🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring – Forslag fra Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepar...

Elin Askeland

Departement: Distriktsdepartementet
Dato: 27.02.2023 Svartype: Med merknad Høringssvar på «Alminnelig høring -forslag fra Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet til endringer i energiloven og plan-og bygningsloven knyttet til vindkraft på land». Høringsfrist er 27.02.2023 Det fremlagte forslaget er et svar på et ønske fra Stortinget om å sikre større lokal aksept og forankring for vindkraftutbygging. Dessverre opprettholder det nye lovforslaget en viktig årsak til at utbyggingene ikke blir akseptert, nemlig at myndighetsdelingen mellom energimyndigheten og kommunene ikke er fulgt opp av et tydelig rettsgrunnlag. Regjeringens høringsforslag gjør ikke noe med det. Det foreslås at arealet skal avklares i forhold til kommunal plan før konsesjonsbehandlingen kan starte. Men dette skal skje som en områdeplan, i stedet for plan- og bygningslovens normale løsning med detaljplan. En områdeplan kan i prinsippet inneholde bare den geografiske avgrensningen. Konsekvensutredningen for områdeplanen foreslås samordnet med konsekvensutredningen for konsesjonsbehandlingen som skal gjennomføres etter at områdeplanen er vedtatt. Det vil altså si at kommunen vedtar en områdeplan før man kjenner konsekvensene av den. Kunnskapsgrunnlaget blir for svakt, og man kan igjen ende opp med ugyldige vedtak. Plan- og bygningsloven må gjelde uten unntak. I tillegg må det være kommunene alene som kan ha myndighet etter plan- og bygningsloven, og ikke energimyndighetene. Hverken NVE eller Olje og energidepartementet bør ha makt til å overstyre kommunene når det gjelder plan-og bygningsloven. Jeg går imot at private aktører skal kunne utarbeide områdeplanen. Dette kan dreie seg om store arealer, og det ligger økonomiske motiver bak. Utmark gjøres om til investeringsobjekter, og kontrollen med norske arealer vil kunne selges ut for perioder på 25-50 år. Dette er brudd på en langvarig og stolt norsk tradisjon om den felles retten til ferdsel i utmark. Kommunene vil trolig bli utsatt for press og utmattelsesstrategier fra utbyggere. Grunneiere kan få verdens største fond og selskaper, eller andre stater som avtalemotparter. Naboer og rettighetshavere vil tape bruksrettigheter og boligverdi og vil få livslange miljø-og helsebelastninger. Når det oppstår konflikter, vil de bli henvist til domstolene. Med demonstrasjonene i Fosen-saken pågående i Oslo nettopp nå som bakteppe, er det enkelt å se at det er skadelig. Hvis målet er å gjøre prosessene mindre konfliktfylte, må total åpenhet, ærlighet og sterke demokratiske prosesser ligge i bunn. Innbyggerne og grunneierne må ikke føle seg lurt eller ført bak lyset. Vi er langt derfra i dag. Hemmelige avtaler og finurlige regler om at kommunene fratas alle rettigheter når de sier ja til konsekvensutredning, bidrar ikke til mindre konflikter. Kommunens og innbyggernes rettigheter må styrkes vesentlig hvis rettssikkerheten til befolkningen, og den demokratiske , lokale kontrollen med arealene våre skal sikres. Det må avholdes folkemøter der det inviteres til balansert informasjon. Jeg mener at en modell etter grunnlovsendring må til. Arealer som båndlegges først for 10 år, deretter med vindturbiner i ytterligere 30 år, til sammen 40 år, får så store og langvarige konsekvenser for generasjoner fremover at det på ingen måte bør tas lett på. I sær når vindturbinindustriområder er så konfliktfylte og splittende i befolkningen. Jeg er imot at det kan gis forhåndstiltredelse. Jfr. Fosen-saken. Det er forståelig at det er ønskelig for vindkraftutbyggerne at planene er forutsigbare, men det må finnes unntaksbestemmelser. Om en kommune eksempelvis får ny kunnskap om området etter at konsesjonsbehandling er igangsatt, må det være anledning til å reversere planen. Vi kan ikke komme i en situasjon der vi forsømmer våre nasjonale og internasjonale forpliktelser. Innbyggernes fysiske og psykiske helse må veie tungt i forholdsmessighetsvurderingen. Kunnskapsgrunnlaget om påvirkningen vindturbinområder har på befolkningens helse og trivsel er for svakt i dag, jfr. Folkehelseinstituttet. Vi er forpliktet til å sikre sammenhengene sårbare naturområder, rødlistede arter og naturtyper. Private fagpersoner og organisasjoner må få komme på banen med konsekvensutredninger for å sikre at ikke rødliste arter og annen natur blir skadelidende. Det holder ikke mål at forslaget har med et vesentlighetskrav om skade. Jeg mener at vesentlighetskravet må fjernes. Ettersom tiden går får vi mer kunnskap om vindturbiner og deres påvirkning på natur og miljø. Tonnevis med insekter går tapt i vindturbin områder. Fugler blir skadet og dør. Avskalling fra turbinbladene havner i naturen; microplast, Bisfenol, hydrolikkolje, tungmetaller, forurensning i produksjonen, tap av natur og natursorg hos innbyggere. Støyforurensning, lysforurensning, skyggekast og iskast. Visuell forurensning, brutte horisontlinjer. Tap av helse. Støyfølsomme personer får livet sitt ødelagt. Fall i eiendomsverdi. Norsk utmark pansettes for milliarder. Berg av turbinblader graves ned. Myrer dreneres. Ulempene ved vindturbiner er ufattelig store og omfattende. Norge burde se etter andre måter å skaffe den kraften vi trenger. Jeg mener at det ikke er riktig å flytte klagebehandlingen fra Statsforvalteren til Kommunal- og distriksdepartementet. Statsforvalteren behandler klager etter plan- og bygningsloven og er fagmyndighet etter langvarig innarbeidet praksis. Sivilombudsmannen må ha oppsyn med forvaltningen. Jeg er imot å innføre en saksbehandling som avviker fra den normale klagebehandlingen etter plan- og bygningsloven. Ekspropriasjon må foregå etter reglene i oreigningslova, ikke i energiloven. Avslutningsvis vil jeg bemerke at regjeringen skylder høye kraftpriser på krigen i Ukraina. Den begrunner økt satsing på kraftproduksjon blant annet med forsyningssikkerhet. Da er det bemerkelsesverdig at regjeringen i en urolig krigstid der energi blir brukt som våpen, velger seg en kraftproduksjonsform som vel må være verdens enkleste målskiver for en aggressiv stat som ønsker å ramme nettopp kraftforsyningen! Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"