Vi viser til høringsbrev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet 17. november 2022 om forslag om ny avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor. Dette er Arbeids- og velferdsdirektoratets innspill til høringsnotatet.
Direktoratet kommenterer først og fremst forslagene i den grad de berører NAVs oppgaver og brukere, og regelverk som NAV forvalter. Dette er noen av hovedpunktene i høringssvaret:
I tillegg kommenterer vi noen punkter i høringsnotatet og lovforslaget som vi mener bør presiseres eller drøftes nærmere.
Direktoratet kommenterer først og fremst forslagene i den grad de berører NAVs oppgaver og brukere, og regelverk som NAV forvalter. Dette er noen av hovedpunktene i høringssvaret:
I tillegg kommenterer vi noen punkter i høringsnotatet og lovforslaget som vi mener bør presiseres eller drøftes nærmere.
1. NAVs oppgaver og ansvarsfordeling mellom tjenestepensjonsleverandørene og NAV
Vi støtter forslagene om ansvarsfordeling mellom tjenestepensjonsleverandørene og NAV. Deriblant at all myndighet til å innvilge og avslå den enkelte AFP-saken legges til én aktør, og at dette gjøres av andre aktører enn NAV. Vi mener dette vil gjøre AFP-søknadsprosessen mer oversiktlig for søkere, og det vil gi tydelig og helhetlig eierskap til forvaltningen av ytelsen hos aktørene som administrerer ytelsen.
Vi har merknader knyttet til fordeling av ansvar for noen spesifikke oppgaver.
Det går ikke helt tydelig fram av høringsnotat og lovforslag hvem som skal fatte vedtak om tilbakekreving av feilutbetalinger av ny AFP fra Statens pensjonskasse etter lovens kapittel 2. Siden NAV skal utbetale slik AFP, kan det framstå som uklart om feilutbetaling skal håndteres av SPK eller NAV. Vi mener tilbakekreving ved feilutbetaling må behandles av Statens pensjonskasse. Vi foreslår at dette presiseres i loven eller proposisjonen.
I noen tilfeller vil årsaken til feilutbetaling kunne være at NAV har gjort feil i forbindelse med utbetaling av ny AFP. Vi mener det bør presiseres at det også i slike tilfeller er SPK som skal håndtere feilutbetalingssaken.
En viktig grunn til at vi mener SPK bør håndtere feilutbetalingssaker om ny AFP, er at det etter folketrygdloven § 22-15 må vurderes om mottakeren forsto eller burde forstått at utbetalingen skyldtes feil, og om mottakeren har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. I saker om ny AFP vil det i all hovedsak være SPK som har kontakt med brukeren i saksbehandlingsprosessen. SPK vil derfor være nærmest til å vurdere slike spørsmål. Av erfaring kan det være utfordrende for NAV å få et godt bilde av saksforløpet i de delene av dagens fragmenterte AFP-saksbehandlingsprosesser i privat og statlig sektor som NAV ikke administrerer selv. Vi foreslår derfor at det presiseres at det er SPK som skal kreve tilbake feilutbetalt AFP etter lovens kapittel 2.
Etter forslaget til lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 8 tredje ledd skal AFP ikke ytes til personer som har mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år. Brukere som må velge mellom AFP og uføretrygd befinner seg ofte i en tidskritisk situasjon, og vilkåret stiller store krav til god og rask veiledning fra tjenestepensjonsleverandører og NAV. Det er viktig at aktørene finner gode måter å samarbeide om veiledningen rundt dette vilkåret. Vi legger til grunn at det er tjenestepensjonsleverandørene som må veilede om selve AFP-vilkåret, men at NAV må veilede brukere om størrelse på uføretrygd, og hvilke konsekvenser valget kan ha for folketrygdytelser.
I punkt 9.2, tredje siste avsnitt er det beskrevet at NAV skal gi tjenestepensjonsordningene opplysninger om mottak av AFP fra andre ordninger. I tilfellet AFP fra Private Barnehagers Landsforbund har betydning for vilkårsprøving av ny AFP i offentlig sektor, så nevner vi for ordens skyld at NAV ikke har opplysninger om brukeres mottak av slik AFP. Dette må altså i så fall hentes fra andre kilder. Når det gjelder utlevering av opplysninger om mottak av AFP fra tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor, så har NAV opplysninger om dette i tjenestepensjonsregisteret (registeret som er regulert i forskrift om meldesystem etter samordningsloven). Hvis tjenestepensjonsleverandørene har behov for opplysninger om dette, må det antagelig gis spesifikk hjemmel for dette. Se mer om dette i vår merknad om personvern.
Viser til tredje siste avsnitt på side 26, om NAVs oppgaver knyttet til administrasjon av AFP:
«Videre må NAV utveksle informasjon om mottak av ytelser som NAV har oversikt over, inkludert mottak av uføretrygd, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og sykepenger, samt opplysning om mottak av AFP fra andre ordninger.»
Det framkommer ikke klart av høringsnotatet eller det foreslåtte regelverket hva tjenestepensjonsleverandørene eventuelt skal bruke opplysninger om arbeidstakerens mottak av dagpenger til. Det kan tenkes at vurderinger av noen av kvalifiseringsreglene best kan løses ved bruk av opplysninger om mottak av dagpenger, men dette kan ikke fastslås før behovet som skal løses er beskrevet nærmere. Vi foreslår derfor at dette enten kommer tydelig fram i proposisjon / lovverk, alternativt at det i proposisjonen brukes en mindre absolutt formulering enn at NAV «må» utveksle opplysninger om dagpenger.
Vi nevner også at vi legger til grunn at det ikke er behov for overføring av opplysninger om mottak av dagpenger til bruk i beregning av ny AFP. Mottak av dagpenger er et element i beregningsgrunnlaget for pensjonsbeholdning, jf. folketrygdloven § 20-7. Etter forslaget til lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 13 andre ledd, er det imidlertid lagt opp til at NAV skal levere den samlede pensjonsbeholdningen. Dermed vil det ikke være behov for at NAV utleverer opplysninger om elementene som pensjonsbeholdningen beregnes på grunnlag av, for at tjenestepensjonsleverandørene skal kunne beregne AFP.
Vi forstår det slik at medlemmer av Pensjonsordning for apotekvirksomhet skal beholde dagens AFP-ytelse, og at ny AFP i offentlig sektor ikke vil gjelde for denne gruppen. AFP for medlemmer av Pensjonsordning for apotekvirksomhet er regulert i lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Saksbehandling av AFP etter denne loven administreres på samme måte som AFP fra Statens pensjonskasse. Det vil si at administrasjonen er delt mellom Statens pensjonskasse og NAV, og at det er NAV som innvilger, beregner og utbetaler slik AFP for personer i alderen 62 til og med 64 år. Etter lovens § 3 skal pensjonen beregnes i samsvar med bestemmelsene i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. Vi forstår det slik at bestemmelsen ikke kun er ment å vise til beregningsregler, men at den også er ment å gi regler om hvordan ytelsen skal administreres. Dette kommer ikke klart fram av regelverket.
For å sikre at NAV har forvaltningsrettslig og personvernrettslig grunnlag for å utføre denne oppgaven, foreslår vi at ansvarsfordelingen tydeliggjøres i loven. Vi foreslår at det legges til en tilsvarende bestemmelse som den foreslåtte bestemmelsen i lov om AFP for medlemmer av SPK § 5 første ledd, første punktum:
«Pensjonsordningen administreres av Arbeids- og velferdsetaten for så vidt gjelder innvilgelse, beregning og utbetaling av pensjoner.»
Vi nevner også at videreføring av AFP-ordningen for apotekansatte på sikt øker kompleksiteten i pensjons- og trygdesystemet, selv om ordningen vil ha få mottakere. I dag har NAV IT-systemer og rutiner for behandling av denne formen for AFP. Opprettholdelse av ordningen innebærer at flere systemløsninger som må vedlikeholdes og driftes. Når det utvikles nytt regelverk og/eller nye systemer for ytelser som påvirker eller påvirkes av både ny AFP og AFP for apotekansatte, vil det måtte gjøres endringer i begge disse ordningenes systemløsninger og rutiner. Noen av NAV-ytelsene som må ses i sammenheng med AFP for apotekansatte er arbeidsavklaringspenger, dagpenger, sykepenger, uføretrygd, alderspensjon og etterlatteytelser.
I punkt 6.2 skriver departementet at opptjeningselementene som skal brukes i beregningen av ny AFP i offentlig sektor er de samme som inngår i beregning av alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20, og i beregning av AFP i privat sektor. Vi støtter forslaget.
I punkt 6.2 tredje avsnitt beskriver departementet hvilken opptjening som skal inngå i beregningsgrunnlaget når AFP tas ut i det kalenderåret arbeidstakeren fyller 62 år. På dette tidspunktet er det ikke ennå fastsatt pensjonsgivende inntekt for året arbeidstakeren fylte 61 år. Reglene som foreslås er like de tilsvarende reglene for AFP i privat sektor. Direktoratet støtter forslaget. Departementet har ikke foreslått å ta disse reglene inn i loven. Vi legger til grunn at reglene vil bli fastsatt i forskrift på samme måte som tilsvarende regler for AFP i privat sektor er gitt i AFP-tilskottsforskriften § 2-2.
Vi støtter også forslaget om at NAV skal levere den samlede pensjonsbeholdningen beregnet etter folketrygdloven § 20-4 (punkt 6.2. fjerde avsnitt). Denne løsningen vil være enklere å administrere enn om NAV skulle gitt hvert element. At det er tjenestepensjonsleverandørene og ikke NAV som skal regne om pensjonsbeholdningen til en AFP-beholdning, bidrar til et klart og konsekvent skille mellom NAVs og tjenestepensjonsleverandørenes ansvarsområder.
Noen steder i høringsnotatet er det oppgitt at ny AFP skal beregnes på grunnlag av pensjonsopptjening i alderen 13 til 61 år. Dette gjelder avtalens punkt 3 siste avsnitt, i gjengivelsen av avtalen i høringsnotatets punkt 3.4., femte kulepunkt, samt punkt 6.1 andre avsnitt. Vi legger til grunn at grunnlaget for ny AFP skal være det samme som grunnlaget for alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20. Det vil si at den nedre grensen på 13 år skal gjelde for inntekt opptjent fra og med 2010, slik at de første som kan få medregnet opptjening helt fra fylte 13 år er personer født i 1997.
Vi støtter forslaget i høringsnotatets punkt 6.5 om at ny AFP skal reguleres på samme måte som alderspensjon i folketrygden og øvrige ytelser i offentlig tjenestepensjon. Dette gjør forholdet mellom AFP og alderspensjon forutsigbart, og det vil være enklere for brukere å forstå reguleringsprinsippene når de er like for alle ytelser.
Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter forslaget om at ny AFP skal kunne tas ut uten krav om at det tas ut alderspensjon fra folketrygden samtidig. Dette vil gjøre administrasjon av alderspensjon fra folketrygden enklere enn om det skulle vært krav om samtidig uttak. Vi mener det også vil gi mindre kompliserte uttaksregler for brukerne. I privat sektor ønsker mange å ta ut AFP tidligere enn de tar ut alderspensjon fra folketrygden, og vi antar at det samme vil gjelde for ny AFP i offentlig sektor.
De foreslåtte reglene i lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 11 er i all hovedsak like som for AFP i privat sektor. Direktoratet støtter forslagene.
