Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets forslag til ny forskrift om Brukerplan. Stavanger kommunes høringsforslag er behandlet administrativt.
Punkt 2.2 Personer med rusmiddelproblemer eller psykiske problemer
De registrerte er tjenestemottakere som er kjent for tjenestene og som har mottatt minst en kommunal tjeneste i løpet av de siste tolv måneder.
Innspill til punkt 2.2
Dette kan tolkes ulikt og bør presiseres for å få en mest mulig lik praksis på tvers av kommunene. Gjelder dette brukere som har kommunale tjenester, eller gjelder det også brukere med avsluttede kommunale tjenester i løpet av de siste tolv månedene.
Punkt 2.5 Kommunenes kartlegging og registrering i registeret
Kommunene organiserer en årlig kartlegging av pasienter og brukere i kommunen. Kommunene bestemmer selv når de ønsker å gjennomføre kartleggingen. Det er saksbehandler i kommunen som innhenter opplysninger fra de ulike etatene, og som vurderer hvem som har rusmiddelproblemer og/eller psykiske helseproblemer og hvilke opplysninger om dem som skal registreres.
Innspill til punkt 2.5
Det bør komme tydeligere frem at det er opp til den enkelte kommune selv å beslutte om man ønsker å delta i kartleggingen eller ei. Videre bør det komme frem at kommunene bestemmer hvor ofte man ønsker å kartlegge (årlig/hvert andre år/hvert femte år el.).
Punkt 2.5 Kommunenes kartlegging og registrering i registeret.
Det er etablert en revisjonsgruppe som årlig reviderer spørsmålene i kartleggingsverktøyet. Gruppen består av representanter for KORFOR, Helsedirektoratet, De regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KORUS), Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), statsforvalteren og en brukerorganisasjon.
Innspill til punkt 2.5
Det bør være en representant i revisjonsgruppen som ivaretar kommunesektoren, f.eks. fra KS - Kommunesektorens organisasjon. Når det gjelder representant fra brukerorganisasjonene, bør det være en fra fagfeltet rus og avhengighet og en fra fagfeltet psykisk helse.
Med "rusmiddelproblem" menes bruk av rusmidler på en slik måte at det går alvorlig ut over den daglige fungeringen og/eller relasjon til andre. En person regnes å ha psykiske helseproblemer når problemet går alvorlig ut over den daglige fungeringen og/eller relasjon til andre.
Innspill til punkt 4.8
Hvem er det som definerer når bruk av rusmidler/de psykiske helseproblemene er så alvorlige at de går utover den daglige fungering og/eller relasjon til andre, når bruker ikke erkjenner at vedkommende har problemer - bruker selv eller fagpersonen?
4.16 Informasjon og rett til å motsette seg behandling
Departementet foreslår derfor å forskriftsfeste at opplysninger bare kan overføres fra kommunen til Brukerplan dersom tjenestemottakeren har fått informasjon om retten til å motsette seg at opplysningene overføres til og behandles i Brukerplan (se forslag til forskrift § 6 fjerde ledd). Dette betyr at tjenesteyteren eller andre i kommunen må sørge for at brukere får informasjon om denne rettigheten. Informasjonen bør gis før eller samtidig med at tjenesten mottas.
Innspill til punkt 4.16
Det kan bli krevende for kommunen å sørge for at brukere som har avsluttet tjenestene det siste året skal få informasjon og mulighet til å motsette seg overføring og registrering av opplysninger i Brukerplan. (Jf. setning i punkt 2.2: som er kjent av tjenestene og har mottatt minst en kommunal tjeneste i løpet av de siste tolv månedene ). Det bør komme frem hvordan det er tenkt at kommunen skal løse denne oppgaven.
Skal kommunen informere om retten til å motsette seg at opplysningene overføres og behandles i Brukerplan første gang bruker kartlegges, eller skal bruker motta slik informasjon hver gang kommunen kartlegger i Brukerplan (eks. årlig). Dette kunne med fordel vært tydligere presisert.
Punkt 2.2 Personer med rusmiddelproblemer eller psykiske problemer
De registrerte er tjenestemottakere som er kjent for tjenestene og som har mottatt minst en kommunal tjeneste i løpet av de siste tolv måneder.
Innspill til punkt 2.2
Dette kan tolkes ulikt og bør presiseres for å få en mest mulig lik praksis på tvers av kommunene. Gjelder dette brukere som har kommunale tjenester, eller gjelder det også brukere med avsluttede kommunale tjenester i løpet av de siste tolv månedene.
Punkt 2.5 Kommunenes kartlegging og registrering i registeret
Kommunene organiserer en årlig kartlegging av pasienter og brukere i kommunen. Kommunene bestemmer selv når de ønsker å gjennomføre kartleggingen. Det er saksbehandler i kommunen som innhenter opplysninger fra de ulike etatene, og som vurderer hvem som har rusmiddelproblemer og/eller psykiske helseproblemer og hvilke opplysninger om dem som skal registreres.
Innspill til punkt 2.5
Det bør komme tydeligere frem at det er opp til den enkelte kommune selv å beslutte om man ønsker å delta i kartleggingen eller ei. Videre bør det komme frem at kommunene bestemmer hvor ofte man ønsker å kartlegge (årlig/hvert andre år/hvert femte år el.).
Punkt 2.5 Kommunenes kartlegging og registrering i registeret.
Det er etablert en revisjonsgruppe som årlig reviderer spørsmålene i kartleggingsverktøyet. Gruppen består av representanter for KORFOR, Helsedirektoratet, De regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KORUS), Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), statsforvalteren og en brukerorganisasjon.
Innspill til punkt 2.5
Det bør være en representant i revisjonsgruppen som ivaretar kommunesektoren, f.eks. fra KS - Kommunesektorens organisasjon. Når det gjelder representant fra brukerorganisasjonene, bør det være en fra fagfeltet rus og avhengighet og en fra fagfeltet psykisk helse.
Med "rusmiddelproblem" menes bruk av rusmidler på en slik måte at det går alvorlig ut over den daglige fungeringen og/eller relasjon til andre. En person regnes å ha psykiske helseproblemer når problemet går alvorlig ut over den daglige fungeringen og/eller relasjon til andre.
Innspill til punkt 4.8
Hvem er det som definerer når bruk av rusmidler/de psykiske helseproblemene er så alvorlige at de går utover den daglige fungering og/eller relasjon til andre, når bruker ikke erkjenner at vedkommende har problemer - bruker selv eller fagpersonen?
4.16 Informasjon og rett til å motsette seg behandling
Departementet foreslår derfor å forskriftsfeste at opplysninger bare kan overføres fra kommunen til Brukerplan dersom tjenestemottakeren har fått informasjon om retten til å motsette seg at opplysningene overføres til og behandles i Brukerplan (se forslag til forskrift § 6 fjerde ledd). Dette betyr at tjenesteyteren eller andre i kommunen må sørge for at brukere får informasjon om denne rettigheten. Informasjonen bør gis før eller samtidig med at tjenesten mottas.
Innspill til punkt 4.16
Det kan bli krevende for kommunen å sørge for at brukere som har avsluttet tjenestene det siste året skal få informasjon og mulighet til å motsette seg overføring og registrering av opplysninger i Brukerplan. (Jf. setning i punkt 2.2: som er kjent av tjenestene og har mottatt minst en kommunal tjeneste i løpet av de siste tolv månedene ). Det bør komme frem hvordan det er tenkt at kommunen skal løse denne oppgaven.
Skal kommunen informere om retten til å motsette seg at opplysningene overføres og behandles i Brukerplan første gang bruker kartlegges, eller skal bruker motta slik informasjon hver gang kommunen kartlegger i Brukerplan (eks. årlig). Dette kunne med fordel vært tydligere presisert.