Nordland fylkesting har behandlet høringen i sak 028/2023, og gir følgende uttalelse til høring av forslag til skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser:
Nordland fylkesting mener at det er riktig og viktig å utnytte kraften som ligger i offentlige anskaffelser til å redusere miljøpåvirkningen av menneskelig aktivitet. Det offentlige er en stor bidragsyter til klimagassutslipp og må ta sin del av kuttene. Ved å sette fokus på hvordan en kan innrette egen aktivitet for å redusere miljøpåvirkningen vil offentlige oppdragsgivere også være et godt eksempel for privat sektor.
Det er mange hensyn som skal tas i offentlige anskaffelser. Ulike anskaffelser har også ulik miljøpåvirkning. Selv om det er riktig å skjerpe miljøkravene ved offentlige anskaffelser, er det også viktig å ikke stille så strenge krav at formålet om effektiv bruk av samfunnets ressurser forvitrer. Det er derfor riktig å fokusere på anskaffelser med ikke uvesentlig miljøpåvirkning.
Av de tre alternative forslagene, foretrekker at Nordland fylkesting alternativ 3 gjennomføres.
For øvrig ønsker fylkestinget å spille inn at departementet også øker innsatsen på kompetansebygging i offentlig sektor om miljøpåvirkningen av ulike anskaffelser.
Når det gjelder de konkrete spørsmålene, gir Nordland fylkesting følgende kommentarer (nummereringen tilsvarer høringens nummerering av spørsmålene):
1. Spørsmål: Hvilket av forslagene i kapittel 5 er best egnet til å fremme klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser ut fra et kost-nytte perspektiv? Vurderingen bør blant annet ta opp i seg muligheten til også å nå andre mål for offentlige anskaffelser som er omtalt i Hurdalplattformen, for eksempel hensynet til at små og mellomstore bedrifter skal kunne konkurrere om anbud.
Svar: Ut fra et kost nytte-perspektiv, og andre formål tatt i betraktning, er det forslag 3 sammen med et sterkere fokus på kompetanse innenfor klima og miljø innen offentlige anskaffelser som er best egnet til å fremme klima- og miljøvennlige løsninger.
2. Spørsmål: Hvordan kan miljøkrav dokumenteres? Bør dokumentasjon av miljøkrav standardiseres i regelverket, eller bør det i regelverk og veiledning pekes på anerkjente metoder og verktøy?
Svar: På samme måte som innenfor seriøsitet i arbeidslivet, må miljøkrav så langt som mulig standardiseres. En katalog av felles nasjonale standarder vil gi oppdragsgivere verktøy og krav som er lik for alle, og dermed lettere for både oppdragsgiver og tilbydere å forholde seg til. Det vil imidlertid kreve et bredt utvalg av krav og kriterier, siden spennet i anskaffelsene er så vide.
3. Spørsmål: Bør forslagets andre punktum flyttes ut av § 7-9, og inntas i de deler av forskriften som kravet skal gjelde for? Eller bør virkeområdet angis i § 7-9?
Svar: Når det gjelder forslag 1 og spørsmålet om andre punktum bør løftes ut av del I og over i de delene av forskriften det skal gjelde for, er det viktig å ikke ha for rigide krav for de minste anskaffelsene. Støtet må settes inn der det har størst utslag. Derfor er det hensiktsmessig å begrense kravet til de større anskaffelsene og plassere kravet i de deler av forskriften det skal gjelde for.
4. Spørsmål: Bør det innføres et unntak for helt spesielle tilfeller, og er det hensiktsmessig at bruk av unntaket medfører krav om å omtale dette i protokollen?
Svar: Dersom det gis unntaksbestemmelse, er det naturlig at det kreves en dokumentasjon av beslutning om bruk av denne i protokollen. En plassering av forslagets andre punktum i andre deler av forskriften enn del I, vil imidlertid minske behovet for unntaksbestemmelse, selv om det fortsatt kan være aktuelt. Det må derfor finnes en unntaksbestemmelse, med tilhørende krav til dokumentasjon av beslutning om bruk.
5. Spørsmål: Hva er eventuelt andre relevante avgrensninger enn «uforholdsmessige kostnader» for å bestemme anvendelsesområdet til en eventuell unntakshjemmel?
