🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring – Forslag fra Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepar...

Karin S N Leonhardsen

Departement: Distriktsdepartementet
Dato: 26.02.2023 Svartype: Med merknad . Høringsfristen Høringssvar fra Karin S N Leonhardsen – dato 26. februar 2023 Jeg støtter forslaget om planavklaring før konsesjonsvedtak. Men har betenkninger vedrørende enkelte punkter, særlig høringsfristen, områdeplan kontra detaljplan, og angremuligheter. Høringsfristen Jeg deler oppfatningen til KS (kommunesektorens organisasjon) når de skriver i sin uttalelse at «Høringsfristen er satt til 27. februar 2023, som innebærer en frist på kun 6 uker. Høringsforslaget omfatter prosessene for behandling av vindkraftanlegg på land. Dette er et svært viktig tema – særlig for kommunene som planmyndighet. Vi er bekymret for at den korte fristen gjør det vanskelig for flere kommuner og fylkeskommuner å få en forsvarlig behandling av høringsnotatet». Områdeplan og detaljplan Avgrensningene som ligger i forslaget knyttet til samfunnsmessige vurderinger og detaljplanlegging er ikke tilfredsstillende. Detaljreguleringen bør ligge hos kommunene og samordning av prosessene bør følge reglene i plan og bygningsloven. Om overordnet områdeplan heter det: «Det kan være tilstrekkelig å sette ytre arealbruksgrenser med arealformålene vindkraft og adkomstveg». Om detaljplan heter det: «Detaljert utforming av vindkraftanlegget skal skje i konsesjon og etterfølgende MTA- og detaljplaner etter energiloven. Plassering av internveger, turbinpunkter, maksimal installert effekt samlet og pr. turbin, antall og dimensjoner på turbiner og andre detaljer er ikke å anse som «overordnede arealmessige forutsetninger» og behandles derfor i konsesjonen, og ikke i områdereguleringen.» Jeg vil føye til at det som her omtales som detaljer, det er vesentlige og omfattende og dels voldsomme inngrep i naturen. Hvis kommunene bare får mene noe om en overordnet områdeplan, mens utbygger/NVE får avgjøre turbinplasseringer, turbinhøyder, internveger, infrastruktur, massetak m.m. så kan kommunene som nå, føle seg overkjørt. Det er for å si det mildt, svært betenkelig. Om mulighet for å angre Det heter at «planer kan ikke oppheves eller endres på vesentlig måte fra det tidspunkt det er søkt om konsesjon». Slik forslaget er utformet, er det nok at utbygger har søkt om konsesjon. Det bør som et minimum gjelde etter gitt konsesjon. Det er uheldig at lønnsomhet og forutsigbarhet for utbygger går foran nye opplysninger/forhold som kan føre til behov for endring av planen. Slik jeg ser det blir kommunene faktisk handlingslammet i forhold til egne arealer. Etterord Lovendringene det her er snakk om, er forankret i Hurdalsplattformen, som slår fast at «regjeringen vil tillate utbygging av vindkraft på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept. Behandling etter plan- og bygningsloven skal fremme lokal aksept og forankring». Og det heter i høringsbrevet fra departementene at det overordnede formålet med lovendringer er å styrke kommunenes rolle i planlegging og utbygging av vindkraft på land. At det diskuteres lovendringer er svært bra. Men vi har et bakteppe som er der like fullt. Hvordan står det til med den total naturbelastningen her i Norge? Hva har vi av arealer? Denne helhetlige oversikten påligger Stortinget. Den enkelte kommune kan ikke og bør ikke gis ansvar for det. KS og Klima- og miljøminister Espen Barth Eide er nettopp blitt enige om å følge opp den nye globale naturavtalen sammen. Kommunene forvalter størstedelen av Norges arealer og er svært viktige for å ta vare på norsk natur. Her snakker vi om Klima- og miljødepartementet. Samtidig er jeg redd for at Olje og energidepartementet og Kommunal og distriktdepartementet er på en annen kurs. De overser bindende natur-konvensjoner som Norge har undertegnet. De overser Grunnlovens paragraf 112 og tillater seg med det å overstyre Stortinget. Norske kommuner er i dag utsatt for et forferdelig og utidig press fra myndigheter og vindkraftbransje. Og hva nå om hver eneste av landets 356 kommuner bokstavtro skulle følge alle disse oppfordringene? Hva om alle kommunene avgir alt som er mulig av egne arealer og tillater alt som er mulig av vindkraftutbygging? Hvordan vil landet vårt se ut til slutt? Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"