Time kommune gir høyringssvar i tråd med saksframlegget.
Framlegget vart samrøystes vedtatt.
ULE - 005/23 Vedtak :
Time kommune gir høyringssvar i tråd med saksframlegget.
Høyringssvar ang. forskrift om Bufetat si saksbehandling ved tilbod om barnevernstiltak i kommunen SAKA GJELD
Barne- og familiedepartementet har sendt på høyring forskrift til ny barnevernslov som tråtte i kraft 1. januar 2023. Høyringa gjeld forslag til ny forskrift om Bufetat si sakshandsaming ved tilbod om barnevernstiltak i kommunen.
Kommunedirektøren har utarbeida forslag til høyringssvar der fokus er på punkt som anses å ha størst betydning for kommunens plikter og oppgåver.
Formålet med forskrifta er å bidra til betre samhandling mellom Bufetat og kommunen gjennom ei meir einhetlig forståing av ansvarsfordelinga. Forskrifta skal utfylla lovas bestemmingar og gi tydelegare rammer for Bufetat sine oppgåver og ansvar i grenseovergangen mot kommunen. Forskrifta omhandlar blant anna Bufetat si utøving av bistandsplikta. Den gir også bestemmingar om Bufetat si sakshandsaming ved tilbod om tenester og tiltak som ikkje vert omfatta av bistandsplikta. Vidare forskriftsfestas rammene for Bufetat sitt økonomiske ansvar og Bufetat sin rett til å krevja eigenbetaling frå kommunen.
Kommunedirektøren er einig i departementets formål med forskifta og at ei god samhandling mellom Bufetat og kommunen er ei føresetnad for å kunna gi barn og unge riktig hjelp. Kommunedirektøren støttar fleire viktige presiseringar som er teke inn i forskrifta, blant anna barnets rett til å medverka i spørsmål om tiltaksvalg og Bufetat si dokumentasjons- og begrunningsplikt.
Kommunedirektøren meiner imidlertid at departementet i sitt forslag går for langt i å frita Bufetat frå deira plikt til å bistå kommunen til plassering av barn i fosterheim, barneverninstitusjon eller i akuttiltak.
Kommunedirektøren erfarer i dag stor mangel både på ordinære fosterheimar, spesialiserte heimar og på institusjonsplassar i regionen. Forskrift må òg sjås i samanheng med at departementet frå 1. juli 2023 vil begrensa kommunens moglegheiter til å plassera barn i fosterheimar/institusjonar som har inngått avtale med private tenesteytere. Kommunedirektøren fryktar ytterlegare forverring av eit allereie mangelfullt tiltakstilbod.
Nedanfor gjennomgås dei paragrafane i forskifta som vurderes som særleg betydningsfulle for kommunen. Høyringsnotatet er vedlagt i si heilheit, og sjølve forskrifta startar på s. 44.
KAP. II – Utøving av bistandsplikta
§ 4, Utøving av bistandsplikta.
Departementet presiserer i 4, 4. ledd at ved ueinigheit mellom Bufetat og kommunen, skal Bufetat tilby den type tiltak som kommunen ber om. Dette gjeld både ved planlagte og akutte tiltak.
Kommunedirektøren meiner at dette er ei viktig presisering som tydeleggjer ansvarsforholdet mellom stat og kommune.
§ 5, Bistand til å finne fosterheim .
Det framgår av § 5 at Bufetat skal bistå kommunen med å finne fosterheim fram til kommunen har godkjent fosterheimen til det enkelte barnet. Vidare framgår det av barnevernlova § 16-3 at Bufetat skal ha eit tilgjengeleg og tilstrekkeleg differensiert tiltaksapparat for å kunna oppfylla bistandsplikta. Dette vil også vera ei forutsetnad for at Bufetat skal kunna oppfylla medverkingsplikta jfr. § 3. Barne- og familiedepartementet skriv i høyringsnotat Forskrift til fosterhjem s. 15, 4. avsnitt at « Bistandsplikten er ikkje oppfylt før kommunen har fått et fosterhjem de kan godkjenne ».
Det er eit faktum at mange barn venter på fosterheim over fleire år. Konsekvensane for desse barna er alvorlege. Verken høyringsnotatet eller forskrifta seier noko om konsekvensane det vil ha for Bufetat dersom dei ikkje klarar å oppfylle bistandsplikt, og heller ikkje kor lang tid dei har på seg til å framskaffa fosterheim.