I høringsnotatet er det ikke omtalt om AFP skal kunne tas ut når som helst i løpet av en måned, eller om det kun skal kunne tas ut fra den 1. i måneden. I kommunal sektor kan pensjoner tas ut fra hvilken som helst dag i løpet av en måned. Pensjoner som administreres av NAV, inkludert AFP i privat sektor og AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse, kan bare tas ut fra den 1. i måneden. Det er risiko for at det vil kunne skape tekniske utfordringer for vilkårsprøving av alderspensjon dersom ny AFP i offentlig sektor skal kunne tas ut fra andre datoer enn den 1. i måneden.
Vi foreslår derfor at AFP kun skal kunne tas ut fra den 1. i måneden, på samme måte som alderspensjon fra folketrygden og AFP i privat sektor. Dette bør i så fall fastsettes med en bestemmelse i § 11.
Dersom ny AFP likevel skal kunne tas ut fra andre datoer, legger vi til grunn at AFP som er tatt ut andre datoer enn den 1. i måneden ikke skal kunne medregnes i vilkårsprøvingen av tidlig uttak av alderspensjon i den samme måneden, men at det skal inngå i vilkårsprøvingen av alderspensjonen fra og med første hele måned med AFP uttak. Vi foreslår i så fall at dette presiseres i folketrygdloven § 20-15 eller i proposisjonen.
Direktoratet bemerker at vi ikke har diskutert temaet med tjenestepensjonsleverandørene.
I høringsnotatets kapittel 4 slås det fast at AFP, som avtalebaserte pensjonsordninger, ikke koordineres under EF 883/2004 og EF 987/2009. Arbeids- og velferdsdirektoratet legger derfor til grunn at ny AFP i offentlig sektor er unntatt trygdekoordinering.
Selv om AFP ikke koordineres under trygdeforordningene, kan EØS-avtalen (primærretten) likevel innvirke på ytelsen, slik som prinsippene om likebehandling (ikke-diskriminering), fri bevegelighet og retten til å motta tjenester.
Departementet foreslår at ny AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse skal kunne eksporteres fritt, jf. lovforslagets § 11 femte ledd. Dette tilsvarer regelen for AFP i privat sektor i AFP-tilskottsloven § 26.
For personer født før 1963 opprettholdes eksportrestriksjonen i gjeldende lov om AFP for medlemmer av SPK § 3 første ledd bokstav f. Denne eksportrestriksjonen bør vurderes opp mot EØS-avtalens regler om fri bevegelighet.
I høringsnotatets punkt 7.4 ber departementet om innspill på «hvorvidt det er særlige hensyn som bør vurderes for utstasjonerte arbeidstakere (for eksempel ansatte i forsvaret og utenrikstjeneste), jf. at vedtektene i privat AFP har regler om utstasjonerte arbeidstakere». Fra NAVs perspektiv ser vi ikke særlige hensyn som bør vurderes for utstasjonerte arbeidstakere. Dersom det blir fremmet forslag om konkrete regler om dette, ønsker vi å kunne gi innspill til forslaget i tilfelle det har betydning for forvaltning av saker om medlemskap i folketrygden.
Vi viser til høringsnotatets punkt 8.3:
«Betinget tjenestepensjon skal ikke komme i tillegg til privat AFP. Dersom en mottaker av betinget tjenestepensjon innvilges privat AFP, skal utbetalingen av betinget tjenestepensjon opphøre. Det må etableres en hensiktsmessig informasjonsutveksling mellom NAV og tjenestepensjonsleverandørene for å forhindre at betinget tjenestepensjon utbetales i tillegg til privat AFP.»
Det er flere spørsmål som bør drøftes for å kunne vurdere om det blir behov for informasjonsutveksling mellom tjenestepensjonsleverandørene og NAV, hva slags informasjon som skal utveksles, hvordan utvekslingen skal foregå i praksis, og om det er behov for ytterligere hjemler for slik utveksling. Det er flere spørsmål som bør drøftes for å kunne vurdere om det blir behov for informasjonsutveksling mellom tjenestepensjonsleverandørene og NAV, hva slags informasjon som skal utveksles, hvordan utvekslingen skal foregå i praksis, og om det er behov for ytterligere hjemler for slik utveksling. Vi vil peke på noen grunner til at dette bør utredes nærmere, og til at forholdet mellom betinget tjenestepensjon og AFP i privat sektor bør løses på en måte som er svært enkel å administrere.
Ut ifra beskrivelsene i punkt 8.3. vil behovet for informasjonsutveksling måtte handle om tilfeller der NAV innvilger AFP i privat sektor for en bruker, og må informere tjenestepensjonsleverandøren om innvilgelsen, slik at tjenestepensjonsleverandøren kan stanse betinget tjenestepensjon fra samme tidspunkt som AFP-utbetalingene starter. Ett spørsmål som bør drøftes nærmere før det tas stilling til hvordan utveksling skal foregå, er om det i det hele tatt skal være mulig å få innvilget AFP i privat sektor for personer som har mottatt betinget tjenestepensjon. Vi tar ikke stilling til dette her.
Vi forstår det slik at departementet i det siterte avsnittet ovenfor forutsetter at mottak av betinget tjenestepensjon ikke i seg selv vil være til hinder for rett til AFP i privat sektor på et senere tidspunkt. Slik vi forstår reglene for medregning av ansiennitet fra Fellesordningen for AFP ved vurdering av rett til ny AFP i offentlig sektor, antar vi at det vil være ytterst få tilfeller der personer får avslag på AFP i offentlig sektor, innvilges betinget tjenestepensjon, og senere får rett til AFP i privat sektor. I utgangspunktet bør en derfor unngå regler som gir behov for utveksling av opplysninger mellom pensjonsaktører for å koordinere uttak av betinget tjenestepensjon og AFP i privat sektor. Hvis det blir behov for utveksling av opplysninger, må en se nærmere på hvordan dette skal foregå og om det er behov for spesielle hjemler for dette. NAV har så langt i liten grad vurdert dette.
For de eventuelle berørte personene vil det i teorien være mulig å motta betinget tjenestepensjon fram til for eksempel fylte 70 år, for så å ta ut livsvarig AFP i privat sektor med høyere utbetaling enn om AFP ble tatt ut tidligere.
Det er ikke foreslått regler om at AFP i privat sektor ikke skal kunne gis til personer som har mottatt betinget tjenestepensjon. Derimot finnes det i dag regler i AFP-tilskottsloven § 8 fjerde ledd om at AFP i privat sektor ikke ytes til personer som har mottatt AFP i offentlig sektor eller tilsvarende ytelser. § 8 fjerde ledd må ses i sammenheng med første ledd, første punktum. § 8 første ledd, første punktum lyder som følger:
«Pensjon etter kapitlet her ytes ikke til personer som etter fylte 62 år har mottatt uføretrygd fra folketrygden.»
§ 8 fjerde ledd lyder slik:
«Bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder tilsvarende for personer som har mottatt statlig eller kommunal avtalefestet pensjon eller pensjon fra tilsvarende avtale- eller lovfestede ordninger som angitt i vedtektene etter § 19.»
Det er Fellesordningen for AFP som vurderer dette vilkåret, jf. AFP-tilskottsloven § 17 første ledd. Det er ikke klart for oss om betinget tjenestepensjon etter SPK-loven § 26 e og f kan anses som «pensjon fra tilsvarende avtale- eller lovfestede ordninger». Hvis dette er tilfellet, forstår vi det slik at tariffpartene i Fellesordningen for AFP har myndighet til å fastsette vedtekter om at AFP i privat sektor ikke skal kunne gis til personer som har mottatt betinget tjenestepensjon, under forutsetning av at reglene godkjennes av departementet, jf. kravet i lovens § 19 tredje ledd.
Dersom det lov- eller vedtektsfestes at AFP i privat sektor ikke skal kunne gis til personer som har mottatt betinget tjenestepensjon, og at det er Fellesordningen for AFP som skal vurdere dette vilkåret, vil det slik vi forstår det ikke være behov for utveksling av opplysninger mellom NAV og tjenestepensjonsleverandørene for at tjenestepensjonsleverandører skal kunne stanse betinget tjenestepensjon. I så fall vil derimot Fellesordningen for AFP ha behov for opplysninger om at arbeidstakeren har mottatt betinget tjenestepensjon. Det må i så fall vurderes hvordan denne informasjonsutvekslingen skal foregå. Det er ikke gitt at dette vil involvere NAV.
Hvis AFP i privat sektor derimot skal kunne gis til personer som har mottatt betinget tjenestepensjon, må NAV og tjenestepensjonsleverandører utveksle informasjon i forbindelse med behandling av søknad om AFP. Det må i så fall vurderes hvordan dette skal foregå i praksis, og om det er behov for ytterligere hjemler for slik utveksling.
Til slutt vil vi nevne at vi som sagt forstår det slik at det i høringsnotatet er lagt til grunn at AFP i privat sektor skal kunne gis til personer som har mottatt betinget tjenestepensjon. Det kommer ikke tydelig fram i høringsnotatet om utbetalinger av betinget tjenestepensjon som er gitt fram til uttak av AFP i privat sektor i så fall er å anse som feilutbetalt i sin helhet, eller om det kun er utbetalinger som gjelder for samme tidsrom som det er mottatt AFP som er feilutbetalt.
Vi har merknader knyttet til fordeling av ansvar for noen spesifikke oppgaver.
Det går ikke helt tydelig fram av høringsnotat og lovforslag hvem som skal fatte vedtak om tilbakekreving av feilutbetalinger av ny AFP fra Statens pensjonskasse etter lovens kapittel 2. Siden NAV skal utbetale slik AFP, kan det framstå som uklart om feilutbetaling skal håndteres av SPK eller NAV. Vi mener tilbakekreving ved feilutbetaling må behandles av Statens pensjonskasse. Vi foreslår at dette presiseres i loven eller proposisjonen.
I noen tilfeller vil årsaken til feilutbetaling kunne være at NAV har gjort feil i forbindelse med utbetaling av ny AFP. Vi mener det bør presiseres at det også i slike tilfeller er SPK som skal håndtere feilutbetalingssaken.
En viktig grunn til at vi mener SPK bør håndtere feilutbetalingssaker om ny AFP, er at det etter folketrygdloven § 22-15 må vurderes om mottakeren forsto eller burde forstått at utbetalingen skyldtes feil, og om mottakeren har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. I saker om ny AFP vil det i all hovedsak være SPK som har kontakt med brukeren i saksbehandlingsprosessen. SPK vil derfor være nærmest til å vurdere slike spørsmål. Av erfaring kan det være utfordrende for NAV å få et godt bilde av saksforløpet i de delene av dagens fragmenterte AFP-saksbehandlingsprosesser i privat og statlig sektor som NAV ikke administrerer selv. Vi foreslår derfor at det presiseres at det er SPK som skal kreve tilbake feilutbetalt AFP etter lovens kapittel 2.
Etter forslaget til lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 8 tredje ledd skal AFP ikke ytes til personer som har mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år. Brukere som må velge mellom AFP og uføretrygd befinner seg ofte i en tidskritisk situasjon, og vilkåret stiller store krav til god og rask veiledning fra tjenestepensjonsleverandører og NAV. Det er viktig at aktørene finner gode måter å samarbeide om veiledningen rundt dette vilkåret. Vi legger til grunn at det er tjenestepensjonsleverandørene som må veilede om selve AFP-vilkåret, men at NAV må veilede brukere om størrelse på uføretrygd, og hvilke konsekvenser valget kan ha for folketrygdytelser.
