Høringsinnspill ang oppdatering av klimalovens klimamål for 2030
Fra Amnesty International Norge
Amnesty International er verdens største medlemsbaserte menneskerettighetsorganisasjon, med nasjonale og regionale kontorer fordelt på over 150 land. I Norge ble vi etablert i 1964, og har i dag rundt 100 000 medlemmer og støttespillere.
Amnesty konstaterer at klimakrisen er vår tids største utfordring og at klimaendringene allerede krenker mange menneskers grunnleggende rettigheter , og fremover truer selve muligheten til å ivareta menneskerettighetene. Det handler om menneskerettigheter som rett en til et levelig miljø, retten til liv, hjem, eiendom og fysisk integritet etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK ). Klimaendringene berører befolkningen ulikt og forsterker ulik fordeling av makt basert på økonomi, sosial gruppe og kjønn, og de øker sårbarheten til utsatte grupper som flyktninger, funksjonshemmede og urfolk.
Fra Amnesty International Norge
Amnesty International er verdens største medlemsbaserte menneskerettighetsorganisasjon, med nasjonale og regionale kontorer fordelt på over 150 land. I Norge ble vi etablert i 1964, og har i dag rundt 100 000 medlemmer og støttespillere.
Amnesty konstaterer at klimakrisen er vår tids største utfordring og at klimaendringene allerede krenker mange menneskers grunnleggende rettigheter , og fremover truer selve muligheten til å ivareta menneskerettighetene. Det handler om menneskerettigheter som rett en til et levelig miljø, retten til liv, hjem, eiendom og fysisk integritet etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK ). Klimaendringene berører befolkningen ulikt og forsterker ulik fordeling av makt basert på økonomi, sosial gruppe og kjønn, og de øker sårbarheten til utsatte grupper som flyktninger, funksjonshemmede og urfolk.
Menneskerettslig forpliktelse
Amnesty International Norge vil på generelt grunnlag påpeke at sammenhengen mellom klima og menneskerettigheter i liten grad er belyst i Norges styringsdokumenter i klimapolitikken. Det betyr at klimapolitikken i dag utformes uten tydelig referanse til statens menneskerettslige forpliktelser. Oppdateringen av klimaloven er en anledning som bør benyttes til å tydeliggjøre statens menneskerettslige forpliktelse til å sikre et levelig klima.
Amnesty er positiv til at klimaloven bringes i overensstemmelse med de klimamålene Norge har forpliktet seg til å nå, men vi mener at den foreslåtte oppdateringen av klimaloven langt fra er tilstrekkelig. Den norske klimaloven bør revideres ut over det som foreslås i høringsnotatet for å fungere etter hensikten.
Norge står overfor alvorlige utfordringer i klimapolitikken. Til tross for mål om kutt i klimagassutslipp på 55 prosent i 2030 og nullutslipp i 2050, har reduksjonen i utslipp av klimagasser i Norge hittil gått kritisk sakte, bare 4,7 prosent siden 1990. Norge er langt unna å nå utslippsmålene i klimaloven for 2030, både ifølge sitt eget klimabudsjett og overvåkningsorganet ESA.
Amnesty er positiv til at klimaloven bringes i overensstemmelse med de klimamålene Norge har forpliktet seg til å nå, men vi mener at den foreslåtte oppdateringen av klimaloven langt fra er tilstrekkelig. Den norske klimaloven bør revideres ut over det som foreslås i høringsnotatet for å fungere etter hensikten.
Norge står overfor alvorlige utfordringer i klimapolitikken. Til tross for mål om kutt i klimagassutslipp på 55 prosent i 2030 og nullutslipp i 2050, har reduksjonen i utslipp av klimagasser i Norge hittil gått kritisk sakte, bare 4,7 prosent siden 1990. Norge er langt unna å nå utslippsmålene i klimaloven for 2030, både ifølge sitt eget klimabudsjett og overvåkningsorganet ESA.
Rettsutviklingen
Klimaloven kom på plass i 2017. Rettsutviklingen på klimafeltet har siden da gått raskt i retning av at stater må kutte klimagassutslipp for å beskytte grunnleggende rettigheter, og kan bli dømt for menneskerettighetsbrudd dersom de ikke har realistiske og etterprøvbare planer for hvordan de skal å nå egne klimamål.
Dertil kommer at Høyesterett har fastslått at Grl. § 112 gir Norge et menneskerettslig ansvar for skader som følge av klimagassutslipp fra eksporterte fossile brensler, mens FNs barnekomité legger til grunn at stater kan holdes ansvarlig for rettighetsbrudd overfor barn som dels er forårsaket av klimagassutslipp under statens effektive kontroll, inkludert slike utslipp. Mangelen på en plan for å redusere eksporterte utslipp – som forvolder skade i Norge - er problematisk.
Amnesty mener det er en risiko for at Norges begrensede nasjonale utslippskutt, betydelige eksporterte forbrenningsutslipp og mangel på spesifiserte årlige planer frem til nullutslipp er i strid med grunnleggende rettigheter. For å styrke den menneskerettslige etterlevelsen, mener vi derfor at klimaloven bør revideres.
Dertil kommer at Høyesterett har fastslått at Grl. § 112 gir Norge et menneskerettslig ansvar for skader som følge av klimagassutslipp fra eksporterte fossile brensler, mens FNs barnekomité legger til grunn at stater kan holdes ansvarlig for rettighetsbrudd overfor barn som dels er forårsaket av klimagassutslipp under statens effektive kontroll, inkludert slike utslipp. Mangelen på en plan for å redusere eksporterte utslipp – som forvolder skade i Norge - er problematisk.
Amnesty mener det er en risiko for at Norges begrensede nasjonale utslippskutt, betydelige eksporterte forbrenningsutslipp og mangel på spesifiserte årlige planer frem til nullutslipp er i strid med grunnleggende rettigheter. For å styrke den menneskerettslige etterlevelsen, mener vi derfor at klimaloven bør revideres.