Offentlig høring av forslag til skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser
Viser til høringsnotat av 08. desember 2022. Dette høringssvaret gir uttrykk for Lindesnes kommune synspunkter på spørsmålene i høringsnotatet. For øvrig støtter Lindesnes kommune høringssvaret fra KS Advokatene og KSA.
Lindesnes kommune mener at forslag 3 er best egnet til å fremme klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser ut fra et kost/nytte-perspektiv.
Vår bekymring er primært at en fast vekting av miljøhensyn tilnærmet uten unntak vil være et uegnet verktøy for å oppnå miljøfordeler ved et stort spekter av de anskaffelsene det offentlige foretar seg, og på den måten vil bidra til å uthule selve miljø-begrepet. Særlig ved anskaffelser med begrenset miljøpåvirkning risikerer man at oppdragsgivere vil støtte seg på standardformuleringer ved utforming av miljøkriteriet, og at leverandørene vil tilpasse seg disse standardformuleringene ved å levere nærmest likelydende besvarelser under dette kriteriet. I slike tilfeller vil miljøhensyn ikke ha noen nevneverdig betydning for evaluering av innkomne tilbud. På den måten ender utforming og besvarelse av miljøkriterier opp med å bli til en skrivebordsøvelse, som kun gjør anskaffelsene mer byråkratiske uten å tilføre noe særlig av verdi til samfunnet.
En annen bekymring er at en fast vekting av miljø overser andre virkemidler som oppdragsgiver har til sin disposisjon for å ivareta miljøhensyn i anskaffelser, og at dette kan ødelegge for bruken av alternative virkemidler. Dette gjelder særlig mht. utforming av kravspesifikasjon. Dersom oppdragsgiver stiller absolutte minstekrav til miljø, kan det innebære at man legger 100 % vekt på miljøhensyn. Når miljøhensyn derimot brukes som tildelingskriterium er det alltid en risiko for at den mest miljøvennlige løsningen ikke vinner pga. pris eller kvalitet.
Spørsmål til forslag 1
Forslagets andre punktum hører ikke hjemme i fellesbestemmelsene i anskaffelsesforskriften del I.
Det bør innføres et unntak for mer enn bare helt spesielle tilfeller. Det offentlige gjennomfører i dag en stor andel anskaffelser der den direkte miljøbelastningen fra selve anskaffelsen vil være minimal eller totalt fraværende, f.eks. IT-programvarer eller konsulenttjenester uten fysisk oppmøte. I dag er det opp til oppdragsgiver å vurdere hvordan ulike hensyn, herunder miljøhensyn, skal vektes mot hverandre for å gi en optimal effekt i den enkelte anskaffelse. Fast vekting uten unntak vil begrense oppdragsgivers mulighet til å tilpasse konkurransen ut fra hva som skal anskaffes.
Istedenfor å se på anvendelsesområdet for en eventuell unntakshjemmel, kunne man sett på anvendelsesområdet for hovedregelen i forslaget. I så fall burde man vurdere å avgrense anvendelsesområdet for hovedregelen til anskaffelser der effekten av miljøvektlegging vil være størst, særlig innenfor vare- og bygge- og anleggskontrakter, eller tjenester der vareleveranser inngår i anskaffelsen. Ved kjøp av faglig bistand kan eventuell miljøbelastning imøtegås ved å stille absolutte krav om videomøter eller nullutslippstransport.
I henhold til rettspraksis fra EU-domstolen knyttet til tolkning av anskaffelsesdirektivet følger det at de krav og kriterier som oppdragsgiver stiller må ha tilknytning til leveransen (se bl.a. EU-domstolens sak C-513/99 premiss 69). Lindesnes kommune stiller spørsmåltegn ved om forslag 1 ikke bare krever en lovendring, men om forslaget slik det er utformet er forenlig med Norges EØS-rettslige forpliktelser.
I høringsnotatet står følgende: «De foreslåtte endringene endrer ikke de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsipper som blant annet innebærer at alle tildelingskriterier må ha en tilknytning til det som leveres, og være egnet til å skille tilbudene fra hverandre. Krav som stilles til selve ytelsen som skal leveres må ha tilknytning til leveransen, og stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi. Dette gjelder også for miljøkrav.»
