Bergen kommunen stiller seg bak de merknader som kommunen ga i sitt høringssvar til innføringen av de midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina i sak 1110.2/22 den 11. april 2022. Bergen kommune er i hovedsak også positiv til videreføring av de midlertidige reglene og de foreslåtte endringene i notatet «Høring av forslag om videreføring av midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina m.m.».
Bakgrunnen for at Bergen kommune stiller seg bak forslaget til videreføring av det midlertidige lovverket er den fremdeles uoversiktlige situasjonen og usikkerheten rundt antall fordrevne fra Ukraina som vil ankomme Norge i 2023. Bergen kommune står overfor en viktig oppgave når vi skal ta imot og bosette flyktninger fra Ukraina, og dette krever fortsatt fleksibilitet i lovverket slik de midlertidige reglene Regjeringen har vedtatt legger til rette for. Bergen kommune anbefaler likevel regjeringen å tilføye eller gjøre tilpasninger i lovverket i henhold til følgende innspill:
1. I de midlertidige reglene som omhandler integreringsloven er Bergen kommune kritisk til forslaget om å midlertidig redusere integreringsforskriftens krav til antall veiledningsmøter /-samtaler ved foreldreveiledning, uten at øvrige krav i § 3 i integreringsforskriften justeres. Forskriftens krav til metode, tema som skal inngå i veiledningen og sertifisering av kursholder, er ikke forenlig med færre veiledningsmøter.
Bergen kommune mener at en eventuell reduksjon i krav til antall veiledningsmøter må sees i sammenheng med øvrige krav forskriften stiller til foreldreveiledningen og tydeliggjøre for kommunene hva foreldreveiledningen minimum skal inneholde og hvilke metoder som da kan benyttes.
2. Forslaget om å videreføre ettårig rett til norskopplæring for personer med kollektiv beskyttelse har økonomiske konsekvenser for kommunene. Ettårig norsktilskudd på kr. 45 000,- dekker ikke de reelle kostnadene kommunen har ved å tilby norskopplæring i ett år. Et helårig tilbud om norskopplæring koster kommunen kr.75 000,- per deltaker. Beregningen tar utgangspunkt i at et helårlig tilbud er ca. 700-750 timer (20 t/per uke i 38 uker, med noe fratrekk). Kostpris per opplæringstime er kr. 100 per deltaker. Dette samsvarer godt med den ordinære tilskuddsordningen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, hvor det i år to er iberegnet helårsvirkning av opplæringen og tilskuddssatsen er på kr. 73.300.
Det er også usikkerhet knyttet til om norskopplæring i ett år vil være tilstrekkelig for at deltakere med kollektiv beskyttelse skal nå sine norsk- og yrkesmål. Selv om denne gruppen har et høyere utdanningsnivå sammenlignet med øvrige flyktninggrupper, er det usikkert om de i løpet av ett år vil oppnå det norsknivået arbeidsmarkedet krever. Det er her verdt å nevne at yrker som krever høyere utdanning ofte også krever et høyere norsknivå, både muntlig og skriftlig, sammenlignet med stillinger for ufaglærte. Dersom deltakerne har behov for mer norskopplæring etter ett år i introduksjonsprogram for å nå målet om arbeid, er det kommunene som må ta denne kostnaden når deltakeren går over i NAV.
Bergen kommune mener derfor departementet må se på denne midlertidige regelen på nytt og tilpasse den kommunenes faktiske utgifter. Og ikke minst se på de konsekvensene regelen kan ha for personer med kollektiv beskyttelse som risikerer å ikke få den norskopplæringen de trenger for å delta i norsk arbeids- og samfunnsliv.