Svar: De to andre forslagenes innretning mot anskaffelser med ikke uvesentlig miljøpåvirkning, er en egnet målesnor for når det skal stilles miljøkrav, enn en innretning hvor hovedregelen er miljøkrav for alle anskaffelser, med en unntaksbestemmelse.
6. Spørsmål: Vil en forskriftsbestemmelse som spesifikt stiller krav til minst 30 prosent vekting av miljø kreve lovendring?
Svar: Slik anskaffelsesregelverket er utformet i dag, hvor loven trekker opp de grunnleggende prinsippene og forskriften gir detaljerte føringer, er fornuftig. Detaljerte miljøkrav må derfor holdes i forskriften og ikke legges i loven. Det vil best opprettholde dynamikken i dagens anskaffelsesregelverk.
7. Spørsmål: Er det hensiktsmessig at bestemmelsen stenger for at oppdragsgivere kan velge tilbud utelukkende på grunn av pris eller kostnad, jf. FOA § 18-1 (1) bokstav a og b?
Svar: Det finnes tilfeller hvor laveste pris eller kostnad er best egnet for å velge tilbud, uten at det hindrer bruk av miljøkrav. Miljøkrav kan stilles som krav til ytelsen, og dermed gis 100 % vekt. Derfor blir det feil å pålegge at miljøkrav skal brukes som tildelingskriterie, med tilhørende krav til vekting. Også ved å stille helt konkrete krav kan oppdragsgivere påvirke markedet i en positiv retning miljømessig. Men det vil kreve kompetanse fra oppdragsgivers side.
8. Spørsmål: Hvilke tilfeller vil være uforholdsmessig å vekte miljøhensyn med minimum 30 prosent?
Svar: I anskaffelser hvor det kan stilles konkrete miljøkrav til ytelsene, for eksempel at anskaffelsen skal redusere oppdragsgivers miljøpåvirkning innenfor et område med et gitt mål, vil et pålegg om å benytte miljø som kriterie være overflødig.
9. Spørsmål: Er det andre bedre egnede måter å identifisere områder som bør være omfattet av en vektingsregel som foreslått i forslag 2?
Svar: Kriteriet «ikke uvesentlig miljøpåvirkning» kan være en god måte å identifisere hvilke områder oppdragsgiver skal fokusere på miljøkrav. Det fordrer imidlertid at oppdragsgiver har gjort en kartlegging som viser sin miljøpåvirkning innenfor de ulike områdene.
10. Spørsmål: Bør forslagets vektingsregel gjelde alle del III-anskaffelser, eller være avgrenset til områder med ikke uvesentlig miljøbelastning?
Svar: Forslagets vektingsregel må forbeholdes områder med ikke uvesentlig miljøpåvirkning. Det er mer samfunnseffektivt å rette fokus mot de områder hvor innsatsen kan få størst avkastning i form av redusert miljøpåvirkning, fremfor å bruke mye ressurser på alle områder, også de uvesentlige.
11. Spørsmål: Er det hensiktsmessig at bestemmelsen stenger for at oppdragsgivere kan velge tilbud utelukkende på grunn av pris eller kostnad, jf. FOA § 18-1 (1) bokstav a og b?
Svar: Det er ikke hensiktsmessig at bestemmelsen stenger for muligheten til å bruke laveste pris. Miljø kan i flere tilfeller brukes som krav til ytelsen, og da kan laveste pris eller kostnad fortsatt være et hensiktsmessig kriterie.
12. Spørsmål: Bør bestemmelsen plasseres i forskriftens del III, eller bør bestemmelsen selv avgrense sitt virkeområde til de tilfeller der oppdragsgiver etter regelverket for øvrig er forpliktet til å angi tildelingskriterienes relative vekt?
Svar: Når vilkåret for å bruke miljøkrav er «ikke uvesentlig miljøpåvirkning», er det ikke uforholdsmessig å ha bestemmelsen i anskaffelsesregelverkets del I.
13. Spørsmål: Kan det være uhensiktsmessig at bestemmelsen bare setter fokus på miljø som miljøkrav til ytelsen og tildelingskriterium?
