Til de konkrete forslagene:
Norges Bondelag har følgende kommentarer til de konkrete forslagene departementet ber om innspill til:
Punkt 5.3.2: Bør det innføres et krav om at betalinger skal stå i et rimelig forhold til kostnadene ved å levere en tjeneste?
Norges Bondelag mener intensjonen med denne endringen er god. Som det framgår av høringsnotatet er det et komplisert system for ytelser og motytelser mellom leverandører og dagligvarekjedene og ofte uklart hva leverandørene får igjen for ulike rabatter og betalinger. Dette kan også gi uklarhet i om rabatter og betalinger som gis kommer forbruker til gode. Norges Bondelag har tidligere gitt uttrykk for at rabatter bør følge varen helt til forbruker. En regulering og mer åpenhet om forholdet mellom hvilke tjenester man leverer og inndekking av kostnadene for disse tjenestene er derfor positivt. Det er bra at det blir tydeligere regler for dette. Men det er viktig å bruke begrepet ytelse og motytelse, og se på balansen både på hvilke tjenester man betaler for og hva man får igjen for disse tjenestene i form av motytelse. Eksempelvis bør det gå tydelig frem hvilke motytelser en leverandør får i form av eksponering i reklameaviser fra dagligvarekjedene for Joint Marketing-midlene. Det er også ytelse og motytelse som blir brukt i forslaget fra Samfunnsøkonomisk Analyse som nevnes i høringsnotatet, og i den svenske reguleringen det vises til.
Kravet til skriftlighet er viktig, og allerede nedfelt i paragraf 6 i lov om god handelsskikk. Det står i paragraf 6 i lov om god handelsskikk at avtaler skal inngås skriftlig og klart beskrive hvilke ytelser partene er pliktige til å levere. Det bør heller legges til i paragraf 6 at det også skal gjøres skriftlig hvilke motytelser dagligvarekjedene skal gi for ytelsen de mottar fra leverandørene (se også kommentar til punktet over). Det er positivt at man ønsker å tydeliggjøre skriftligheten, men som det også nevnes i høringsnotatet er slike ytelser forbudt i EUs UTP-direktiv og bør også være forbudt i Norge. Derfor blir paragrafen om skriftlighet for disse spesifikke ytelsene irrelevant.
Landbruksvarer bør selges for den prisen det koster å produsere og videreforedle varen, samt kostnader som oppstår i verdikjeden på veg til forbruker. Salg med tap knyttes også tett opp mot dagligvarekjedenes kryssubsidiering, det vil si at dagligvarekjedene subsidierer salg av enkelte varer ved å ta en høyere pris for andre varer. Vi mener derfor det må utredes videre å innføre et forbud mot salg med tap spesifikt rettet mot EMV. Det må samtidig gis rom for nedprising for å få solgt ut varene og redusere matsvinn.
Grossist- og distribusjonstjenesten i dagligvaresektoren er i dag mer eller mindre integrert i dagligvarekjedene. Det er liten konkurranse og vanskelig for utenforstående å vite hvilken pris man faktisk betaler for denne tjenesten. Norges Bondelag er derfor positiv til å regulere tilgang til grossist- og distribusjonstjenester. Det er imidlertid ikke nok at leverandører faktisk tilbys disse tjenestene, tjenestene må tilbys til like vilkår for alle leverandørene. På den måten kan konkurransen om grossist- og distribusjonstjenestene bedres.
Etterligningsvernet er viktig, og er en spesielt relevant problemstilling ved EMV. Kjedenes kontrollerer sine egne merkevarer samtidig som de som kunde av leverandørenes merkevarer også får innsikt i disse produktene. Denne innsikten kan brukes til å etterligne leverandørenes varer. Det er derfor relevant å nedfelle et etterligningsvern i tillegg til paragrafen som allerede fins i lov om god handelsskikk for å gi en egen bestemmelse om EMV. Men den bør også innbefatte merkevarer knyttet til dagligvarekjedene (TMV), siden dagligvarekjeden også vil ha god innsikt i produksjonen av disse varene.
Ja, virkeområdet til loven bør utvides til å omfatte storhusholdning, kiosk, bensinstasjoner og servicehandel. Dagligvarekjedene er sterkere og sterkere integrert i disse markedene og utfordringene loven regulerer gjelder i hovedsak også for disse områdene. Den samlede dominansen av dagligvarekjedene blir med dette enda større, og det er viktig at disse markedene sees i sammenheng. Også her er det utfordringer i møte mellom leverandører og sisteleddet. Det er derfor viktig at reguleringer for god handelsskikk også gjelder i disse.
Norges Bondelag har ingen forutsetninger for å vurdere eksakt hvor store overtredelsesgebyrene bør være. Men gebyret må sees i sammenheng med omsetning og være proporsjonale med inntektene til selskapet.
