Innspill til punkt 2.6 i høringsnotatet (gjengitt under):
«2.6 Bruk av opplysningene i registeret Data fra Brukerplan brukes av kommuner, KORUS, statsforvalterne, NAPHA, Helsedirektoratet mfl. KORFOR lager årlige rapporter med statistikk ( enkle fordelinger ) til kommunene. Videre lager de årsrapporter og temarapporter på nasjonalt plan som brukes av Helsedirektoratet og andre interessenter. På forespørsel utarbeides det også andre statistikker og rapporter. Utarbeidelse av statistikk og rapporter drøftes med revisjonsgruppen.»
Gevinstrealisring for kommunen som har samlet inn data:
For å planlegge og skalere tjenestene, samt til intern rapportering, opplæring og kvalitetsutvikling gjennom året er dette noe som kan benyttes med tanke på svært mange aspekter, gitt de mange områdene som kartlegges gjennom verktøyet. Rapportene som til nå har vært utarbeidet fra leverandør har dessverre ikke vært egnet til dette formålet, av flere årsaker. For noen kommuner vil det være ønskelig å se nærmere på eget datamateriale og det er dermed ønskelig med tilgang på rådata fra egen kommune. Dette fordrer blant annet en avtale / retningslinje om forsvarlig bruk på aggreggert nivå, slik at sensitive data ikke gis til kjenne (ved små utvalg).
Kommunene har potensielt stor nytteverdi av å selv kunne generere overesikter og sammenlikninger. Dette ønsket fra kommunen om rådata kan kan forslagsvis skje etter avtale mellom kommunen som etterspør rådataene og leverandøren (evt. etter drøfting med revisjonsgruppen). Kommunen etterlyser derfor også en enkel retningslinjer for håndtering (lagring og bruk) av disse dataene.
Dersom dette ikke kan imøtkommes etterlyser kommunen en interaktiv løsning hvor (super)brukere i kommunen kan sammenstille data fra egen database.
Et punkt om reliabilitet: Kommunen ser at flere vil få oppgaver knyttet til å kartlegge brukerne. Dette kan utgjøre en risiko for lasvere reliabiliet og flere tolkninger av måleskalaene i verktøyet. Derfor etterspør kommunen også en utdypende veileder for hva som kan tolkes inn i de ulike skalaene (spesielt med tanke på de åtte funksjonsvurderingene).
«2.6 Bruk av opplysningene i registeret Data fra Brukerplan brukes av kommuner, KORUS, statsforvalterne, NAPHA, Helsedirektoratet mfl. KORFOR lager årlige rapporter med statistikk ( enkle fordelinger ) til kommunene. Videre lager de årsrapporter og temarapporter på nasjonalt plan som brukes av Helsedirektoratet og andre interessenter. På forespørsel utarbeides det også andre statistikker og rapporter. Utarbeidelse av statistikk og rapporter drøftes med revisjonsgruppen.»
Gevinstrealisring for kommunen som har samlet inn data:
For å planlegge og skalere tjenestene, samt til intern rapportering, opplæring og kvalitetsutvikling gjennom året er dette noe som kan benyttes med tanke på svært mange aspekter, gitt de mange områdene som kartlegges gjennom verktøyet. Rapportene som til nå har vært utarbeidet fra leverandør har dessverre ikke vært egnet til dette formålet, av flere årsaker. For noen kommuner vil det være ønskelig å se nærmere på eget datamateriale og det er dermed ønskelig med tilgang på rådata fra egen kommune. Dette fordrer blant annet en avtale / retningslinje om forsvarlig bruk på aggreggert nivå, slik at sensitive data ikke gis til kjenne (ved små utvalg).
Kommunene har potensielt stor nytteverdi av å selv kunne generere overesikter og sammenlikninger. Dette ønsket fra kommunen om rådata kan kan forslagsvis skje etter avtale mellom kommunen som etterspør rådataene og leverandøren (evt. etter drøfting med revisjonsgruppen). Kommunen etterlyser derfor også en enkel retningslinjer for håndtering (lagring og bruk) av disse dataene.
Dersom dette ikke kan imøtkommes etterlyser kommunen en interaktiv løsning hvor (super)brukere i kommunen kan sammenstille data fra egen database.
Et punkt om reliabilitet: Kommunen ser at flere vil få oppgaver knyttet til å kartlegge brukerne. Dette kan utgjøre en risiko for lasvere reliabiliet og flere tolkninger av måleskalaene i verktøyet. Derfor etterspør kommunen også en utdypende veileder for hva som kan tolkes inn i de ulike skalaene (spesielt med tanke på de åtte funksjonsvurderingene).