Punkt 7 Bør tilgang til grossist- og distribusjonstjenester reguleres i loven?
Ja, dette bør reguleres og det bør være mulig for leverandører å velge grossist.
Det er i dag lite konkurranse på grossistleddet siden det er integrert i kjedene og det er i mange tilfeller vanskelig å skille prisen på den delen av leveransen fra andre tjenester. Samtidig er det eksempler på at enkelte kjeder nekter småskala lokalmatprodusenter å samarbeide om å levere varer. Vår erfaring er at grossistleddet i noen tilfeller et mellomledd som fordyrer varene betraktelig på veien fra produsent til forbruker, og enkelte opererer med urimelige vilkår.
Det er i dag lite konkurranse på grossistleddet siden det er integrert i kjedene og det er i mange tilfeller vanskelig å skille prisen på den delen av leveransen fra andre tjenester. Samtidig er det eksempler på at enkelte kjeder nekter småskala lokalmatprodusenter å samarbeide om å levere varer. Vår erfaring er at grossistleddet i noen tilfeller et mellomledd som fordyrer varene betraktelig på veien fra produsent til forbruker, og enkelte opererer med urimelige vilkår.
Punkt 9.3 Hva bør den øvre ramme for overtredelsesgebyr være?
Den bør sees i sammenheng med omsetning i selskapene. Gebyrene bør være såpass høye at de motiverer til å holde seg innenfor lovens rammer.
Til slutt vil vi bemerke at det er positivt at det rapporteres om bedring i samarbeidsklimaet mellom aktørene generelt, men tydelig at det fortsatt er mye å arbeide med. Antall offisielle saker hos Dagligvaretilsynet viser ikke hele bildet av verdien av tilsynets arbeid. Dette er en næring som lenge har vært preget av en fryktkultur når det gjelder relasjonene og maktforholdene i verdikjeden. I Storbritannia ser man også at det tar tid å endre dette, og at dialog og kunnskapsbygging er viktig.
For at lovens intensjon skal følges opp, er tilsynets oppgaver med informasjonsarbeid, dialog og veiledning av aktørene i bransjen avgjørende. Det krever tilstedeværelse og kontakt med et stort antall aktører. Når det er sagt, er vår oppfatning at tilsynet gjerne kan gjerne bli mer proaktive når det gjelder utadrettet informasjonsarbeid som kan bidra til kunnskapsbygging, og komme med eksempler som gjør det enklere for aktørene. Tilsynet kan for eksempel lage forslag til standardkontrakter eller artikler med «ti gode råd» til kjøpere og selgere.
Til slutt vil vi bemerke at det er positivt at det rapporteres om bedring i samarbeidsklimaet mellom aktørene generelt, men tydelig at det fortsatt er mye å arbeide med. Antall offisielle saker hos Dagligvaretilsynet viser ikke hele bildet av verdien av tilsynets arbeid. Dette er en næring som lenge har vært preget av en fryktkultur når det gjelder relasjonene og maktforholdene i verdikjeden. I Storbritannia ser man også at det tar tid å endre dette, og at dialog og kunnskapsbygging er viktig.
For at lovens intensjon skal følges opp, er tilsynets oppgaver med informasjonsarbeid, dialog og veiledning av aktørene i bransjen avgjørende. Det krever tilstedeværelse og kontakt med et stort antall aktører. Når det er sagt, er vår oppfatning at tilsynet gjerne kan gjerne bli mer proaktive når det gjelder utadrettet informasjonsarbeid som kan bidra til kunnskapsbygging, og komme med eksempler som gjør det enklere for aktørene. Tilsynet kan for eksempel lage forslag til standardkontrakter eller artikler med «ti gode råd» til kjøpere og selgere.