Høring – tildeling i forhåndsdefinerte områder 2023
KFUK KFUM Global er en solidaritets- og bistandsorganisasjon, som er en del av verdens største ungdomsbevegelse og kvinneorganisasjon, YMCA og YWCA. Vi representerer også barn og unge i den norske KFUK-KFUM-bevegelsen i kampen for en mer rettferdig verden.
Vi er uenige i at 92 nye blokker bør tillegges i TFO-området i Norskehavet og Barentshavet. Dette begrunner vi med at inkludering av nye områder i TFO vil få negative konsekvenser for naturvern og artsmangfold i Arktis, det er i konflikt med arbeidet mot å nå 1,5 gradersmålet, og vi må ta hensyn til klimarettferdighet i et globalt perspektiv.
Vi vil argumentere for at:
1. Nye områder vil få negative konsekvenser for naturvern og artsmangfold i Arktis
En inkludering av 92 nye blokker i Norskehavet og Barentshavet vil også få alvorlige konsekvenser for naturvernet. Disse områdene har tidligere vært uberørt og dekker grunnlaget for det meste av livet i Barentshavet som regnes som et av de viktigste områdene for biologisk artsmangfold. Dette er blant annet den utrydningstruede sjøfuglen lomviens oppvekstområde. Forskere har påpekt at selv små oljeutslipp kan utrydde store deler av den sårbare næringskjeden ved iskanten. Blant annet gjelder dette hoppekrepsen, som er en viktig del av økosystemet samt mat til flere fiskearter. I lys av dette vil det være motstridende å åpne for oljeleting i dette området, da potensielt oljesøl vil få katastrofale konsekvenser for det biologiske mangfoldet i Arktis.
På bakgrunn av at en ny internasjonal naturavtale ble vedtatt i desember 2022, innehar Norge et spesielt viktig ansvar for å følge opp dette. Det innebærer bevaring av natur, artsmangfold og verning av 30 prosent av verdens hav. Regjeringens åpning for oljeleting i Barentshavet er skremmende og tyder på et totalt fravær av virkelighetsforståelse og langsiktig tenkning. Vi krever at regjeringen tar en ny vurdering med disse hensynene i betraktning.
2. Nye områder er i konflikt med arbeidet mot å nå 1,5 gradersmålet
Vi befinner oss i en tid der oljeproduksjonen bør fases ut i motsetning til å utvikles. Norge har forpliktet seg til 1,5 gradersmålet i Parisavtalen, og reduksjon i produksjon av olje og gass er nødvendig for å begrense den globale oppvarmingen. I følge IEA (NetZero by 2050 A Roadmap for the Global Energy Sector, May 2021) er anbefalingen å stanse ytterligere leteaktivitet etter olje og gass på norsk sokkel. I 1,5 graders-rapporten fra FNs klimapanel, må omtrent 80% av oljereservene som vi visste om da rapporten ble publisert i 2018, forbli i bakken dersom vi skal nå 1,5 gradersmålet. Inkludering av 92 nye blokker i Norskehavet og Barentshavet vil dermed være i dyp konflikt med disse anbefalingene, ved at det tilrettelegger for mer produksjon.
3. Vi må ta hensyn til klimarettferdighet i et globalt perspektiv
Norge er et av verdens mest velstående land, og har i løpet av flere tiår tjent seg rike på å benytte seg av naturressurser for å hente ut olje og energi. I 2021 var Norge rangert på toppen av demokratiindeksen (The Economist, Democracy Index, FN) i verden. SSB anslår at over 150 000 mennesker er indirekte eller direkte sysselsatt i petroleumsnæringen (2020). Vi har med andre ord store ressurser og høy kompetanse til å kunne satse og utvikle nye, fornybare løsninger for å dekke energiforbruket vårt. Norge har alle forutsetningene for å kunne bidra, men velger å tilrettelegge for videre fossil utvinning på tross av at det er hovedårsaken til global oppvarming.