Kommunedirektøren meiner at forskrifta bør angi ein frist for Bufetat til å framskaffa fosterheim, og at brot på bistandsplikta må få økonomiske konsekvensar for Bufetat. Vidare bør Bufetat kunna inngå avtalar med private aktørar når dei ikkje klarer å oppfylla bistandsplikta i eige apparat.
§ 6, Bistand til å finna plass i barneverninstitusjon.
Når Bufetat skal bistå kommunen med å finna plass i barneverninstitusjon, skal Bufetat på bakgrunn av kommunens opplysningar tilby ein institusjonsplass som er eigna til å ivareta det enkelte barnets individuelle behov på ein forsvarleg måte. Bufetat skal i si vurdering av eigna institusjonsplass blant anna leggja vekt på barnets meining, institusjonens føresetnadar for å ivareta barnets behov, samansetninga av barna på den enkelte institusjonen og barnets behov for nærheit til heimstaden.
I høyringsnotatet side 24, 1. avsnitt heiter det at « Økt kommunal valgfrihet har vært en målsetting siden Prop. 73 L ble lagt frem i 2017. Å innføre kommunal valgfrihet krever lovendring, herunder eventuelle forskriftsendringer». I Prop. 133 L (2020-2021) uttales: « Regjeringen fastholder ambisjonen om økt kommunal valgfrihet på institusjonsområdet.». Det er i fylgje departementet «på kort sikt svært krevende å oppfylle forutsetningen frå Prop. 73 L (2016-2017)».
Departementet føreslår derfor ikkje nå endringar i ansvarsfordelinga mellom stat og kommune ved val av institusjonsplass. Departementet føreslår at prinsippet om at det er Bufetat som avgjer kva for ein institusjonsplass barnet skal få tilbod om, skal inn i forskrifta.
Kommunedirektøren erfarer at Bufetat pr. i dag ikkje har tilstrekkeleg kapasitet til å dekkja førespurnaden etter institusjonsplassar. Dette gjeld særleg institusjonsplassar i regionen. Det er viktig at kapasitetshensyn ikkje går føre barnets behov, og særlege behov for nærleik til heimstaden, slik det ofte gjer i dag. Kommunen støtter at det vert innført dokumentasjonsplikt for Bufetat.
¤ Bruk av institusjonsplass som følger av annet lovverk
Ved behandlinga av Prop. 133 L (2020-2021) vedtok Stortinget ei eiga bestemming om barneverntenesta sitt ansvarsområde. Føremålet med bestemminga er å tydeleggjera barneverntenesta sitt ansvarsområde, opp mot andre tenester. Jfr. høyringsnotatet side 14, 3. avsnitt, «kan nemnda bestemme at barnet skal bo i en opplærings- eller behandlingsinstitusjon dersom det er nødvendig fordi barnet har en funksjonsnedsettelse» . Det kan eksempelvis vera plassering i bustad med heildøgns omsorgstenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven.
Dersom barnets funksjonsnedsetting inneber at barnets behov ikkje kan tas i vare på ein barneverninstitusjon skal plassering på institusjon etter anna lovverk heimlast i barnevernlova § 5-3, 1. ledd. Ved slike plasseringar vert ikkje institusjonsoppholdet regulert av barnevernlova, men av den lova institusjonstiltaket er heimla i. Dette gjeld òg finansieringa av opphaldet.
Kommunedirektøren kan ikkje sjå at ovannemnde omtales i forskrifta, men imøteser ei tydeliggjering av ansvarsforholdet mellom barneverntenesta og andre tenester/lovverk ihht. ny bestemmelse i barnevernloven § 5-3.
KAP. III – Tilbod om andre tenester og tiltak
§ 8, Spesialiserte fosterheimar.
Bufetat avgjer om kommunen skal få eit tilbod om ein spesialisert fosterheim når kommunen har anmoda om bistand ihht. § 16-3, 2. ledd. I følgje høyringsnotatet s. 10, pnkt. 3.4.4 framgår det av Prop. 73 L at Bufetat skal tilby spesialiserte fosterheimar i særlege tilfelle til barn og unge med eit omfattande hjelpebehov. I høyringsnotatet side 27 sjette avsnitt framgår det at kor vidt ein spesialisert fosterheim vil verta tilbode, bestemmast av Bufetat etter fritt skjønn, faglege vurderingar samt tilgjengelegheit og kapasitetsmessige forhold.