I punkt 9.2, tredje siste avsnitt er det beskrevet at NAV skal gi tjenestepensjonsordningene opplysninger om mottak av AFP fra andre ordninger. I tilfellet AFP fra Private Barnehagers Landsforbund har betydning for vilkårsprøving av ny AFP i offentlig sektor, så nevner vi for ordens skyld at NAV ikke har opplysninger om brukeres mottak av slik AFP. Dette må altså i så fall hentes fra andre kilder. Når det gjelder utlevering av opplysninger om mottak av AFP fra tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor, så har NAV opplysninger om dette i tjenestepensjonsregisteret (registeret som er regulert i forskrift om meldesystem etter samordningsloven). Hvis tjenestepensjonsleverandørene har behov for opplysninger om dette, må det antagelig gis spesifikk hjemmel for dette. Se mer om dette i vår merknad om personvern.
Viser til tredje siste avsnitt på side 26, om NAVs oppgaver knyttet til administrasjon av AFP:
«Videre må NAV utveksle informasjon om mottak av ytelser som NAV har oversikt over, inkludert mottak av uføretrygd, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og sykepenger, samt opplysning om mottak av AFP fra andre ordninger.»
Det framkommer ikke klart av høringsnotatet eller det foreslåtte regelverket hva tjenestepensjonsleverandørene eventuelt skal bruke opplysninger om arbeidstakerens mottak av dagpenger til. Det kan tenkes at vurderinger av noen av kvalifiseringsreglene best kan løses ved bruk av opplysninger om mottak av dagpenger, men dette kan ikke fastslås før behovet som skal løses er beskrevet nærmere. Vi foreslår derfor at dette enten kommer tydelig fram i proposisjon / lovverk, alternativt at det i proposisjonen brukes en mindre absolutt formulering enn at NAV «må» utveksle opplysninger om dagpenger.
Vi nevner også at vi legger til grunn at det ikke er behov for overføring av opplysninger om mottak av dagpenger til bruk i beregning av ny AFP. Mottak av dagpenger er et element i beregningsgrunnlaget for pensjonsbeholdning, jf. folketrygdloven § 20-7. Etter forslaget til lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 13 andre ledd, er det imidlertid lagt opp til at NAV skal levere den samlede pensjonsbeholdningen. Dermed vil det ikke være behov for at NAV utleverer opplysninger om elementene som pensjonsbeholdningen beregnes på grunnlag av, for at tjenestepensjonsleverandørene skal kunne beregne AFP.
Vi forstår det slik at medlemmer av Pensjonsordning for apotekvirksomhet skal beholde dagens AFP-ytelse, og at ny AFP i offentlig sektor ikke vil gjelde for denne gruppen. AFP for medlemmer av Pensjonsordning for apotekvirksomhet er regulert i lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Saksbehandling av AFP etter denne loven administreres på samme måte som AFP fra Statens pensjonskasse. Det vil si at administrasjonen er delt mellom Statens pensjonskasse og NAV, og at det er NAV som innvilger, beregner og utbetaler slik AFP for personer i alderen 62 til og med 64 år. Etter lovens § 3 skal pensjonen beregnes i samsvar med bestemmelsene i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. Vi forstår det slik at bestemmelsen ikke kun er ment å vise til beregningsregler, men at den også er ment å gi regler om hvordan ytelsen skal administreres. Dette kommer ikke klart fram av regelverket.
For å sikre at NAV har forvaltningsrettslig og personvernrettslig grunnlag for å utføre denne oppgaven, foreslår vi at ansvarsfordelingen tydeliggjøres i loven. Vi foreslår at det legges til en tilsvarende bestemmelse som den foreslåtte bestemmelsen i lov om AFP for medlemmer av SPK § 5 første ledd, første punktum:
«Pensjonsordningen administreres av Arbeids- og velferdsetaten for så vidt gjelder innvilgelse, beregning og utbetaling av pensjoner.»
Vi nevner også at videreføring av AFP-ordningen for apotekansatte på sikt øker kompleksiteten i pensjons- og trygdesystemet, selv om ordningen vil ha få mottakere. I dag har NAV IT-systemer og rutiner for behandling av denne formen for AFP. Opprettholdelse av ordningen innebærer at flere systemløsninger som må vedlikeholdes og driftes. Når det utvikles nytt regelverk og/eller nye systemer for ytelser som påvirker eller påvirkes av både ny AFP og AFP for apotekansatte, vil det måtte gjøres endringer i begge disse ordningenes systemløsninger og rutiner. Noen av NAV-ytelsene som må ses i sammenheng med AFP for apotekansatte er arbeidsavklaringspenger, dagpenger, sykepenger, uføretrygd, alderspensjon og etterlatteytelser.
I punkt 6.2 skriver departementet at opptjeningselementene som skal brukes i beregningen av ny AFP i offentlig sektor er de samme som inngår i beregning av alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20, og i beregning av AFP i privat sektor. Vi støtter forslaget.
I punkt 6.2 tredje avsnitt beskriver departementet hvilken opptjening som skal inngå i beregningsgrunnlaget når AFP tas ut i det kalenderåret arbeidstakeren fyller 62 år. På dette tidspunktet er det ikke ennå fastsatt pensjonsgivende inntekt for året arbeidstakeren fylte 61 år. Reglene som foreslås er like de tilsvarende reglene for AFP i privat sektor. Direktoratet støtter forslaget. Departementet har ikke foreslått å ta disse reglene inn i loven. Vi legger til grunn at reglene vil bli fastsatt i forskrift på samme måte som tilsvarende regler for AFP i privat sektor er gitt i AFP-tilskottsforskriften § 2-2.
Vi støtter også forslaget om at NAV skal levere den samlede pensjonsbeholdningen beregnet etter folketrygdloven § 20-4 (punkt 6.2. fjerde avsnitt). Denne løsningen vil være enklere å administrere enn om NAV skulle gitt hvert element. At det er tjenestepensjonsleverandørene og ikke NAV som skal regne om pensjonsbeholdningen til en AFP-beholdning, bidrar til et klart og konsekvent skille mellom NAVs og tjenestepensjonsleverandørenes ansvarsområder.
Noen steder i høringsnotatet er det oppgitt at ny AFP skal beregnes på grunnlag av pensjonsopptjening i alderen 13 til 61 år. Dette gjelder avtalens punkt 3 siste avsnitt, i gjengivelsen av avtalen i høringsnotatets punkt 3.4., femte kulepunkt, samt punkt 6.1 andre avsnitt. Vi legger til grunn at grunnlaget for ny AFP skal være det samme som grunnlaget for alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20. Det vil si at den nedre grensen på 13 år skal gjelde for inntekt opptjent fra og med 2010, slik at de første som kan få medregnet opptjening helt fra fylte 13 år er personer født i 1997.
Vi støtter forslaget i høringsnotatets punkt 6.5 om at ny AFP skal reguleres på samme måte som alderspensjon i folketrygden og øvrige ytelser i offentlig tjenestepensjon. Dette gjør forholdet mellom AFP og alderspensjon forutsigbart, og det vil være enklere for brukere å forstå reguleringsprinsippene når de er like for alle ytelser.
Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter forslaget om at ny AFP skal kunne tas ut uten krav om at det tas ut alderspensjon fra folketrygden samtidig. Dette vil gjøre administrasjon av alderspensjon fra folketrygden enklere enn om det skulle vært krav om samtidig uttak. Vi mener det også vil gi mindre kompliserte uttaksregler for brukerne. I privat sektor ønsker mange å ta ut AFP tidligere enn de tar ut alderspensjon fra folketrygden, og vi antar at det samme vil gjelde for ny AFP i offentlig sektor.
De foreslåtte reglene i lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 11 er i all hovedsak like som for AFP i privat sektor. Direktoratet støtter forslagene.
I høringsnotatet er det ikke omtalt om AFP skal kunne tas ut når som helst i løpet av en måned, eller om det kun skal kunne tas ut fra den 1. i måneden. I kommunal sektor kan pensjoner tas ut fra hvilken som helst dag i løpet av en måned. Pensjoner som administreres av NAV, inkludert AFP i privat sektor og AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse, kan bare tas ut fra den 1. i måneden. Det er risiko for at det vil kunne skape tekniske utfordringer for vilkårsprøving av alderspensjon dersom ny AFP i offentlig sektor skal kunne tas ut fra andre datoer enn den 1. i måneden.
Vi foreslår derfor at AFP kun skal kunne tas ut fra den 1. i måneden, på samme måte som alderspensjon fra folketrygden og AFP i privat sektor. Dette bør i så fall fastsettes med en bestemmelse i § 11.
Dersom ny AFP likevel skal kunne tas ut fra andre datoer, legger vi til grunn at AFP som er tatt ut andre datoer enn den 1. i måneden ikke skal kunne medregnes i vilkårsprøvingen av tidlig uttak av alderspensjon i den samme måneden, men at det skal inngå i vilkårsprøvingen av alderspensjonen fra og med første hele måned med AFP uttak. Vi foreslår i så fall at dette presiseres i folketrygdloven § 20-15 eller i proposisjonen.
Direktoratet bemerker at vi ikke har diskutert temaet med tjenestepensjonsleverandørene.
I høringsnotatets kapittel 4 slås det fast at AFP, som avtalebaserte pensjonsordninger, ikke koordineres under EF 883/2004 og EF 987/2009. Arbeids- og velferdsdirektoratet legger derfor til grunn at ny AFP i offentlig sektor er unntatt trygdekoordinering.
Selv om AFP ikke koordineres under trygdeforordningene, kan EØS-avtalen (primærretten) likevel innvirke på ytelsen, slik som prinsippene om likebehandling (ikke-diskriminering), fri bevegelighet og retten til å motta tjenester.
Departementet foreslår at ny AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse skal kunne eksporteres fritt, jf. lovforslagets § 11 femte ledd. Dette tilsvarer regelen for AFP i privat sektor i AFP-tilskottsloven § 26.
For personer født før 1963 opprettholdes eksportrestriksjonen i gjeldende lov om AFP for medlemmer av SPK § 3 første ledd bokstav f. Denne eksportrestriksjonen bør vurderes opp mot EØS-avtalens regler om fri bevegelighet.
I høringsnotatets punkt 7.4 ber departementet om innspill på «hvorvidt det er særlige hensyn som bør vurderes for utstasjonerte arbeidstakere (for eksempel ansatte i forsvaret og utenrikstjeneste), jf. at vedtektene i privat AFP har regler om utstasjonerte arbeidstakere». Fra NAVs perspektiv ser vi ikke særlige hensyn som bør vurderes for utstasjonerte arbeidstakere. Dersom det blir fremmet forslag om konkrete regler om dette, ønsker vi å kunne gi innspill til forslaget i tilfelle det har betydning for forvaltning av saker om medlemskap i folketrygden.
Vi viser til høringsnotatets punkt 8.3:
«Betinget tjenestepensjon skal ikke komme i tillegg til privat AFP. Dersom en mottaker av betinget tjenestepensjon innvilges privat AFP, skal utbetalingen av betinget tjenestepensjon opphøre. Det må etableres en hensiktsmessig informasjonsutveksling mellom NAV og tjenestepensjonsleverandørene for å forhindre at betinget tjenestepensjon utbetales i tillegg til privat AFP.»
