Forskrift om fosterhjem - høringsuttalelse
Statsforvalteren i Trøndelag vurderer at den foreslåtte forskriften samlet sett er god og en klar forbedring i forhold til gjeldende forskrift. Forskriftsforslaget har en oversiktlig oppbygging og struktur og vil, sammen med barnevernslovens bestemmelser, gi en utfyllende og lettere forståelig regulering av denne delen av barnevernsfeltet. Der forskriftsforslaget gjentar bestemmelser som også fremgår av barnevernsloven, bidrar dette til å tydeliggjøre en helhet. Statsforvalteren vurderer det er hensiktsmessig at forskriften er gjort så vidt omfattende og ordrik. Vi vurderer det som positivt at det innledningsvis inntas en formålsbestemmelse og en bestemmelse om virkeområdet. Det er hensiktsmessig at flere forhold som tidligere fremgikk av fosterhjemsavtalen, forskriftsfestes, og at forskriften i større grad enn tidligere gir føringer til bl.a. vurderingen av valg av fosterhjem for det enkelte barn.
Statsforvalteren i Trøndelag har noen merknader til enkelte av de foreslåtte bestemmelsene:
Vi vurderer at denne nye bestemmelsen er et godt bidrag til klargjøring og tydeliggjøring, men ser behov for å tydeliggjøre ytterligere hvilke fosterhjem forskriftens § 6 (om godkjenning) og §§ 16-19 (om tilsyn) ikke skal gjelde for. Betegnelsen « fosterhjem med særlige forutsetninger » kan forveksles med « spesialiserte fosterhjem ». Vi foreslår derfor å innta en lovhenvisning, slik det også er gjort i forslagets § 5 sjuende ledd. Vårt forslag til ordlyd i bestemmelsens andre ledd:
«For fosterhjem med særlige forutsetninger jf. barnevernsloven § 6-3 gjelder ikke forskriftens § 6 og §§ 16-19. Øvrige bestemmelser gjelder så langt de passer.»
Til § 5: Valg av fosterhjem til det enkelte barn
Vi støtter de fleste språklige og materielle endringene i departementets forslag. Vi deler bl.a. departementets syn på ikke å videreføre gjeldende bestemmelse om at fosterhjemmet bør bestå av to fosterforeldre. Vi har imidlertid noen forslag til endringer:
Vi støtter forslaget om «momentliste» og deler departementets syn på at dette er forhold som alltid bør hensyntas ved valg av fosterforeldre. Vi mener imidlertid at det bør framgå av bestemmelsen at «momentlisten» ikke er uttømmende, - at det kan være andre forhold som bør hensyntas i den konkrete vurderingen av valg av fosterhjem.
Til andre ledd bokstav d :
Her foreslår vi at begrepet « evner » skiftes ut med det mere tidsriktige og oppdaterte begrepet « kompetanse ». Vårt forslag er at andre ledd bokstav d gis følgende ordlyd:
«Fosterforeldrenes omsorgs- og samarbeidskompetanse»
Vi vurderer det som hensiktsmessig dersom kravet til dokumentasjon av barneverntjenestens vurdering av om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem, blir tydeliggjort enten i denne bestemmelsen eller i en veileder for området. En presisering av hva som forventes vurdert, vil kunne bidra til å vektlegge oppgaven og gi en mere lik forståelse av hva oppgaven innebærer.
Til § 7: Inngåelse av fosterhjemsavtale
Til første ledd, siste setning:
Vi opplever «I andre tilfeller» som en lite presis formulering. Slik vi forstår departementets egen vurdering av forslaget, tenkes det her på fosterhjemsplassering etter beslutning om hjelpetiltak . Vi foreslår derfor at formuleringen i gjeldende forskrift § 6 tilpasses og benyttes:
«Ved fosterhjemsplassering etter beslutning om hjelpetiltak , jf. barnevernsloven § 3-2 skal malen benyttes så langt den passer.»
