Høringsinnspill til klimaloven fra Changemaker
Changemaker er en ungdomsorganisasjon som jobber med utviklingspolitikk, med særlig fokus på å forandre de strukturelle årsakene til global urettferdighet. Overordnet er Changemaker positive til forslaget om å endre klimaloven til å være i tråd med Norges forsterkede mål under Parisavtalen, altså 55 prosent utslippsreduksjon fra referanseåret 1990 og innen 2030. Likevel er det viktig å understreke at Norge er langt fra å nå målet på 55 prosent utslippskutt, ettersom vi i 2021 kun lå på 4,7 prosent reduksjon i utslipp siden 1990 ( Energi og Klima ). Utover dette har vi noen konkrete innspill til høringsnotatet og endringene som er foreslått.
Åpenhet og gjennomsiktighet i klimaloven
I Klimalovens §1 står det at «Loven skal fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift (…)» i arbeidet mot Norges omstilling til et lavutslippssamfunn. Da målet om åpenhet og gjennomsiktighet er et uttalt mål i formålsparagrafen til klimaloven, er det naturlig å også se på åpenhet og gjennomsiktighet når loven skal revideres.
Per i dag rapporteres Norges klimakutt som prosentvis kutt etter at klimakvotene er telt med. Det sivilsamfunnet med dette ikke får tilgang på gjennom rapporteringen, er kuttene Norge har gjort nasjonalt. Om målet til klimaloven er å fremme Norges arbeid mot at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, kan vi ikke frikjøpe oss fra egne utslipp og si at vi ikke slipper ut noe. Tall for den reelle endringen i utslipp på norsk jord fra år til år må tilgjengeliggjøres for Storting og sivilsamfunn om vi faktisk skal kunne snakke om å innfri formålsparagrafen slik den er skrevet nå.
En annen utfordring som burde adresseres i revisjonen av klimaloven relatert til åpenhet og gjennomsiktighet er hvilken informasjon som faktisk er tilgjengelig i selve loven. Ved flere anledninger henvises det (naturlig nok) til Parisavtalen. Intensjonen bak klimaloven var nettopp at den skulle være lettfattelig og kort. Parisavtalen derimot, er mye mer omfattende. Hvilke utslipp som teller og ikke teller samt hvordan de skal måles og telles blir på grunn av henvisningen til Parisavtalen og lovens kortfattethet skjult for lekfolk og sivilsamfunn på en måte som loven skulle motarbeide. Dette fungerer mot sin hensikt og burde revideres i revisjonsprosessen som nå skal pågå.
Per i dag rapporteres Norges klimakutt som prosentvis kutt etter at klimakvotene er telt med. Det sivilsamfunnet med dette ikke får tilgang på gjennom rapporteringen, er kuttene Norge har gjort nasjonalt. Om målet til klimaloven er å fremme Norges arbeid mot at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, kan vi ikke frikjøpe oss fra egne utslipp og si at vi ikke slipper ut noe. Tall for den reelle endringen i utslipp på norsk jord fra år til år må tilgjengeliggjøres for Storting og sivilsamfunn om vi faktisk skal kunne snakke om å innfri formålsparagrafen slik den er skrevet nå.
En annen utfordring som burde adresseres i revisjonen av klimaloven relatert til åpenhet og gjennomsiktighet er hvilken informasjon som faktisk er tilgjengelig i selve loven. Ved flere anledninger henvises det (naturlig nok) til Parisavtalen. Intensjonen bak klimaloven var nettopp at den skulle være lettfattelig og kort. Parisavtalen derimot, er mye mer omfattende. Hvilke utslipp som teller og ikke teller samt hvordan de skal måles og telles blir på grunn av henvisningen til Parisavtalen og lovens kortfattethet skjult for lekfolk og sivilsamfunn på en måte som loven skulle motarbeide. Dette fungerer mot sin hensikt og burde revideres i revisjonsprosessen som nå skal pågå.
