Dato: 27.02.2023 Svartype: Med merknad Høringssvar til forslag om endringer i energiloven og plan- og bygningsloven Vi viser til høringsnotat med forslag til endringer i energiloven og plan- og bygningsloven med høringsfrist 27.02.2023. Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag til lovendringer for å følge opp stortingets anmodningsvedtak om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven. Bjerkreim kommune har følgende innspill til høringsnotatet: Kommunen anser det som positivt at det blir gjort endringer i gjeldende lover for å gi kommunene større innflytelse i vindkraftsaker. Endringene departementet legger opp til i dette høringsforslaget er imidlertid uklare, og vi er usikre på om forslaget vil fremme lokal aksept og forankring i større grad enn etter dagens ordning, noe som var målsettingen i vindkraftmedlingen. I tillegg fremstår den foreslåtte ordningen som mer komplisert og tidkrevende enn ordningen etter gjeldende rett. Generelt om forslaget: Høringsnotatet: «Forslagene som presenteres i høringsnotatet innebærer at det innføres krav om arealavklaring for vindkraftverk etter plan- og bygningsloven i form av områderegulering. Kommunen skal gis rett til å kreve at utbygger utarbeider forslag til områderegulering. Konsesjon etter energiloven skal ikke gis før kommunen ved områderegulering har vedtatt de overordnede arealmessige forutsetningene som er relevante for beslutningen om arealbruk for vindkraftanlegget. Konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg etter energiloven videreføres som en helhetlig samfunnsøkonomisk avveining av alle fordeler og ulemper ved prosjektet. Det innføres en begrensning i adgangen til å oppheve og endre områderegulering for vindkraftanlegg. Særregelen om å kunne gi endelig konsesjon etter energiloven virkning som statlig arealplan oppheves». Forslaget presiserer at områdereguleringen skal være på et overordnet nivå. Områderegulering vs. detaljregulering: I høringsnotatet står det at « områdereguleringsplanen kan avklare ytre arealgrenser med arealformålene vindkraft og adkomstveg, og det fastsettes planbestemmelser på overordnet nivå». Høringsforslaget nevner eksempler på at slike planbestemmelser kan omhandle synlighet, maksimal høyde, inngrepsfrie områder og annet på overordnet nivå. Når kommunene skal ta stilling til vindkraftanlegg, vil spørsmål knyttet til detaljeringen være avgjørende. Erfaringsmessig vet vi at det er viktig for kommunene å få avklart detaljene ved et nytt vindkraftanlegg før en regulering blir vedtatt (f.eks synlighet, maksimal høyde, plassering, inngrep i naturen, interne veger i vindkraftområdet, trafoer, støy og massehåndtering mv.). Når planen skal være på et overordnet nivå kan dette medføre at kommuner ikke ønsker i binde seg ved å vedta en områderegulering, og at prosessen dermed stopper opp. Områdereguleringer og detaljreguleringer er underlagt felles regler med hensyn til innhold, utarbeiding, vedtak og rettsvirkninger. Faren er at kommunene vil gå så langt i retning av å detaljere arealbruken i områdeplanen at resultatet ligger tett opp til en ordinær detaljreguleringsplan. En svært detaljert områdeplan vil i tillegg kunne medføre behov for dispensasjon når konsesjonen er ferdig behandlet. Kommunen kan allerede i dag fastsette overordnede arealavklaringer i kommuneplanens arealdel. At det stilles krav om områderegulering vil derfor ikke gi kommunen større innflytelse over konsesjonsprosessen. Dersom detaljreguleringsplanen fortsatt skal gjennomføres etter energiloven, og områdeplanen skal være på et overordnet nivå, er konsekvensen at kommunen binder seg ved en områderegulering, og samtidig overlater detaljeringen til annen myndighet. Kommunen er bekymret for at den foreslåtte ordningen ikke vil bety mer innflytelse for kommunene, samtidig som den representerer et betydelig merarbeid. Vi stiller spørsmål ved hvordan områdereguleringen tenkes gjennomført? En områderegulering etter pbl § 12-2 skal være et styringsinstrument som kommunen kan nytte for å avklare arealbruken innenfor et større område som ikke skal danne grunnlag for gjennomføring av konkrete tiltak. I høringsnotatet presiseres det at en områdeplan skal være på et overordnet nivå, hvor kommunen