3. Noen av de midlertidige reglene knyttet til integreringsloven kan også føre til forskjellsbehandling av deltakere i introduksjonsprogram med og uten kollektiv beskyttelse. Dette gjelder blant annet retten til å gjeninntre i introduksjonsprogram dersom en har gått ut i arbeid og tidligere har avvist eller avbrutt deltakelse i programmet. I praksis blir denne rettigheten det samme som å gi permisjon fra program ved overgang til arbeid. Da kan deltakeren få prøve seg i arbeidslivet samtidig som de har introduksjonsprogrammet som et sikkerhetsnett. Bergen kommune mener denne muligheten bør være åpen for alle deltakere i introduksjonsprogrammet, uavhengig av oppholdstillatelse.
Videre vil Bergen kommune påpeke at det er uheldig at midlertidige regler åpner for at kun deltakere med midlertidig kollektiv beskyttelse kan velge introduksjonsprogram på deltid. Oslo kommune har tidligere stilt spørsmål til departementet om det kun er arbeid som er gyldig grunn for å innvilge deltidsprogram, eller om det også kan innvilges på bakgrunn av helse eller familiære forhold. Departementet ga som svar at «Det er ikke slik at kun arbeid er grunn til innvilgelse av deltidsprogram. Blant annet bør personer som på grunn av stort omsorgsansvar eller helsemessige eller andre grunner ikke klarer å ta introduksjonsprogrammet på fulltid, gis mulighet til å ta programmet på deltid».
Det er her viktig å påpeke at det også er andre deltakergrupper som har en helsesituasjon eller omsorgsforpliktelser som gjør at de burde gis mulighet til å ta programmet på deltid. Bergen kommune mener derfor det er uheldig at det kun er deltakere med rettigheter etter midlertidig kapittel som har anledning til å velge å delta i programmet på deltid.
4. Unntakshjemlene i tolkeloven mener Bergen kommune er tilstrekkelig sett i lys av den uoversiktlige situasjonen vi nå er i knyttet til flyktningeankomster. Bergen kommune vil likevel benytte anledningen til å belyse den store utfordringen kommunens tolketjeneste har med å dekke de ulike kommunale tjenestenes behov for ukrainsk og russisk tolk. Dette gjelder både kvalifiserte tolker og tospråklige personer uten formelle kvalifikasjoner. Selv om tolkeloven åpner for unntak fra kvalifikasjonskrav, mener Bergen kommune at man i størst mulig grad må benytte kvalifiserte tolker for å sikre kvalitet i tjenestene. Arbeidet som gjøres for å få kvalifisert ukrainske og russiske tolker bør derfor intensiveres.
5. De midlertidige endringene som omhandler helselovgivningen, og som foreslås videreført, har til hensikt å sikre at kapasiteten ved de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt spesialisthelsetjenestene, ikke overskrides ved høye flyktningeankomster. Dette gjøres ved å gi midlertidig mulighet til å gjøre unntak for plikt og rett til grunnleggende helse- og omsorgstjenester, som unntaket fra retten til å stå på liste hos en fastlege.
Bergen kommune støtter forslaget om å videreføre disse reglene, men ønsker samtidig å gjøre oppmerksom på at bortfallet av plikt og rett til fastlege ikke nødvendigvis realiserer hensikten med lovverket. I stedet vil de midlertidige reglene på dette området særlig ramme drift av Legevakten og Senter for migrasjonshelse (SEMI). Årsaken er at disse tjenestene vil ha hovedansvar for legetjenester til denne gruppen ved bortfall av rett til fastlege. De midlertidige reglene i helselovgivningen vil med andre ord kun flytte kapasitetsutfordringen fra fastlegeordningen til andre enheter i kommunen.