Svar: Oppdragsgivere kan ha et bredt sett med virkemidler for å fremme miljø i offentlige anskaffelser. Det fremkommer tydelig i forslag 2, hvor det listes opp fire steg i anskaffelsesprosessen hvor miljøkrav kan stilles. Da er det uhensiktsmessig å ha en bestemmelse som bare fokuserer på to av disse.
14. Spørsmål: Bør forslaget gjelde alle anskaffelser, eller være avgrenset til områder med ikke uvesentlig miljøbelastning?
Svar: Forslaget må være avgrenset til områder med ikke uvesentlig miljøpåvirkning. Det er mest samfunnsøkonomisk effektivt.
15. Spørsmål: Vil bruk av ulike evalueringsmetoder påvirke oppdragsgivers mulighet til å oppfylle et krav om minimum 30 prosent vekting av miljøhensyn? I så fall, hvordan kan dette hensyntas i forskriften?
Svar: Forskriften bør ikke nå endres med tanke på evalueringsmetoder. Det er ikke utenkelig at ulike evalueringsmodeller kan påvirke oppdragsgivers mulighet til å oppfylle krav om vekting av miljøhensyn i tildelingskriterier. Dersom det viser seg at noen evalueringsmetoder ikke er egnet i de tilfellene der miljøhensyn vektes ved tildeling, så må i tilfelle oppdragsgiver unngå å velge disse metodene. Det vil likevel være riktig å beholde metodene i regelverket for de tilfeller der miljøhensyn ikke vektes.
16. Spørsmål: Hvilke estimerte kostnader vil de ulike forslagene kunne få?
Svar: Det er vanskelig å estimere konkret de kostnader de ulikeforslagene får. Et større fokus på miljøhensyn må følges opp med kompetanse. Det vil kreve opplæring av eksisterende ressurser, og kanskje også tilførsel av flere ressurser - både spesialister og generalister innenfor miljøhensyn. Videre vil krav om miljøhensyn sannsynligvis også løfte pris og kostnader ved det som anskaffes. Dette siste vil dog være en omkostning ved bruk av miljøhensyn som det offentlige forventes å akseptere for å fremme miljøvennlige løsninger. Til sist kan også skjerpede miljøkrav heve konfliktnivået i offentlige anskaffelser, med tilhørende prosesskostnader.
Nordland fylkesting mener at det er riktig og viktig å utnytte kraften som ligger i offentlige anskaffelser til å redusere miljøpåvirkningen av menneskelig aktivitet. Det offentlige er en stor bidragsyter til klimagassutslipp og må ta sin del av kuttene. Ved å sette fokus på hvordan en kan innrette egen aktivitet for å redusere miljøpåvirkningen vil offentlige oppdragsgivere også være et godt eksempel for privat sektor.
Det er mange hensyn som skal tas i offentlige anskaffelser. Ulike anskaffelser har også ulik miljøpåvirkning. Selv om det er riktig å skjerpe miljøkravene ved offentlige anskaffelser, er det også viktig å ikke stille så strenge krav at formålet om effektiv bruk av samfunnets ressurser forvitrer. Det er derfor riktig å fokusere på anskaffelser med ikke uvesentlig miljøpåvirkning.
Av de tre alternative forslagene, foretrekker at Nordland fylkesting alternativ 3 gjennomføres.
For øvrig ønsker fylkestinget å spille inn at departementet også øker innsatsen på kompetansebygging i offentlig sektor om miljøpåvirkningen av ulike anskaffelser.
Når det gjelder de konkrete spørsmålene, gir Nordland fylkesting følgende kommentarer (nummereringen tilsvarer høringens nummerering av spørsmålene):
1. Spørsmål: Hvilket av forslagene i kapittel 5 er best egnet til å fremme klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser ut fra et kost-nytte perspektiv? Vurderingen bør blant annet ta opp i seg muligheten til også å nå andre mål for offentlige anskaffelser som er omtalt i Hurdalplattformen, for eksempel hensynet til at små og mellomstore bedrifter skal kunne konkurrere om anbud.
Svar: Ut fra et kost nytte-perspektiv, og andre formål tatt i betraktning, er det forslag 3 sammen med et sterkere fokus på kompetanse innenfor klima og miljø innen offentlige anskaffelser som er best egnet til å fremme klima- og miljøvennlige løsninger.