Norge har forpliktet seg til internasjonale klimaavtaler som Parisavtalen og FNs naturavtale. Istedenfor å benytte muligheten til å være en internasjonal rollemodell for andre land, gjør regjeringen det stikk motsatte ved å åpne opp for oljeleting i et av verdens mest sårbare naturområder. Dette får store konsekvenser for framtidige generasjoner og andre land, ved at det skaper utslipp i mange år fremover. Ny oljeleting sender signaler til resten av verden at vi ikke tar vår del av ansvaret for å redusere klimaendringene. Dette kan bidra til å svekke Norges internasjonale legitimitet i forhandlinger. Vi krever at oljepolitikken har et helhetlig perspektiv, som inkluderer vårt historiske og globale ansvar for å redusere klimagassutslipp.
• FN, (21.12.2022), FNs naturavtale. https://www.fn.no/om-fn/avtaler/miljoe-og-klima/fns-naturavtale
• Miljødirektoratet (22.11.2022) Lomvi i Barentshavet.
https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/hav-og-kyst/havindikatorer/barentshavet/sjofugl-og-sjopattedyr/lomvi-i-barentshavet/
• WWF, Olje i sårbare områder
https://www.wwf.no/klima-og-energi/olje-i-s%C3%A5rbare-omr%C3%A5der
• Piene, B. (24.01.2023) Forslag om utvidet oljeleting skaper harme. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/wAKeJ5/forslag-om-utvidet-oljeleting-skaper-harme
• NØTTVEIT, A. PIENE, B. (24.01.2023) Regjeringa lyser ut 92 nye oljeblokker i nord, galskap. Framtida.no
https://framtida.no/2023/01/24/regjeringa-lyser-ut-92-nye-oljeblokker-i-nord-galskap
• Rommetveit, A. Topdahl, R. (22.04.2020) Derfor er iskanten politisk sprengstoff, NRK.no.
https://www.nrk.no/klima/xl/derfor-er-iskanten-politisk-sprengstoff-1.14985643
• Aarsæther, A. (09.09.2020) Frykter for sjøfugl i Barentshavet. NRK.no https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/frykter-for-sjofugl-i-barentshavet-1.15151378
• Riksrevisjonen, kapittel 10, Utlysning og tildeling av utvinningstillatelser.
https://www.riksrevisjonen.no/petroleumsvirksomhet-i-nordomradene/rapport/utlysning-og-tildeling-av-utvinningstillatelser/
KFUK KFUM Global er en solidaritets- og bistandsorganisasjon, som er en del av verdens største ungdomsbevegelse og kvinneorganisasjon, YMCA og YWCA. Vi representerer også barn og unge i den norske KFUK-KFUM-bevegelsen i kampen for en mer rettferdig verden.
Vi er uenige i at 92 nye blokker bør tillegges i TFO-området i Norskehavet og Barentshavet. Dette begrunner vi med at inkludering av nye områder i TFO vil få negative konsekvenser for naturvern og artsmangfold i Arktis, det er i konflikt med arbeidet mot å nå 1,5 gradersmålet, og vi må ta hensyn til klimarettferdighet i et globalt perspektiv.
Vi vil argumentere for at:
1. Nye områder vil få negative konsekvenser for naturvern og artsmangfold i Arktis
En inkludering av 92 nye blokker i Norskehavet og Barentshavet vil også få alvorlige konsekvenser for naturvernet. Disse områdene har tidligere vært uberørt og dekker grunnlaget for det meste av livet i Barentshavet som regnes som et av de viktigste områdene for biologisk artsmangfold. Dette er blant annet den utrydningstruede sjøfuglen lomviens oppvekstområde. Forskere har påpekt at selv små oljeutslipp kan utrydde store deler av den sårbare næringskjeden ved iskanten. Blant annet gjelder dette hoppekrepsen, som er en viktig del av økosystemet samt mat til flere fiskearter. I lys av dette vil det være motstridende å åpne for oljeleting i dette området, da potensielt oljesøl vil få katastrofale konsekvenser for det biologiske mangfoldet i Arktis.
På bakgrunn av at en ny internasjonal naturavtale ble vedtatt i desember 2022, innehar Norge et spesielt viktig ansvar for å følge opp dette. Det innebærer bevaring av natur, artsmangfold og verning av 30 prosent av verdens hav. Regjeringens åpning for oljeleting i Barentshavet er skremmende og tyder på et totalt fravær av virkelighetsforståelse og langsiktig tenkning. Vi krever at regjeringen tar en ny vurdering med disse hensynene i betraktning.