kan kan avklare ytre arealgrenser med arealformålene vindkraft og adkomstveg. Samtidig kan kommunen etter dagens regelverk gi de samme bestemmelsene i en områdeplan som i en detaljreguleringsplan. Er tanken at fremtidige forskrifter skal kunne regulere hva kommunen kan fastsette bestemmelser om? Dette vil i så fall være uheldig. Begrunnelsen for unntaksbestemmelsen i pbl: Bakgrunnen for at konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi ble unntatt fra plankravet etter plan- og bygningsloven, var dels at konsesjonsbehandling etter energilovgivningen langt på vei ivaretar de samme kravene som en reguleringsplan-behandling, og dels at man ønsket å redusere kommunenes mulighet til å forpurre planleggingen og gjennomføringen av slike anlegg, jf. Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) s. 40-41. Ved å innføre krav om områdeplan vil denne begrunnelsen delvis falle bort ved å gjeninnføre dobbeltbehandlingen som vi hadde før. Derimot vil begrunnelsen om at kommunene ikke skal «forpurre» gjennomføringen av slike anlegg videreføres i den nye ordningen. Konsesjonsbehandlingen skal erstatte en ordinær planprosess etter plan- og bygningsloven, og konsekvensutredningsplikten er derfor knyttet opp til konsesjonsvedtaket. Vi kan vanskelig se at kommunene ønsker å vedta en områdeplan før hele utredningsfasen i konsesjonsprosessen er gjennomført. Vi stiller da spørsmål ved om krav til områdeplan er en hensiktsmessig måte å forplikte kommunene på? Planavklaring før konsesjonsvedtak: Forslaget legger opp til at planavklaringen skal foreligge før konsesjonsvedtaket. Begrunnelsen for dette er ifølge høringsbrevet at «kommunenes holdning til vindkraft i konsesjonsprosessen og den formelle avklaringen etter pbl. har skjedd med til dels stor avstand i tid, og har skapt utfordringer. Å få flyttet den formelle behandlingen etter plan- og bygningsloven slik at arealavklaringen må være på plass før det gis konsesjon, vil være en stor fordel. » Det fremgår også at «tidlig planavklaring sikrer kommunenes interesser og gjør at kommunens prinsipielle stillingtaken til et mulig vindkraftprosjekt skjer gjennom formelt planvedtak etter plan-og bygningsloven. Dette gir forutsigbarhet for involverte parter, og reduserer den økonomiske risikoen tiltakshaver i dag tar ved å videreutvikle et vindkraftprosjekt fram til konsesjon, som kommunen senere kan avslå å gi dispensasjon til, eller på annen måte ikke vil avklare mot plan». Departementet har likevel ikke ansett det som hensiktsmessig å regulere prosessen i tid på annen måte enn at planvedtaket må foreligge før det gis konsesjon . Dette betyr at kommunene kan avvente planvedtaket til hele konsesjonsbehandlingen er gjennomført men før selve konsesjonsvedtaket blir fattet. Dette vil ikke bidra til forutsigbarhet for involverte parter, og heller ikke redusere den økonomiske risikoen for tiltakshaver. Samtidig vil det etter vår oppfatning, og som tidligere nevnt, være vanskelig å få kommunene å vedta en bindende områdeplan veldig tidlig i prosessen. Dispensasjon: Dersom konsesjon eller detaljplan etter energiloven fraviker områderegulering på mindre vesentlige punkter, skal det fortsatt være anledning å gi dispensasjon. Det kan ikke gis dispensasjon dersom endringene utløser krav om konsekvensutredning. I så fall kreves det en planendring. Dette medfører ytterligere merarbeid, og kommunene kan i teorien avslå søknad om dispensasjon fra områdeplanen. Det vil ikke være uventet om det oppstår behov for dispensasjon etter konsesjonsbehandlingen, og jo høyere detaljeringsgrad i områdeplanen, jo større risiko for påfølgende behov for dispensasjon – en mulighet som også kan utnyttes av kommunene. Muligheten for statlig plan: Reglene om at konsesjon for vindkraftanlegg uten videre kan gis virkning som statlig plan foreslås oppheves ( plan- og bygningsloven § 6-4 3.ledd). At denne særbestemmelsen oppheves betyr at en statlig plan i stedet må utarbeides etter de ordinære bestemmelsene. Muligheten til å vedta statlig plan skal imidlertid bestå. Med mulighet for å vedta statlig plan vil det fortsatt være mulig å tvinge gjennom viktige statlige eller regionale utbyggings og anleggstiltak når samfunnsmessige hensyn tilsier det. Forskriftshjemmel: Departementene foreslår også en adgang til å gi forskrift etter pbl. om samordningen mellom reguleringsplanprosessen for vindkraftanlegg og konsesjonsbehandlingen etter energiloven. Slike forskrifter kan åpne for at det gis regler knyttet til saksgangen som kommunene ikke er kjent med per i dag, f.eks at det stilles nærmere krav om når planavklaringen skal foreligge. Forholdet til utbyggingsavtaler: Store vindkraftverk kan i dag bli vedtatt med marginal stemmeovervekt. Vi ser en tendens til at kommunene i større grad inngår avtaler med utbyggere, og at avtalene blir langt mer sentrale i vindkraftsaker. Det kan være en utfordring at avtaler inngås uten tilstrekkelig åpenhet. Det er eksempler på at kommunene benytter slik avtaler for å sikre seg vetorett på et senere tidspunkt i prosessen, noe som vil innebære at den forutsigbarheten det legges opp til i forslaget, vil forsvinne. Oppsummering: Bjerkreim kommune støtter ikke forslaget slik det foreligger. Vi anser det som positivt at konsesjonsprosessen og planprosessen ev. starter opp samtidig, og at det skal være god samordning mellom pågående prosesser for å unngå unødig ressurs- og tidsbruk. Vår vurdering er likevel at forslaget ikke imøtekommer Stortingets bestilling på en hensiktsmessig måte, og anser den foreslåtte ordningen som mer komplisert og tidkrevende enn den ordningen som fremgår av gjeldende lov. KS har tatt til orde for at unntaket fra normale planprosesser gir store utfordringer knyttet til demokrati, tillit og legitimitet for beslutninger. Derfor mener KS at arealavklaringer i kommuneplanen igjen må legges grunn for konsesjoner til vindkraftindustri - som for andre sammenlignbare arealkrevende tiltak. Flere andre kommuner har gitt samme svar på høringsnotatet. Bjerkreim kommune mener at det må velges ett spor, og at kommunene må sikres siste ord i saken. Vi mener at en vetorett for kommunene vil være langt mer hensiktsmessig, og mindre ressurskrevende totalt sett. Alternativt at den midlertidige ordningen som gjelder nå blir lovfestet. Kommunene vil da kunne gjennomføre en samtykkebehandling før konsesjonsprosessen kan starte. Manglende samtykke vil stanse prosessen uten at partene har brukt for mye ressurser på prosesser som ikke er ønsket i kommunene. Dersom kommunen velger å gå videre med utredning, forutsettes det at kommunen skal være en aktiv medspiller i konsesjonsprosessen. Når utredningsfasen er gjennomført, vil kommunen kunne gi tydelige signaler om hvordan de stiller seg til en konsesjon, og dette bør være bindende for konsesjonsmyndigheten. Konsesjon bør ikke kunne gis dersom kommunen er negativ. Vi stiller spørsmål ved om den foreslåtte behandlingen gir økt lokal og regional forankring i tråd med vindkraftmeldingens intensjon. Den midlertidige ordningen, som innebærer at kommunen gir dispensasjon/ev. planbehandling etter konsesjonsvedtaket, sikrer kommunen siste ord i saken. Denne ordningen vil også sikre kommunenes selvbestemmelsesrett på en bedre måte, og er på den måten en bedre ordning for kommunen en det nye forslaget. Den behandlingsmåten som skisseres i forslaget er godt tilrettelagt for JA- kommuner. For NEI-kommuner, eller i kommuner hvor det politiske flertallet ikke er klart, legger forslaget til rette for utsettelse av planavklaringen inntil konsesjonsprosessen i realiteten er avklart. De positive konsekvensene av forslaget vil da forsvinne. Samtidig vil et krav om tidlig planavklaring kunne medføre at prosessene stopper opp. I nesten alle saker vil det være påregnelig med klager på alle vedtak som fattes, både i plansaken og i konsesjonssaken. Dette vil ikke bli mindre omfattende ved den nye ordningen. I tiden som kommer vil kommunene måtte innstille seg på å løse flere oppgaver med mindre ressurser. Da anser vi krav om områdeplan som en ekstra arbeidsbelastning for kommunene. Mye kan oppnås ved å stramme inn konsesjonsmyndighetenes behandlingstid. Innstramming av saksbehandlingstiden bør også vurderes for den kommunale behandlingen. Dersom konsesjon ikke innvilges sier forslaget lite om konsekvensene ved at kommunen har vedtatt en plan som det ikke lenger er behov for. Da må planen ev. oppheves igjen. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