Kvotehandel
I høringsnotatet åpnes det for bruk av «markedssamarbeid under Parisavtalen artikkel 6 utenfor Europa» i tillegg til klimasamarbeidet Norge har med EU, for å sikre at Norge klarer å nå sine mål for utslippskutt på minst 55% under Parisavtalen. Changemaker ser på det som positivt at det i høringsnotatet blir gjort spesielt oppmerksomt på at samarbeidet med EU ikke må resultere i dobbelttelling av utslippsreduksjoner. Likevel er Changemaker bekymret for at kvotehandel blir gjort til en utvei for at Norge skal unngå å kutte utslipp nasjonalt. Changemaker krever at Norge må prioritere å kutte utslipp av klimagasser nasjonalt i stedet for å legge vekt på kjøp av utslippskvoter som en løsning.
Det bekymrer Changemaker at det legges stor vekt i høringsnotatet på markedssamarbeid utenfor Europa dersom Norge ikke når målet på 55% utslippskutt. Dette åpner for kostnadseffektive klimatiltak i andre land som dermed tilskrives Norge, slik at Norge kan unngå å kutte utslipp nasjonalt. For å nå målene i Parisavtalen, som Norge er bundet til, er det nødvendig at alle land bidrar i utslippskutt. Norge har en spesiell posisjon på grunn av det historiske ansvaret for klimagassutslipp, samt den økonomiske evnen til å sette i gang klimatiltak hjemme. Å kjøpe seg ut av dette ansvaret med relativt billige utslippskvoter i andre land er en ansvarsfraskrivelse og ikke tilstrekkelig.
Høringsnotatet legger formålet med klimaloven til grunn for lovendringen. Formålet med klimaloven inkluderer å «fremme gjennomføringen av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050». For å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050 må Norge nå aktivt gå inn for å redusere egne utslipp. Changemaker mener det er utilstrekkelig at Norge framover er avhengig av kjøp av utslippskvoter for å nå våre klimamål, da målet er at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050.
Høringsnotatet anerkjenner at det kan bli dyrere å redusere utslipp dersom dette gjøres innenlands, som er en grunn til at markedsmekanismer rundt utslippsreduksjoner blir benyttet av Norge. Dette illustrerer at Norge ønsker å gjøre utslippsreduksjoner billigst mulig ved å betale for at andre land skal redusere en del av utslippene vi har forpliktet oss til. Selv om Norge er i en god posisjon når det kommer til økonomisk mulighet for å gjennomføre klimatiltak, vet vi at økonomi er en viktig faktor for at disse vedtas. Derfor ønsker Changemaker å minne om at det vil bli vesentlig mer kostbart å betale for omstilling av samfunnet jo lenger vi venter på å gjøre denne omstillingen. Det vil få større og større konsekvenser for økonomi, natur og klima jo lenger vi venter med å innføre kraftige tiltak som reduserer klimagassutslipp og ødeleggelse av natur. Changemakers krav om at utslippene må reduseres nasjonalt, er essensielt for at Norge skal klare å overholde forpliktelsene om utslippsreduksjoner i Parisavtalen og klimaloven.
Det bekymrer Changemaker at det legges stor vekt i høringsnotatet på markedssamarbeid utenfor Europa dersom Norge ikke når målet på 55% utslippskutt. Dette åpner for kostnadseffektive klimatiltak i andre land som dermed tilskrives Norge, slik at Norge kan unngå å kutte utslipp nasjonalt. For å nå målene i Parisavtalen, som Norge er bundet til, er det nødvendig at alle land bidrar i utslippskutt. Norge har en spesiell posisjon på grunn av det historiske ansvaret for klimagassutslipp, samt den økonomiske evnen til å sette i gang klimatiltak hjemme. Å kjøpe seg ut av dette ansvaret med relativt billige utslippskvoter i andre land er en ansvarsfraskrivelse og ikke tilstrekkelig.
Høringsnotatet legger formålet med klimaloven til grunn for lovendringen. Formålet med klimaloven inkluderer å «fremme gjennomføringen av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050». For å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050 må Norge nå aktivt gå inn for å redusere egne utslipp. Changemaker mener det er utilstrekkelig at Norge framover er avhengig av kjøp av utslippskvoter for å nå våre klimamål, da målet er at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050.