2. Nye områder er i konflikt med arbeidet mot å nå 1,5 gradersmålet
Vi befinner oss i en tid der oljeproduksjonen bør fases ut i motsetning til å utvikles. Norge har forpliktet seg til 1,5 gradersmålet i Parisavtalen, og reduksjon i produksjon av olje og gass er nødvendig for å begrense den globale oppvarmingen. I følge IEA (NetZero by 2050 A Roadmap for the Global Energy Sector, May 2021) er anbefalingen å stanse ytterligere leteaktivitet etter olje og gass på norsk sokkel. I 1,5 graders-rapporten fra FNs klimapanel, må omtrent 80% av oljereservene som vi visste om da rapporten ble publisert i 2018, forbli i bakken dersom vi skal nå 1,5 gradersmålet. Inkludering av 92 nye blokker i Norskehavet og Barentshavet vil dermed være i dyp konflikt med disse anbefalingene, ved at det tilrettelegger for mer produksjon.
3. Vi må ta hensyn til klimarettferdighet i et globalt perspektiv
Norge er et av verdens mest velstående land, og har i løpet av flere tiår tjent seg rike på å benytte seg av naturressurser for å hente ut olje og energi. I 2021 var Norge rangert på toppen av demokratiindeksen (The Economist, Democracy Index, FN) i verden. SSB anslår at over 150 000 mennesker er indirekte eller direkte sysselsatt i petroleumsnæringen (2020). Vi har med andre ord store ressurser og høy kompetanse til å kunne satse og utvikle nye, fornybare løsninger for å dekke energiforbruket vårt. Norge har alle forutsetningene for å kunne bidra, men velger å tilrettelegge for videre fossil utvinning på tross av at det er hovedårsaken til global oppvarming.
Norge har forpliktet seg til internasjonale klimaavtaler som Parisavtalen og FNs naturavtale. Istedenfor å benytte muligheten til å være en internasjonal rollemodell for andre land, gjør regjeringen det stikk motsatte ved å åpne opp for oljeleting i et av verdens mest sårbare naturområder. Dette får store konsekvenser for framtidige generasjoner og andre land, ved at det skaper utslipp i mange år fremover. Ny oljeleting sender signaler til resten av verden at vi ikke tar vår del av ansvaret for å redusere klimaendringene. Dette kan bidra til å svekke Norges internasjonale legitimitet i forhandlinger. Vi krever at oljepolitikken har et helhetlig perspektiv, som inkluderer vårt historiske og globale ansvar for å redusere klimagassutslipp.
• FN, (21.12.2022), FNs naturavtale. https://www.fn.no/om-fn/avtaler/miljoe-og-klima/fns-naturavtale
• Miljødirektoratet (22.11.2022) Lomvi i Barentshavet.
https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/hav-og-kyst/havindikatorer/barentshavet/sjofugl-og-sjopattedyr/lomvi-i-barentshavet/
• WWF, Olje i sårbare områder
https://www.wwf.no/klima-og-energi/olje-i-s%C3%A5rbare-omr%C3%A5der
• Piene, B. (24.01.2023) Forslag om utvidet oljeleting skaper harme. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/wAKeJ5/forslag-om-utvidet-oljeleting-skaper-harme
• NØTTVEIT, A. PIENE, B. (24.01.2023) Regjeringa lyser ut 92 nye oljeblokker i nord, galskap. Framtida.no
https://framtida.no/2023/01/24/regjeringa-lyser-ut-92-nye-oljeblokker-i-nord-galskap
• Rommetveit, A. Topdahl, R. (22.04.2020) Derfor er iskanten politisk sprengstoff, NRK.no.
https://www.nrk.no/klima/xl/derfor-er-iskanten-politisk-sprengstoff-1.14985643
• Aarsæther, A. (09.09.2020) Frykter for sjøfugl i Barentshavet. NRK.no https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/frykter-for-sjofugl-i-barentshavet-1.15151378
• Riksrevisjonen, kapittel 10, Utlysning og tildeling av utvinningstillatelser.
https://www.riksrevisjonen.no/petroleumsvirksomhet-i-nordomradene/rapport/utlysning-og-tildeling-av-utvinningstillatelser/