Oslo kommune avgir følgende høringssvar til forslagene om videreføring av midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina:
Oslo kommune støtter forslagene som omhandler barnevernsloven, barnehageloven, opplæringsloven, helselovgivningen, husleieloven og plan- og bygningsloven.
Oslo kommune har følgende merknader knyttet til integreringsloven og integreringsforskriften:
Oslo kommune støtter de mindre presiseringene og rettelsene som departementet foreslår. Når det gjelder presisering om språktilbudet mener kommunen det også bør presiseres om språktilbudet skal være enten norsk eller engelsk, eller begge deler hvis noen ønsker det. Det bør også fremkomme i lovverket eller i veiledning til lovverket hvilke momenter som skal legges til grunn i en vurdering av om engelsk skal tilbys fremfor norskopplæring. Slik Oslo kommune vurderer dette, bør engelsk tilbys til deltakere som har som mål å få jobb i en bransje der arbeidsspråket er engelsk eller for deltakere som har mål om videre studier der studiespråket er engelsk.
Oslo kommune ønsker å bemerke en problemstilling som ikke er beskrevet i høringen, som angår spesielt unge flyktninger. Unge flyktninger med kollektiv beskyttelse som har fullført videregående opplæring, har behov for å kunne bruke introduksjonsprogrammet til å kvalifisere seg til høyere utdanning. De midlertidige reglene anser fullført videregående utdanning fra Ukraina som fullført videregående utdanning i Norge. Denne gruppen faller derfor inn under de som får kort program; altså et program på inntil 6 måneder med mulighet for forlengelse i 6 måneder. Fullført videregående fra Ukraina er ikke tilstrekkelig for å søke opptak til høyere utdanning i Norge. Med et kort introduksjonsprogram får heller ikke disse deltagerne brukt introduksjonsprogrammet til å kvalifisere seg for opptak til høyere utdanning i Norge. Kollektiv beskyttelse innvilges nå for andre året. De særløsningene det er åpnet for ved institusjonene for høyere utdanning ser ut til å treffe få deltagere. For at denne gruppen ikke skal falle for langt etter i sitt utdanningsløp, bør det åpnes opp for muligheten til å innvilge 1 års introduksjonsprogram allerede ved oppstart av program, for at introduksjonsprogrammet kan benyttes mer målrettet for kvalifisering til høyere utdanning.
Oslo kommune har også en bemerkning knyttet til varigheten av norskopplæringen og tilskudd til norskopplæring som gis for flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse. Gjeldende rett til norskopplæring sier at det etter bokstav f kan gis forskrift om varigheten, omfanget og kravene til opplæringen etter §§ 30 til 33 og 37 d. Det står i høringsnotatet at det for eksempel kan bli behov for å utvide varigheten av opplæringen i norsk utover ett år, justere kravene til et minimumsnivå i norsk og forskriftsregulere eventuelle krav til opplæring i samfunnskunnskap dersom det gis rett til det. Oslo kommune mener at retten til norskopplæring bør utvides nå, i form av lenger varighet. En del flyktninger med kollektiv beskyttelse har behov for norskopplæring i lengre tid enn ett år, for å komme i jobb og bli økonomisk selvstendige. En del flyktninger har også behov for norskopplæring i et høyere omfang i løpet av de 6-12 månedene de er i introduksjonsprogrammet, sett i forhold til det dagens tilskuddssats for norskopplæring gir rom for å tilby. Oslo kommune mener det er viktig at tilskuddet til norskopplæring økes og at det gis tilskudd også for et år 2 til flyktningene med kollektiv beskyttelse.
Oslo kommune har følgende innspill knyttet til departementets henstilling til kommunene om å uttale seg til om det bør innføres mulighet for unntak fra å stå på fastlegeliste ved høye ankomster fra Ukraina:
Oslo kommune mener at det ikke bør innføres mulighet for unntak fra å stå på fastlegeliste ved høye ankomster fra Ukraina. Det bør ikke åpnes for å endre dagens rettigheter, og med dette skape grupper med ulike rettigheter. Utfordringer med kapasitet i fastlegetjenesten bør løses med andre tiltak. Selv om enkelte bydeler i Oslo har få ledige plasser på fastlegenes lister, har Oslo som helhet god kapasitet. Dersom det skulle bli høye ankomsttall, står kommunen fritt til å organisere legetilbudet på annen måte, uavhengig av retten til å stå på fastlegeliste.