Det er flere spørsmål som bør drøftes for å kunne vurdere om det blir behov for informasjonsutveksling mellom tjenestepensjonsleverandørene og NAV, hva slags informasjon som skal utveksles, hvordan utvekslingen skal foregå i praksis, og om det er behov for ytterligere hjemler for slik utveksling. Det er flere spørsmål som bør drøftes for å kunne vurdere om det blir behov for informasjonsutveksling mellom tjenestepensjonsleverandørene og NAV, hva slags informasjon som skal utveksles, hvordan utvekslingen skal foregå i praksis, og om det er behov for ytterligere hjemler for slik utveksling. Vi vil peke på noen grunner til at dette bør utredes nærmere, og til at forholdet mellom betinget tjenestepensjon og AFP i privat sektor bør løses på en måte som er svært enkel å administrere.
Ut ifra beskrivelsene i punkt 8.3. vil behovet for informasjonsutveksling måtte handle om tilfeller der NAV innvilger AFP i privat sektor for en bruker, og må informere tjenestepensjonsleverandøren om innvilgelsen, slik at tjenestepensjonsleverandøren kan stanse betinget tjenestepensjon fra samme tidspunkt som AFP-utbetalingene starter. Ett spørsmål som bør drøftes nærmere før det tas stilling til hvordan utveksling skal foregå, er om det i det hele tatt skal være mulig å få innvilget AFP i privat sektor for personer som har mottatt betinget tjenestepensjon. Vi tar ikke stilling til dette her.
Vi forstår det slik at departementet i det siterte avsnittet ovenfor forutsetter at mottak av betinget tjenestepensjon ikke i seg selv vil være til hinder for rett til AFP i privat sektor på et senere tidspunkt. Slik vi forstår reglene for medregning av ansiennitet fra Fellesordningen for AFP ved vurdering av rett til ny AFP i offentlig sektor, antar vi at det vil være ytterst få tilfeller der personer får avslag på AFP i offentlig sektor, innvilges betinget tjenestepensjon, og senere får rett til AFP i privat sektor. I utgangspunktet bør en derfor unngå regler som gir behov for utveksling av opplysninger mellom pensjonsaktører for å koordinere uttak av betinget tjenestepensjon og AFP i privat sektor. Hvis det blir behov for utveksling av opplysninger, må en se nærmere på hvordan dette skal foregå og om det er behov for spesielle hjemler for dette. NAV har så langt i liten grad vurdert dette.
For de eventuelle berørte personene vil det i teorien være mulig å motta betinget tjenestepensjon fram til for eksempel fylte 70 år, for så å ta ut livsvarig AFP i privat sektor med høyere utbetaling enn om AFP ble tatt ut tidligere.
Det er ikke foreslått regler om at AFP i privat sektor ikke skal kunne gis til personer som har mottatt betinget tjenestepensjon. Derimot finnes det i dag regler i AFP-tilskottsloven § 8 fjerde ledd om at AFP i privat sektor ikke ytes til personer som har mottatt AFP i offentlig sektor eller tilsvarende ytelser. § 8 fjerde ledd må ses i sammenheng med første ledd, første punktum. § 8 første ledd, første punktum lyder som følger:
«Pensjon etter kapitlet her ytes ikke til personer som etter fylte 62 år har mottatt uføretrygd fra folketrygden.»
§ 8 fjerde ledd lyder slik:
«Bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder tilsvarende for personer som har mottatt statlig eller kommunal avtalefestet pensjon eller pensjon fra tilsvarende avtale- eller lovfestede ordninger som angitt i vedtektene etter § 19.»
Det er Fellesordningen for AFP som vurderer dette vilkåret, jf. AFP-tilskottsloven § 17 første ledd. Det er ikke klart for oss om betinget tjenestepensjon etter SPK-loven § 26 e og f kan anses som «pensjon fra tilsvarende avtale- eller lovfestede ordninger». Hvis dette er tilfellet, forstår vi det slik at tariffpartene i Fellesordningen for AFP har myndighet til å fastsette vedtekter om at AFP i privat sektor ikke skal kunne gis til personer som har mottatt betinget tjenestepensjon, under forutsetning av at reglene godkjennes av departementet, jf. kravet i lovens § 19 tredje ledd.
Dersom det lov- eller vedtektsfestes at AFP i privat sektor ikke skal kunne gis til personer som har mottatt betinget tjenestepensjon, og at det er Fellesordningen for AFP som skal vurdere dette vilkåret, vil det slik vi forstår det ikke være behov for utveksling av opplysninger mellom NAV og tjenestepensjonsleverandørene for at tjenestepensjonsleverandører skal kunne stanse betinget tjenestepensjon. I så fall vil derimot Fellesordningen for AFP ha behov for opplysninger om at arbeidstakeren har mottatt betinget tjenestepensjon. Det må i så fall vurderes hvordan denne informasjonsutvekslingen skal foregå. Det er ikke gitt at dette vil involvere NAV.
Hvis AFP i privat sektor derimot skal kunne gis til personer som har mottatt betinget tjenestepensjon, må NAV og tjenestepensjonsleverandører utveksle informasjon i forbindelse med behandling av søknad om AFP. Det må i så fall vurderes hvordan dette skal foregå i praksis, og om det er behov for ytterligere hjemler for slik utveksling.
Til slutt vil vi nevne at vi som sagt forstår det slik at det i høringsnotatet er lagt til grunn at AFP i privat sektor skal kunne gis til personer som har mottatt betinget tjenestepensjon. Det kommer ikke tydelig fram i høringsnotatet om utbetalinger av betinget tjenestepensjon som er gitt fram til uttak av AFP i privat sektor i så fall er å anse som feilutbetalt i sin helhet, eller om det kun er utbetalinger som gjelder for samme tidsrom som det er mottatt AFP som er feilutbetalt.
6.1.1 - § 3 første ledd bokstav e – regler om mottak av AFP fra andre ordninger
Departementet foreslår en teknisk endring i § 3 første ledd bokstav e, for å presisere at bestemmelsen kun gjelder for AFP etter lovens kapittel 1. Vi foreslår en ytterligere teknisk tilpasning.
Under forutsetning av at Pensjonsordningen for apotekvirksomhet beholder dagens AFP-ordning, vil reglene i kapittel 1 fortsette å gjelde for en liten gruppe arbeidstakere i 1963-kullet og senere kull. Etter det vi forstår, kan det tenkes situasjoner der et SPK-medlem i 1963-kullet kan oppfylle vilkårene for ny AFP etter lovens kapittel 2 eller vilkårene for betinget tjenestepensjon på ett tidspunkt, bytte jobb og bli medlem av Pensjonsordningen for apotekvirksomhet, og oppfylle vilkårene for AFP fra apotekordningen. Vi legger til grunn at det ikke skal være mulig å kombinere AFP fra apotekordningen med verken ny AFP i offentlig sektor eller betinget tjenestepensjon. Vi foreslår derfor at lov om AFP for medlemmer av SPK § 3 første ledd bokstav e suppleres med en regel om at AFP etter kapittel 1 ikke kan ytes til personer som mottar eller har mottatt AFP etter lovens kapittel 2, eller betinget tjenestepensjon. Alternativt bør en slik regel gis i lov om AFP for apotekvirksomhet.
Se også merknad om en motsvarende regel for ny AFP i punkt 6.1.4.
Under forutsetning av at Pensjonsordningen for apotekvirksomhet beholder dagens AFP-ordning, vil reglene i kapittel 1 fortsette å gjelde for en liten gruppe arbeidstakere i 1963-kullet og senere kull. Etter det vi forstår, kan det tenkes situasjoner der et SPK-medlem i 1963-kullet kan oppfylle vilkårene for ny AFP etter lovens kapittel 2 eller vilkårene for betinget tjenestepensjon på ett tidspunkt, bytte jobb og bli medlem av Pensjonsordningen for apotekvirksomhet, og oppfylle vilkårene for AFP fra apotekordningen. Vi legger til grunn at det ikke skal være mulig å kombinere AFP fra apotekordningen med verken ny AFP i offentlig sektor eller betinget tjenestepensjon. Vi foreslår derfor at lov om AFP for medlemmer av SPK § 3 første ledd bokstav e suppleres med en regel om at AFP etter kapittel 1 ikke kan ytes til personer som mottar eller har mottatt AFP etter lovens kapittel 2, eller betinget tjenestepensjon. Alternativt bør en slik regel gis i lov om AFP for apotekvirksomhet.
Se også merknad om en motsvarende regel for ny AFP i punkt 6.1.4.
6.1.2 - § 5 første ledd – fjerning av begrepet «tilståelse»
Departementet foreslår å bytte ut termen «tilståelse» i § 5 første ledd første punktum med «innvilgelse [og] beregning». Dette vil gjøre lovteksten lettere forståelig. Vi støtter forslaget.
6.1.5 - § 9 andre ledd – unntaksregler om fravær siste 3 år før uttak
§ 9 andre ledd, første punktum – generelt unntak fra regelen om sammenhengende periode som ansatt og arbeidstaker
I punkt 7.2. skriver departementet at kvalifikasjonsreglene for ny AFP i offentlig sektor skal utformes i tråd med reglene i privat sektor, med noen unntak. Vi legger til grunn at de foreslåtte reglene om å være ansatt og reell arbeidstaker de siste 3 årene før mottak av AFP er ment å være like som i privat sektor. Bestemmelsene om dette er imidlertid gitt en annen ordlyd enn ordlyden i Fellesordningens vedtekter. Vi foreslår enkelte endringer i forslaget for å tydeliggjøre at innholdet er ment å være likt. Vi kommenterer spesielt på reglene som har tilknytning til ytelser som forvaltes av NAV.
I forslaget til lov om AFP for medlemmer av SPK § 9 første ledd bokstav a er det gitt et vilkår for rett til AFP om at arbeidstakeren har vært «reell arbeidstaker» i minst 20% av full stilling de siste 3 årene før uttak av AFP. I § 9 andre ledd, første punktum foreslås et unntak fra dette vilkåret:
«Som unntak fra tidskravet i første ledd bokstav a, tillates det opptil 26 uker uten å være ansatt og reell arbeidstaker ved annen årsak til fraværet enn sykdom eller skade, forutsatt at oppholdet ikke er på slutten eller begynnelsen av treårsperioden.»
Den tilsvarende unntaksbestemmelsen for AFP i privat sektor finnes i Fellesordningens vedtekter § 3-2 andre ledd, første punktum:
«Selv om arbeidstaker i løpet av de siste tre årene før uttakstidspunktet har hatt en eller flere perioder hvor hun eller han ikke har vært ansatt og/eller reell arbeidstaker i bedrift tilsluttet Fellesordningen, skal kravet til sammenheng i første ledd likevel anses oppfylt såfremt slike perioder til sammen ikke overstiger 26 arbeidsuker.»
Dette unntaket er slik vi forstår det ment å gjelde all typer fravær, uten nyanserende tilleggskrav knyttet til årsaken til fraværet. I den foreslåtte § 9 andre ledd, første punktum brukes formuleringen «ved annen årsak til fraværet enn sykdom eller skade». Dette kan forstås som at unntaksregelen ikke gjelder for fravær som skyldes sykdom eller skade. Dette vil i så fall være en strengere regel enn regelen i privat sektor, hvor også slikt fravær kan omfattes av denne unntaksbestemmelsen. Vi antar dette ikke har vært ment. Vi foreslår derfor å fjerne «ved annen årsak til fraværet enn sykdom eller skade». Bestemmelsen blir i så fall slik:
«Som unntak fra tidskravet i første ledd bokstav a, tillates det opptil 26 uker uten å være ansatt og reell arbeidstaker, forutsatt at oppholdet ikke er på slutten eller begynnelsen av treårsperioden.»
