Det vises til Høring av forslag til forskrift om lodden (vårjakt på ender) i Kautokeino kommune, Finnmark
Arbeiderpartiets lokallag i Kautokeino vil med dette komme med høringsuttalelse til nevnte høring.
Kautokeino AP vil først og fremst peke på viktigheten i det å kunne leve ut sin tradisjon og kultur. Anerkjennelse er et av menneskets mest grunnleggende psykologiske behov. Å anerkjenne andre mennesker handler om å vise gjennom ord og handling at vi ser, hører, respekterer og setter pris på det andre gjør i hverdagen. Ved å anerkjenne hverandre, kan alle oppleve at de er verdifulle, noe som er i samsvar med verdiene i vårt parti:
1. Frihet - Store økonomiske forskjeller og urettferdighet gir ufrihet. Et trygt og organisert arbeidsliv og rett til velferdsgoder som utdanning, helsetjenester og pensjon for alle er avgjørende for å sikre reell frihet for alle. Ingen skal bli forfulgt for sine meninger eller diskriminert. Alle skal kunne leve sine liv i frihet, uavhengig av hvem de er, og hvor de bor.
2. Likhet - Mennesker er ulike, men alle har samme verdi. Alle skal ha like muligheter til å delta i samfunnslivet og bli en del av inkluderende fellesskap. Likhet forutsetter sosial rettferdighet, jevnbyrdighet og mulighet til å bruke egne evner for å leve et godt liv. Politikken skal innrettes slik at de sosiale og økonomiske forskjellene blir minst mulig. Makt og muligheter skal fordeles rettferdig.
3. Solidaritet - Solidaritet i tanke og handling betyr å ta vare på hverandre. Ingen skal falle utenfor, ingen skal bli hengende etter, det er et felles ansvar. Solidaritet kjenner ingen grenser mellom land, klasser eller generasjoner. Solidaritet skaper fred, bekjemper fattigdom og må til for å sikre klodens overlevelse.
Alt dette berører den enkeltes hverdag i arbeidslivet, men også i aller høyeste grad både kulturelt og sosialt for å kunne bidra til å bygge opp et godt samfunn. I tilfeller hvor dette ikke er på plass, er vi dessverre vitne til i mange steder i verden.
Kautokeino AP viser til prøveordning om vårjakt på ender som har vært siden 1994 og som gikk ut i 2022. Det er enighet om at denne prøvetidsordningen har vært preget av mistillit, negative holdninger og kriminalisering av samisk kultur og tradisjon. Premissene i prøveordningen har vært utformet på en slik måte som langt ifra ivaretar verdiene i samisk kultur og som har kriminalisert samiske kulturbærere.
Forslagene og innholdet i høringen som nå er blitt sendt ut er ikke så ulik den prøveordningen som gikk ut. Det totale antallet, 300 ender eller 500 ender som er lov å felle til mat, er langt ifra nok til at samisk matkultur blir ivaretatt for den enkelte familie. Erfaringer fra forrige ordning viser at det er ca. 200-300 kulturutøvere som ivaretar denne tradisjonen. Med slik ordning som foreslått betyr det 1-2 ender til den enkelte familie, altså ingen endring fra ordningen som gikk ut. Dette vil fortsatt ikke kunne ta hensyn til samisk matkultur.
Til sammenligning er antallet ubegrenset under høstjakt på hva som er lov å felle av jaktbare arter.
Videre vil den lave rammen på totalantall fugler bidra til at det må foregå en trekning over hvem som får leve ut sin samiske kultur i Norge. Dette ønsker vi ikke å være vitne til.
Uttak under lodden foregår under vårvinteren. Klimaet i nord tilsier at dette er lenge før hekketiden starter for ender. Av samme grunner skjer ikke uttak om høsten, fordi hekketiden forskyves tilsvarende og andungene vil være for små til å kunne brukes som mat. Det er ikke rimelig å bruke et føre-var-prinsipp under dette uttaket enn et uttak som skjer under høstjakt. En øvre totalramme for uttak er ikke rimelig, da lodden begrenser seg selv av naturlig årsaker: det totale loddenutøvere i Norge er forsvinnende liten ift. til den totale jaktbare andestammen. Og, det tradisjonelle området for lodden er forsvinnende liten ift. hvor endene sprer seg under trekktid. Disse momentene utgjør at uttak vil være sterkt begrensende og vil ikke utgjøre en videre trussel for andebestanden.
Hensikten med ordningen og innholdet i forskriften bør være å imøtekomme samisk matkultur. I dette bør svartand være inkludert.
Om nettopp svartand kommer det fram at, sitat : Ved forrige jakttidsrevisjon i 2017 ble jaktområdet for svartand innskrenket til Østfold fylke. Og Videre at « Det er fortsatt liten sannsynlighet for at jaktuttaket påvirker den norske hekkebestanden negativt. Stans i jakt på svartand vil ramme en høstingstradisjon i et område av landet som har relativt få jakttilbud». Og : «Det er behov for en totaltelling av svartand for hele landet. Fram til nå har vi kun hatt informasjon fra deler av Sør-Norge.»
I VKMs vurdering ser man altså bort ifra høstingstradisjoner når det gjelder lodden i Kautokeino, selv om kunnskapsnivået er liten om bestanden og uttaket skjer på en bestand hvor sannsynligheten har liten negativ effekt på stammen. I og med at det i samisk kultur ikke er aktuelt å ha uttak om høsten på ender, bør det i denne sammenheng ikke være tvil om at det er snakk om forsvinnende lite jakttilbud når man ser på totalkvoten og artene som er med i de ulike alternativene. I de ulike alternativene bør det derfor ikke være tvil om at uttak bør kunne skje på de jaktbare artene som er på høsten slik som foreslått, samt svartand og i begge kjønn.
Når det gjelder områder hvor lodden foregår, bør det åpnes slik som foreslått fra lokalt hold i høringen. Dette for å ivareta samenes tilhørighet og historie til sine tradisjonelle områder.
Samme prinsipp som med områder, bør man følge innspill som er kommet fram under konsultasjoner fra interessegrupper.
Kautokeino AP vil med dette minne om urfolks rett til å leve ut sin egen kultur på egne områder som er basert på egen utvikling, egne premisser og levekår. Tiden er inne for at samisk kultur blir anerkjent slik Norge gjennom nasjonalt lovverk, ILO- konvensjon og FNs erklæring om urfolks rettigheter, selv har forpliktet seg til.
Omfanget av lodden er minimal. Langt ifra alle samer bedriver lodden. Dette er en lokal tradisjon, som mindretallet av minoriteten bedriver, altså en minoritet av en minoritet. Videre skjer lodden i en meget kort periode, dette for å nå uttaket før hekketiden starter.
Kautokeino AP viser til forvaltning av fornybare ressurser og matauke. Tidspunkt for uttak av trekkende fugl må aksepteres. Uttak av fornybare ressurser må skje når ressursen anses å kunne brukes for de som forvalter dette. Dette prinsippet gjelder for all utnyttelse av fornybare ressurser. Når det gjelder nettopp lodden , så skjer dette på vårvinteren under trekktid for andefugler i arktiske strøk og ikke om høsten. Å nekte å utnytte den ressursen som and er som mat på det tidspunktet, eller minimalisere uttaket slik som foreslått, er ensbetydende med å frata denne ressursen fra den samiske befolkningen som bor i arktiske strøk. På grunn av som tidligere nevnt, vil ikke uttak av and skje om høsten.
Rammebetingelser for lodden bør ikke begrenses slik dette har vært under prøvetidsordningen. Uttaket skal være med de samme premissene som for høstjakt på ender hva angår art og kvote. Årstid, klima og varierende værforhold, samt samenes egen forvaltningsmodell legger i seg selv kraftige og naturlige rammebetingelser for mengde på uttak. Mengden av de jaktbare artene i andebestanden pr. idag anses internasjonalt å være såpass stor at jakt på artene ikke vurderes som en trussel mot bestanden. Uttak av andebestanden under tradisjonell andejakt i Kautokeino vil videre ikke være en trussel mot andebestanden enn uttaket under en hvilken som helst jakt isolert sett vil være.
Lodden-tradisjon i Kautokeino er ikke enkeltstående tilfelle blant urfolk i arktiske strøk. Dette er en tradisjon som urfolk i Finland, Sverige, Russland, Alaska og Canada har som sin kultur.
Kautokeino Arbeiderparti kommer med en anmodning til dagens regjering å gripe sjansen til å markere at de tar sine forpliktelser på alvor overfor urfolks rettigheter til å kunne selv definere og leve ut sin kultur i frihet.
Kautokeino 19.februar 2023 Styret i Kautokeino Arbeiderparti
v/ leder Jørn Erik Furuly
Arbeiderpartiets lokallag i Kautokeino vil med dette komme med høringsuttalelse til nevnte høring.
Kautokeino AP vil først og fremst peke på viktigheten i det å kunne leve ut sin tradisjon og kultur. Anerkjennelse er et av menneskets mest grunnleggende psykologiske behov. Å anerkjenne andre mennesker handler om å vise gjennom ord og handling at vi ser, hører, respekterer og setter pris på det andre gjør i hverdagen. Ved å anerkjenne hverandre, kan alle oppleve at de er verdifulle, noe som er i samsvar med verdiene i vårt parti:
1. Frihet - Store økonomiske forskjeller og urettferdighet gir ufrihet. Et trygt og organisert arbeidsliv og rett til velferdsgoder som utdanning, helsetjenester og pensjon for alle er avgjørende for å sikre reell frihet for alle. Ingen skal bli forfulgt for sine meninger eller diskriminert. Alle skal kunne leve sine liv i frihet, uavhengig av hvem de er, og hvor de bor.
2. Likhet - Mennesker er ulike, men alle har samme verdi. Alle skal ha like muligheter til å delta i samfunnslivet og bli en del av inkluderende fellesskap. Likhet forutsetter sosial rettferdighet, jevnbyrdighet og mulighet til å bruke egne evner for å leve et godt liv. Politikken skal innrettes slik at de sosiale og økonomiske forskjellene blir minst mulig. Makt og muligheter skal fordeles rettferdig.
3. Solidaritet - Solidaritet i tanke og handling betyr å ta vare på hverandre. Ingen skal falle utenfor, ingen skal bli hengende etter, det er et felles ansvar. Solidaritet kjenner ingen grenser mellom land, klasser eller generasjoner. Solidaritet skaper fred, bekjemper fattigdom og må til for å sikre klodens overlevelse.
Alt dette berører den enkeltes hverdag i arbeidslivet, men også i aller høyeste grad både kulturelt og sosialt for å kunne bidra til å bygge opp et godt samfunn. I tilfeller hvor dette ikke er på plass, er vi dessverre vitne til i mange steder i verden.
Kautokeino AP viser til prøveordning om vårjakt på ender som har vært siden 1994 og som gikk ut i 2022. Det er enighet om at denne prøvetidsordningen har vært preget av mistillit, negative holdninger og kriminalisering av samisk kultur og tradisjon. Premissene i prøveordningen har vært utformet på en slik måte som langt ifra ivaretar verdiene i samisk kultur og som har kriminalisert samiske kulturbærere.
Forslagene og innholdet i høringen som nå er blitt sendt ut er ikke så ulik den prøveordningen som gikk ut. Det totale antallet, 300 ender eller 500 ender som er lov å felle til mat, er langt ifra nok til at samisk matkultur blir ivaretatt for den enkelte familie. Erfaringer fra forrige ordning viser at det er ca. 200-300 kulturutøvere som ivaretar denne tradisjonen. Med slik ordning som foreslått betyr det 1-2 ender til den enkelte familie, altså ingen endring fra ordningen som gikk ut. Dette vil fortsatt ikke kunne ta hensyn til samisk matkultur.
Til sammenligning er antallet ubegrenset under høstjakt på hva som er lov å felle av jaktbare arter.
Videre vil den lave rammen på totalantall fugler bidra til at det må foregå en trekning over hvem som får leve ut sin samiske kultur i Norge. Dette ønsker vi ikke å være vitne til.
Uttak under lodden foregår under vårvinteren. Klimaet i nord tilsier at dette er lenge før hekketiden starter for ender. Av samme grunner skjer ikke uttak om høsten, fordi hekketiden forskyves tilsvarende og andungene vil være for små til å kunne brukes som mat. Det er ikke rimelig å bruke et føre-var-prinsipp under dette uttaket enn et uttak som skjer under høstjakt. En øvre totalramme for uttak er ikke rimelig, da lodden begrenser seg selv av naturlig årsaker: det totale loddenutøvere i Norge er forsvinnende liten ift. til den totale jaktbare andestammen. Og, det tradisjonelle området for lodden er forsvinnende liten ift. hvor endene sprer seg under trekktid. Disse momentene utgjør at uttak vil være sterkt begrensende og vil ikke utgjøre en videre trussel for andebestanden.
Hensikten med ordningen og innholdet i forskriften bør være å imøtekomme samisk matkultur. I dette bør svartand være inkludert.
Om nettopp svartand kommer det fram at, sitat : Ved forrige jakttidsrevisjon i 2017 ble jaktområdet for svartand innskrenket til Østfold fylke. Og Videre at « Det er fortsatt liten sannsynlighet for at jaktuttaket påvirker den norske hekkebestanden negativt. Stans i jakt på svartand vil ramme en høstingstradisjon i et område av landet som har relativt få jakttilbud». Og : «Det er behov for en totaltelling av svartand for hele landet. Fram til nå har vi kun hatt informasjon fra deler av Sør-Norge.»
I VKMs vurdering ser man altså bort ifra høstingstradisjoner når det gjelder lodden i Kautokeino, selv om kunnskapsnivået er liten om bestanden og uttaket skjer på en bestand hvor sannsynligheten har liten negativ effekt på stammen. I og med at det i samisk kultur ikke er aktuelt å ha uttak om høsten på ender, bør det i denne sammenheng ikke være tvil om at det er snakk om forsvinnende lite jakttilbud når man ser på totalkvoten og artene som er med i de ulike alternativene. I de ulike alternativene bør det derfor ikke være tvil om at uttak bør kunne skje på de jaktbare artene som er på høsten slik som foreslått, samt svartand og i begge kjønn.
Når det gjelder områder hvor lodden foregår, bør det åpnes slik som foreslått fra lokalt hold i høringen. Dette for å ivareta samenes tilhørighet og historie til sine tradisjonelle områder.
Samme prinsipp som med områder, bør man følge innspill som er kommet fram under konsultasjoner fra interessegrupper.
Kautokeino AP vil med dette minne om urfolks rett til å leve ut sin egen kultur på egne områder som er basert på egen utvikling, egne premisser og levekår. Tiden er inne for at samisk kultur blir anerkjent slik Norge gjennom nasjonalt lovverk, ILO- konvensjon og FNs erklæring om urfolks rettigheter, selv har forpliktet seg til.
Omfanget av lodden er minimal. Langt ifra alle samer bedriver lodden. Dette er en lokal tradisjon, som mindretallet av minoriteten bedriver, altså en minoritet av en minoritet. Videre skjer lodden i en meget kort periode, dette for å nå uttaket før hekketiden starter.
Kautokeino AP viser til forvaltning av fornybare ressurser og matauke. Tidspunkt for uttak av trekkende fugl må aksepteres. Uttak av fornybare ressurser må skje når ressursen anses å kunne brukes for de som forvalter dette. Dette prinsippet gjelder for all utnyttelse av fornybare ressurser. Når det gjelder nettopp lodden , så skjer dette på vårvinteren under trekktid for andefugler i arktiske strøk og ikke om høsten. Å nekte å utnytte den ressursen som and er som mat på det tidspunktet, eller minimalisere uttaket slik som foreslått, er ensbetydende med å frata denne ressursen fra den samiske befolkningen som bor i arktiske strøk. På grunn av som tidligere nevnt, vil ikke uttak av and skje om høsten.
Rammebetingelser for lodden bør ikke begrenses slik dette har vært under prøvetidsordningen. Uttaket skal være med de samme premissene som for høstjakt på ender hva angår art og kvote. Årstid, klima og varierende værforhold, samt samenes egen forvaltningsmodell legger i seg selv kraftige og naturlige rammebetingelser for mengde på uttak. Mengden av de jaktbare artene i andebestanden pr. idag anses internasjonalt å være såpass stor at jakt på artene ikke vurderes som en trussel mot bestanden. Uttak av andebestanden under tradisjonell andejakt i Kautokeino vil videre ikke være en trussel mot andebestanden enn uttaket under en hvilken som helst jakt isolert sett vil være.
Lodden-tradisjon i Kautokeino er ikke enkeltstående tilfelle blant urfolk i arktiske strøk. Dette er en tradisjon som urfolk i Finland, Sverige, Russland, Alaska og Canada har som sin kultur.
Kautokeino Arbeiderparti kommer med en anmodning til dagens regjering å gripe sjansen til å markere at de tar sine forpliktelser på alvor overfor urfolks rettigheter til å kunne selv definere og leve ut sin kultur i frihet.
Kautokeino 19.februar 2023 Styret i Kautokeino Arbeiderparti
v/ leder Jørn Erik Furuly