Til § 8: Oppfølging av barnet
Statsforvalteren i Trøndelag erfarer at det er behov for mere planmessighet i barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem. Vi vurderer at det bør inntas et krav om en mere operativ plan for barneverntjenestens konkrete oppfølging av barnet, enn den planen som omtales i barnevernsloven § 8-3 siste ledd. Det bør fremgå at en slik arbeidsplan skal evalueres og endres fortløpende i barneverntjenestens oppfølgingsarbeid uavhengig av om barnet bor i fosterhjem basert på omsorgsovertakelse eller hjelpetiltak.
Vi støtter departementets forslag om to separate bestemmelser om henholdsvis oppfølging av barnet og oppfølging av fosterfamilien. Dette er, som departementet selv skriver, to forskjellige oppgaver som krever ulik tilnærming fra barneverntjenesten. Det at det i forslagets § 9 inntas krav om plan for oppfølgingen av fosterfamilien, er positivt, men ikke tilstrekkelig for å kunne ivareta behovet for planmessighet i oppfølgingen av barnet.
Vi vurderer videre at det vil være hensiktsmessig å innta en, ikke uttømmende, « momentliste » over forhold som barneverntjenesten bør hensynta i sin oppfølging av barnet i fosterhjemmet.
Vi ber også departementet vurdere om det i denne bestemmelsen bør tas inn en omtale om, eller en henvisning til, forskriften/bestemmelsene om bruk av barnets tillitsperson.
Til § 9: Oppfølging av fosterfamilien
Vi støtter både det foreslåtte kravet til plan for oppfølgingen av fosterfamilien og den foreslåtte presiseringen av Bufetats ansvar.
I forslagets fjerde ledd siste setning er det inntatt en presisering om at Bufetat « må gi nødvendig informasjon» til omsorgskommunen. Vi mener det heller bør inntas en formulering som bidrar til gjensidig samarbeid og informasjonsutveksling mellom Bufetat og omsorgskommunen. Begge instanser har behov for et visst informasjonsgrunnlag for å kunne gjøre sin del av oppfølgingsarbeidet, - Bufetat overfor fosterforeldre og omsorgskommunen overfor barnet og biologiske foreldre.
Vi vurderer at det også her vil være positivt å innta en, ikke uttømmende, « momentliste » over forhold som barneverntjenesten/Bufetat bør hensynta i sin oppfølging av fosterfamilien.
Til § 10: Oppfølgingsbesøk
Statsforvalteren i Trøndelag erfarer at mange barneverntjenester har stort arbeidspress og at de av den grunn bare utfører minimumskravene i regelverket. Vi erfarer også at barneverntjenester kan være rask til å beslutte reduksjon av årlige fosterhjemsbesøk fra 4 til 2. Det å opprettholde et minimumsnivå av besøk i fosterhjemmet til 4, også i saker der barnet har vært i fosterhjemmet over tid, vurderes som en sikkerhet for barnet, fosterhjemmet og biologiske foreldre. Fosterforeldre i noen saker kan ha ønske om minst mulig involvering fra barneverntjenesten og/eller ha høy terskel for å si ifra om behov for bistand. Forhold ved barnet og fosterfamilien kan endre seg fort, også der barnet har bodd lengre enn 2 år i fosterhjemmet. For å kunne følge med på barnets og fosterfamiliens utvikling, har barneverntjenesten behov for den informasjon som minimum 4 fosterhjemsbesøk gir. Også den økte bevisstheten til kravet om å vurdere tilbakeføring til biologiske foreldre, tilsier at barneverntjenesten må ha fortløpende og god kunnskap om barnets situasjon i fosterhjemmet. Vi vurderer det som positivt at det er foreslått å ta inn en presisering om barnets medvirkning også ved beslutning om redusert antall oppfølgingsbesøk, men vi vurderer at barnet bør ha en viss alder for at medvirkning skal være reell i dette spørsmålet.