§ 9 andre ledd, andre punktum – spesialregel om fravær som følge av sykdom
I § 9 andre ledd, andre punktum er det gitt en unntaksbestemmelse som gjelder for andre tidsrom enn de 26 ukene som nevnes i første punktum. Den er ment å gjøre det lettere å få rett til AFP for personer som har fravær på grunn av sykdom. Forslaget til § 9 andre ledd, andre punktum lyder slik:
«Det tillates ytterligere opptil 78 uker fravær som følge av sykdom eller skade som gir rett til sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, uansett når i treårsperioden fraværet skjer».
Etter folketrygdloven kan sykepenger gis på grunnlag av «sykdom eller skade», mens arbeidsavklaringspenger og uføretrygd kan gis på grunnlag av «sykdom, skade eller lyte». I den grad den foreslåtte bestemmelsen er ment å vise til disse begrepene slik de brukes i folketrygdsammenheng, mener vi det ikke er meningsfullt å skille mellom «sykdom eller skade» og «lyte» her, og heller bruke «sykdom» som samlebegrep. I den grad den foreslåtte bestemmelsen er ment å vise til disse begrepene slik de brukes i folketrygdsammenheng, mener vi det ikke er meningsfullt å skille mellom «sykdom eller skade» og «lyte» her. Vi legger til grunn at det ikke har vært ment at årsaken til at arbeidstakeren har mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd har betydning for om unntaksregelen kommer til anvendelse. Vi foreslår derfor å fjerne «eller skade» fra § 9 andre ledd, andre punktum, og å heller bruke «sykdom» som samlebegrep.
I punkt 7.2. skriver departementet at kvalifikasjonsreglene for ny AFP i offentlig sektor skal utformes i tråd med reglene i privat sektor, med noen unntak. Vi legger til grunn at de foreslåtte reglene om å være ansatt og reell arbeidstaker de siste 3 årene før mottak av AFP er ment å være like som i privat sektor. Bestemmelsene om dette er imidlertid gitt en annen ordlyd enn ordlyden i Fellesordningens vedtekter. Vi foreslår enkelte endringer i forslaget for å tydeliggjøre at innholdet er ment å være likt. Vi kommenterer spesielt på reglene som har tilknytning til ytelser som forvaltes av NAV.
I forslaget til lov om AFP for medlemmer av SPK § 9 første ledd bokstav a er det gitt et vilkår for rett til AFP om at arbeidstakeren har vært «reell arbeidstaker» i minst 20% av full stilling de siste 3 årene før uttak av AFP. I § 9 andre ledd, første punktum foreslås et unntak fra dette vilkåret:
«Som unntak fra tidskravet i første ledd bokstav a, tillates det opptil 26 uker uten å være ansatt og reell arbeidstaker ved annen årsak til fraværet enn sykdom eller skade, forutsatt at oppholdet ikke er på slutten eller begynnelsen av treårsperioden.»
Den tilsvarende unntaksbestemmelsen for AFP i privat sektor finnes i Fellesordningens vedtekter § 3-2 andre ledd, første punktum:
«Selv om arbeidstaker i løpet av de siste tre årene før uttakstidspunktet har hatt en eller flere perioder hvor hun eller han ikke har vært ansatt og/eller reell arbeidstaker i bedrift tilsluttet Fellesordningen, skal kravet til sammenheng i første ledd likevel anses oppfylt såfremt slike perioder til sammen ikke overstiger 26 arbeidsuker.»
Dette unntaket er slik vi forstår det ment å gjelde all typer fravær, uten nyanserende tilleggskrav knyttet til årsaken til fraværet. I den foreslåtte § 9 andre ledd, første punktum brukes formuleringen «ved annen årsak til fraværet enn sykdom eller skade». Dette kan forstås som at unntaksregelen ikke gjelder for fravær som skyldes sykdom eller skade. Dette vil i så fall være en strengere regel enn regelen i privat sektor, hvor også slikt fravær kan omfattes av denne unntaksbestemmelsen. Vi antar dette ikke har vært ment. Vi foreslår derfor å fjerne «ved annen årsak til fraværet enn sykdom eller skade». Bestemmelsen blir i så fall slik:
«Som unntak fra tidskravet i første ledd bokstav a, tillates det opptil 26 uker uten å være ansatt og reell arbeidstaker, forutsatt at oppholdet ikke er på slutten eller begynnelsen av treårsperioden.»
§ 9 andre ledd, andre punktum – spesialregel om fravær som følge av sykdom
I § 9 andre ledd, andre punktum er det gitt en unntaksbestemmelse som gjelder for andre tidsrom enn de 26 ukene som nevnes i første punktum. Den er ment å gjøre det lettere å få rett til AFP for personer som har fravær på grunn av sykdom. Forslaget til § 9 andre ledd, andre punktum lyder slik:
«Det tillates ytterligere opptil 78 uker fravær som følge av sykdom eller skade som gir rett til sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, uansett når i treårsperioden fraværet skjer».
Etter folketrygdloven kan sykepenger gis på grunnlag av «sykdom eller skade», mens arbeidsavklaringspenger og uføretrygd kan gis på grunnlag av «sykdom, skade eller lyte». I den grad den foreslåtte bestemmelsen er ment å vise til disse begrepene slik de brukes i folketrygdsammenheng, mener vi det ikke er meningsfullt å skille mellom «sykdom eller skade» og «lyte» her, og heller bruke «sykdom» som samlebegrep. I den grad den foreslåtte bestemmelsen er ment å vise til disse begrepene slik de brukes i folketrygdsammenheng, mener vi det ikke er meningsfullt å skille mellom «sykdom eller skade» og «lyte» her. Vi legger til grunn at det ikke har vært ment at årsaken til at arbeidstakeren har mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd har betydning for om unntaksregelen kommer til anvendelse. Vi foreslår derfor å fjerne «eller skade» fra § 9 andre ledd, andre punktum, og å heller bruke «sykdom» som samlebegrep.
6.1.6 - § 13 femte ledd – informasjonsplikt for den som setter fram krav
I forslaget til lov om AFP for medlemmer av SPK § 13 femte ledd foreslås det at den som krever AFP plikter å gi nødvendige opplysninger til Statens pensjonskasse, og å opplyse om endringer som kan være avgjørende for fortsatt rett til ytelsen.
Bestemmelsen er foreslått plassert i kapittel 2, og vil da bare gjelde for ny AFP. Det finnes ikke en tilsvarende bestemmelse i dagens lov om AFP for medlemmer av SPK. Folketrygdlovens bestemmelser om medlemmets informasjonsplikt gjelder heller ikke for NAVs forvaltning av dagens AFP. For å gjøre det tydelig at det gjelder en slik informasjonsplikt også for dagens AFP fra Statens pensjonskasse, foreslår vi at det enten gis en egen bestemmelse om kravframsetterens informasjonsplikt i kapittel 1. Alternativt at en slik bestemmelse legges til kapittel 3, og gis virkning for både ny AFP og dagens AFP.
For AFP etter dagens ordning bør det framkomme at opplysningsplikten gjelder overfor både Statens pensjonskasse og overfor Arbeids- og velferdsetaten. Det er derimot ikke nødvendig med opplysningsplikt overfor Arbeids- og velferdsetaten i saker om ny AFP (kapittel 2).
Bestemmelsen er foreslått plassert i kapittel 2, og vil da bare gjelde for ny AFP. Det finnes ikke en tilsvarende bestemmelse i dagens lov om AFP for medlemmer av SPK. Folketrygdlovens bestemmelser om medlemmets informasjonsplikt gjelder heller ikke for NAVs forvaltning av dagens AFP. For å gjøre det tydelig at det gjelder en slik informasjonsplikt også for dagens AFP fra Statens pensjonskasse, foreslår vi at det enten gis en egen bestemmelse om kravframsetterens informasjonsplikt i kapittel 1. Alternativt at en slik bestemmelse legges til kapittel 3, og gis virkning for både ny AFP og dagens AFP.
For AFP etter dagens ordning bør det framkomme at opplysningsplikten gjelder overfor både Statens pensjonskasse og overfor Arbeids- og velferdsetaten. Det er derimot ikke nødvendig med opplysningsplikt overfor Arbeids- og velferdsetaten i saker om ny AFP (kapittel 2).
6.1.7 - § 16 – tilbakekreving ved feilutbetaling av dagens AFP
Dagens AFP fra Statens pensjonskasse er delt inn i AFP etter lov om AFP for medlemmer av SPK, som ytes i alderen 62 til og med 64 år, og AFP etter SPK-loven, som ytes i alderen fra 65 til og med 66 år. Den førstnevnte formen for AFP er foreslått regulert i nytt kapittel 1 i lov om AFP for medlemmer av SPK. I dag er det NAV som har ansvar for feilutbetalingssaker om AFP fra SPK etter denne loven.
Departementet foreslår en felles bestemmelse for feilutbetaling av AFP etter begge kapitler i § 16. I høringsnotatets punkt 6.4 nest siste avsnitt er det oppgitt at bestemmelsen ikke er ment å endre praksis for feilutbetaling av AFP for personer født før 1963. Vi støtter å ikke endre praksis for feilutbetaling av AFP for personer født før 1963, og oppfatter at forslaget er i tråd med dette.
Vi støtter de foreslåtte endringene i folketrygdloven i lovforslagets kapittel V. Endringene framstår som naturlige tilpasninger for at ny AFP i offentlig sektor skal virke sammen med folketrygdytelsene på tilsvarende måter som folketrygdytelsene virker sammen med AFP i privat sektor.
Departementet foreslår en felles bestemmelse for feilutbetaling av AFP etter begge kapitler i § 16. I høringsnotatets punkt 6.4 nest siste avsnitt er det oppgitt at bestemmelsen ikke er ment å endre praksis for feilutbetaling av AFP for personer født før 1963. Vi støtter å ikke endre praksis for feilutbetaling av AFP for personer født før 1963, og oppfatter at forslaget er i tråd med dette.
Vi støtter de foreslåtte endringene i folketrygdloven i lovforslagets kapittel V. Endringene framstår som naturlige tilpasninger for at ny AFP i offentlig sektor skal virke sammen med folketrygdytelsene på tilsvarende måter som folketrygdytelsene virker sammen med AFP i privat sektor.
6.2.1 - Arbeidsavklaringspenger
Det fremkommer av sammenhengen i lovforslaget at AFP etter nytt kapittel 2 i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse vil bli mulig å kombinere med arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11. Sammenliknet med dagens regler innebærer dette en viktig prinsipiell endring. Vi mener en slik endring bør gis særskilt omtale i proposisjonen, selv om forslaget ikke innebærer endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger. Vi mener det er naturlig å legge inn en slik omtale i sammenheng med omtale av endringer i reglene for dagpenger og sykepenger.
Etter dagens regler kan graderte sykepenger kombineres med AFP fra offentlig tjenestepensjonsordning. Ved utløpet av sykepengeperioden vil det for de fleste som fortsatt har nedsatt arbeidsevne være naturlig å søke om arbeidsavklaringspenger, men med dagens regler er det ikke mulig å motta arbeidsavklaringspenger samtidig med AFP fra offentlig sektor. Det at reglene for kombinasjon av ny AFP med henholdsvis sykepenger og arbeidsavklaringspenger vil bli like, innebærer en forenkling for de som mottar arbeidsavklaringspenger. Endringen samsvarer også godt med prinsippene i pensjonsreformen om at det skal være enklere å kombinere arbeid med mottak av trygdeytelser.