Høringsnotatet anerkjenner at det kan bli dyrere å redusere utslipp dersom dette gjøres innenlands, som er en grunn til at markedsmekanismer rundt utslippsreduksjoner blir benyttet av Norge. Dette illustrerer at Norge ønsker å gjøre utslippsreduksjoner billigst mulig ved å betale for at andre land skal redusere en del av utslippene vi har forpliktet oss til. Selv om Norge er i en god posisjon når det kommer til økonomisk mulighet for å gjennomføre klimatiltak, vet vi at økonomi er en viktig faktor for at disse vedtas. Derfor ønsker Changemaker å minne om at det vil bli vesentlig mer kostbart å betale for omstilling av samfunnet jo lenger vi venter på å gjøre denne omstillingen. Det vil få større og større konsekvenser for økonomi, natur og klima jo lenger vi venter med å innføre kraftige tiltak som reduserer klimagassutslipp og ødeleggelse av natur. Changemakers krav om at utslippene må reduseres nasjonalt, er essensielt for at Norge skal klare å overholde forpliktelsene om utslippsreduksjoner i Parisavtalen og klimaloven.
Skog- og arealbrukssektoren
I høringsnotatet for klimaloven er det foreslått følgende: “Ved fastsetting av klimamålet for 2030 legges det til grunn at CO2-opptaket og klimagassutslippet fra skog- og arealbrukssektoren ikke inkluderes i referanseåret 1990. Men utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren som er addisjonelle, regnes med i vurderingen av måloppnåelse.”
Naturlig karbonlagring gjennom Co2-opptak fra skog- og arealbruk er en viktig og betydelig del av klimaløsningen. Likevel er det kritisk at både opptak og utslipp av Co2 knyttet til skog- og arealbruk holdes separat fra målet om 55 prosent utslippsreduksjon innen 2030, og heller fungerer som eget mål på økt naturlig karbonlagring. Det samme bør være gjeldende for addisjonelle opptak og utslipp.
I tråd med Hurdalsplattformen som sier at regjeringen skal “utarbeide et nasjonalt mål og strategi for å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur”, bør det implementeres et eget mål i klimaloven på økt naturlig karbonlagring. Det er kritisk at addisjonelle utslipp og opptak holdes adskilt, da det ellers kan føre til svekkelse av Norges reduksjonsforpliktelse samt fare for dobbelttelling av norske utslippsreduksjoner.
Det er viktig å understreke at lagring av Co2 gjennom jord eller stående biomasse medfører en betydelig risiko da faren for sykdomsrammelse og skogbrann er reell og vil kunne føre til store mengder utslipp. En annen faktor er avvirkning av skog, som også vil kunne ha utslippskonsekvenser.
På vegne av Changemaker
Naja Amanda Lynge Møretrø, leder
Naturlig karbonlagring gjennom Co2-opptak fra skog- og arealbruk er en viktig og betydelig del av klimaløsningen. Likevel er det kritisk at både opptak og utslipp av Co2 knyttet til skog- og arealbruk holdes separat fra målet om 55 prosent utslippsreduksjon innen 2030, og heller fungerer som eget mål på økt naturlig karbonlagring. Det samme bør være gjeldende for addisjonelle opptak og utslipp.
I tråd med Hurdalsplattformen som sier at regjeringen skal “utarbeide et nasjonalt mål og strategi for å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur”, bør det implementeres et eget mål i klimaloven på økt naturlig karbonlagring. Det er kritisk at addisjonelle utslipp og opptak holdes adskilt, da det ellers kan føre til svekkelse av Norges reduksjonsforpliktelse samt fare for dobbelttelling av norske utslippsreduksjoner.
Det er viktig å understreke at lagring av Co2 gjennom jord eller stående biomasse medfører en betydelig risiko da faren for sykdomsrammelse og skogbrann er reell og vil kunne føre til store mengder utslipp. En annen faktor er avvirkning av skog, som også vil kunne ha utslippskonsekvenser.
På vegne av Changemaker
Naja Amanda Lynge Møretrø, leder