Vi foreslår derfor at reguleringen av å redusere antall årlige oppfølgingsbesøk fra barneverntjenesten endres slik at vilkårene blir de samme som for å redusere antall årlige tilsynsbesøk fra fosterhjemskommunen, jf. forslagets § 18 fjerde ledd. Dvs. at barneverntjenesten i omsorgskommunen må ha vurdert forholdene i fosterhjemmet som gode, barnet må ha samtykket, barnet må minimum være 15 år og ha bodd i fosterhjemmet i minimum 2 år.
Til § 11: Informasjon til barnet og fosterhjemmet
Vi foreslår at det inntas samme bestemmelse her som det som framgår i forslagets § 15 siste ledd:
«Ved frivillige opphold må det i tillegg avklares med barnets foreldre hvilke opplysninger som kan gis.»
Til § 12: Flytting av barnet fra fosterhjemmet
Statsforvalteren i Trøndelag vurderer at det bør framgå av bestemmelsen at barneverntjenesten ikke bare skal informere så tidlig som mulig, men også samarbeide med fosterforeldrene så tidlig som mulig dersom barneverntjenesten vurderer at barnet skal flytte fra fosterhjemmet. Fosterforeldre vil i de fleste saker ha kunnskap og vurderinger som barneverntjenesten har nytte av å kjenne til, før beslutningen om flytting tas.
Vi vurderer videre at det bør framgå klart av bestemmelsen at barneverntjenesten skal informere/samarbeide med fosterforeldrene både ved flytting etter barnevernsloven § 5-5 og ved opphevelse av omsorgsovertakelse og flytting tilbake til biologiske foreldre jf. barnevernsloven § 5-7.
Til sist vurderer vi at det bør inntas et eget ledd i denne bestemmelsen som omhandler barneverntjenestens plikt til å gi informasjon til og å samarbeide med barnet i situasjoner der flytting fra fosterhjemmet vurderes.
Til § 14: Informasjon til barnevernstjenesten og tilgang til fosterhjemmet
Statsforvalteren i Trøndelag støtter forslaget i sin helhet.
Når det gjelder den foreslåtte bestemmelsen i andre ledd første setning, vil vi imidlertid benevne det store ansvaret fosterforeldre her har og ansvaret barneverntjenesten har for å veilede fosterforeldre i deres vurderinger. For alle andre som engasjeres av barneverntjenesten til å ivareta omsorgen for barn på kort eller lang sikt, er det krav til politiattest. Vi vurderer at barn i fosterhjem ikke er tjent med at regelverket blir for rigid på dette punktet, og at også barn i fosterhjem må kunne overnatte hos en venn e.l. uten at det skal innhentes politiattest. Det er imidlertid viktig at barneverntjenesten veileder og er tilgjengelig for fosterforeldrene når slike vurderinger skal tas.
Vi støtter også forslaget om å forskriftsfeste fosterforeldrenes plikt til å informere og samarbeide med barneverntjenesten ved samlivsbrudd, jf. forslaget i tredje ledd. Statsforvalteren erfarer at slike situasjoner på langt nær er sjeldne og at de ofte skaper praktiske utfordringer, ikke minst i saker der en av fosterforeldrene får ny partner.
Til § 17: Tilsynsperson
Vi foreslår at det inntas en henvisning i bestemmelsen til politiattest-kravet for tilsynsfører jf. barnevernsloven § 12-11 første ledd siste setning.
Til § 19: Rapportering
Til første ledd bokstav a:
Vi vurderer at formuleringen « og skal omtale a) forhold vurderingene av barnets situasjon bygger på» er unødvendig tung og vanskelig å forstå.
Til andre og tredje ledd:
Vi ser behov for å regulere tidsrammen for varsel dersom tilsynsfører avdekker alvorlige forhold i fosterhjemmet eller ved barnet. Vi vurderer at det bør inntas en plikt for tilsynsfører til å varsle umiddelbart til både omsorgskommunen og fosterhjemskommunen ved avdekking/begrunnet mistanke om alvorlige forhold.