Etter dagens regler kan graderte sykepenger kombineres med AFP fra offentlig tjenestepensjonsordning. Ved utløpet av sykepengeperioden vil det for de fleste som fortsatt har nedsatt arbeidsevne være naturlig å søke om arbeidsavklaringspenger, men med dagens regler er det ikke mulig å motta arbeidsavklaringspenger samtidig med AFP fra offentlig sektor. Det at reglene for kombinasjon av ny AFP med henholdsvis sykepenger og arbeidsavklaringspenger vil bli like, innebærer en forenkling for de som mottar arbeidsavklaringspenger. Endringen samsvarer også godt med prinsippene i pensjonsreformen om at det skal være enklere å kombinere arbeid med mottak av trygdeytelser.
6.2.2 - Gjenlevendeytelser
Muligheten for å kunne kombinere gjenlevendeytelser med AFP i offentlig sektor innebærer en prinsipiell endring sammenliknet med dagens regler. I høringsnotatet foreslår departementet nødvendige endringer i kapittel 17, eventuelt endringsloven kapittel 17 og endringsloven kapittel 17 A. Det kommer fram av teksten at AFP fortsatt ikke vil kunne kombineres med gjenlevendeytelser for personer født før 1963. Vi mener det også bør framgå eksplisitt at ny AFP i offentlig sektor vil kunne kombineres med gjenlevendeytelser.
I høringsnotatets punkt 10.2 siste avsnitt ber departementet om høringsinstansens syn på om mottak av AFP bør regnes med i kravet om forutgående medlemskap i folketrygden i de nevnte bestemmelsene.
Vi viser til at etterlattereformen innebærer en tilnærmet fullstendig omlegging av folketrygdens ytelser til etterlatte. På denne bakgrunn kan det være grunn til å foreta en helhetlig gjennomgang av reglene om forutgående medlemskap for rett til ytelser som gjenlevende. Hvorvidt vilkår om forutgående medlemskap skal kunne oppfylles gjennom mottak av AFP, bør inngå som del av en slik gjennomgang.
I punkt 7.3 ber departementet om tilbakemelding på hvordan en gjensidig medregning av tjenestetid/ansiennitetstid mellom offentlig og privat sektor kan utformes. NAV er i liten grad involvert i administrasjon av tjenestetid / ansiennitetstid for dagens AFP-ytelser, og legger til grunn at dette i all hovedsak kan og bør løses i samarbeid mellom tjenestepensjonsleverandørene i offentlig sektor og Fellesordningen for AFP. Det kan imidlertid tenkes at ordninger for medregning vil kreve tilpasninger i tjenester for utlevering av opplysninger fra registre som NAV forvalter og hjemler for dette. Hvis det blir behov for dette, bør NAV involveres i videre utredning og planlegging.
Departementet ber også om innspill på hvordan en ordning for refusjon av utgifter mellom privat og offentlig AFP eventuelt kan utformes. Vi oppfatter at dette i første omgang vil være et tema for partene som finansierer ordningene, og har derfor ikke innspill om fordelingsnøkkel eller lignende. Når det gjelder hvordan dette skal løses i praksis, kan det ha stor betydning for NAV om refusjonsordningen krever endringer i NAVs løsning for fakturering av Fellesordningen for AFP, eller om dette kan løses uten endringer i NAVs fakturaløsning. NAV bør derfor involveres i videre utredning av den praktiske håndteringen av en eventuell refusjonsordning.
I punkt 11.3 ber departementet om høringsinstansenes synspunkt på hvordan refusjoner mellom ordninger som ikke er part i overføringsavtalen bør reguleres. Vi kan ikke se at spørsmålet berører NAV, og har ikke innspill til dette.
For å kunne forvalte den nye AFP-ytelsen må NAV behandle personopplysninger. Blant annet legges det opp til utveksling av personopplysninger mellom aktører. Forslagene i høringsnotatet har derfor betydning for personvernet til medlemmer av tjenestepensjonsordningene og folketrygden, og reiser en del personvernspørsmål som antagelig bør løses gjennom lov- og forskriftsfesting. Vi savner derfor en vurdering av dette, og mener det er behov for mer utredning av behovet for hjemler for utveksling av opplysninger. Vi savner også en vurdering av mulige personvernkonsekvenser for de registrerte. Å gjøre en slik vurdering vil være i tråd med personvernkommisjonens NOU 2022:11, og vil kunne være til hjelp når pensjonsaktørene senere skal vurdere personvernkonsekvenser av ulike løsningsalternativer og tiltak.
I høringsnotatets punkt 10.2 siste avsnitt ber departementet om høringsinstansens syn på om mottak av AFP bør regnes med i kravet om forutgående medlemskap i folketrygden i de nevnte bestemmelsene.
Vi viser til at etterlattereformen innebærer en tilnærmet fullstendig omlegging av folketrygdens ytelser til etterlatte. På denne bakgrunn kan det være grunn til å foreta en helhetlig gjennomgang av reglene om forutgående medlemskap for rett til ytelser som gjenlevende. Hvorvidt vilkår om forutgående medlemskap skal kunne oppfylles gjennom mottak av AFP, bør inngå som del av en slik gjennomgang.
I punkt 7.3 ber departementet om tilbakemelding på hvordan en gjensidig medregning av tjenestetid/ansiennitetstid mellom offentlig og privat sektor kan utformes. NAV er i liten grad involvert i administrasjon av tjenestetid / ansiennitetstid for dagens AFP-ytelser, og legger til grunn at dette i all hovedsak kan og bør løses i samarbeid mellom tjenestepensjonsleverandørene i offentlig sektor og Fellesordningen for AFP. Det kan imidlertid tenkes at ordninger for medregning vil kreve tilpasninger i tjenester for utlevering av opplysninger fra registre som NAV forvalter og hjemler for dette. Hvis det blir behov for dette, bør NAV involveres i videre utredning og planlegging.
Departementet ber også om innspill på hvordan en ordning for refusjon av utgifter mellom privat og offentlig AFP eventuelt kan utformes. Vi oppfatter at dette i første omgang vil være et tema for partene som finansierer ordningene, og har derfor ikke innspill om fordelingsnøkkel eller lignende. Når det gjelder hvordan dette skal løses i praksis, kan det ha stor betydning for NAV om refusjonsordningen krever endringer i NAVs løsning for fakturering av Fellesordningen for AFP, eller om dette kan løses uten endringer i NAVs fakturaløsning. NAV bør derfor involveres i videre utredning av den praktiske håndteringen av en eventuell refusjonsordning.
I punkt 11.3 ber departementet om høringsinstansenes synspunkt på hvordan refusjoner mellom ordninger som ikke er part i overføringsavtalen bør reguleres. Vi kan ikke se at spørsmålet berører NAV, og har ikke innspill til dette.
For å kunne forvalte den nye AFP-ytelsen må NAV behandle personopplysninger. Blant annet legges det opp til utveksling av personopplysninger mellom aktører. Forslagene i høringsnotatet har derfor betydning for personvernet til medlemmer av tjenestepensjonsordningene og folketrygden, og reiser en del personvernspørsmål som antagelig bør løses gjennom lov- og forskriftsfesting. Vi savner derfor en vurdering av dette, og mener det er behov for mer utredning av behovet for hjemler for utveksling av opplysninger. Vi savner også en vurdering av mulige personvernkonsekvenser for de registrerte. Å gjøre en slik vurdering vil være i tråd med personvernkommisjonens NOU 2022:11, og vil kunne være til hjelp når pensjonsaktørene senere skal vurdere personvernkonsekvenser av ulike løsningsalternativer og tiltak.
8.1 Behandlingsgrunnlag for NAVs utlevering av personopplysninger til andre tjenestepensjonsleverandører enn SPK
For å kunne utlevere personopplysninger til tjenestepensjonsleverandørene må NAV ha et behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen art. 6 (1).
I høringsnotatet er det lagt til grunn at NAV skal bistå både SPK og leverandører av tjenestepensjon i kommunal sektor med opplysninger som er nødvendige for at tjenestepensjonsleverandørene skal kunne beregne og vilkårsprøve AFP, beregne premie, og simulere pensjonsprognoser. I forslaget til lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 13 andre ledd gis Arbeids- og velferdsetaten rett og plikt til å utveksle opplysninger med Statens pensjonskasse som i utgangspunktet er underlagt taushetsplikt, i den utstrekning dette er nødvendig for å fremme oppgaver etter loven. Vi vurderer at NAVs utlevering av opplysninger til SPKs administrasjon av ny AFP i offentlig sektor dermed vil være utøvelse av offentlig myndighet etter personvernforordningen artikkel 6 (1) bokstav e, og vil ha supplerende behandlingsgrunnlag i det nevnte lovforslaget.
Denne bestemmelsen gjelder imidlertid kun for utveksling mellom NAV og SPK. Den gir ikke NAV hjemmel til å utlevere opplysninger til de øvrige tjenestepensjonsleverandørene.
Det generelle forholdet mellom lovreglene som foreslås for SPK og regelverket som gjelder for medlemmer av andre tjenestepensjonsordninger er beskrevet i høringsnotatets kapittel 1, siste avsnitt (side 2):
«Reglene for kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordninger og tjenestepensjonsordninger for helseforetakene framgår av tariffavtale eller vedtekter. Det legges til grunn at lovendringer som vedtas av Stortinget, følges opp i regelverket som gjelder for disse ordningene.»
Som forvaltningsorgan er NAV i utgangspunktet ikke bundet av regler i tariffavtaler og vedtekter. Selv om tariffavtalene og vedtektene for kommunale tjenestepensjonsordninger skulle bli endret i tråd med forslaget til lovregler om AFP for medlemmer av SPK, vil ikke dette kunne pålegge NAV å utøve offentlig myndighet som omtalt i art. 6 nr. 1 bokstav e.
Det er ikke klart ut ifra høringsnotatet om NAV vil ha behandlingsgrunnlag for slik utlevering etter personvernforordningen art. 6 (1), og i så fall hvilket av grunnlagene som er aktuelt. Dette er heller ikke åpenbart ut ifra eksisterende rettskilder. Vi mener det bør legges opp til at behandlingsgrunnlaget for utlevering av opplysninger er utøvelse av offentlig myndighet etter art. 6 (1) bokstav e. Dette krever supplerende behandlingsgrunnlag i henhold til personvernforordningen art. 6 (3). Et slikt supplerende behandlingsgrunnlag bør gis i form av lov- eller forskriftsfesting av NAVs plikt til å utlevere opplysninger som er nødvendige for at tjenestepensjonsordningene skal kunne administrere ny AFP i offentlig sektor.
Vi har ikke vurdert nærmere i hvilken grad det er hensiktsmessig å legge opp til å bruke samtykke (jf. personvernforordningen art. 6 nr. 1 bokstav a) som behandlingsgrunnlag for utlevering av opplysninger fra NAV til tjenestepensjonsleverandører, til deres bruk i vilkårsprøving og beregning av AFP. Samtykke vil uansett neppe være hensiktsmessig som grunnlag for utlevering av opplysninger til bruk i premieberegning.
Rettskildebildet for NAVs utlevering av opplysninger til bruk i kommunale tjenestepensjonsleverandørers forvaltning av dagens AFP er ikke helt klart, og vi foreslår at en ser på muligheten for å tydeliggjøre hjemlene for dette samtidig som en ser på hjemlene knyttet til utlevering til bruk i forvaltning av ny AFP i offentlig sektor.