Punkt 5.3.2: Bør det innføres et krav om at betalinger skal stå i et rimelig forhold til kostnadene ved å levere en tjeneste?
Norges Bondelag mener intensjonen med denne endringen er god. Som det framgår av høringsnotatet er det et komplisert system for ytelser og motytelser mellom leverandører og dagligvarekjedene og ofte uklart hva leverandørene får igjen for ulike rabatter og betalinger. Dette kan også gi uklarhet i om rabatter og betalinger som gis kommer forbruker til gode. Norges Bondelag har tidligere gitt uttrykk for at rabatter bør følge varen helt til forbruker. En regulering og mer åpenhet om forholdet mellom hvilke tjenester man leverer og inndekking av kostnadene for disse tjenestene er derfor positivt. Det er bra at det blir tydeligere regler for dette. Men det er viktig å bruke begrepet ytelse og motytelse, og se på balansen både på hvilke tjenester man betaler for og hva man får igjen for disse tjenestene i form av motytelse. Eksempelvis bør det gå tydelig frem hvilke motytelser en leverandør får i form av eksponering i reklameaviser fra dagligvarekjedene for Joint Marketing-midlene. Det er også ytelse og motytelse som blir brukt i forslaget fra Samfunnsøkonomisk Analyse som nevnes i høringsnotatet, og i den svenske reguleringen det vises til.
Kravet til skriftlighet er viktig, og allerede nedfelt i paragraf 6 i lov om god handelsskikk. Det står i paragraf 6 i lov om god handelsskikk at avtaler skal inngås skriftlig og klart beskrive hvilke ytelser partene er pliktige til å levere. Det bør heller legges til i paragraf 6 at det også skal gjøres skriftlig hvilke motytelser dagligvarekjedene skal gi for ytelsen de mottar fra leverandørene (se også kommentar til punktet over). Det er positivt at man ønsker å tydeliggjøre skriftligheten, men som det også nevnes i høringsnotatet er slike ytelser forbudt i EUs UTP-direktiv og bør også være forbudt i Norge. Derfor blir paragrafen om skriftlighet for disse spesifikke ytelsene irrelevant.
Landbruksvarer bør selges for den prisen det koster å produsere og videreforedle varen, samt kostnader som oppstår i verdikjeden på veg til forbruker. Salg med tap knyttes også tett opp mot dagligvarekjedenes kryssubsidiering, det vil si at dagligvarekjedene subsidierer salg av enkelte varer ved å ta en høyere pris for andre varer. Vi mener derfor det må utredes videre å innføre et forbud mot salg med tap spesifikt rettet mot EMV. Det må samtidig gis rom for nedprising for å få solgt ut varene og redusere matsvinn.
Grossist- og distribusjonstjenesten i dagligvaresektoren er i dag mer eller mindre integrert i dagligvarekjedene. Det er liten konkurranse og vanskelig for utenforstående å vite hvilken pris man faktisk betaler for denne tjenesten. Norges Bondelag er derfor positiv til å regulere tilgang til grossist- og distribusjonstjenester. Det er imidlertid ikke nok at leverandører faktisk tilbys disse tjenestene, tjenestene må tilbys til like vilkår for alle leverandørene. På den måten kan konkurransen om grossist- og distribusjonstjenestene bedres.
Etterligningsvernet er viktig, og er en spesielt relevant problemstilling ved EMV. Kjedenes kontrollerer sine egne merkevarer samtidig som de som kunde av leverandørenes merkevarer også får innsikt i disse produktene. Denne innsikten kan brukes til å etterligne leverandørenes varer. Det er derfor relevant å nedfelle et etterligningsvern i tillegg til paragrafen som allerede fins i lov om god handelsskikk for å gi en egen bestemmelse om EMV. Men den bør også innbefatte merkevarer knyttet til dagligvarekjedene (TMV), siden dagligvarekjeden også vil ha god innsikt i produksjonen av disse varene.
Ja, virkeområdet til loven bør utvides til å omfatte storhusholdning, kiosk, bensinstasjoner og servicehandel. Dagligvarekjedene er sterkere og sterkere integrert i disse markedene og utfordringene loven regulerer gjelder i hovedsak også for disse områdene. Den samlede dominansen av dagligvarekjedene blir med dette enda større, og det er viktig at disse markedene sees i sammenheng. Også her er det utfordringer i møte mellom leverandører og sisteleddet. Det er derfor viktig at reguleringer for god handelsskikk også gjelder i disse.
Norges Bondelag har ingen forutsetninger for å vurdere eksakt hvor store overtredelsesgebyrene bør være. Men gebyret må sees i sammenheng med omsetning og være proporsjonale med inntektene til selskapet.