Statsforvalteren i Trøndelag vurderer at den foreslåtte forskriften samlet sett er god og en klar forbedring i forhold til gjeldende forskrift. Forskriftsforslaget har en oversiktlig oppbygging og struktur og vil, sammen med barnevernslovens bestemmelser, gi en utfyllende og lettere forståelig regulering av denne delen av barnevernsfeltet. Der forskriftsforslaget gjentar bestemmelser som også fremgår av barnevernsloven, bidrar dette til å tydeliggjøre en helhet. Statsforvalteren vurderer det er hensiktsmessig at forskriften er gjort så vidt omfattende og ordrik. Vi vurderer det som positivt at det innledningsvis inntas en formålsbestemmelse og en bestemmelse om virkeområdet. Det er hensiktsmessig at flere forhold som tidligere fremgikk av fosterhjemsavtalen, forskriftsfestes, og at forskriften i større grad enn tidligere gir føringer til bl.a. vurderingen av valg av fosterhjem for det enkelte barn.
Statsforvalteren i Trøndelag har noen merknader til enkelte av de foreslåtte bestemmelsene:
Vi vurderer at denne nye bestemmelsen er et godt bidrag til klargjøring og tydeliggjøring, men ser behov for å tydeliggjøre ytterligere hvilke fosterhjem forskriftens § 6 (om godkjenning) og §§ 16-19 (om tilsyn) ikke skal gjelde for. Betegnelsen « fosterhjem med særlige forutsetninger » kan forveksles med « spesialiserte fosterhjem ». Vi foreslår derfor å innta en lovhenvisning, slik det også er gjort i forslagets § 5 sjuende ledd. Vårt forslag til ordlyd i bestemmelsens andre ledd:
«For fosterhjem med særlige forutsetninger jf. barnevernsloven § 6-3 gjelder ikke forskriftens § 6 og §§ 16-19. Øvrige bestemmelser gjelder så langt de passer.»
Til § 5: Valg av fosterhjem til det enkelte barn
Vi støtter de fleste språklige og materielle endringene i departementets forslag. Vi deler bl.a. departementets syn på ikke å videreføre gjeldende bestemmelse om at fosterhjemmet bør bestå av to fosterforeldre. Vi har imidlertid noen forslag til endringer:
Vi støtter forslaget om «momentliste» og deler departementets syn på at dette er forhold som alltid bør hensyntas ved valg av fosterforeldre. Vi mener imidlertid at det bør framgå av bestemmelsen at «momentlisten» ikke er uttømmende, - at det kan være andre forhold som bør hensyntas i den konkrete vurderingen av valg av fosterhjem.
Til andre ledd bokstav d :
Her foreslår vi at begrepet « evner » skiftes ut med det mere tidsriktige og oppdaterte begrepet « kompetanse ». Vårt forslag er at andre ledd bokstav d gis følgende ordlyd:
«Fosterforeldrenes omsorgs- og samarbeidskompetanse»
Vi vurderer det som hensiktsmessig dersom kravet til dokumentasjon av barneverntjenestens vurdering av om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem, blir tydeliggjort enten i denne bestemmelsen eller i en veileder for området. En presisering av hva som forventes vurdert, vil kunne bidra til å vektlegge oppgaven og gi en mere lik forståelse av hva oppgaven innebærer.
Til § 7: Inngåelse av fosterhjemsavtale
Til første ledd, siste setning:
Vi opplever «I andre tilfeller» som en lite presis formulering. Slik vi forstår departementets egen vurdering av forslaget, tenkes det her på fosterhjemsplassering etter beslutning om hjelpetiltak . Vi foreslår derfor at formuleringen i gjeldende forskrift § 6 tilpasses og benyttes:
«Ved fosterhjemsplassering etter beslutning om hjelpetiltak , jf. barnevernsloven § 3-2 skal malen benyttes så langt den passer.»
