Høringssvar fra Oslo kommune - Forskrift om fosterhjem og Forskrift om Bufetats saksbehandling ved tilbud om barnevernstiltak til kommunen
Jeg viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev av 18. november 2022, der to forskrifter til ny barnevernslov sendes på offentlig høring.
Utkastene til forskrifter gjelder revidert forskrift om fosterhjem og ny forskrift om saksbehandling ved tilbud om barnevernstiltak til kommunen.
Høringsfristen er satt til 18.februar 2023.
Oslo kommune ved Byråd for oppvekst og kunnskap avgir følgende høringsuttalelse:
Forskrift om fosterhjem
Oslo kommune vurderer at forskriften har en logisk oppbygging og at den vil kunne bidra til å forenkle og tydeliggjøre gjeldende rett etter ny barnevernslov.
Både barnevernstjenesten og fosterforeldre har ansvar for at barn i fosterhjem får et trygt og godt hjem med forsvarlig omsorg. Forskriftsforslaget vil kunne bidra til å tydeliggjøre ansvaret mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene..
Til kap. 2 Valg og godkjenning av fosterhjem
Ad §§ 4-6 (krav til fosterhjem, valg av fosterhjem til det enkelte barn og godkjenning av
fosterhjem): Oslo kommune viser til at barnevernstjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem, jf. barnevernsloven § 9-4. Oslo kommune undres om dette lovkravet speiles godt nok i forskriftens bestemmelser i kap. 2 og i Bufdirs faglige anbefaling for opplæring av fosterforeldre.
Oslo kommune støtter kravet om grunnleggende opplæring for alle typer fosterhjem, men mener forskriften bør ta høyde for at fosterhjem i familie og nære nettverk har et annet utgangspunkt og en annen relasjon med barna enn andre fosterhjem. Det følger av høringsnotatet at unntaket fra kravet om godkjenning før barnet flytter inn, blant annet kommer til anvendelse i saker der foreldrene samtykker til plassering i familie eller nære nettverk og barnevernstjenesten vurderer at det utvilsomt er til det beste for barnet å flytte inn i fosterhjemmet fremfor å forbli i hjemmet eller midlertidig flytte i beredskapshjem.
Oslo kommune erfarer at i saker der barnet plasseres i familie eller nære nettverk, vurderer barnevernstjenestene relativt ofte at det er til barnets beste å flytte inn i fosterhjemmet før fosterforeldrene har gjennomført grunnleggende opplæring. Oslo kommune foreslår at det bør vurderes om det bør komme tydeligere frem av bestemmelsen at unntaket kan anvendes i disse tilfellene.
Opplæringskravet kan være en utfordring ved godkjenning av fosterhjem i familie og nære nettverk. Når unntaksadgangen anvendes gjelder den samtlige krav i §§ 4 og 5. Det er uheldig dersom anvendelse av unntaksadgangen pga. manglende opplæring fører til at de øvrige kravene heller ikke er oppfylt ved innflytting, og videre dersom oppfyllelse av de øvrige kravene i §§ 4 og 5 i tiden etter innflytting utsettes fordi det uansett vil ta mer tid å gjennomføre grunnleggende opplæring. At de øvrige kravene i §§ 4 og 5 ikke er oppfylt ved innflytting, kan føre til at barnevernstjenesten på et mye senere tidspunkt avdekker opplysninger som gjør at fosterhjemmet ikke kan godkjennes, og at barnet dermed må flytte. Forskriften bør utformes med sikte på å i størst mulig grad unngå slike uheldige utfall.
Oslo kommune mener det bør vurderes om adgangen til å gjøre unntak fra samtlige krav i §§ 4 og 5 bør forbeholdes faktiske akuttilfeller, altså der barnevernstjenesten enten har fattet akuttvedtak i medhold av §§ 4-1 eller § 4-2, eller vurderer at vilkårene for akuttvedtak er oppfylt (og foreldrene i stedet har samtykket til plassering av barnet). Unntaksadgangen i akuttilfellene kan suppleres med en særskilt unntaksadgang for tilfeller med plassering i familie og nære nettverk der samtlige andre krav enn opplæringskravet er oppfylt. En slik regel vil imøtekomme barnets behov for å flytte inn før det lar seg gjøre å godkjenne fosterhjemmet, samtidig som det sikrer at det kun er opplæringskravet som utsettes. Dette vil kunne være en hensiktsmessig måte å imøtegå problemet skissert i forrige avsnitt på.
