Høringssvar fra Legemiddelindustrien (LMI) 8.3.2023
LMI støtter departementet i at fleksibilitet for oppdragsgiver til å stille de miljøkrav og kriterier som de vurderer som best egnet i de konkrete anskaffelsene, er viktig for å nå målet om mer miljøvennlige anskaffelser. Vi anbefaler derfor at høringsnotatets forslag 3 velges, siden dette i størst grad legger til rette for at oppdragsgiver kan tilpasse kravene til den enkelte anskaffelse. LMI er positiv til økt bruk av miljøkriterier og skjerpede miljøkrav. Samtidig er det viktig at kravene tilpasses anskaffelsen slik at behandlinger ikke blir utelukket fra en anskaffelse grunnet miljøkravet. Dette vil kunne begrense tilgang til viktige legemidler for pasienter.
Legemidler har en kompleks verdikjede, og det er usikkert om detaljerte kriterier på produktnivå medfører en reell miljøgevinst sammenlignet med overordnede kriterier på selskapsnivå. Det kan tenkes at et produkt som scorer bedre enn et annet på innpakning, pakningsvolum, plasttype eller transportavstand produseres av en leverandør som ikke har den grønneste profilen totalt sett. Vi tror på det å belønne fremgang og åpenhet på overordnet nivå; selskapers bærekraftstrategi og transparens rundt alle ledd i produksjonskjeden.
Anbud på legemidler skiller seg ofte fra andre områder ved at det i praksis kun konkurreres på pris. Det å alltid vekte miljø med minst 30% (forslag 1) vil kunne føre til at myndigheter må betale for miljøprofil, da rimeligste tilbyder ikke nødvendigvis blir førstevalg. Da er det vesentlig at miljøkriteriene gir en reell miljøgevinst.
Grønn omstilling er en tidkrevende prosess for legemiddelindustrien. Små endringer i komponenter av et produkt kan måtte gå gjennom en regulatorisk godkjenningsprosess. Krav om en bestemt type plast til bruk i sprøyter vil medføre testing med hensyn til sikkerhet og stabilitet, samt dokumentasjon til og godkjenning fra legemiddelmyndigheter før type plast kan endres. Det at endringer er tidkrevende bør tas hensyn til ved utforming av eventuelle miljøkrav.
Hensynet til pasientene er det viktigste. Dersom miljøkrav medfører at enkeltprodukter blir utelukket fra en anskaffelse, vil det være svært uheldig. Vi ønsker imidlertid heller ikke at listen legges svært lavt for å ikke utelukke leverandører. Man bør også være bevisst faren for å stille særnorske krav som leverandørene ikke kan etterkomme.
Det kan være verdt å nevne at brukeren (pasienten) i liten grad kan påvirke valg av legemiddel ut fra et miljøperspektiv. Når man kjøper varer til eget forbruk kan man selv velge å ta hensyn til miljø, men innenfor legemidler tar myndighetene dette valget på vegne av brukeren. Innkjøperens ansvar er derfor stort, og det kan brukes til å bli en pådriver for miljøbevisste anskaffelser. Norge kan bli et foregangsland.
Vi ønsker velkommen kriterier som gir en reell miljøgevinst. Kanskje kan dette gi erfaringer som kan brukes til å innføre ytterligere andre kriterier enn pris og miljø ved anskaffelser av legemidler: Kvalitet, effekt, innovasjon og innsparinger i andre deler av samfunnsøkonomien ved at pasienter og pårørende kan delta for fullt i arbeidslivet. Nøkkelen til å dra bransjen samlet i en grønnere retning tror vi er å finne kriterier som er håndterbare i dag, og mer ambisiøse forventninger til leverandørene i framtiden.
Oppsummert er vi positive til å legge større vekt på miljø, primært via en trinnvis prosess. Dette fordi grønn omstilling på legemiddelfeltet fører med seg tidkrevende regulatoriske endringer. Vi er også positive til å belønne leverandører med god overordnet miljøstrategi, så lenge dette ikke går på bekostning av kvaliteten i behandlingen som tilbys norske pasienter.
Legemidler har en kompleks verdikjede, og det er usikkert om detaljerte kriterier på produktnivå medfører en reell miljøgevinst sammenlignet med overordnede kriterier på selskapsnivå. Det kan tenkes at et produkt som scorer bedre enn et annet på innpakning, pakningsvolum, plasttype eller transportavstand produseres av en leverandør som ikke har den grønneste profilen totalt sett. Vi tror på det å belønne fremgang og åpenhet på overordnet nivå; selskapers bærekraftstrategi og transparens rundt alle ledd i produksjonskjeden.
Anbud på legemidler skiller seg ofte fra andre områder ved at det i praksis kun konkurreres på pris. Det å alltid vekte miljø med minst 30% (forslag 1) vil kunne føre til at myndigheter må betale for miljøprofil, da rimeligste tilbyder ikke nødvendigvis blir førstevalg. Da er det vesentlig at miljøkriteriene gir en reell miljøgevinst.
Grønn omstilling er en tidkrevende prosess for legemiddelindustrien. Små endringer i komponenter av et produkt kan måtte gå gjennom en regulatorisk godkjenningsprosess. Krav om en bestemt type plast til bruk i sprøyter vil medføre testing med hensyn til sikkerhet og stabilitet, samt dokumentasjon til og godkjenning fra legemiddelmyndigheter før type plast kan endres. Det at endringer er tidkrevende bør tas hensyn til ved utforming av eventuelle miljøkrav.
Hensynet til pasientene er det viktigste. Dersom miljøkrav medfører at enkeltprodukter blir utelukket fra en anskaffelse, vil det være svært uheldig. Vi ønsker imidlertid heller ikke at listen legges svært lavt for å ikke utelukke leverandører. Man bør også være bevisst faren for å stille særnorske krav som leverandørene ikke kan etterkomme.
Det kan være verdt å nevne at brukeren (pasienten) i liten grad kan påvirke valg av legemiddel ut fra et miljøperspektiv. Når man kjøper varer til eget forbruk kan man selv velge å ta hensyn til miljø, men innenfor legemidler tar myndighetene dette valget på vegne av brukeren. Innkjøperens ansvar er derfor stort, og det kan brukes til å bli en pådriver for miljøbevisste anskaffelser. Norge kan bli et foregangsland.
Vi ønsker velkommen kriterier som gir en reell miljøgevinst. Kanskje kan dette gi erfaringer som kan brukes til å innføre ytterligere andre kriterier enn pris og miljø ved anskaffelser av legemidler: Kvalitet, effekt, innovasjon og innsparinger i andre deler av samfunnsøkonomien ved at pasienter og pårørende kan delta for fullt i arbeidslivet. Nøkkelen til å dra bransjen samlet i en grønnere retning tror vi er å finne kriterier som er håndterbare i dag, og mer ambisiøse forventninger til leverandørene i framtiden.
Oppsummert er vi positive til å legge større vekt på miljø, primært via en trinnvis prosess. Dette fordi grønn omstilling på legemiddelfeltet fører med seg tidkrevende regulatoriske endringer. Vi er også positive til å belønne leverandører med god overordnet miljøstrategi, så lenge dette ikke går på bekostning av kvaliteten i behandlingen som tilbys norske pasienter.