Til § 8: Oppfølging av barnet
Statsforvalteren i Trøndelag erfarer at det er behov for mere planmessighet i barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem. Vi vurderer at det bør inntas et krav om en mere operativ plan for barneverntjenestens konkrete oppfølging av barnet, enn den planen som omtales i barnevernsloven § 8-3 siste ledd. Det bør fremgå at en slik arbeidsplan skal evalueres og endres fortløpende i barneverntjenestens oppfølgingsarbeid uavhengig av om barnet bor i fosterhjem basert på omsorgsovertakelse eller hjelpetiltak.
Vi støtter departementets forslag om to separate bestemmelser om henholdsvis oppfølging av barnet og oppfølging av fosterfamilien. Dette er, som departementet selv skriver, to forskjellige oppgaver som krever ulik tilnærming fra barneverntjenesten. Det at det i forslagets § 9 inntas krav om plan for oppfølgingen av fosterfamilien, er positivt, men ikke tilstrekkelig for å kunne ivareta behovet for planmessighet i oppfølgingen av barnet.
Vi vurderer videre at det vil være hensiktsmessig å innta en, ikke uttømmende, « momentliste » over forhold som barneverntjenesten bør hensynta i sin oppfølging av barnet i fosterhjemmet.
Vi ber også departementet vurdere om det i denne bestemmelsen bør tas inn en omtale om, eller en henvisning til, forskriften/bestemmelsene om bruk av barnets tillitsperson.
Til § 9: Oppfølging av fosterfamilien
Vi støtter både det foreslåtte kravet til plan for oppfølgingen av fosterfamilien og den foreslåtte presiseringen av Bufetats ansvar.
I forslagets fjerde ledd siste setning er det inntatt en presisering om at Bufetat « må gi nødvendig informasjon» til omsorgskommunen. Vi mener det heller bør inntas en formulering som bidrar til gjensidig samarbeid og informasjonsutveksling mellom Bufetat og omsorgskommunen. Begge instanser har behov for et visst informasjonsgrunnlag for å kunne gjøre sin del av oppfølgingsarbeidet, - Bufetat overfor fosterforeldre og omsorgskommunen overfor barnet og biologiske foreldre.
Vi vurderer at det også her vil være positivt å innta en, ikke uttømmende, « momentliste » over forhold som barneverntjenesten/Bufetat bør hensynta i sin oppfølging av fosterfamilien.
Til § 10: Oppfølgingsbesøk
Statsforvalteren i Trøndelag erfarer at mange barneverntjenester har stort arbeidspress og at de av den grunn bare utfører minimumskravene i regelverket. Vi erfarer også at barneverntjenester kan være rask til å beslutte reduksjon av årlige fosterhjemsbesøk fra 4 til 2. Det å opprettholde et minimumsnivå av besøk i fosterhjemmet til 4, også i saker der barnet har vært i fosterhjemmet over tid, vurderes som en sikkerhet for barnet, fosterhjemmet og biologiske foreldre. Fosterforeldre i noen saker kan ha ønske om minst mulig involvering fra barneverntjenesten og/eller ha høy terskel for å si ifra om behov for bistand. Forhold ved barnet og fosterfamilien kan endre seg fort, også der barnet har bodd lengre enn 2 år i fosterhjemmet. For å kunne følge med på barnets og fosterfamiliens utvikling, har barneverntjenesten behov for den informasjon som minimum 4 fosterhjemsbesøk gir. Også den økte bevisstheten til kravet om å vurdere tilbakeføring til biologiske foreldre, tilsier at barneverntjenesten må ha fortløpende og god kunnskap om barnets situasjon i fosterhjemmet. Vi vurderer det som positivt at det er foreslått å ta inn en presisering om barnets medvirkning også ved beslutning om redusert antall oppfølgingsbesøk, men vi vurderer at barnet bør ha en viss alder for at medvirkning skal være reell i dette spørsmålet.