Av pedagogiske årsaker bør forskriftsbestemmelsen skille tydeligere mellom vilkårene for godkjenning, og at fosterhjemmet må være godkjent før innflytting, og unntaksadgangen og kravene til barnevernstjenesten når unntaksadgangen er benyttet.
Oslo kommune viser til at fosterhjem i familie og nære nettverk kan ha særskilte behov for tilrettelegging av opplæringen, blant annet med hensyn til språk, og at de relativt ofte må gjennomføre opplæring parallelt med at de ivaretar omsorgen for et barn som nylig har flyttet inn. Oslo kommune mener derfor det bør vurderes om Bufdirs faglige anbefaling for opplæring i større grad enn i dag bør omtale opplæring av denne gruppen fosterforeldre. Dette innspillet er ikke direkte knyttet til forskriftsbestemmelsen, men vi mener likevel det er relevant å nevne i denne sammenhengen.
Til kap. 3 Oppfølging av barn i fosterhjem og av fosterfamilien
Ad § 9 andre ledd: Det står at barnevernstjenesten skal gi «nødvendig råd, veiledning og støtte» til fosterforeldrene og fosterforeldrenes egne barn. Fosterfamilier har ulikt behov for veiledning. Oslo kommune mener at forskriften bør presisere at familier skal ha individuell veiledning ved behov.
Det bør vurderes om Bufdir bør presisere hva som ligger i begrepet «veiledning» og hva som forventes av barnevernstjenestenes veiledningstilbud.
I § 11 andre ledd står det at barnevernstjenesten skal gi fosterforeldrene informasjon om barnet. Det kan være til hjelp og nytte med bruk av eksempler på hva slags informasjon fosterforeldrene bør få.
I § 11 fjerde ledd foreslås det å forskriftsfeste at barnevernstjenesten skal avklare hvilke opplysninger om barnet som kan gis til fosterforeldrenes egne barn, familie og øvrige nettverk. I omtalen av forslaget til bestemmelse om taushetsplikt, § 15, presiseres det at dette ikke er en hjemmel til å dele taushetsbelagt informasjon. Barnevernstjenestens adgang til å avklare for fosterforeldrene hvilke opplysninger som kan deles med familie og nettverk uten samtykke, hjemles ifølge høringsnotatet i fvl. § 13 b første ledd nr. 2, jf. bvl. § 13-1 første ledd. For å veilede barnevernstjenestene i operasjonaliseringen av bestemmelsen mener Oslo kommune det med fordel kan gis eksempler på informasjon som typisk kan deles i medhold av bestemmelsen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forskriften beskriver oppgaver og ansvar som i all hovedsak allerede tilligger barnevernstjenestene, og som det kan forventes at barneverntjenestene følger opp. Når det gjelder forslaget om at barnevernstjenesten skal lage en plan for oppfølging av fosterfamilien, kan det medføre noe økt ressursbruk i barnevernstjenesten i en oppstartsfase for de tjenestene som eventuelt ikke utarbeider en slik plan allerede. På sikt vil imidlertid en slik plan kunne føre til mer effektiv og strukturert oppfølging av fosterfamiliene.
Forskrift om Bufetats saksbehandling ved tilbud om barnevernstiltak til kommunen
Et hovedmål med forskriften er å klargjøre rammer for Bufetats ansvar opp mot kommunene.
Oslo kommune er ikke direkte berørt av denne forskriften.
Bufetats myndighet og oppgaver på regionalt nivå er i Oslo lagt til Oslo kommune, jf. bvl. § 16-6.