Den store tilstrømningen av flyktninger fra Ukraina får konsekvenser for store deler av de kommunale tjenestene. Ikke minst gjelder dette de kommunale helsetjeneste som fra før opplever store kapasitetsutfordringer. Departementets forslag har likevel ikke tilstrekkelig oppmerksomhet på kommunehelsetjenesten, mens den bruker mye plass på spesialisthelsetjenesten. Bergen kommune mener derfor at departementet bør involvere kommunesektoren og sette av nok tid til å utarbeide forslag som ivaretar hensyn og behov i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og som bedre balanserer hensynene mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten
Bakgrunnen for at Bergen kommune stiller seg bak forslaget til videreføring av det midlertidige lovverket er den fremdeles uoversiktlige situasjonen og usikkerheten rundt antall fordrevne fra Ukraina som vil ankomme Norge i 2023. Bergen kommune står overfor en viktig oppgave når vi skal ta imot og bosette flyktninger fra Ukraina, og dette krever fortsatt fleksibilitet i lovverket slik de midlertidige reglene Regjeringen har vedtatt legger til rette for. Bergen kommune anbefaler likevel regjeringen å tilføye eller gjøre tilpasninger i lovverket i henhold til følgende innspill:
1. I de midlertidige reglene som omhandler integreringsloven er Bergen kommune kritisk til forslaget om å midlertidig redusere integreringsforskriftens krav til antall veiledningsmøter /-samtaler ved foreldreveiledning, uten at øvrige krav i § 3 i integreringsforskriften justeres. Forskriftens krav til metode, tema som skal inngå i veiledningen og sertifisering av kursholder, er ikke forenlig med færre veiledningsmøter.
Bergen kommune mener at en eventuell reduksjon i krav til antall veiledningsmøter må sees i sammenheng med øvrige krav forskriften stiller til foreldreveiledningen og tydeliggjøre for kommunene hva foreldreveiledningen minimum skal inneholde og hvilke metoder som da kan benyttes.
2. Forslaget om å videreføre ettårig rett til norskopplæring for personer med kollektiv beskyttelse har økonomiske konsekvenser for kommunene. Ettårig norsktilskudd på kr. 45 000,- dekker ikke de reelle kostnadene kommunen har ved å tilby norskopplæring i ett år. Et helårig tilbud om norskopplæring koster kommunen kr.75 000,- per deltaker. Beregningen tar utgangspunkt i at et helårlig tilbud er ca. 700-750 timer (20 t/per uke i 38 uker, med noe fratrekk). Kostpris per opplæringstime er kr. 100 per deltaker. Dette samsvarer godt med den ordinære tilskuddsordningen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, hvor det i år to er iberegnet helårsvirkning av opplæringen og tilskuddssatsen er på kr. 73.300.
Det er også usikkerhet knyttet til om norskopplæring i ett år vil være tilstrekkelig for at deltakere med kollektiv beskyttelse skal nå sine norsk- og yrkesmål. Selv om denne gruppen har et høyere utdanningsnivå sammenlignet med øvrige flyktninggrupper, er det usikkert om de i løpet av ett år vil oppnå det norsknivået arbeidsmarkedet krever. Det er her verdt å nevne at yrker som krever høyere utdanning ofte også krever et høyere norsknivå, både muntlig og skriftlig, sammenlignet med stillinger for ufaglærte. Dersom deltakerne har behov for mer norskopplæring etter ett år i introduksjonsprogram for å nå målet om arbeid, er det kommunene som må ta denne kostnaden når deltakeren går over i NAV.
Bergen kommune mener derfor departementet må se på denne midlertidige regelen på nytt og tilpasse den kommunenes faktiske utgifter. Og ikke minst se på de konsekvensene regelen kan ha for personer med kollektiv beskyttelse som risikerer å ikke få den norskopplæringen de trenger for å delta i norsk arbeids- og samfunnsliv.
3. Noen av de midlertidige reglene knyttet til integreringsloven kan også føre til forskjellsbehandling av deltakere i introduksjonsprogram med og uten kollektiv beskyttelse. Dette gjelder blant annet retten til å gjeninntre i introduksjonsprogram dersom en har gått ut i arbeid og tidligere har avvist eller avbrutt deltakelse i programmet. I praksis blir denne rettigheten det samme som å gi permisjon fra program ved overgang til arbeid. Da kan deltakeren få prøve seg i arbeidslivet samtidig som de har introduksjonsprogrammet som et sikkerhetsnett. Bergen kommune mener denne muligheten bør være åpen for alle deltakere i introduksjonsprogrammet, uavhengig av oppholdstillatelse.