Vi foreslår derfor at reguleringen av å redusere antall årlige oppfølgingsbesøk fra barneverntjenesten endres slik at vilkårene blir de samme som for å redusere antall årlige tilsynsbesøk fra fosterhjemskommunen, jf. forslagets § 18 fjerde ledd. Dvs. at barneverntjenesten i omsorgskommunen må ha vurdert forholdene i fosterhjemmet som gode, barnet må ha samtykket, barnet må minimum være 15 år og ha bodd i fosterhjemmet i minimum 2 år.
Til § 11: Informasjon til barnet og fosterhjemmet
Vi foreslår at det inntas samme bestemmelse her som det som framgår i forslagets § 15 siste ledd:
«Ved frivillige opphold må det i tillegg avklares med barnets foreldre hvilke opplysninger som kan gis.»
Til § 12: Flytting av barnet fra fosterhjemmet
Statsforvalteren i Trøndelag vurderer at det bør framgå av bestemmelsen at barneverntjenesten ikke bare skal informere så tidlig som mulig, men også samarbeide med fosterforeldrene så tidlig som mulig dersom barneverntjenesten vurderer at barnet skal flytte fra fosterhjemmet. Fosterforeldre vil i de fleste saker ha kunnskap og vurderinger som barneverntjenesten har nytte av å kjenne til, før beslutningen om flytting tas.
Vi vurderer videre at det bør framgå klart av bestemmelsen at barneverntjenesten skal informere/samarbeide med fosterforeldrene både ved flytting etter barnevernsloven § 5-5 og ved opphevelse av omsorgsovertakelse og flytting tilbake til biologiske foreldre jf. barnevernsloven § 5-7.
Til sist vurderer vi at det bør inntas et eget ledd i denne bestemmelsen som omhandler barneverntjenestens plikt til å gi informasjon til og å samarbeide med barnet i situasjoner der flytting fra fosterhjemmet vurderes.
Til § 14: Informasjon til barnevernstjenesten og tilgang til fosterhjemmet
Statsforvalteren i Trøndelag støtter forslaget i sin helhet.
Når det gjelder den foreslåtte bestemmelsen i andre ledd første setning, vil vi imidlertid benevne det store ansvaret fosterforeldre her har og ansvaret barneverntjenesten har for å veilede fosterforeldre i deres vurderinger. For alle andre som engasjeres av barneverntjenesten til å ivareta omsorgen for barn på kort eller lang sikt, er det krav til politiattest. Vi vurderer at barn i fosterhjem ikke er tjent med at regelverket blir for rigid på dette punktet, og at også barn i fosterhjem må kunne overnatte hos en venn e.l. uten at det skal innhentes politiattest. Det er imidlertid viktig at barneverntjenesten veileder og er tilgjengelig for fosterforeldrene når slike vurderinger skal tas.
Vi støtter også forslaget om å forskriftsfeste fosterforeldrenes plikt til å informere og samarbeide med barneverntjenesten ved samlivsbrudd, jf. forslaget i tredje ledd. Statsforvalteren erfarer at slike situasjoner på langt nær er sjeldne og at de ofte skaper praktiske utfordringer, ikke minst i saker der en av fosterforeldrene får ny partner.
Til § 17: Tilsynsperson
Vi foreslår at det inntas en henvisning i bestemmelsen til politiattest-kravet for tilsynsfører jf. barnevernsloven § 12-11 første ledd siste setning.
Til § 19: Rapportering
Til første ledd bokstav a:
Vi vurderer at formuleringen « og skal omtale a) forhold vurderingene av barnets situasjon bygger på» er unødvendig tung og vanskelig å forstå.
Til andre og tredje ledd:
Vi ser behov for å regulere tidsrammen for varsel dersom tilsynsfører avdekker alvorlige forhold i fosterhjemmet eller ved barnet. Vi vurderer at det bør inntas en plikt for tilsynsfører til å varsle umiddelbart til både omsorgskommunen og fosterhjemskommunen ved avdekking/begrunnet mistanke om alvorlige forhold.