Det er gitt forskrift i medhold av den gamle barnevernlovens særbestemmelse om Oslo. Vi imøteser ajourføring av denne forskriften.
Jeg viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev av 18. november 2022, der to forskrifter til ny barnevernslov sendes på offentlig høring.
Utkastene til forskrifter gjelder revidert forskrift om fosterhjem og ny forskrift om saksbehandling ved tilbud om barnevernstiltak til kommunen.
Høringsfristen er satt til 18.februar 2023.
Oslo kommune ved Byråd for oppvekst og kunnskap avgir følgende høringsuttalelse:
Forskrift om fosterhjem
Oslo kommune vurderer at forskriften har en logisk oppbygging og at den vil kunne bidra til å forenkle og tydeliggjøre gjeldende rett etter ny barnevernslov.
Både barnevernstjenesten og fosterforeldre har ansvar for at barn i fosterhjem får et trygt og godt hjem med forsvarlig omsorg. Forskriftsforslaget vil kunne bidra til å tydeliggjøre ansvaret mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene..
Til kap. 2 Valg og godkjenning av fosterhjem
Ad §§ 4-6 (krav til fosterhjem, valg av fosterhjem til det enkelte barn og godkjenning av
fosterhjem): Oslo kommune viser til at barnevernstjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem, jf. barnevernsloven § 9-4. Oslo kommune undres om dette lovkravet speiles godt nok i forskriftens bestemmelser i kap. 2 og i Bufdirs faglige anbefaling for opplæring av fosterforeldre.
Oslo kommune støtter kravet om grunnleggende opplæring for alle typer fosterhjem, men mener forskriften bør ta høyde for at fosterhjem i familie og nære nettverk har et annet utgangspunkt og en annen relasjon med barna enn andre fosterhjem. Det følger av høringsnotatet at unntaket fra kravet om godkjenning før barnet flytter inn, blant annet kommer til anvendelse i saker der foreldrene samtykker til plassering i familie eller nære nettverk og barnevernstjenesten vurderer at det utvilsomt er til det beste for barnet å flytte inn i fosterhjemmet fremfor å forbli i hjemmet eller midlertidig flytte i beredskapshjem.
Oslo kommune erfarer at i saker der barnet plasseres i familie eller nære nettverk, vurderer barnevernstjenestene relativt ofte at det er til barnets beste å flytte inn i fosterhjemmet før fosterforeldrene har gjennomført grunnleggende opplæring. Oslo kommune foreslår at det bør vurderes om det bør komme tydeligere frem av bestemmelsen at unntaket kan anvendes i disse tilfellene.
Opplæringskravet kan være en utfordring ved godkjenning av fosterhjem i familie og nære nettverk. Når unntaksadgangen anvendes gjelder den samtlige krav i §§ 4 og 5. Det er uheldig dersom anvendelse av unntaksadgangen pga. manglende opplæring fører til at de øvrige kravene heller ikke er oppfylt ved innflytting, og videre dersom oppfyllelse av de øvrige kravene i §§ 4 og 5 i tiden etter innflytting utsettes fordi det uansett vil ta mer tid å gjennomføre grunnleggende opplæring. At de øvrige kravene i §§ 4 og 5 ikke er oppfylt ved innflytting, kan føre til at barnevernstjenesten på et mye senere tidspunkt avdekker opplysninger som gjør at fosterhjemmet ikke kan godkjennes, og at barnet dermed må flytte. Forskriften bør utformes med sikte på å i størst mulig grad unngå slike uheldige utfall.
Oslo kommune mener det bør vurderes om adgangen til å gjøre unntak fra samtlige krav i §§ 4 og 5 bør forbeholdes faktiske akuttilfeller, altså der barnevernstjenesten enten har fattet akuttvedtak i medhold av §§ 4-1 eller § 4-2, eller vurderer at vilkårene for akuttvedtak er oppfylt (og foreldrene i stedet har samtykket til plassering av barnet). Unntaksadgangen i akuttilfellene kan suppleres med en særskilt unntaksadgang for tilfeller med plassering i familie og nære nettverk der samtlige andre krav enn opplæringskravet er oppfylt. En slik regel vil imøtekomme barnets behov for å flytte inn før det lar seg gjøre å godkjenne fosterhjemmet, samtidig som det sikrer at det kun er opplæringskravet som utsettes. Dette vil kunne være en hensiktsmessig måte å imøtegå problemet skissert i forrige avsnitt på.
