I høringen refereres det til tilbakemelding fra NAV Lillesand vedrørende utfordringer med foreldreveiledning. Grong kommune har tidligere kjøpt tjenester til foreldreveiledning, da vi hadde en liten målgruppe før krigen i Ukraina startet. Nå får vi ikke kjøpt disse tjenestene lenger, fordi kommunene rundt oss har ikke kapasitet til å selge tjenester på dette feltet.
Kjøp av tjenester har også vært det beste alternativet, da sertifiseringen er krevende og tilbudet sårbart når de som blir sertifisert skifter jobber. Dette er en svært spesifikk kompetanse som ikke nødvendigvis er enkel å rekruttere og få sertifisert. Vi har familieveiledere i kommunen som tilbyr veiledning til befolkningen som helhet. Disse kan vi bruke om noen foreldre trenger ytterligere veiledning, men de kan ikke brukes til å veilede alle bosette i grunnleggende familieveiledning. Det vil gå ut over tilbudet til alle sårbare familier i Grong på grunn av kapasitet.
Det krever omfattende ressurser av kommunen for å bidra til at bosatte kommer i jobb. Det krever mye kompetanse og ressurser som vi må rekruttere i tillegg til oppgaver som bosetting og hverdagsveiledning. Det er på tide å se de økte kompetansekravene i integreringsarbeidet i sammenheng, slik at kommunene kan løse det komplekse settet av oppgaver som er nødvendig for at folk skal få en best mulig livskvalitet når de har rømt fra en vanskelig situasjon i hjemlandet.
I høringen foreslås det å redusere timeantallet på foreldreveiledning gjennomført av sertifiserte veiledere. Med et så lavt timeantall, kan man stille spørsmål rundt effekten.
Grong kommune mener det er på tide å tenke nytt på generell basis innen foreldreveiledningstilbudet for å underbygge at kommunene skal klare opp- og nedbygging av tjenestetilbud etter svingningene i bosetting. Når det er nedgangstider, mister vi kompetanse som er vanskelig å få på plass igjen på kort tid når det blir press på tjenestene. Vi har gjennom livsmestring allerede krav om ansatte med veilednings- eller undervisningskompetanse.
Grong kommune mener at regjeringen snarlig bør gi Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet i oppdrag å innhente ekspertise til å utvikle et foreldreveiledningsprogram som kan utføres av ansatte med veilednings- eller undervisningskompetanse. Denne innsatsen bør gjøres overordnet nasjonalt med tanke på de oppgaver kommunene ellers forventes å løse. Vi kan da rekruttere kompetanse som kan dekke flere oppgaver innen feltet og bli mer rustet for å løse de oppdrag vi er gitt over tid. Kurset bør bestå av blant annet presentasjoner, digitale virkemidler, videoer og veiledning til de ansatte som skal fremføre det for grupper av bosatte etter gitt antall. Grong kommune tror at dette på sikt, vil gi best mulig effekt og være et mer bærekraftig tilbud. Kurset bør også ved avslutning inneholde et sett kriterier som ansatte kan vurdere opp mot hver enkelt forelder for å avgjøre om foreldre trenger utvidet veiledning gjennom kommunens ordinære foreldreveiledningsapparat. Kurset bør være en ferdig undervisningspakke som gjør det enklere for kommunene å løse de utfordringer vi nå står ovenfor.
Følgende tilbakemelding på høringen har kommet fra Grong Voksenopplæring:
Per capita -tilskuddet i norsk utbetales i dag over 3 år for alle deltakere. Dette er basert på gjennomsnittsutgifter for alle deltakere i opplæringen. Det er kun et skille mellom høy og lav sats ut fra hjemland, ellers differensieres det ikke på nasjonalitet eller grupper. IMDis beregningsutvalgets undersøkelse for 2021 viser at tilskuddet til norsk og samfunnskunnskap kun dekker ca. 70% av kommunenes utgifter.
Personer fra Ukraina har foreløpig utløst en noe forhøyet sats for 1. året, 45 000 kr, som et engangsbeløp. Grong voksenopplæring tolker det slik at til tross for at ukrainerne nå får forlenget midlertidig oppholdstillatelse, vil dette ikke utløse videre tilskudd til norskopplæring.
Det er en situasjon kommunene ikke kan leve med fordi:
Ukrainere har stort behov for språkopplæring. Mange kjenner ikke til det latinske alfabetet, andre vil bygge videre på sin medbragte utdanning.
Det er høyst urimelig at kommunen skal tilby gratis opplæring til en gruppe innvandrere når alle andre innvandrergrupper utløser tilskudd.
Kommunene erfarer at mange vil ha behov for mer enn ett års språkopplæring:
- De fleste ukrainere har utdanning, mange har høyere utdanning og har språknivå B2 som mål for å komme inn på universitet/høgskoler (eller for å jobbe i barnehage, sykehjem ol)
- Kommunen har ikke råd til å tilby gratis opplæring opptil B2 ( ca 2 år) gratis for alle disse deltakerne.
- Etter midlertidig opphold vil flere ønske seg permanent opphold i Norge. Da inntrer kravet om norskprøve på A2-nivå og 75 t samfunnskunnskap.
- Kommunene må tilføres midler for å sikre at ukrainerne får opplæringen de trenger for å oppfylle lovens krav for permanent opphold
- Tilskuddet på 45 000 dekker ikke mer enn ett års undervisning, Tilskuddet for år 2, som for 2023 er 73 300 pr person utgjør ett års undervisning.
- Det er uheldig at det innføres en helt ny, og dårlige tilskuddsordning, da eksisterende ordninger er basert på et gjennomsnittlig opplæringsbehov.
