Dato: 08.03.2023 Høring: For slag til endring av forskrift om offentlige anskaffelser § 7-9, forsyningsforskriften § 7- 9 og konsesjonskontraktforskriften § 7-6 Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI takker for muligheten til å sende kommentarer til departementets forslag til endring av forskrift om offentlige anskaffelser, forsyningsforskriften og konsesjonskontraktforskriften. Departementet ber om innspill på tre ulike endringsforslag som alle har som mål å sørge for at offentlige anskaffelser bidrar mer og bedre til at Norge når våre klimaforpliktelser. Målet er prisverdig. Offentlige anskaffelser har potensielt svært stor innvirkning på markeder både hva gjelder innovasjon og teknologiutvikling, og endringer som vil avstedkomme reelle atferdsendringer i form av bedre resultater for klima og miljø ønskes velkommen. Det er imidlertid ikke opplagt at noen av de presenterte forslagene vil løse dagens utfordringer. Vi ser tre hovedutfordringer. Dagens lovverk er ikke juridisk til hinder for mer ambisiøse klima- og miljøhensyn Det finnes allerede et ‘skal-krav’ i eksisterende lovverk, som ikke har utløst tilstrekkelig atferdsendring. Vi mener derfor det ikke er opplagt at nye ‘skal-krav’ eller de foreslåtte innstrammingene av krav til miljøhensyn vil møte de mer grunnleggende problemene som at avveining mellom ulike samfunnsmessige goder fundamentalt er en politisk prosess, og at det er krevende å identifisere absolutte kriterier når den faglige diskusjonen beveger seg raskt. Som nevnt i høringsnotatet, viser Riksrevisjonen i sin rapport fra februar 2022 at under halvparten av oppdragsgivere i offentlige anskaffelser bruker miljø som tildelingskriterium, og slik ikke oppfyller intensjonen i det lovverket de er satt til å forvalte. Vårt klare inntrykk er at dette ikke skyldes motvilje fra oppdragsgivers side. Derimot er praksisendring krevende. Krav om transparens, etterrettelighet og forutsigbarhet i offentlige prosesser er et sentralt demokratisk prinsipp, som også har påvirkning på risikobildet ved innføring av ny praksis – det er mindre risikabelt å følge etablert praksis og ‘gjøre som man alltid har gjort’. Skjønnsmessige vurderinger forutsetter høy kunnskap blant innkjøperne Det er og vil være behov for bruk av skjønn. Det er en svakhet at høringsnotatet ikke diskuterer muligheten for at miljø- og klimahensyn ikke alltid er sammenfallende. I slike situasjoner kan det bli opp til den enkelte oppdragsgiver å tolke hvordan ulike hensyn skal veies opp mot hverandre. Det er en fare for at viktige samfunnshensyn behandles ulikt i forskjellige områder, og resultatet blir vilkårlig. Mer grunnleggende er dette også et demokratisk problem, siden krevende politiske avveininger kan skje langt nede i det offentlige hierarkiet heller enn på riktig politisk nivå (lokalt eller nasjonalt). Det er derfor viktig at departementet gjør en prioritering av hvilke miljøhensyn som skal vektlegges når ulike miljøhensyn står i et motsetningsforhold til hverandre. Slike prioriteringer er gjort for eksempel i EUs avfallshierarki og er gjenstand for debatt i operasjonaliseringen av bærekraft-begrepet i EUs taksonomi for bærekraftige investeringer. I tillegg til den grunnleggende utfordringen med bruk av skjønn i avveiningen av miljø- og klimahensyn, vil regjeringens uttalte mål om bærekraft generelt og sirkulærøkonomi spesielt ytterligere øke kompleksiteten som innkjøpere må forholde seg til. Minimumskrav (som for eksempel bruk av ikke-jomfruelige materialer) som alternativ til tildelingskriterium vil være mindre komplekst. Tilrettelegging for læring Det er et stort ubenyttet potensiale for økt læring i offentlige anskaffelsesprosesser. Det legges ofte mye ressurser i behovsavklaring og konkurranseforberedelser, mens relativt mindre ressurser i kontrakts- og leverandøroppfølging. Raske omstillingsprosesser der man ønsker å ta i bruk nye teknologiske løsninger bør bety tett oppfølging av leverandører fra oppdragsgivers side. Høsting av erfaringer med uforutsette problemer er en viktig kilde til læring både for oppdragsgiver og leverandør. Vi ser imidlertid et paradoks ved at slik oppfølging kan utfordre prinsippet om likebehandling i senere anskaffelser, som kan antas å være ytterligere forsterket for små og mellomstore bedrifter som ofte ikke har administrativ kapasitet til å tilfredsstille de omfattende dokumentasjons- og rapporteringskravene. Vi anbefaler derfor at departementet skynder seg langsomt og tar med seg kommentarene fra denne høringsrunden inn i arbeidet med revidering av lovverket som allerede er igangsatt. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