Videre vil Bergen kommune påpeke at det er uheldig at midlertidige regler åpner for at kun deltakere med midlertidig kollektiv beskyttelse kan velge introduksjonsprogram på deltid. Oslo kommune har tidligere stilt spørsmål til departementet om det kun er arbeid som er gyldig grunn for å innvilge deltidsprogram, eller om det også kan innvilges på bakgrunn av helse eller familiære forhold. Departementet ga som svar at «Det er ikke slik at kun arbeid er grunn til innvilgelse av deltidsprogram. Blant annet bør personer som på grunn av stort omsorgsansvar eller helsemessige eller andre grunner ikke klarer å ta introduksjonsprogrammet på fulltid, gis mulighet til å ta programmet på deltid».
Det er her viktig å påpeke at det også er andre deltakergrupper som har en helsesituasjon eller omsorgsforpliktelser som gjør at de burde gis mulighet til å ta programmet på deltid. Bergen kommune mener derfor det er uheldig at det kun er deltakere med rettigheter etter midlertidig kapittel som har anledning til å velge å delta i programmet på deltid.
4. Unntakshjemlene i tolkeloven mener Bergen kommune er tilstrekkelig sett i lys av den uoversiktlige situasjonen vi nå er i knyttet til flyktningeankomster. Bergen kommune vil likevel benytte anledningen til å belyse den store utfordringen kommunens tolketjeneste har med å dekke de ulike kommunale tjenestenes behov for ukrainsk og russisk tolk. Dette gjelder både kvalifiserte tolker og tospråklige personer uten formelle kvalifikasjoner. Selv om tolkeloven åpner for unntak fra kvalifikasjonskrav, mener Bergen kommune at man i størst mulig grad må benytte kvalifiserte tolker for å sikre kvalitet i tjenestene. Arbeidet som gjøres for å få kvalifisert ukrainske og russiske tolker bør derfor intensiveres.
5. De midlertidige endringene som omhandler helselovgivningen, og som foreslås videreført, har til hensikt å sikre at kapasiteten ved de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt spesialisthelsetjenestene, ikke overskrides ved høye flyktningeankomster. Dette gjøres ved å gi midlertidig mulighet til å gjøre unntak for plikt og rett til grunnleggende helse- og omsorgstjenester, som unntaket fra retten til å stå på liste hos en fastlege.
Bergen kommune støtter forslaget om å videreføre disse reglene, men ønsker samtidig å gjøre oppmerksom på at bortfallet av plikt og rett til fastlege ikke nødvendigvis realiserer hensikten med lovverket. I stedet vil de midlertidige reglene på dette området særlig ramme drift av Legevakten og Senter for migrasjonshelse (SEMI). Årsaken er at disse tjenestene vil ha hovedansvar for legetjenester til denne gruppen ved bortfall av rett til fastlege. De midlertidige reglene i helselovgivningen vil med andre ord kun flytte kapasitetsutfordringen fra fastlegeordningen til andre enheter i kommunen.
Den store tilstrømningen av flyktninger fra Ukraina får konsekvenser for store deler av de kommunale tjenestene. Ikke minst gjelder dette de kommunale helsetjeneste som fra før opplever store kapasitetsutfordringer. Departementets forslag har likevel ikke tilstrekkelig oppmerksomhet på kommunehelsetjenesten, mens den bruker mye plass på spesialisthelsetjenesten. Bergen kommune mener derfor at departementet bør involvere kommunesektoren og sette av nok tid til å utarbeide forslag som ivaretar hensyn og behov i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og som bedre balanserer hensynene mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten