Lillestrøm kommune støtter den foreslåtte teksten i «forslag til forskrift om Bufetats saksbehandling ved tilbud om barnevernstiltak til kommunen» slik den kommer frem av høringsutkastet. Kommunen ser positivt på hvordan denne kodifiserer gjeldende praksis på området, og at den åpner for en større grad av kommunikasjon mellom Bufetat og kommunen.
I de tilfeller der Bufetat ikke har bistandsplikt, men kan velge å gi bistand, opplever kommunen at det er en uklar ansvarsdeling mellom stat og kommune. Dersom barneverntjenesten anmoder om et tiltak, og får avslag, ligger fremdeles kommunens vurdering om behov til grunn. Kommunens ansvar er til enhver tid å gi riktig tilbud til rett tid. Når Bufetat da avslår vår anmodning, må kommunen likevel iverksette det vi mener er rett tilbud, altså en «plan B». En slik prosess vil også medføre en forsinkelse av oppstart av det ønskede tiltaket.
Tverrfaglig helsekartlegging blir en plikt for kommunene etter barnevernsloven§§ 3-2, 5-1, 6-1 og 6-2, dersom det ikke er åpenbart unødvendig. Samtidig er dette kun en «kan»-oppgave for Bufetat, etter en gitt vurdering. Dersom Bufetat gir kommunen avslag på slik helsekartlegging, vil kommunen fremdeles måtte iverksette tiltak som skal kartlegge barnets helse. Dette medfører behov for at slike tiltak skal gjennomføres i kommunal regi.
Det støttes at vurderingene til Bufetat i større grad skal dokumenteres og at saksbehandlingen skal gjøres skriftlig og deles med kommunale barnevernstjenester.
I de tilfeller der Bufetat ikke har bistandsplikt, men kan velge å gi bistand, opplever kommunen at det er en uklar ansvarsdeling mellom stat og kommune. Dersom barneverntjenesten anmoder om et tiltak, og får avslag, ligger fremdeles kommunens vurdering om behov til grunn. Kommunens ansvar er til enhver tid å gi riktig tilbud til rett tid. Når Bufetat da avslår vår anmodning, må kommunen likevel iverksette det vi mener er rett tilbud, altså en «plan B». En slik prosess vil også medføre en forsinkelse av oppstart av det ønskede tiltaket.
Tverrfaglig helsekartlegging blir en plikt for kommunene etter barnevernsloven§§ 3-2, 5-1, 6-1 og 6-2, dersom det ikke er åpenbart unødvendig. Samtidig er dette kun en «kan»-oppgave for Bufetat, etter en gitt vurdering. Dersom Bufetat gir kommunen avslag på slik helsekartlegging, vil kommunen fremdeles måtte iverksette tiltak som skal kartlegge barnets helse. Dette medfører behov for at slike tiltak skal gjennomføres i kommunal regi.
Det støttes at vurderingene til Bufetat i større grad skal dokumenteres og at saksbehandlingen skal gjøres skriftlig og deles med kommunale barnevernstjenester.