2. Spørsmål: Hvordan kan miljøkrav dokumenteres? Bør dokumentasjon av miljøkrav standardiseres i regelverket, eller bør det i regelverk og veiledning pekes på anerkjente metoder og verktøy?
Svar: På samme måte som innenfor seriøsitet i arbeidslivet, må miljøkrav så langt som mulig standardiseres. En katalog av felles nasjonale standarder vil gi oppdragsgivere verktøy og krav som er lik for alle, og dermed lettere for både oppdragsgiver og tilbydere å forholde seg til. Det vil imidlertid kreve et bredt utvalg av krav og kriterier, siden spennet i anskaffelsene er så vide.
3. Spørsmål: Bør forslagets andre punktum flyttes ut av § 7-9, og inntas i de deler av forskriften som kravet skal gjelde for? Eller bør virkeområdet angis i § 7-9?
Svar: Når det gjelder forslag 1 og spørsmålet om andre punktum bør løftes ut av del I og over i de delene av forskriften det skal gjelde for, er det viktig å ikke ha for rigide krav for de minste anskaffelsene. Støtet må settes inn der det har størst utslag. Derfor er det hensiktsmessig å begrense kravet til de større anskaffelsene og plassere kravet i de deler av forskriften det skal gjelde for.
4. Spørsmål: Bør det innføres et unntak for helt spesielle tilfeller, og er det hensiktsmessig at bruk av unntaket medfører krav om å omtale dette i protokollen?
Svar: Dersom det gis unntaksbestemmelse, er det naturlig at det kreves en dokumentasjon av beslutning om bruk av denne i protokollen. En plassering av forslagets andre punktum i andre deler av forskriften enn del I, vil imidlertid minske behovet for unntaksbestemmelse, selv om det fortsatt kan være aktuelt. Det må derfor finnes en unntaksbestemmelse, med tilhørende krav til dokumentasjon av beslutning om bruk.
5. Spørsmål: Hva er eventuelt andre relevante avgrensninger enn «uforholdsmessige kostnader» for å bestemme anvendelsesområdet til en eventuell unntakshjemmel?
Svar: De to andre forslagenes innretning mot anskaffelser med ikke uvesentlig miljøpåvirkning, er en egnet målesnor for når det skal stilles miljøkrav, enn en innretning hvor hovedregelen er miljøkrav for alle anskaffelser, med en unntaksbestemmelse.
6. Spørsmål: Vil en forskriftsbestemmelse som spesifikt stiller krav til minst 30 prosent vekting av miljø kreve lovendring?
Svar: Slik anskaffelsesregelverket er utformet i dag, hvor loven trekker opp de grunnleggende prinsippene og forskriften gir detaljerte føringer, er fornuftig. Detaljerte miljøkrav må derfor holdes i forskriften og ikke legges i loven. Det vil best opprettholde dynamikken i dagens anskaffelsesregelverk.
7. Spørsmål: Er det hensiktsmessig at bestemmelsen stenger for at oppdragsgivere kan velge tilbud utelukkende på grunn av pris eller kostnad, jf. FOA § 18-1 (1) bokstav a og b?
Svar: Det finnes tilfeller hvor laveste pris eller kostnad er best egnet for å velge tilbud, uten at det hindrer bruk av miljøkrav. Miljøkrav kan stilles som krav til ytelsen, og dermed gis 100 % vekt. Derfor blir det feil å pålegge at miljøkrav skal brukes som tildelingskriterie, med tilhørende krav til vekting. Også ved å stille helt konkrete krav kan oppdragsgivere påvirke markedet i en positiv retning miljømessig. Men det vil kreve kompetanse fra oppdragsgivers side.
8. Spørsmål: Hvilke tilfeller vil være uforholdsmessig å vekte miljøhensyn med minimum 30 prosent?
Svar: I anskaffelser hvor det kan stilles konkrete miljøkrav til ytelsene, for eksempel at anskaffelsen skal redusere oppdragsgivers miljøpåvirkning innenfor et område med et gitt mål, vil et pålegg om å benytte miljø som kriterie være overflødig.
9. Spørsmål: Er det andre bedre egnede måter å identifisere områder som bør være omfattet av en vektingsregel som foreslått i forslag 2?