Samtidig inneholder forslag 1 i sin opprinnelige form ingen unntaksbestemmelse for anskaffelser der eventuell vekting av miljøhensyn ikke vil ha tilknytning til anskaffelsen. Og selv om det i høringsnotatet foreslås en unntakshjemmel for tilfeller der vekting med minimum 30 % vil medføre «uforholdsmessige kostnader», fremgår det at «[t]erskelen for å benytte unntaket bør være svært høy, og i utgangspunktet ikke kurant å anvende».
Hvordan kan departementet hevde at en slik endring ikke vil medføre en endring av kravet om tilknytning til anskaffelsen, når oppdragsgiver i realiteten vil være avskåret fra å foreta en vurdering av om miljøhensyn som tildelingskriterium er relevant for anskaffelsen?
Miljøhensyn kan bli ivaretatt på andre måter enn når det brukes som tildelingskriterium, f.eks. ved å sette absolutte miljøkrav. I så fall blir det uhensiktsmessig å stenge for at oppdragsgiver kan velge tilbud utelukkende pga. pris/kostnad.
Det vil være uforholdsmessig å vekte miljøhensyn med minimum 30 prosent i anskaffelser der miljøbelastning er minimal, eller der et slikt tildelingskriterium ikke vil være egnet til å identifisere relevante egenskaper ved de tilbudte løsningene.
Et eksempel vil være konsulentoppdrag uten fysisk oppmøte, der eventuell miljøbelastning ved anskaffelsen vil være knyttet til oppvarming og strømforbruk. Det antas at det vil være minimale forskjeller mellom leverandørene i en slik situasjon, og at en evaluering av tilbudene under dette kriteriet vil ha liten betydning for utfallet av konkurransen.
Spørsmål til forslag 2
Se svar under spørsmål 5.
Forslagets anvendelsesområde bør avgrenses til anskaffelser der vekting av miljøhensyn vil ha en effekt.
«Ikke uvesentlig miljøbelastning» bør tydeliggjøres, eventuelt byttes ut med annet begrep. Slik forslaget er utformet nå, vil det lede til betydelig usikkerhet om rettstilstanden.
Se svar under spørsmål 7.
Spørsmål til forslag 3
Forslaget hører ikke hjemme i fellesbestemmelsene i anskaffelsesforskriften del I.
Se svar under spørsmål 10.
Viser til høringsnotat av 08. desember 2022. Dette høringssvaret gir uttrykk for Lindesnes kommune synspunkter på spørsmålene i høringsnotatet. For øvrig støtter Lindesnes kommune høringssvaret fra KS Advokatene og KSA.
Lindesnes kommune mener at forslag 3 er best egnet til å fremme klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser ut fra et kost/nytte-perspektiv.
Vår bekymring er primært at en fast vekting av miljøhensyn tilnærmet uten unntak vil være et uegnet verktøy for å oppnå miljøfordeler ved et stort spekter av de anskaffelsene det offentlige foretar seg, og på den måten vil bidra til å uthule selve miljø-begrepet. Særlig ved anskaffelser med begrenset miljøpåvirkning risikerer man at oppdragsgivere vil støtte seg på standardformuleringer ved utforming av miljøkriteriet, og at leverandørene vil tilpasse seg disse standardformuleringene ved å levere nærmest likelydende besvarelser under dette kriteriet. I slike tilfeller vil miljøhensyn ikke ha noen nevneverdig betydning for evaluering av innkomne tilbud. På den måten ender utforming og besvarelse av miljøkriterier opp med å bli til en skrivebordsøvelse, som kun gjør anskaffelsene mer byråkratiske uten å tilføre noe særlig av verdi til samfunnet.
En annen bekymring er at en fast vekting av miljø overser andre virkemidler som oppdragsgiver har til sin disposisjon for å ivareta miljøhensyn i anskaffelser, og at dette kan ødelegge for bruken av alternative virkemidler. Dette gjelder særlig mht. utforming av kravspesifikasjon. Dersom oppdragsgiver stiller absolutte minstekrav til miljø, kan det innebære at man legger 100 % vekt på miljøhensyn. Når miljøhensyn derimot brukes som tildelingskriterium er det alltid en risiko for at den mest miljøvennlige løsningen ikke vinner pga. pris eller kvalitet.
Spørsmål til forslag 1
Forslagets andre punktum hører ikke hjemme i fellesbestemmelsene i anskaffelsesforskriften del I.