I høringsnotatet er det lagt til grunn at NAV skal bistå både SPK og leverandører av tjenestepensjon i kommunal sektor med opplysninger som er nødvendige for at tjenestepensjonsleverandørene skal kunne beregne og vilkårsprøve AFP, beregne premie, og simulere pensjonsprognoser. I forslaget til lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 13 andre ledd gis Arbeids- og velferdsetaten rett og plikt til å utveksle opplysninger med Statens pensjonskasse som i utgangspunktet er underlagt taushetsplikt, i den utstrekning dette er nødvendig for å fremme oppgaver etter loven. Vi vurderer at NAVs utlevering av opplysninger til SPKs administrasjon av ny AFP i offentlig sektor dermed vil være utøvelse av offentlig myndighet etter personvernforordningen artikkel 6 (1) bokstav e, og vil ha supplerende behandlingsgrunnlag i det nevnte lovforslaget.
Denne bestemmelsen gjelder imidlertid kun for utveksling mellom NAV og SPK. Den gir ikke NAV hjemmel til å utlevere opplysninger til de øvrige tjenestepensjonsleverandørene.
Det generelle forholdet mellom lovreglene som foreslås for SPK og regelverket som gjelder for medlemmer av andre tjenestepensjonsordninger er beskrevet i høringsnotatets kapittel 1, siste avsnitt (side 2):
«Reglene for kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordninger og tjenestepensjonsordninger for helseforetakene framgår av tariffavtale eller vedtekter. Det legges til grunn at lovendringer som vedtas av Stortinget, følges opp i regelverket som gjelder for disse ordningene.»
Som forvaltningsorgan er NAV i utgangspunktet ikke bundet av regler i tariffavtaler og vedtekter. Selv om tariffavtalene og vedtektene for kommunale tjenestepensjonsordninger skulle bli endret i tråd med forslaget til lovregler om AFP for medlemmer av SPK, vil ikke dette kunne pålegge NAV å utøve offentlig myndighet som omtalt i art. 6 nr. 1 bokstav e.
Det er ikke klart ut ifra høringsnotatet om NAV vil ha behandlingsgrunnlag for slik utlevering etter personvernforordningen art. 6 (1), og i så fall hvilket av grunnlagene som er aktuelt. Dette er heller ikke åpenbart ut ifra eksisterende rettskilder. Vi mener det bør legges opp til at behandlingsgrunnlaget for utlevering av opplysninger er utøvelse av offentlig myndighet etter art. 6 (1) bokstav e. Dette krever supplerende behandlingsgrunnlag i henhold til personvernforordningen art. 6 (3). Et slikt supplerende behandlingsgrunnlag bør gis i form av lov- eller forskriftsfesting av NAVs plikt til å utlevere opplysninger som er nødvendige for at tjenestepensjonsordningene skal kunne administrere ny AFP i offentlig sektor.
Vi har ikke vurdert nærmere i hvilken grad det er hensiktsmessig å legge opp til å bruke samtykke (jf. personvernforordningen art. 6 nr. 1 bokstav a) som behandlingsgrunnlag for utlevering av opplysninger fra NAV til tjenestepensjonsleverandører, til deres bruk i vilkårsprøving og beregning av AFP. Samtykke vil uansett neppe være hensiktsmessig som grunnlag for utlevering av opplysninger til bruk i premieberegning.
Rettskildebildet for NAVs utlevering av opplysninger til bruk i kommunale tjenestepensjonsleverandørers forvaltning av dagens AFP er ikke helt klart, og vi foreslår at en ser på muligheten for å tydeliggjøre hjemlene for dette samtidig som en ser på hjemlene knyttet til utlevering til bruk i forvaltning av ny AFP i offentlig sektor.
8.1.1 - Hvor bør hjemlene ligge?
Tjenestepensjonsleverandørene vil ha behov for opplysninger fra minst tre kilder som NAV forvalter, som er regulert i forskjellige lover. Dette gjelder opplysninger fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret som er regulert i forskrift om Aa-registeret, opplysninger om ytelser og opptjening etter folketrygdloven, og informasjon om mottak av AFP i privat sektor etter AFP-tilskottsloven. Det kan også være behov for opplysninger fra tjenestepensjonsregisteret, som er regulert i forskrift om meldesystem etter samordningsloven.
For hver kilde må det sikres at NAV gis fritak fra taushetsplikten etter NAV-loven § 7, samt plikt til å utlevere opplysninger som er nødvendig for at tjenestepensjonsleverandørene skal utføre et konkret sett med forvaltningsoppgaver knyttet til ny AFP i offentlig sektor. Direktoratet understreker at både tjenestepensjonsleverandørenes behov for opplysninger og reguleringsteknikk bør utredes nærmere før det vedtas regler om dette. Vi bistår gjerne i arbeid med dette. Her vil vi kun nevn behov for endringer i hjemler for tilgang til Aa-registeret og tjenestepensjonsregisteret.
Departementet ber i punkt 9.2 om innspill på om tjenestepensjonsleverandørene har behov for tilgang til Aa-registeret. Vi forstår det slik at tjenestepensjonsleverandørene vil ha behov for dette. Dersom tjenestepensjonsleverandørene skal ha tilgang til Aa-registeret, forutsetter vi at ordningenes adgang blir regulert i forskrift om Aa-registeret, slik at reguleringsteknikken her blir lik som for AFP i privat sektor. Fellesordningen for AFP har tilgang til opplysninger fra registeret på grunnlag av denne forskriftens § 10 første ledd bokstav b, første strekpunkt.
Tjenestepensjonsleverandørene vil ha behov for enkelte opplysninger fra tjenestepensjonsregisteret. Registeret er regulert i forskrift om meldesystem etter samordningsloven. Formålet med forskriften er ifølge § 1 å «sikre at det skjer korrekt samordning og tilpassing av ytelser fra pensjons- eller trygdeordninger som omfattes av samordningsloven». Ny AFP i offentlig sektor skal slik vi forstår det ikke være omfattet av samordningsloven. Dermed vil opplysninger fra dette registeret antagelig ikke kunne gjenbrukes til forvaltning av ny AFP i offentlig sektor, uten at det gis spesifikk hjemmel for dette. Under forutsetning av at tjenestepensjonsleverandørene trenger opplysninger herfra, bør det vurderes om det kan lages en egen bestemmelse om utlevering av opplysninger fra tjenestepensjonsregisteret til bruk i administrasjon av ny AFP i offentlig sektor. Slik hjemmel bør antagelig legges i forskriften, slik at det er lettere å holde oversikt over forpliktelsene.
For hver kilde må det sikres at NAV gis fritak fra taushetsplikten etter NAV-loven § 7, samt plikt til å utlevere opplysninger som er nødvendig for at tjenestepensjonsleverandørene skal utføre et konkret sett med forvaltningsoppgaver knyttet til ny AFP i offentlig sektor. Direktoratet understreker at både tjenestepensjonsleverandørenes behov for opplysninger og reguleringsteknikk bør utredes nærmere før det vedtas regler om dette. Vi bistår gjerne i arbeid med dette. Her vil vi kun nevn behov for endringer i hjemler for tilgang til Aa-registeret og tjenestepensjonsregisteret.
Departementet ber i punkt 9.2 om innspill på om tjenestepensjonsleverandørene har behov for tilgang til Aa-registeret. Vi forstår det slik at tjenestepensjonsleverandørene vil ha behov for dette. Dersom tjenestepensjonsleverandørene skal ha tilgang til Aa-registeret, forutsetter vi at ordningenes adgang blir regulert i forskrift om Aa-registeret, slik at reguleringsteknikken her blir lik som for AFP i privat sektor. Fellesordningen for AFP har tilgang til opplysninger fra registeret på grunnlag av denne forskriftens § 10 første ledd bokstav b, første strekpunkt.
Tjenestepensjonsleverandørene vil ha behov for enkelte opplysninger fra tjenestepensjonsregisteret. Registeret er regulert i forskrift om meldesystem etter samordningsloven. Formålet med forskriften er ifølge § 1 å «sikre at det skjer korrekt samordning og tilpassing av ytelser fra pensjons- eller trygdeordninger som omfattes av samordningsloven». Ny AFP i offentlig sektor skal slik vi forstår det ikke være omfattet av samordningsloven. Dermed vil opplysninger fra dette registeret antagelig ikke kunne gjenbrukes til forvaltning av ny AFP i offentlig sektor, uten at det gis spesifikk hjemmel for dette. Under forutsetning av at tjenestepensjonsleverandørene trenger opplysninger herfra, bør det vurderes om det kan lages en egen bestemmelse om utlevering av opplysninger fra tjenestepensjonsregisteret til bruk i administrasjon av ny AFP i offentlig sektor. Slik hjemmel bør antagelig legges i forskriften, slik at det er lettere å holde oversikt over forpliktelsene.
8.1.2 - Hva bestemmelsene bør inneholde
Med mindre de andre tjenestepensjonsleverandørene enn SPK har behov for opplysninger til andre formål enn det SPK har, bør NAVs adgang til å utlevere opplysninger til øvrige tjenestepensjonsleverandører være begrenset på samme måte som for SPK. Det vil si at det bare kan utleveres opplysninger til tilsvarende formål som er beskrevet i forslaget til lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 13 andre ledd: premieberegning, simulering av framtidige pensjonsytelser, og vilkårsprøving og beregning av AFP. Dette kan løses ved å enten liste opp disse oppgavene, eller ved å henvise til den foreslåtte § 13. Som nevnt bør det også fremkomme at NAVs taushetsplikt etter NAV-loven § 7 ikke er til hinder for slik utveksling.
Departementet foreslår å lovfeste at Arbeids- og velferdsetaten skal levere opplysninger fra sine registre som er nødvendige for SPKs «simulering av framtidige pensjonsytelser», jf. forslag til lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 13 andre ledd, andre punktum. Det er imidlertid ikke beskrevet hva slike simuleringer skal brukes til. Det bør beskrives om bestemmelsen for eksempel er ment å kun gjelde simuleringer som skal brukes i forbindelse med konkret veiledning av medlemmet som opplysningene gjelder, eller om SPK også skal kunne hente inn opplysninger fra NAV til bruk i simuleringer til andre formål. Det vil også være relevant å vite hva som vil være SPKs personvernrettslige behandlingsgrunnlag for å utføre simuleringene som NAV skal levere opplysninger til. Vi kjenner ikke til om det kan være aktuelt å bruke simuleringer av framtidig AFP til andre formål, men dette bør i så fall komme tydeligere fram i proposisjon eller regelverk. De samme spørsmålene vil også gjelde eventuelle tilsvarende hjemler for utlevering av opplysninger fra NAV til tjenestepensjonsleverandører i kommunal sektor.
Departementet foreslår å lovfeste at Arbeids- og velferdsetaten skal levere opplysninger fra sine registre som er nødvendige for SPKs «simulering av framtidige pensjonsytelser», jf. forslag til lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 13 andre ledd, andre punktum. Det er imidlertid ikke beskrevet hva slike simuleringer skal brukes til. Det bør beskrives om bestemmelsen for eksempel er ment å kun gjelde simuleringer som skal brukes i forbindelse med konkret veiledning av medlemmet som opplysningene gjelder, eller om SPK også skal kunne hente inn opplysninger fra NAV til bruk i simuleringer til andre formål. Det vil også være relevant å vite hva som vil være SPKs personvernrettslige behandlingsgrunnlag for å utføre simuleringene som NAV skal levere opplysninger til. Vi kjenner ikke til om det kan være aktuelt å bruke simuleringer av framtidig AFP til andre formål, men dette bør i så fall komme tydeligere fram i proposisjon eller regelverk. De samme spørsmålene vil også gjelde eventuelle tilsvarende hjemler for utlevering av opplysninger fra NAV til tjenestepensjonsleverandører i kommunal sektor.
