Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet (FHI) viser til høringsnotat fra Helse- og omsorgsdepartementet om opprettelse av ny forskrift om Brukerplan. Formålet med forslaget er å forskriftsfeste Brukerplan som skal kunne gi kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering, evaluering og kvalitetsforbedring av kommunale tjenester knyttet til rusmiddelproblemer eller psykiske helseproblemer. Forskriftforslaget innebærer en regulering av behandlingen av helseopplysninger og andre personopplysninger som lagres i Brukerplan.

FHI støtter i all hovedsak forslag om ny forskrift, og har kun noen få spesifikke kommentarer til noen av paragrafene i forskriften som følger under.

Vi støtter forslaget om at opplysninger som ligger lagret i brukerplan også skal kunne brukes til forskning, helseanalyser og beredskap. FHI mener at følgende formulering “opplysninger som er samlet inn etter første punktum …….” med fordel kan skrives enklere slik at det kommer klart frem hvilke opplysninger det siktes til her. Man bør tilstrebe å bruke et klart og tydelig språk.

Utdanning bør også nevnes som en sentral opplysning i punkt a). I punkt b) foreslår vi at det spesifiseres at det gjelder både psykisk og fysisk helse. I tillegg er det relevant å registrere sysselsettingsstatus. Vedrørende punkt c), når det refereres til «kommunale tjenester», er det uklart om det siktes til kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette bør spesifiseres.

I forskriftens § 5 andre ledd nevnes det ikke hvem opplysningene kan gis ut til.

Det er selvsagt kommunen som tjenestene kan gi ut opplysninger til. Det kan leses indirekte, men det bør stå direkte slik at det ikke skaper tvil, ikke minst fordi det er særlig sensitive opplysninger (barnevernsopplysninger og opplysninger om psykiske lidelser mv.) som det er knyttet streng taushetsplikt til. Vi foreslår derfor at det i teksten skrives eksplisitt at det er kommunen som tjenestene kan gi opplysninger til.

Til sammenlikning er § 6 siste ledd klar tale:

«Kommunen kan overføre opplysningene til Brukerplan uten hinder av taushetsplikten.»

FHI støtter at dataene ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålet, og senest etter ti år. Det er uklart hvem som har ansvar for å vurdere/ta avgjørelsen om når dataene skal slettes. Er det den dataansvarlige og databehandler? Dette bør spesifiseres i forskriften.

FHI støtter formålet i forskriften. Det er redegjort godt for bakgrunnen for forskriften, og vi vurderer som departementet at det er behov for en forskrift som regulerer behandling av helseopplysninger og andre personopplysninger i Brukerplan.