Oslo kommune støtter forslagene som omhandler barnevernsloven, barnehageloven, opplæringsloven, helselovgivningen, husleieloven og plan- og bygningsloven.
Oslo kommune har følgende merknader knyttet til integreringsloven og integreringsforskriften:
Oslo kommune støtter de mindre presiseringene og rettelsene som departementet foreslår. Når det gjelder presisering om språktilbudet mener kommunen det også bør presiseres om språktilbudet skal være enten norsk eller engelsk, eller begge deler hvis noen ønsker det. Det bør også fremkomme i lovverket eller i veiledning til lovverket hvilke momenter som skal legges til grunn i en vurdering av om engelsk skal tilbys fremfor norskopplæring. Slik Oslo kommune vurderer dette, bør engelsk tilbys til deltakere som har som mål å få jobb i en bransje der arbeidsspråket er engelsk eller for deltakere som har mål om videre studier der studiespråket er engelsk.
Oslo kommune ønsker å bemerke en problemstilling som ikke er beskrevet i høringen, som angår spesielt unge flyktninger. Unge flyktninger med kollektiv beskyttelse som har fullført videregående opplæring, har behov for å kunne bruke introduksjonsprogrammet til å kvalifisere seg til høyere utdanning. De midlertidige reglene anser fullført videregående utdanning fra Ukraina som fullført videregående utdanning i Norge. Denne gruppen faller derfor inn under de som får kort program; altså et program på inntil 6 måneder med mulighet for forlengelse i 6 måneder. Fullført videregående fra Ukraina er ikke tilstrekkelig for å søke opptak til høyere utdanning i Norge. Med et kort introduksjonsprogram får heller ikke disse deltagerne brukt introduksjonsprogrammet til å kvalifisere seg for opptak til høyere utdanning i Norge. Kollektiv beskyttelse innvilges nå for andre året. De særløsningene det er åpnet for ved institusjonene for høyere utdanning ser ut til å treffe få deltagere. For at denne gruppen ikke skal falle for langt etter i sitt utdanningsløp, bør det åpnes opp for muligheten til å innvilge 1 års introduksjonsprogram allerede ved oppstart av program, for at introduksjonsprogrammet kan benyttes mer målrettet for kvalifisering til høyere utdanning.
Oslo kommune har også en bemerkning knyttet til varigheten av norskopplæringen og tilskudd til norskopplæring som gis for flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse. Gjeldende rett til norskopplæring sier at det etter bokstav f kan gis forskrift om varigheten, omfanget og kravene til opplæringen etter §§ 30 til 33 og 37 d. Det står i høringsnotatet at det for eksempel kan bli behov for å utvide varigheten av opplæringen i norsk utover ett år, justere kravene til et minimumsnivå i norsk og forskriftsregulere eventuelle krav til opplæring i samfunnskunnskap dersom det gis rett til det. Oslo kommune mener at retten til norskopplæring bør utvides nå, i form av lenger varighet. En del flyktninger med kollektiv beskyttelse har behov for norskopplæring i lengre tid enn ett år, for å komme i jobb og bli økonomisk selvstendige. En del flyktninger har også behov for norskopplæring i et høyere omfang i løpet av de 6-12 månedene de er i introduksjonsprogrammet, sett i forhold til det dagens tilskuddssats for norskopplæring gir rom for å tilby. Oslo kommune mener det er viktig at tilskuddet til norskopplæring økes og at det gis tilskudd også for et år 2 til flyktningene med kollektiv beskyttelse.
Oslo kommune har følgende innspill knyttet til departementets henstilling til kommunene om å uttale seg til om det bør innføres mulighet for unntak fra å stå på fastlegeliste ved høye ankomster fra Ukraina:
Oslo kommune mener at det ikke bør innføres mulighet for unntak fra å stå på fastlegeliste ved høye ankomster fra Ukraina. Det bør ikke åpnes for å endre dagens rettigheter, og med dette skape grupper med ulike rettigheter. Utfordringer med kapasitet i fastlegetjenesten bør løses med andre tiltak. Selv om enkelte bydeler i Oslo har få ledige plasser på fastlegenes lister, har Oslo som helhet god kapasitet. Dersom det skulle bli høye ankomsttall, står kommunen fritt til å organisere legetilbudet på annen måte, uavhengig av retten til å stå på fastlegeliste.