vi mener også at en burde se på om størrelsen på kvoter burde ta hensyn til antall søkere i de forskjellige kvotene. I situasjoner hvor det er flere søkere (uten poengberegning) i opptaksprøvekvoten enn det er i karakterkvoten (med poengberegning), kan det være hensiktsmessig å øke størrelsen på opptaksprøvekvoten for å sikre likebehandling av søkere.
Rådet for offentlige fagskoler er positive til innføring av rangerende opptaksprøve, men det er viktig at en slik prøve utformes slik at søkere får vist sin kompetanse og evner for videre studier og ikke som en retest av pensum i videregående skole.
Vi støtter derfor ikke forslaget om at opptaket skal være basert på resultatene fra en standardisert prøve. Prøven må ivareta søkere som har bakgrunn som f.eks. fagbrev, fagskole eller som har skaffet seg erfaring gjennom arbeid. Eldre søkere har ofte spesifikke ønsker om hva de ønsker å studere og søker seg inn på det aktuelle studiet. Det vil gjøre det mulig å utforme og spisse prøven slik at den tester kunnskap og ferdigheter relevant for det aktuelle studiet. Et alternativ kan være å ha noen standardiserte spørsmål i prøven og noen spørsmål som er spisset til det aktuelle studiet. I arbeidet med utvikling av prøven burde det involveres fagpersoner fra ulike sektorer også utenfor universitets- og høyskolesektoren slik at prøven fanger opp studieforberedende ferdigheter søkere har tilegnet seg på ulike måter.
Rådet for offentlige fagskoler støtter forslaget om at karakterkvoten fylles før opptaksprøvekvoten, og anbefalingen om at Kunnskapsdepartementet skal vurderer størrelsen på kvoten de første årene, inkludert om den trenger å være lik på alle studier.
Vi mener også at en burde se på om størrelsen på kvoter burde ta hensyn til antall søkere i de forskjellige kvotene. I situasjoner hvor det er flere søkere (uten poengberegning) i opptaksprøvekvoten enn det er i karakterkvoten (med poengberegning), kan det være hensiktsmessig å øke størrelsen på opptaksprøvekvoten for å sikre likebehandling av søkere.