Høringssvar fra Vestfold og Telemark fylkeskommune om forslag til videreføring av midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med mer.
Vestfold og Telemark fylkeskommune svarer på denne høringen med bakgrunn i de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt gjennom ulike lovverk, herunder også Lov om tannhelsetjenesten. Denne er ikke tatt med i høringsbrevet, men fylkeskommunen anser at det er behov for å vurdere denne på lik linje med andre lovbestemmelser som gjelder innenfor helselovgivningen i kapitel 12.
Det vil være enkelte lovverk som berøres i høringen, men som faller utenfor fylkeskommunens ansvar og tjenesteområder. Det kan også være enkelte lovbestemmelser som har betydning for det fylkeskommunale integreringsansvaret, og som fylkeskommunen velger å kommentere på.
Til kapittel 9 Integreringsloven
I dette kapittelet foreslår departementet å videreføre de midlertidige reglene i integreringslovens kapittel 6A og integreringsforskriftens kapittel 8A for personer som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Videre foreslår departementet enkelte endringer og presiseringer i integreringsloven med tilhørende forskrift.
Fylkeskommunen skal sørge for tilbud om karriereveiledning, jf. integreringsloven § 4. Det fylkeskommunale karrieresenteret i Vestfold og Telemark er lokalisert på tre steder i fylket, og har i 2022 kunnet tilby gruppeveiledning til personer med midlertidig kollektiv beskyttelse som har ønsket dette, i tillegg til individuell veiledning til øvrige personer med rett til karriereveiledning etter integreringsloven § 11.
Vestfold og Telemark fylkeskommune støtter forslaget om å innføre en plikt til kompetansekartlegging for deltakere som deltar i introduksjonsprogrammet. I tillegg mener fylkeskommunen at det er flere av disse som vil ha nytte av karriereveiledning, særlig de med høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. Dette kan etter vårt syn bidra til at deltakerne får kunnskap om og kjennskap til de mulighetene de har innenfor sitt fagområde og sine interesser.
Videre vil fylkeskommunen presisere viktigheten av en god kompetansekartlegging, både for arbeid og utdanning, som kan danne grunnlag for den enkeltes muligheter for formalisering av sin utdanning dersom de på sikt velger å bosette seg i Norge. Eksempelvis gjennom realkompetansevurdering, godkjenning av enkeltfag og godkjenning av praksis, for senere å få fagbrev.
Vestfold og Telemark fylkeskommune støtter forslaget om å innarbeide ny § 43d der høyere yrkesfaglig utdanning av ett års varighet eller kortere forberedende kurs ved høyere utdanningsinstitusjoner eller spesielle opptakskrav og kompletterende utdanninger, kan utgjøre hele eller deler i et introduksjonsprogram.
I et arbeidsmarked som det blir vanskeligere å komme seg inn i, er språkferdigheter en av de viktigste faktorene for å lykkes, særlig ferdigheter i norsk. Samtidig har erfaringer med ankomstene i 2022 vist at det ikke er like mange som behersker engelsk som man først antok.
Vestfold og Telemark støtter forslaget om at et annet språktilbud enn den norskopplæring som gis etter integreringsloven § 37 c, skal begrenses til å være enten norsk eller engelsk. Det er likevel viktig å presisere at denne opplæringen erstatter ikke opplæring gitt etter læreplan i norsk etter integreringsloven eller opplæringsloven. Fylkeskommunen mener det er viktig å legge til rette for at deltakere velger å benytte sin rett til norskopplæring etter integreringsloven eller opplæringsloven, at denne retten harmoniseres med øvrige i målgruppen for introduksjonsprogrammet i integreringslovens kapittel 6, og at tilskudd til norskopplæring også er lik, med tilskudd for år 1, år 2 og år 3.
Flere faktorer utgjør bakgrunnen for fylkeskommunens forslag. For det første har kommunene gitt tilbakemelding om at det er vanskelig å navigere i de ulike reglene som gjelder for flyktninger som bosettes. For det andre, er det uvisst hvor lenge krigen i Ukraina vil vare og hvor mange som vil returnere når situasjonen endrer seg.