- Manglende per capita til ukrainere vil også bidra til at et område som allerede er underfinansiert faller enda dårligere ut.
Grong Voksenopplæring ber om at det innføres vanlig norsktilskudd til personer med kollektiv beskyttelse fra Ukraina.
Kjøp av tjenester har også vært det beste alternativet, da sertifiseringen er krevende og tilbudet sårbart når de som blir sertifisert skifter jobber. Dette er en svært spesifikk kompetanse som ikke nødvendigvis er enkel å rekruttere og få sertifisert. Vi har familieveiledere i kommunen som tilbyr veiledning til befolkningen som helhet. Disse kan vi bruke om noen foreldre trenger ytterligere veiledning, men de kan ikke brukes til å veilede alle bosette i grunnleggende familieveiledning. Det vil gå ut over tilbudet til alle sårbare familier i Grong på grunn av kapasitet.
Det krever omfattende ressurser av kommunen for å bidra til at bosatte kommer i jobb. Det krever mye kompetanse og ressurser som vi må rekruttere i tillegg til oppgaver som bosetting og hverdagsveiledning. Det er på tide å se de økte kompetansekravene i integreringsarbeidet i sammenheng, slik at kommunene kan løse det komplekse settet av oppgaver som er nødvendig for at folk skal få en best mulig livskvalitet når de har rømt fra en vanskelig situasjon i hjemlandet.
I høringen foreslås det å redusere timeantallet på foreldreveiledning gjennomført av sertifiserte veiledere. Med et så lavt timeantall, kan man stille spørsmål rundt effekten.
Grong kommune mener det er på tide å tenke nytt på generell basis innen foreldreveiledningstilbudet for å underbygge at kommunene skal klare opp- og nedbygging av tjenestetilbud etter svingningene i bosetting. Når det er nedgangstider, mister vi kompetanse som er vanskelig å få på plass igjen på kort tid når det blir press på tjenestene. Vi har gjennom livsmestring allerede krav om ansatte med veilednings- eller undervisningskompetanse.
Grong kommune mener at regjeringen snarlig bør gi Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet i oppdrag å innhente ekspertise til å utvikle et foreldreveiledningsprogram som kan utføres av ansatte med veilednings- eller undervisningskompetanse. Denne innsatsen bør gjøres overordnet nasjonalt med tanke på de oppgaver kommunene ellers forventes å løse. Vi kan da rekruttere kompetanse som kan dekke flere oppgaver innen feltet og bli mer rustet for å løse de oppdrag vi er gitt over tid. Kurset bør bestå av blant annet presentasjoner, digitale virkemidler, videoer og veiledning til de ansatte som skal fremføre det for grupper av bosatte etter gitt antall. Grong kommune tror at dette på sikt, vil gi best mulig effekt og være et mer bærekraftig tilbud. Kurset bør også ved avslutning inneholde et sett kriterier som ansatte kan vurdere opp mot hver enkelt forelder for å avgjøre om foreldre trenger utvidet veiledning gjennom kommunens ordinære foreldreveiledningsapparat. Kurset bør være en ferdig undervisningspakke som gjør det enklere for kommunene å løse de utfordringer vi nå står ovenfor.
Følgende tilbakemelding på høringen har kommet fra Grong Voksenopplæring:
Per capita -tilskuddet i norsk utbetales i dag over 3 år for alle deltakere. Dette er basert på gjennomsnittsutgifter for alle deltakere i opplæringen. Det er kun et skille mellom høy og lav sats ut fra hjemland, ellers differensieres det ikke på nasjonalitet eller grupper. IMDis beregningsutvalgets undersøkelse for 2021 viser at tilskuddet til norsk og samfunnskunnskap kun dekker ca. 70% av kommunenes utgifter.
Personer fra Ukraina har foreløpig utløst en noe forhøyet sats for 1. året, 45 000 kr, som et engangsbeløp. Grong voksenopplæring tolker det slik at til tross for at ukrainerne nå får forlenget midlertidig oppholdstillatelse, vil dette ikke utløse videre tilskudd til norskopplæring.
Det er en situasjon kommunene ikke kan leve med fordi:
Ukrainere har stort behov for språkopplæring. Mange kjenner ikke til det latinske alfabetet, andre vil bygge videre på sin medbragte utdanning.
Det er høyst urimelig at kommunen skal tilby gratis opplæring til en gruppe innvandrere når alle andre innvandrergrupper utløser tilskudd.
Kommunene erfarer at mange vil ha behov for mer enn ett års språkopplæring:
- De fleste ukrainere har utdanning, mange har høyere utdanning og har språknivå B2 som mål for å komme inn på universitet/høgskoler (eller for å jobbe i barnehage, sykehjem ol)
- Kommunen har ikke råd til å tilby gratis opplæring opptil B2 ( ca 2 år) gratis for alle disse deltakerne.
- Etter midlertidig opphold vil flere ønske seg permanent opphold i Norge. Da inntrer kravet om norskprøve på A2-nivå og 75 t samfunnskunnskap.
- Kommunene må tilføres midler for å sikre at ukrainerne får opplæringen de trenger for å oppfylle lovens krav for permanent opphold
- Tilskuddet på 45 000 dekker ikke mer enn ett års undervisning, Tilskuddet for år 2, som for 2023 er 73 300 pr person utgjør ett års undervisning.
- Det er uheldig at det innføres en helt ny, og dårlige tilskuddsordning, da eksisterende ordninger er basert på et gjennomsnittlig opplæringsbehov.
- Manglende per capita til ukrainere vil også bidra til at et område som allerede er underfinansiert faller enda dårligere ut.
Grong Voksenopplæring ber om at det innføres vanlig norsktilskudd til personer med kollektiv beskyttelse fra Ukraina.