Svar: Kriteriet «ikke uvesentlig miljøpåvirkning» kan være en god måte å identifisere hvilke områder oppdragsgiver skal fokusere på miljøkrav. Det fordrer imidlertid at oppdragsgiver har gjort en kartlegging som viser sin miljøpåvirkning innenfor de ulike områdene.
10. Spørsmål: Bør forslagets vektingsregel gjelde alle del III-anskaffelser, eller være avgrenset til områder med ikke uvesentlig miljøbelastning?
Svar: Forslagets vektingsregel må forbeholdes områder med ikke uvesentlig miljøpåvirkning. Det er mer samfunnseffektivt å rette fokus mot de områder hvor innsatsen kan få størst avkastning i form av redusert miljøpåvirkning, fremfor å bruke mye ressurser på alle områder, også de uvesentlige.
11. Spørsmål: Er det hensiktsmessig at bestemmelsen stenger for at oppdragsgivere kan velge tilbud utelukkende på grunn av pris eller kostnad, jf. FOA § 18-1 (1) bokstav a og b?
Svar: Det er ikke hensiktsmessig at bestemmelsen stenger for muligheten til å bruke laveste pris. Miljø kan i flere tilfeller brukes som krav til ytelsen, og da kan laveste pris eller kostnad fortsatt være et hensiktsmessig kriterie.
12. Spørsmål: Bør bestemmelsen plasseres i forskriftens del III, eller bør bestemmelsen selv avgrense sitt virkeområde til de tilfeller der oppdragsgiver etter regelverket for øvrig er forpliktet til å angi tildelingskriterienes relative vekt?
Svar: Når vilkåret for å bruke miljøkrav er «ikke uvesentlig miljøpåvirkning», er det ikke uforholdsmessig å ha bestemmelsen i anskaffelsesregelverkets del I.
13. Spørsmål: Kan det være uhensiktsmessig at bestemmelsen bare setter fokus på miljø som miljøkrav til ytelsen og tildelingskriterium?
Svar: Oppdragsgivere kan ha et bredt sett med virkemidler for å fremme miljø i offentlige anskaffelser. Det fremkommer tydelig i forslag 2, hvor det listes opp fire steg i anskaffelsesprosessen hvor miljøkrav kan stilles. Da er det uhensiktsmessig å ha en bestemmelse som bare fokuserer på to av disse.
14. Spørsmål: Bør forslaget gjelde alle anskaffelser, eller være avgrenset til områder med ikke uvesentlig miljøbelastning?
Svar: Forslaget må være avgrenset til områder med ikke uvesentlig miljøpåvirkning. Det er mest samfunnsøkonomisk effektivt.
15. Spørsmål: Vil bruk av ulike evalueringsmetoder påvirke oppdragsgivers mulighet til å oppfylle et krav om minimum 30 prosent vekting av miljøhensyn? I så fall, hvordan kan dette hensyntas i forskriften?
Svar: Forskriften bør ikke nå endres med tanke på evalueringsmetoder. Det er ikke utenkelig at ulike evalueringsmodeller kan påvirke oppdragsgivers mulighet til å oppfylle krav om vekting av miljøhensyn i tildelingskriterier. Dersom det viser seg at noen evalueringsmetoder ikke er egnet i de tilfellene der miljøhensyn vektes ved tildeling, så må i tilfelle oppdragsgiver unngå å velge disse metodene. Det vil likevel være riktig å beholde metodene i regelverket for de tilfeller der miljøhensyn ikke vektes.
16. Spørsmål: Hvilke estimerte kostnader vil de ulike forslagene kunne få?
Svar: Det er vanskelig å estimere konkret de kostnader de ulikeforslagene får. Et større fokus på miljøhensyn må følges opp med kompetanse. Det vil kreve opplæring av eksisterende ressurser, og kanskje også tilførsel av flere ressurser - både spesialister og generalister innenfor miljøhensyn. Videre vil krav om miljøhensyn sannsynligvis også løfte pris og kostnader ved det som anskaffes. Dette siste vil dog være en omkostning ved bruk av miljøhensyn som det offentlige forventes å akseptere for å fremme miljøvennlige løsninger. Til sist kan også skjerpede miljøkrav heve konfliktnivået i offentlige anskaffelser, med tilhørende prosesskostnader.