Det bør innføres et unntak for mer enn bare helt spesielle tilfeller. Det offentlige gjennomfører i dag en stor andel anskaffelser der den direkte miljøbelastningen fra selve anskaffelsen vil være minimal eller totalt fraværende, f.eks. IT-programvarer eller konsulenttjenester uten fysisk oppmøte. I dag er det opp til oppdragsgiver å vurdere hvordan ulike hensyn, herunder miljøhensyn, skal vektes mot hverandre for å gi en optimal effekt i den enkelte anskaffelse. Fast vekting uten unntak vil begrense oppdragsgivers mulighet til å tilpasse konkurransen ut fra hva som skal anskaffes.
Istedenfor å se på anvendelsesområdet for en eventuell unntakshjemmel, kunne man sett på anvendelsesområdet for hovedregelen i forslaget. I så fall burde man vurdere å avgrense anvendelsesområdet for hovedregelen til anskaffelser der effekten av miljøvektlegging vil være størst, særlig innenfor vare- og bygge- og anleggskontrakter, eller tjenester der vareleveranser inngår i anskaffelsen. Ved kjøp av faglig bistand kan eventuell miljøbelastning imøtegås ved å stille absolutte krav om videomøter eller nullutslippstransport.
I henhold til rettspraksis fra EU-domstolen knyttet til tolkning av anskaffelsesdirektivet følger det at de krav og kriterier som oppdragsgiver stiller må ha tilknytning til leveransen (se bl.a. EU-domstolens sak C-513/99 premiss 69). Lindesnes kommune stiller spørsmåltegn ved om forslag 1 ikke bare krever en lovendring, men om forslaget slik det er utformet er forenlig med Norges EØS-rettslige forpliktelser.
I høringsnotatet står følgende: «De foreslåtte endringene endrer ikke de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsipper som blant annet innebærer at alle tildelingskriterier må ha en tilknytning til det som leveres, og være egnet til å skille tilbudene fra hverandre. Krav som stilles til selve ytelsen som skal leveres må ha tilknytning til leveransen, og stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi. Dette gjelder også for miljøkrav.»
Samtidig inneholder forslag 1 i sin opprinnelige form ingen unntaksbestemmelse for anskaffelser der eventuell vekting av miljøhensyn ikke vil ha tilknytning til anskaffelsen. Og selv om det i høringsnotatet foreslås en unntakshjemmel for tilfeller der vekting med minimum 30 % vil medføre «uforholdsmessige kostnader», fremgår det at «[t]erskelen for å benytte unntaket bør være svært høy, og i utgangspunktet ikke kurant å anvende».
Hvordan kan departementet hevde at en slik endring ikke vil medføre en endring av kravet om tilknytning til anskaffelsen, når oppdragsgiver i realiteten vil være avskåret fra å foreta en vurdering av om miljøhensyn som tildelingskriterium er relevant for anskaffelsen?
Miljøhensyn kan bli ivaretatt på andre måter enn når det brukes som tildelingskriterium, f.eks. ved å sette absolutte miljøkrav. I så fall blir det uhensiktsmessig å stenge for at oppdragsgiver kan velge tilbud utelukkende pga. pris/kostnad.
Det vil være uforholdsmessig å vekte miljøhensyn med minimum 30 prosent i anskaffelser der miljøbelastning er minimal, eller der et slikt tildelingskriterium ikke vil være egnet til å identifisere relevante egenskaper ved de tilbudte løsningene.
Et eksempel vil være konsulentoppdrag uten fysisk oppmøte, der eventuell miljøbelastning ved anskaffelsen vil være knyttet til oppvarming og strømforbruk. Det antas at det vil være minimale forskjeller mellom leverandørene i en slik situasjon, og at en evaluering av tilbudene under dette kriteriet vil ha liten betydning for utfallet av konkurransen.
Spørsmål til forslag 2
Se svar under spørsmål 5.
Forslagets anvendelsesområde bør avgrenses til anskaffelser der vekting av miljøhensyn vil ha en effekt.
«Ikke uvesentlig miljøbelastning» bør tydeliggjøres, eventuelt byttes ut med annet begrep. Slik forslaget er utformet nå, vil det lede til betydelig usikkerhet om rettstilstanden.
Se svar under spørsmål 7.
Spørsmål til forslag 3
Forslaget hører ikke hjemme i fellesbestemmelsene i anskaffelsesforskriften del I.
Se svar under spørsmål 10.