For å få tilstrekkelig tid til å lære seg norsk og komme opp til et minimumsnivå kreves det mer enn ett år for enkelte. I tillegg vil forslaget føre til økte muligheter for å enten bygge videre på den medbrakte kompetansen eller korte ned opplæringstiden ved ny utdanning.
Med så høye ankomster som i 2022 og forventet i 2023, er det lett å se utfordringene med å tilby opplæring i samfunnskunnskap. Men samtidig kan elementene som inngår i de tre modulene (utdanning, kompetanse og arbeidsliv, familie, helse og hverdagsliv, og Norge før og nå) gi bedre forutsetninger for den enkelte til å lykkes i eget liv. Samtidig er det også verdt å merke seg at personer som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse ikke har plikt til karriereveiledning, hvor noe av informasjonen om arbeidslivet kan gis.
Det ligger forslag i høringsnotatet til dispensasjonsordninger i ulike regelverk knyttet til kompetansekrav og bruk av midlertidige stillinger som kan benyttes, i tillegg til at digitaliserte løsninger kan tas i bruk. Vestfold og Telemark fylkeskommune anbefaler at deltakere som skal følge et introduksjonsprogram skal ha både rett og plikt til opplæring i samfunnskunnskap. En unntaksbestemmelse i forskriften kan tas i bruk dersom den enkelte kommune eller fylkeskommune ikke kan oppfylle sin plikt som følge av høye ankomsttall eller andre «lokale» utfordringer, i stedet for en merknad om at det ikke er til hinder for hva kommunen kan tilby.
Formålet med integreringsloven er at innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Utviklingen i krigen i Ukraina er fortsatt uforutsigbar, og midlertidigheten i oppholdet i Norge strekker seg ut i tid. Samtidig viser intervjuer med flykninger fra Ukraina at flere velger å bli i Norge, noe som også samsvarer med det vi erfarte fra krigen på Balkan.
Vestfold og Telemark fylkeskommune mener derfor at terskelen for å begrense den enkeltes muligheter for nettopp å integreres og bli økonomisk selvstendig bør være høy, og begrensninger bør kun benyttes der det er strengt nødvendig. Vestfold og Telemark fylkeskommune mener forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e ivaretar behovet for tilpasning ved svært høye ankomsttall.
Til kapittel 11 Opplæringsloven
I dette kapittelet vises det til videreføring av de midlertidige reglene som ble innført i 2022. Der ble kommunenes plikt til å tilby et fullverdig tilbud om grunnskoleopplæring utvidet fra innen en måned til innen tre måneder. Det er også gjort unntak fra kravet om elevens eller foreldres samtykke for at særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever kan gis i egne grupper, klasser eller skoler. I tillegg kan departementet gi forskrift om en forlengelse av tremånedersfristen dersom de høye ankomstene tilsier at dette er nødvendig.
I høringsbrevet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet om forslag til endringer i integreringsloven, integreringsforskriften og midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven ved Covid-19, datert 12.12.22, omtales ansvarsfordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner. Departementet foreslår at det i tilfeller hvor ansvaret for tilbudet er delt mellom kommunen og fylkeskommunen, og det er uklart hvem som har hovedansvaret for opplæringstilbudet etter opplæringsloven, er det fylkeskommunen som har ansvaret for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Vestfold og Telemark fylkeskommune har allerede godt etablerte tilbud om kombinasjonsklasser ved flere skoler, og har påtatt seg hovedansvaret for opplæringen for elever i disse klassene.
Det er likevel verdt å merke seg at også fylkeskommunene opplever et økt press på sine tjenester, i tillegg til kommunene. Med den kraftige økningen i antall flyktninger som blir bosatt i kommunene i Vestfold og Telemark fylke, er det flere flyktninger og unge asylsøkere som søker seg til videregående opplæring i aldersgruppen 16-18 år og for de som er i målgruppen for integreringsloven og introduksjonsprogrammet (18-55 år).
Fylkeskommunen har allerede utvidet sitt tilbud med tre kombinasjonsklasser, i alt ni klasser, og ser at det per dags dato er behov for ytterligere en klasse fra høsten 2023. Dette behovet kan øke ytterligere, avhengig av ankomster og aldersfordeling. Ved svært høye ankomsttall i aldersgruppen med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1, kan både lærerressurser og lokaler til undervisning bli en utfordring. Inntil nå, med de ankomsttallene som er og har vært, har Vestfold og Telemark fylkeskommune kunnet tilby løpende inntak og tilbud i kombinasjonsklassene.
Enkelte av elevene vil i tillegg ha rett til norskopplæring, men norsktilskuddet vil bortfalle etter ett år for elever som har fått opphold ved midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, selv om flere fortsatt vil ha behov for mer opplæring. Vestfold og Telemark fylkeskommune ber om at departementet ser på en harmonisering av regelverket for de fordrevne fra Ukraina og øvrige flyktninger med tilskudd til år 1, år 2 og år 3, og den enkeltes behov for mer opplæring.
Vestfold og Telemark fylkeskommune støtter forslaget om å se til andre løsninger enn regelverksendringer som kan stimulere til samarbeid mellom kommune og fylkeskommune, utvikling av digitale ressurser og bruk av fjernundervisning.
Kommunene bosetter og har blitt anmodet om å bosette svært mange flyktninger i 2022 og 2023. I tilbakemeldingene fra kommunene i fylket trekkes både mangel på bolig og lokaler til undervisning fram. Dette innebærer at kommunene stadig må utvide området de bosetter flyktningene i. Dette kan få konsekvenser for fylkeskommunens plikt til å sørge for skoleskyss til barn og unge. Vestfold og Telemark fylkeskommune kan ikke se at denne problemstillingen er vurdert i forslagene, og ber departementet vurdere om det er behov for tilpasninger også på dette området.
Kapittel 12 Helselovgivningen
I dette kapittelet er et er vurdert hvordan de midlertidige lovbestemmelsene i helselovgivningen kan ivareta både den enkeltes rett og kommunenes og helseforetakenes plikter innenfor de ulike tjenesteområdene. Det inkluderer midlertidige endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgsloven og spesialisthelsetjenesteloven.
Tilbakemeldinger fra våre tannklinikker, er at det må settes av mer tid og ressurser, både til tolketjenester og tannbehandlingen i seg selv (planlegging, gjennomføring og oppfølging). Mange av pasientene har behov for beroligende medikamenter, noe som kompliserer behandlingen. Ved høye ankomster kan dette gå utover den samlede tjenesten som fylkeskommunen skal utøve til befolkningen, men det er ikke gitt retningslinjer for hvordan tannhelsetjenesten skal vurdere eller prioritere, slik det er gjort innenfor øvrig berørte helsetjenester. Vestfold og Telemark fylkeskommune ber departementet vurdere hvordan tannhelsetjenesten kan omstille seg, vurdere og prioritere ved svært høye ankomster av fordrevne fra Ukraina.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Integreringsloven § 11 gjelder ikke for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Likevel ser Vestfold og Telemark fylkeskommune at det kan være hensiktsmessig å tilby gruppeveiledning til denne gruppen, og har derfor dekket kostnadene til dette tilbudet selv. Dersom våre anbefalinger om individuell karriereveiledning til flyktninger med høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning tas til følge, vil det gi økte kostnader for fylkeskommunene. Det kan foreslås at dette i første omgang kan være en forsøksordning, der interesserte fylkeskommuner kan søke tilskudd til gjennomføring.
Integreringslovens § 30 forplikter fylkeskommunen til å gi opplæring i norsk og samfunnskunnskap til deltakere som går full tid i videregående opplæring. Retten til samfunnskunnskap er imidlertid unntatt i § 30. For at fylkeskommunen skal få tilskuddet som gjelder for personer som får norskopplæring i videregående, må kommunen vedkommende er bosatt i, registrere dette i nasjonalt introduksjonsregister. Denne ordningen er basert på tillitt, uten muligheter for kontroll fra fylkeskommunens side.
Fylkeskommunen er klar over at det arbeides for å finne en løsning som sikrer at fylkeskommunene blir tildelt tilskudd når kommunen faktisk registrerer at deltakeren får norskopplæring i regi av fylkeskommunen. Med mange bosettinger kan det bli ekstra utfordrende med en oversikt, særlig der enkelte flyktninger henvender seg direkte til de videregående skolene og hvor de ikke har avklart sin rett til opplæring i hjemkommunen. Videre kan behovet for opplæring i norsk etter hvert vise seg å kreve lengre tid, da det kan ta lenger tid for den enkelte å kunne komme seg opp på et nivå der de har forutsetning for å komme seg videre i opplæringsløpet.
Etter regionsreformen og overføringen av oppgaver fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til fylkeskommunene, ble tilskuddsmidler til kombinasjonsklasser (Jobbsjansen del B) overført til fylkeskommunene gjennom rammeoverføringene fra staten. Beregningsgrunnlaget ved overføringen av oppgavene i 2020 vil, med bosettingstallene i 2022 og anmodningstallene for 2023, være for lavt. Vestfold og Telemark fylkeskommune ber derfor departementet se på dette på nytt. Ytterligere overføringer til fylkeskommunene kan bli nødvendig dersom ankomstene blir på nivå med det høyeste scenariet (80.000-120.000).
Ved svært høye ankomster kan ventetiden i et asylmottak forventes å øke. Det finnes i dag en tilskuddsordning for opplæring av barn og unge i alderen 16-18 år bosatt i asylmottak. Dette er en svært lite tilgjengelig tilskuddsordning, som krever mye ressursbruk for å identifisere de barna eller ungdommene dette gjelder. Sannsynligheten for at fylkeskommunen får de midlene de har mulighet for å få tildelt blir derfor mindre. Vi ber departementet se på en bedre løsning for denne tilskuddsordningen sammen med Utlendingsdirektoratet og Statsforvalteren.
Det er viktig å se på økningen i kostnader og tilgang til tannpleier og tannlege i en tid der også målgruppen for tjenestene utvides med nye aldersgrupper (21-22 år, der det også er planlagt utvidelse opp til 26 år), jf. Rundskriv I-2/2022 Utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud. Vestfold og Telemark fylkeskommune ber departementet om å se på finansieringsordningen for tannhelsetjenester, i tillegg til behovet for en vurdering om gjeldende lovverk er tilstrekkelig ved høye ankomster av fordrevne fra Ukraina, både nåværende prognoser og ved høyt scenario.
Vestfold og Telemark fylkeskommune svarer på denne høringen med bakgrunn i de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt gjennom ulike lovverk, herunder også Lov om tannhelsetjenesten. Denne er ikke tatt med i høringsbrevet, men fylkeskommunen anser at det er behov for å vurdere denne på lik linje med andre lovbestemmelser som gjelder innenfor helselovgivningen i kapitel 12.
Det vil være enkelte lovverk som berøres i høringen, men som faller utenfor fylkeskommunens ansvar og tjenesteområder. Det kan også være enkelte lovbestemmelser som har betydning for det fylkeskommunale integreringsansvaret, og som fylkeskommunen velger å kommentere på.
Til kapittel 9 Integreringsloven
I dette kapittelet foreslår departementet å videreføre de midlertidige reglene i integreringslovens kapittel 6A og integreringsforskriftens kapittel 8A for personer som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Videre foreslår departementet enkelte endringer og presiseringer i integreringsloven med tilhørende forskrift.
Fylkeskommunen skal sørge for tilbud om karriereveiledning, jf. integreringsloven § 4. Det fylkeskommunale karrieresenteret i Vestfold og Telemark er lokalisert på tre steder i fylket, og har i 2022 kunnet tilby gruppeveiledning til personer med midlertidig kollektiv beskyttelse som har ønsket dette, i tillegg til individuell veiledning til øvrige personer med rett til karriereveiledning etter integreringsloven § 11.
Vestfold og Telemark fylkeskommune støtter forslaget om å innføre en plikt til kompetansekartlegging for deltakere som deltar i introduksjonsprogrammet. I tillegg mener fylkeskommunen at det er flere av disse som vil ha nytte av karriereveiledning, særlig de med høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. Dette kan etter vårt syn bidra til at deltakerne får kunnskap om og kjennskap til de mulighetene de har innenfor sitt fagområde og sine interesser.
Videre vil fylkeskommunen presisere viktigheten av en god kompetansekartlegging, både for arbeid og utdanning, som kan danne grunnlag for den enkeltes muligheter for formalisering av sin utdanning dersom de på sikt velger å bosette seg i Norge. Eksempelvis gjennom realkompetansevurdering, godkjenning av enkeltfag og godkjenning av praksis, for senere å få fagbrev.
Vestfold og Telemark fylkeskommune støtter forslaget om å innarbeide ny § 43d der høyere yrkesfaglig utdanning av ett års varighet eller kortere forberedende kurs ved høyere utdanningsinstitusjoner eller spesielle opptakskrav og kompletterende utdanninger, kan utgjøre hele eller deler i et introduksjonsprogram.
I et arbeidsmarked som det blir vanskeligere å komme seg inn i, er språkferdigheter en av de viktigste faktorene for å lykkes, særlig ferdigheter i norsk. Samtidig har erfaringer med ankomstene i 2022 vist at det ikke er like mange som behersker engelsk som man først antok.
Vestfold og Telemark støtter forslaget om at et annet språktilbud enn den norskopplæring som gis etter integreringsloven § 37 c, skal begrenses til å være enten norsk eller engelsk. Det er likevel viktig å presisere at denne opplæringen erstatter ikke opplæring gitt etter læreplan i norsk etter integreringsloven eller opplæringsloven. Fylkeskommunen mener det er viktig å legge til rette for at deltakere velger å benytte sin rett til norskopplæring etter integreringsloven eller opplæringsloven, at denne retten harmoniseres med øvrige i målgruppen for introduksjonsprogrammet i integreringslovens kapittel 6, og at tilskudd til norskopplæring også er lik, med tilskudd for år 1, år 2 og år 3.
Flere faktorer utgjør bakgrunnen for fylkeskommunens forslag. For det første har kommunene gitt tilbakemelding om at det er vanskelig å navigere i de ulike reglene som gjelder for flyktninger som bosettes. For det andre, er det uvisst hvor lenge krigen i Ukraina vil vare og hvor mange som vil returnere når situasjonen endrer seg.
For å få tilstrekkelig tid til å lære seg norsk og komme opp til et minimumsnivå kreves det mer enn ett år for enkelte. I tillegg vil forslaget føre til økte muligheter for å enten bygge videre på den medbrakte kompetansen eller korte ned opplæringstiden ved ny utdanning.
Med så høye ankomster som i 2022 og forventet i 2023, er det lett å se utfordringene med å tilby opplæring i samfunnskunnskap. Men samtidig kan elementene som inngår i de tre modulene (utdanning, kompetanse og arbeidsliv, familie, helse og hverdagsliv, og Norge før og nå) gi bedre forutsetninger for den enkelte til å lykkes i eget liv. Samtidig er det også verdt å merke seg at personer som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse ikke har plikt til karriereveiledning, hvor noe av informasjonen om arbeidslivet kan gis.
Det ligger forslag i høringsnotatet til dispensasjonsordninger i ulike regelverk knyttet til kompetansekrav og bruk av midlertidige stillinger som kan benyttes, i tillegg til at digitaliserte løsninger kan tas i bruk. Vestfold og Telemark fylkeskommune anbefaler at deltakere som skal følge et introduksjonsprogram skal ha både rett og plikt til opplæring i samfunnskunnskap. En unntaksbestemmelse i forskriften kan tas i bruk dersom den enkelte kommune eller fylkeskommune ikke kan oppfylle sin plikt som følge av høye ankomsttall eller andre «lokale» utfordringer, i stedet for en merknad om at det ikke er til hinder for hva kommunen kan tilby.
Formålet med integreringsloven er at innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Utviklingen i krigen i Ukraina er fortsatt uforutsigbar, og midlertidigheten i oppholdet i Norge strekker seg ut i tid. Samtidig viser intervjuer med flykninger fra Ukraina at flere velger å bli i Norge, noe som også samsvarer med det vi erfarte fra krigen på Balkan.
Vestfold og Telemark fylkeskommune mener derfor at terskelen for å begrense den enkeltes muligheter for nettopp å integreres og bli økonomisk selvstendig bør være høy, og begrensninger bør kun benyttes der det er strengt nødvendig. Vestfold og Telemark fylkeskommune mener forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e ivaretar behovet for tilpasning ved svært høye ankomsttall.
Til kapittel 11 Opplæringsloven
I dette kapittelet vises det til videreføring av de midlertidige reglene som ble innført i 2022. Der ble kommunenes plikt til å tilby et fullverdig tilbud om grunnskoleopplæring utvidet fra innen en måned til innen tre måneder. Det er også gjort unntak fra kravet om elevens eller foreldres samtykke for at særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever kan gis i egne grupper, klasser eller skoler. I tillegg kan departementet gi forskrift om en forlengelse av tremånedersfristen dersom de høye ankomstene tilsier at dette er nødvendig.
I høringsbrevet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet om forslag til endringer i integreringsloven, integreringsforskriften og midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven ved Covid-19, datert 12.12.22, omtales ansvarsfordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner. Departementet foreslår at det i tilfeller hvor ansvaret for tilbudet er delt mellom kommunen og fylkeskommunen, og det er uklart hvem som har hovedansvaret for opplæringstilbudet etter opplæringsloven, er det fylkeskommunen som har ansvaret for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Vestfold og Telemark fylkeskommune har allerede godt etablerte tilbud om kombinasjonsklasser ved flere skoler, og har påtatt seg hovedansvaret for opplæringen for elever i disse klassene.
Det er likevel verdt å merke seg at også fylkeskommunene opplever et økt press på sine tjenester, i tillegg til kommunene. Med den kraftige økningen i antall flyktninger som blir bosatt i kommunene i Vestfold og Telemark fylke, er det flere flyktninger og unge asylsøkere som søker seg til videregående opplæring i aldersgruppen 16-18 år og for de som er i målgruppen for integreringsloven og introduksjonsprogrammet (18-55 år).
Fylkeskommunen har allerede utvidet sitt tilbud med tre kombinasjonsklasser, i alt ni klasser, og ser at det per dags dato er behov for ytterligere en klasse fra høsten 2023. Dette behovet kan øke ytterligere, avhengig av ankomster og aldersfordeling. Ved svært høye ankomsttall i aldersgruppen med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1, kan både lærerressurser og lokaler til undervisning bli en utfordring. Inntil nå, med de ankomsttallene som er og har vært, har Vestfold og Telemark fylkeskommune kunnet tilby løpende inntak og tilbud i kombinasjonsklassene.
Enkelte av elevene vil i tillegg ha rett til norskopplæring, men norsktilskuddet vil bortfalle etter ett år for elever som har fått opphold ved midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, selv om flere fortsatt vil ha behov for mer opplæring. Vestfold og Telemark fylkeskommune ber om at departementet ser på en harmonisering av regelverket for de fordrevne fra Ukraina og øvrige flyktninger med tilskudd til år 1, år 2 og år 3, og den enkeltes behov for mer opplæring.
Vestfold og Telemark fylkeskommune støtter forslaget om å se til andre løsninger enn regelverksendringer som kan stimulere til samarbeid mellom kommune og fylkeskommune, utvikling av digitale ressurser og bruk av fjernundervisning.
Kommunene bosetter og har blitt anmodet om å bosette svært mange flyktninger i 2022 og 2023. I tilbakemeldingene fra kommunene i fylket trekkes både mangel på bolig og lokaler til undervisning fram. Dette innebærer at kommunene stadig må utvide området de bosetter flyktningene i. Dette kan få konsekvenser for fylkeskommunens plikt til å sørge for skoleskyss til barn og unge. Vestfold og Telemark fylkeskommune kan ikke se at denne problemstillingen er vurdert i forslagene, og ber departementet vurdere om det er behov for tilpasninger også på dette området.
Kapittel 12 Helselovgivningen
I dette kapittelet er et er vurdert hvordan de midlertidige lovbestemmelsene i helselovgivningen kan ivareta både den enkeltes rett og kommunenes og helseforetakenes plikter innenfor de ulike tjenesteområdene. Det inkluderer midlertidige endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgsloven og spesialisthelsetjenesteloven.
Tilbakemeldinger fra våre tannklinikker, er at det må settes av mer tid og ressurser, både til tolketjenester og tannbehandlingen i seg selv (planlegging, gjennomføring og oppfølging). Mange av pasientene har behov for beroligende medikamenter, noe som kompliserer behandlingen. Ved høye ankomster kan dette gå utover den samlede tjenesten som fylkeskommunen skal utøve til befolkningen, men det er ikke gitt retningslinjer for hvordan tannhelsetjenesten skal vurdere eller prioritere, slik det er gjort innenfor øvrig berørte helsetjenester. Vestfold og Telemark fylkeskommune ber departementet vurdere hvordan tannhelsetjenesten kan omstille seg, vurdere og prioritere ved svært høye ankomster av fordrevne fra Ukraina.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Integreringsloven § 11 gjelder ikke for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Likevel ser Vestfold og Telemark fylkeskommune at det kan være hensiktsmessig å tilby gruppeveiledning til denne gruppen, og har derfor dekket kostnadene til dette tilbudet selv. Dersom våre anbefalinger om individuell karriereveiledning til flyktninger med høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning tas til følge, vil det gi økte kostnader for fylkeskommunene. Det kan foreslås at dette i første omgang kan være en forsøksordning, der interesserte fylkeskommuner kan søke tilskudd til gjennomføring.
Integreringslovens § 30 forplikter fylkeskommunen til å gi opplæring i norsk og samfunnskunnskap til deltakere som går full tid i videregående opplæring. Retten til samfunnskunnskap er imidlertid unntatt i § 30. For at fylkeskommunen skal få tilskuddet som gjelder for personer som får norskopplæring i videregående, må kommunen vedkommende er bosatt i, registrere dette i nasjonalt introduksjonsregister. Denne ordningen er basert på tillitt, uten muligheter for kontroll fra fylkeskommunens side.
Fylkeskommunen er klar over at det arbeides for å finne en løsning som sikrer at fylkeskommunene blir tildelt tilskudd når kommunen faktisk registrerer at deltakeren får norskopplæring i regi av fylkeskommunen. Med mange bosettinger kan det bli ekstra utfordrende med en oversikt, særlig der enkelte flyktninger henvender seg direkte til de videregående skolene og hvor de ikke har avklart sin rett til opplæring i hjemkommunen. Videre kan behovet for opplæring i norsk etter hvert vise seg å kreve lengre tid, da det kan ta lenger tid for den enkelte å kunne komme seg opp på et nivå der de har forutsetning for å komme seg videre i opplæringsløpet.
Etter regionsreformen og overføringen av oppgaver fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til fylkeskommunene, ble tilskuddsmidler til kombinasjonsklasser (Jobbsjansen del B) overført til fylkeskommunene gjennom rammeoverføringene fra staten. Beregningsgrunnlaget ved overføringen av oppgavene i 2020 vil, med bosettingstallene i 2022 og anmodningstallene for 2023, være for lavt. Vestfold og Telemark fylkeskommune ber derfor departementet se på dette på nytt. Ytterligere overføringer til fylkeskommunene kan bli nødvendig dersom ankomstene blir på nivå med det høyeste scenariet (80.000-120.000).
Ved svært høye ankomster kan ventetiden i et asylmottak forventes å øke. Det finnes i dag en tilskuddsordning for opplæring av barn og unge i alderen 16-18 år bosatt i asylmottak. Dette er en svært lite tilgjengelig tilskuddsordning, som krever mye ressursbruk for å identifisere de barna eller ungdommene dette gjelder. Sannsynligheten for at fylkeskommunen får de midlene de har mulighet for å få tildelt blir derfor mindre. Vi ber departementet se på en bedre løsning for denne tilskuddsordningen sammen med Utlendingsdirektoratet og Statsforvalteren.
Det er viktig å se på økningen i kostnader og tilgang til tannpleier og tannlege i en tid der også målgruppen for tjenestene utvides med nye aldersgrupper (21-22 år, der det også er planlagt utvidelse opp til 26 år), jf. Rundskriv I-2/2022 Utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud. Vestfold og Telemark fylkeskommune ber departementet om å se på finansieringsordningen for tannhelsetjenester, i tillegg til behovet for en vurdering om gjeldende lovverk er tilstrekkelig ved høye ankomster av fordrevne fra Ukraina, både nåværende prognoser og ved høyt scenario.