Sjå kommunedirektørens kommentar til dette punktet under § 10.
§ 10, Utredning av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0-6 år.
Bufetat avgjer om kommunen etter søknad skal tilbys utredning av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0-6 år jfr. barnevernloven § 16-3, 4. ledd bokstav a. Bufetat avgjer om utredning skal tilbys som døgnbasert, poliklinisk eller heimebasert tilbod. Tilbodet gjeld i saker der det er tvil om barnet vil bli alvorleg skadelidande dersom omsorgssituasjonen barnet er i vedvarar, og der det er uklart om foreldra har evne og kapasitet til å gi barnet den omsorga det treng. Bufetat har ikkje plikt til å tilby slik utredning, og kor vidt dei tilbyr det bestemmast etter deira faglege vurderingar, tilgjengelegheit og kapasitetsmessige omsyn.
Felles for forskriftas §§ 8 og 10 er at Bufetat ikkje har bistandsplikt når kommunen ber spesialiserte tiltak som berører særs omsorgskrevjande og sårbare barn.
Kommunedirektøren vil beklaga at bistandsplikta ikkje gjeld ovannemnte spesialiserte tiltak, då mangelen på desse set kommunen i ein økonomisk krevjande situasjon. Kommunedirektøren ber om at det utredas ei moglegheit for at Bufetat skal bera det økonomiske ansvaret i enkeltsaker der Bufetat ikkje klarar å levera på bistandsplikta, ved at mellomlegget mellom kommunal eigenandel og den reelle prisen på privat kjøpte spesialiserte tenester ihht. nemnde paragrafar dekkes av Bufetat.
KAP. IV – Rammer for Bufetat sitt øknomiske ansvar
Den foreslegne nye forskrifta inneheld i all hovudsak presiseringar av dagens system og praksis, forankra i ny og tidlegare barnevernlov samt lovforarbeid. Departementet legg til grunn at forslaget til ny forskift ikkje vil medføra vesentlege administrative eller økonomiske konsekvensar.
Kommunedirektøren vil likevel kommentera forskriftens § 12, 2. ledd; Bufetat sitt betalingsansvar for plass i beredskapsheim fell bort etter tolv månader .
I høyringsnotatet punkt 4.4.3 Bufetat sitt betalingsansvar for beredskapshjem følger det av barneverlovens § 16-5, 1. ledd siste punktum at departementet kan avgrense varigheita av statens betalingsansvar for akuttiltak etter § 16-3, 2. ledd bokstav a. Heimelen til å avgrensa statens betalingsansvar for akuttiltak ble vedtatt ved behandlinga av Prop. 73 L.
Målet er at ei avgrensing av Bufetat sitt betalingsansvar for opphald i beredskapsheim skal gi kommunen insentiv til raskt å setja i gang arbeidet med å finna varige omsorgsløysingar for barnet . Sjølv om Bufetat har bistandsplikt for tiltak utanfor heimen, vil kommunens innsats påverka kor lang tid det tek før barnet vert tilbudt ei varig omsorgsløysing. Departementet vurderte på denne bakgrunn at ei tidsavgrensing på 12 månader for statens betalingsansvar er rimeleg, og gir liten risiko for flytting før det føreligg eigna omsorgstilbod for barnet.
Kommunedirektøren vurderer at bortfallet av Bufetat sitt betalingsansvar for barn i beredskapsheim er urimeleg. Bufetat har ansvar for å framskaffa ordinære fosterheimar, spesialiserte fosterheimar og institusjon. Kommunedirektøren erfarer at når barn vert verande over lang tid i beredskapsheim, så handlar det om manglande plasseringsalternativ frå Bufetat – og ikkje manglande innsats frå kommunen si side.
På dette grunnlaget vurderer kommunedirektøren at punktet må tas ut av forskrifta eller endrast til at kommunen si betalingsplikt fell bort dersom barn må bo i beredskapsheim meir enn 12 månader.
Time kommune gir høyringssvar i tråd med saksframlegget
Kommunedirektøren i Time, den 03.01.2023
Høringsnotat 18. november 2022
Dette dokumentet er elektronisk godkjent i systemet og krev derfor ikkje signatur
Framlegget vart samrøystes vedtatt.
ULE - 005/23 Vedtak :
Time kommune gir høyringssvar i tråd med saksframlegget.
Høyringssvar ang. forskrift om Bufetat si saksbehandling ved tilbod om barnevernstiltak i kommunen SAKA GJELD
Barne- og familiedepartementet har sendt på høyring forskrift til ny barnevernslov som tråtte i kraft 1. januar 2023. Høyringa gjeld forslag til ny forskrift om Bufetat si sakshandsaming ved tilbod om barnevernstiltak i kommunen.
Kommunedirektøren har utarbeida forslag til høyringssvar der fokus er på punkt som anses å ha størst betydning for kommunens plikter og oppgåver.
Formålet med forskrifta er å bidra til betre samhandling mellom Bufetat og kommunen gjennom ei meir einhetlig forståing av ansvarsfordelinga. Forskrifta skal utfylla lovas bestemmingar og gi tydelegare rammer for Bufetat sine oppgåver og ansvar i grenseovergangen mot kommunen. Forskrifta omhandlar blant anna Bufetat si utøving av bistandsplikta. Den gir også bestemmingar om Bufetat si sakshandsaming ved tilbod om tenester og tiltak som ikkje vert omfatta av bistandsplikta. Vidare forskriftsfestas rammene for Bufetat sitt økonomiske ansvar og Bufetat sin rett til å krevja eigenbetaling frå kommunen.
Kommunedirektøren er einig i departementets formål med forskifta og at ei god samhandling mellom Bufetat og kommunen er ei føresetnad for å kunna gi barn og unge riktig hjelp. Kommunedirektøren støttar fleire viktige presiseringar som er teke inn i forskrifta, blant anna barnets rett til å medverka i spørsmål om tiltaksvalg og Bufetat si dokumentasjons- og begrunningsplikt.
Kommunedirektøren meiner imidlertid at departementet i sitt forslag går for langt i å frita Bufetat frå deira plikt til å bistå kommunen til plassering av barn i fosterheim, barneverninstitusjon eller i akuttiltak.
Kommunedirektøren erfarer i dag stor mangel både på ordinære fosterheimar, spesialiserte heimar og på institusjonsplassar i regionen. Forskrift må òg sjås i samanheng med at departementet frå 1. juli 2023 vil begrensa kommunens moglegheiter til å plassera barn i fosterheimar/institusjonar som har inngått avtale med private tenesteytere. Kommunedirektøren fryktar ytterlegare forverring av eit allereie mangelfullt tiltakstilbod.
Nedanfor gjennomgås dei paragrafane i forskifta som vurderes som særleg betydningsfulle for kommunen. Høyringsnotatet er vedlagt i si heilheit, og sjølve forskrifta startar på s. 44.
KAP. II – Utøving av bistandsplikta
§ 4, Utøving av bistandsplikta.
Departementet presiserer i 4, 4. ledd at ved ueinigheit mellom Bufetat og kommunen, skal Bufetat tilby den type tiltak som kommunen ber om. Dette gjeld både ved planlagte og akutte tiltak.
Kommunedirektøren meiner at dette er ei viktig presisering som tydeleggjer ansvarsforholdet mellom stat og kommune.
§ 5, Bistand til å finne fosterheim .
Det framgår av § 5 at Bufetat skal bistå kommunen med å finne fosterheim fram til kommunen har godkjent fosterheimen til det enkelte barnet. Vidare framgår det av barnevernlova § 16-3 at Bufetat skal ha eit tilgjengeleg og tilstrekkeleg differensiert tiltaksapparat for å kunna oppfylla bistandsplikta. Dette vil også vera ei forutsetnad for at Bufetat skal kunna oppfylla medverkingsplikta jfr. § 3. Barne- og familiedepartementet skriv i høyringsnotat Forskrift til fosterhjem s. 15, 4. avsnitt at « Bistandsplikten er ikkje oppfylt før kommunen har fått et fosterhjem de kan godkjenne ».
Det er eit faktum at mange barn venter på fosterheim over fleire år. Konsekvensane for desse barna er alvorlege. Verken høyringsnotatet eller forskrifta seier noko om konsekvensane det vil ha for Bufetat dersom dei ikkje klarar å oppfylle bistandsplikt, og heller ikkje kor lang tid dei har på seg til å framskaffa fosterheim.