Av pedagogiske årsaker bør forskriftsbestemmelsen skille tydeligere mellom vilkårene for godkjenning, og at fosterhjemmet må være godkjent før innflytting, og unntaksadgangen og kravene til barnevernstjenesten når unntaksadgangen er benyttet.
Oslo kommune viser til at fosterhjem i familie og nære nettverk kan ha særskilte behov for tilrettelegging av opplæringen, blant annet med hensyn til språk, og at de relativt ofte må gjennomføre opplæring parallelt med at de ivaretar omsorgen for et barn som nylig har flyttet inn. Oslo kommune mener derfor det bør vurderes om Bufdirs faglige anbefaling for opplæring i større grad enn i dag bør omtale opplæring av denne gruppen fosterforeldre. Dette innspillet er ikke direkte knyttet til forskriftsbestemmelsen, men vi mener likevel det er relevant å nevne i denne sammenhengen.
Til kap. 3 Oppfølging av barn i fosterhjem og av fosterfamilien
Ad § 9 andre ledd: Det står at barnevernstjenesten skal gi «nødvendig råd, veiledning og støtte» til fosterforeldrene og fosterforeldrenes egne barn. Fosterfamilier har ulikt behov for veiledning. Oslo kommune mener at forskriften bør presisere at familier skal ha individuell veiledning ved behov.
Det bør vurderes om Bufdir bør presisere hva som ligger i begrepet «veiledning» og hva som forventes av barnevernstjenestenes veiledningstilbud.
I § 11 andre ledd står det at barnevernstjenesten skal gi fosterforeldrene informasjon om barnet. Det kan være til hjelp og nytte med bruk av eksempler på hva slags informasjon fosterforeldrene bør få.
I § 11 fjerde ledd foreslås det å forskriftsfeste at barnevernstjenesten skal avklare hvilke opplysninger om barnet som kan gis til fosterforeldrenes egne barn, familie og øvrige nettverk. I omtalen av forslaget til bestemmelse om taushetsplikt, § 15, presiseres det at dette ikke er en hjemmel til å dele taushetsbelagt informasjon. Barnevernstjenestens adgang til å avklare for fosterforeldrene hvilke opplysninger som kan deles med familie og nettverk uten samtykke, hjemles ifølge høringsnotatet i fvl. § 13 b første ledd nr. 2, jf. bvl. § 13-1 første ledd. For å veilede barnevernstjenestene i operasjonaliseringen av bestemmelsen mener Oslo kommune det med fordel kan gis eksempler på informasjon som typisk kan deles i medhold av bestemmelsen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forskriften beskriver oppgaver og ansvar som i all hovedsak allerede tilligger barnevernstjenestene, og som det kan forventes at barneverntjenestene følger opp. Når det gjelder forslaget om at barnevernstjenesten skal lage en plan for oppfølging av fosterfamilien, kan det medføre noe økt ressursbruk i barnevernstjenesten i en oppstartsfase for de tjenestene som eventuelt ikke utarbeider en slik plan allerede. På sikt vil imidlertid en slik plan kunne føre til mer effektiv og strukturert oppfølging av fosterfamiliene.
Forskrift om Bufetats saksbehandling ved tilbud om barnevernstiltak til kommunen
Et hovedmål med forskriften er å klargjøre rammer for Bufetats ansvar opp mot kommunene.
Oslo kommune er ikke direkte berørt av denne forskriften.
Bufetats myndighet og oppgaver på regionalt nivå er i Oslo lagt til Oslo kommune, jf. bvl. § 16-6.
Det er gitt forskrift i medhold av den gamle barnevernlovens særbestemmelse om Oslo. Vi imøteser ajourføring av denne forskriften.