Kommunedirektøren meiner at forskrifta bør angi ein frist for Bufetat til å framskaffa fosterheim, og at brot på bistandsplikta må få økonomiske konsekvensar for Bufetat. Vidare bør Bufetat kunna inngå avtalar med private aktørar når dei ikkje klarer å oppfylla bistandsplikta i eige apparat.
§ 6, Bistand til å finna plass i barneverninstitusjon.
Når Bufetat skal bistå kommunen med å finna plass i barneverninstitusjon, skal Bufetat på bakgrunn av kommunens opplysningar tilby ein institusjonsplass som er eigna til å ivareta det enkelte barnets individuelle behov på ein forsvarleg måte. Bufetat skal i si vurdering av eigna institusjonsplass blant anna leggja vekt på barnets meining, institusjonens føresetnadar for å ivareta barnets behov, samansetninga av barna på den enkelte institusjonen og barnets behov for nærheit til heimstaden.
I høyringsnotatet side 24, 1. avsnitt heiter det at « Økt kommunal valgfrihet har vært en målsetting siden Prop. 73 L ble lagt frem i 2017. Å innføre kommunal valgfrihet krever lovendring, herunder eventuelle forskriftsendringer». I Prop. 133 L (2020-2021) uttales: « Regjeringen fastholder ambisjonen om økt kommunal valgfrihet på institusjonsområdet.». Det er i fylgje departementet «på kort sikt svært krevende å oppfylle forutsetningen frå Prop. 73 L (2016-2017)».
Departementet føreslår derfor ikkje nå endringar i ansvarsfordelinga mellom stat og kommune ved val av institusjonsplass. Departementet føreslår at prinsippet om at det er Bufetat som avgjer kva for ein institusjonsplass barnet skal få tilbod om, skal inn i forskrifta.
Kommunedirektøren erfarer at Bufetat pr. i dag ikkje har tilstrekkeleg kapasitet til å dekkja førespurnaden etter institusjonsplassar. Dette gjeld særleg institusjonsplassar i regionen. Det er viktig at kapasitetshensyn ikkje går føre barnets behov, og særlege behov for nærleik til heimstaden, slik det ofte gjer i dag. Kommunen støtter at det vert innført dokumentasjonsplikt for Bufetat.
¤ Bruk av institusjonsplass som følger av annet lovverk
Ved behandlinga av Prop. 133 L (2020-2021) vedtok Stortinget ei eiga bestemming om barneverntenesta sitt ansvarsområde. Føremålet med bestemminga er å tydeleggjera barneverntenesta sitt ansvarsområde, opp mot andre tenester. Jfr. høyringsnotatet side 14, 3. avsnitt, «kan nemnda bestemme at barnet skal bo i en opplærings- eller behandlingsinstitusjon dersom det er nødvendig fordi barnet har en funksjonsnedsettelse» . Det kan eksempelvis vera plassering i bustad med heildøgns omsorgstenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven.
Dersom barnets funksjonsnedsetting inneber at barnets behov ikkje kan tas i vare på ein barneverninstitusjon skal plassering på institusjon etter anna lovverk heimlast i barnevernlova § 5-3, 1. ledd. Ved slike plasseringar vert ikkje institusjonsoppholdet regulert av barnevernlova, men av den lova institusjonstiltaket er heimla i. Dette gjeld òg finansieringa av opphaldet.
Kommunedirektøren kan ikkje sjå at ovannemnde omtales i forskrifta, men imøteser ei tydeliggjering av ansvarsforholdet mellom barneverntenesta og andre tenester/lovverk ihht. ny bestemmelse i barnevernloven § 5-3.
KAP. III – Tilbod om andre tenester og tiltak
§ 8, Spesialiserte fosterheimar.
Bufetat avgjer om kommunen skal få eit tilbod om ein spesialisert fosterheim når kommunen har anmoda om bistand ihht. § 16-3, 2. ledd. I følgje høyringsnotatet s. 10, pnkt. 3.4.4 framgår det av Prop. 73 L at Bufetat skal tilby spesialiserte fosterheimar i særlege tilfelle til barn og unge med eit omfattande hjelpebehov. I høyringsnotatet side 27 sjette avsnitt framgår det at kor vidt ein spesialisert fosterheim vil verta tilbode, bestemmast av Bufetat etter fritt skjønn, faglege vurderingar samt tilgjengelegheit og kapasitetsmessige forhold.
Sjå kommunedirektørens kommentar til dette punktet under § 10.
§ 10, Utredning av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0-6 år.
Bufetat avgjer om kommunen etter søknad skal tilbys utredning av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0-6 år jfr. barnevernloven § 16-3, 4. ledd bokstav a. Bufetat avgjer om utredning skal tilbys som døgnbasert, poliklinisk eller heimebasert tilbod. Tilbodet gjeld i saker der det er tvil om barnet vil bli alvorleg skadelidande dersom omsorgssituasjonen barnet er i vedvarar, og der det er uklart om foreldra har evne og kapasitet til å gi barnet den omsorga det treng. Bufetat har ikkje plikt til å tilby slik utredning, og kor vidt dei tilbyr det bestemmast etter deira faglege vurderingar, tilgjengelegheit og kapasitetsmessige omsyn.
Felles for forskriftas §§ 8 og 10 er at Bufetat ikkje har bistandsplikt når kommunen ber spesialiserte tiltak som berører særs omsorgskrevjande og sårbare barn.
Kommunedirektøren vil beklaga at bistandsplikta ikkje gjeld ovannemnte spesialiserte tiltak, då mangelen på desse set kommunen i ein økonomisk krevjande situasjon. Kommunedirektøren ber om at det utredas ei moglegheit for at Bufetat skal bera det økonomiske ansvaret i enkeltsaker der Bufetat ikkje klarar å levera på bistandsplikta, ved at mellomlegget mellom kommunal eigenandel og den reelle prisen på privat kjøpte spesialiserte tenester ihht. nemnde paragrafar dekkes av Bufetat.
KAP. IV – Rammer for Bufetat sitt øknomiske ansvar
Den foreslegne nye forskrifta inneheld i all hovudsak presiseringar av dagens system og praksis, forankra i ny og tidlegare barnevernlov samt lovforarbeid. Departementet legg til grunn at forslaget til ny forskift ikkje vil medføra vesentlege administrative eller økonomiske konsekvensar.
Kommunedirektøren vil likevel kommentera forskriftens § 12, 2. ledd; Bufetat sitt betalingsansvar for plass i beredskapsheim fell bort etter tolv månader .
I høyringsnotatet punkt 4.4.3 Bufetat sitt betalingsansvar for beredskapshjem følger det av barneverlovens § 16-5, 1. ledd siste punktum at departementet kan avgrense varigheita av statens betalingsansvar for akuttiltak etter § 16-3, 2. ledd bokstav a. Heimelen til å avgrensa statens betalingsansvar for akuttiltak ble vedtatt ved behandlinga av Prop. 73 L.
Målet er at ei avgrensing av Bufetat sitt betalingsansvar for opphald i beredskapsheim skal gi kommunen insentiv til raskt å setja i gang arbeidet med å finna varige omsorgsløysingar for barnet . Sjølv om Bufetat har bistandsplikt for tiltak utanfor heimen, vil kommunens innsats påverka kor lang tid det tek før barnet vert tilbudt ei varig omsorgsløysing. Departementet vurderte på denne bakgrunn at ei tidsavgrensing på 12 månader for statens betalingsansvar er rimeleg, og gir liten risiko for flytting før det føreligg eigna omsorgstilbod for barnet.
Kommunedirektøren vurderer at bortfallet av Bufetat sitt betalingsansvar for barn i beredskapsheim er urimeleg. Bufetat har ansvar for å framskaffa ordinære fosterheimar, spesialiserte fosterheimar og institusjon. Kommunedirektøren erfarer at når barn vert verande over lang tid i beredskapsheim, så handlar det om manglande plasseringsalternativ frå Bufetat – og ikkje manglande innsats frå kommunen si side.
På dette grunnlaget vurderer kommunedirektøren at punktet må tas ut av forskrifta eller endrast til at kommunen si betalingsplikt fell bort dersom barn må bo i beredskapsheim meir enn 12 månader.
Time kommune gir høyringssvar i tråd med saksframlegget
Kommunedirektøren i Time, den 03.01.2023
Høringsnotat 18. november 2022
Dette dokumentet er elektronisk godkjent i systemet og krev derfor ikkje signatur