8.3 Gir medregning av ansiennitet fra privat sektor behov for utvidede hjemler for utlevering av opplysninger til Fellesordningen for AFP?
Departementet foreslår at ansiennitet fra arbeidsforhold omfattet av Fellesordningen for AFP (AFP i privat sektor), skal medregnes ved vurdering kvalifikasjonskravene for rett til AFP i offentlig sektor. Vi forstår det slik at Fellesordningen i så fall vil måtte bruke opplysninger om arbeidsforhold som er innhentet fra NAV til dette formålet. Fellesordningen har i dag hjemmel til å bruke opplysninger fra Aa-registeret til bruk i administrasjon av bl.a. avtalefestet pensjon i privat sektor. Viser til forskrift om Aa-registeret § 10 første ledd, og første ledd bokstav b:
«Det kan etter søknad gis tilgang til nødvendige opplysninger fra registeret til
b. fellesorganet etter AFP-tilskottsloven § 18 om arbeidsforhold til bruk i arbeidet med administrasjon av:
- avtalefestet pensjon i privat sektor
- Sluttvederlagsordningen
Det bør vurderes om Fellesordningens eventuelle bruk av opplysninger fra Aa-registeret til å fastsette ansiennitet til bruk i vilkårsprøving av AFP i offentlig sektor er et formål som dekkes av dagens forskriftsbestemmelse, om det er behov for en utvidelse av forskriftshjemmelen, eller om slik behandling har andre rettslige grunnlag.
Vi vurderer at opplysninger fra Aa-registeret er de eneste opplysningene Fellesordningen vil trenge fra NAV til dette formålet, men vi utelukker ikke at det også kan være andre opplysninger som må vurderes på samme måte.
Detaljene om akkurat hvilke opplysninger som skal overleveres er ikke beskrevet i detalj i høringsnotatet. Blant annet fremkommer det ikke klart om det faktisk er behov for opplysninger om mottak av dagpenger, som er nevnt i høringsnotatet.
Vi mener det er hensiktsmessig å legge opp til at tjenestepensjonsleverandørene og NAV vurderer detaljer om akkurat hva slags opplysninger som er nødvendige å utveksle for å kunne forvalte AFP, men det bør i så fall fremgå i proposisjonen at det legges opp til at disse aktørene skal gjøre dette.
Det er lagt opp til at ny AFP i offentlig sektor skal kunne utbetales fra 1. februar 2025. Reformen krever betydelige endringer i NAVs IT-systemer. Selv om ny AFP i offentlig sektor skal utformes etter modell av AFP i privat sektor, er det lite av funksjonaliteten som ble utviklet til forvaltning av AFP i privat sektor i forbindelse med pensjonsreformen i 2011 som kan gjenbrukes for ny AFP i offentlig sektor. Direktoratet er i gang med utviklingen, som vil foregå gjennom 2023, 2024 og 2025.
På nåværende tidspunkt anslår vi at utviklingskostnadene vil utgjøre opptil 200 mill. kroner, og at varige drifts- og forvaltningskostnader vil øke med opptil 20 mill. kr. årlig fra 2025.
Det er først og fremst tilpasninger i prosesser for behandling av alderspensjon, samt løsninger for utbetaling, som driver kostnadene. Det ville vært såpass krevende og risikabelt å endre dagens IT-løsninger for pensjoner og utbetalinger i tråd med behovene i reformen, at behovene må løses ved å bygge enkelte nye tjenester. Dette gjelder tjenester for saksbehandling av førstegangsbehandling, pensjonskalkulator for personer født i 1963 og senere, og tjeneste for å ta imot utbetalingsoppdrag fra SPK. Vi forventer at disse endringene i vil gjøre det mindre krevende å gjøre fremtidige endringer ved en eventuell ny AFP-reform i privat og eventuelle relaterte tilpasninger i AFP i offentlig sektor.
NAV skal også utlevere opplysninger om mottak av trygdeytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Som nevnt er det ikke helt klart om det blir behov for opplysninger om dagpenger. Fram til dette er avklart, må vi likevel legge til grunn at slike opplysninger blir nødvendige i vilkårsprøving av ny AFP, på samme måte som for AFP i privat sektor.
Noen av disse opplysningene ligger i systemer som NAV skal fase ut i løpet av 2025, gjennom prosjektet Flere i arbeid enklere, raskere, bedre (prosjekt 4). Behovene i AFP-reformen øker kompleksiteten i leveransene til prosjekt 4. Dette knytter seg primært til utlevering av data for perioder tilbake i tid.
Til sist skal NAV etter alt å dømme utlevere opplysninger fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret til tjenestepensjonsleverandørene. Dette er relativt enkelt, og ser per nå ut til å kunne løses som en del av ordinær drift.
Utover IT-utvikling vil det være behov for noe opplæring i nytt regelverk, samt oppdatering og utvikling av nytt materiell, som for eksempel saksbehandlingsrutiner, rundskriv, brev, med mer.
Avtalen mellom tariffpartene i offentlig sektor fra 2018 kan endres dersom det for eksempel skjer endringer i AFP-ordningen i privat sektor. Departementet skriver på side 34 at det ikke kan utelukkes at tariffpartene i privat sektor avtaler større endringer i AFP-ordningen i privat sektor i forbindelse med tariffoppgjøret 2024, og at:
«Skissen til reformert AFP som er utredet i privat sektor kan etter departementets vurdering ikke virke parallelt med AFP-ordningen som er avtalt i offentlig sektor uten tilpasninger i begge ordninger. Det vil i den forbindelse kunne være behov for å vurdere en mulig omlegging til reformert AFP også i offentlig sektor. Det vil etter departementets vurdering ikke være mulig å regelfeste og implementere en ev. reformert AFP i tide slik at ytelsen kan utbetales til 1963-kullet som fyller 62 år i 2025.»
I det dette høringssvaret sendes inn kan det ikke utelukkes at en ny AFP i privat sektor kan bli avtalt i mellomoppgjøret i 2023. Planleggingen av innføring av en slik reform vil i så fall kunne begynne tidligere enn det som er lagt til grunn i høringsnotatet. Alle de berørte pensjonsaktørenes utviklingskapasitet vil kunne ha betydning for når slik AFP tidligst vil kunne tre i kraft.
Dersom det avtales en ny AFP i privat sektor i 2023 med virkning fra 2025, og partene i offentlig sektor ønsker å legge om til en slik reformert AFP også i offentlig sektor, bør det gjøres en ny vurdering av om det kan være mulig og forsvarlig å gjennomføre dette for både privat og offentlig sektor med virkning fra 2025, i stedet for endringene som er foreslått i høringsnotatet her. For NAVs del må vi i så fall komme tilbake til om det kan være mulig å innføre de funksjonene som skal ivaretas av NAV i en slik ordning.
«Det kan etter søknad gis tilgang til nødvendige opplysninger fra registeret til
b. fellesorganet etter AFP-tilskottsloven § 18 om arbeidsforhold til bruk i arbeidet med administrasjon av:
- avtalefestet pensjon i privat sektor
- Sluttvederlagsordningen
Det bør vurderes om Fellesordningens eventuelle bruk av opplysninger fra Aa-registeret til å fastsette ansiennitet til bruk i vilkårsprøving av AFP i offentlig sektor er et formål som dekkes av dagens forskriftsbestemmelse, om det er behov for en utvidelse av forskriftshjemmelen, eller om slik behandling har andre rettslige grunnlag.
Vi vurderer at opplysninger fra Aa-registeret er de eneste opplysningene Fellesordningen vil trenge fra NAV til dette formålet, men vi utelukker ikke at det også kan være andre opplysninger som må vurderes på samme måte.
Detaljene om akkurat hvilke opplysninger som skal overleveres er ikke beskrevet i detalj i høringsnotatet. Blant annet fremkommer det ikke klart om det faktisk er behov for opplysninger om mottak av dagpenger, som er nevnt i høringsnotatet.
Vi mener det er hensiktsmessig å legge opp til at tjenestepensjonsleverandørene og NAV vurderer detaljer om akkurat hva slags opplysninger som er nødvendige å utveksle for å kunne forvalte AFP, men det bør i så fall fremgå i proposisjonen at det legges opp til at disse aktørene skal gjøre dette.
Det er lagt opp til at ny AFP i offentlig sektor skal kunne utbetales fra 1. februar 2025. Reformen krever betydelige endringer i NAVs IT-systemer. Selv om ny AFP i offentlig sektor skal utformes etter modell av AFP i privat sektor, er det lite av funksjonaliteten som ble utviklet til forvaltning av AFP i privat sektor i forbindelse med pensjonsreformen i 2011 som kan gjenbrukes for ny AFP i offentlig sektor. Direktoratet er i gang med utviklingen, som vil foregå gjennom 2023, 2024 og 2025.
På nåværende tidspunkt anslår vi at utviklingskostnadene vil utgjøre opptil 200 mill. kroner, og at varige drifts- og forvaltningskostnader vil øke med opptil 20 mill. kr. årlig fra 2025.
Det er først og fremst tilpasninger i prosesser for behandling av alderspensjon, samt løsninger for utbetaling, som driver kostnadene. Det ville vært såpass krevende og risikabelt å endre dagens IT-løsninger for pensjoner og utbetalinger i tråd med behovene i reformen, at behovene må løses ved å bygge enkelte nye tjenester. Dette gjelder tjenester for saksbehandling av førstegangsbehandling, pensjonskalkulator for personer født i 1963 og senere, og tjeneste for å ta imot utbetalingsoppdrag fra SPK. Vi forventer at disse endringene i vil gjøre det mindre krevende å gjøre fremtidige endringer ved en eventuell ny AFP-reform i privat og eventuelle relaterte tilpasninger i AFP i offentlig sektor.
NAV skal også utlevere opplysninger om mottak av trygdeytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Som nevnt er det ikke helt klart om det blir behov for opplysninger om dagpenger. Fram til dette er avklart, må vi likevel legge til grunn at slike opplysninger blir nødvendige i vilkårsprøving av ny AFP, på samme måte som for AFP i privat sektor.
Noen av disse opplysningene ligger i systemer som NAV skal fase ut i løpet av 2025, gjennom prosjektet Flere i arbeid enklere, raskere, bedre (prosjekt 4). Behovene i AFP-reformen øker kompleksiteten i leveransene til prosjekt 4. Dette knytter seg primært til utlevering av data for perioder tilbake i tid.
Til sist skal NAV etter alt å dømme utlevere opplysninger fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret til tjenestepensjonsleverandørene. Dette er relativt enkelt, og ser per nå ut til å kunne løses som en del av ordinær drift.
Utover IT-utvikling vil det være behov for noe opplæring i nytt regelverk, samt oppdatering og utvikling av nytt materiell, som for eksempel saksbehandlingsrutiner, rundskriv, brev, med mer.
Avtalen mellom tariffpartene i offentlig sektor fra 2018 kan endres dersom det for eksempel skjer endringer i AFP-ordningen i privat sektor. Departementet skriver på side 34 at det ikke kan utelukkes at tariffpartene i privat sektor avtaler større endringer i AFP-ordningen i privat sektor i forbindelse med tariffoppgjøret 2024, og at:
«Skissen til reformert AFP som er utredet i privat sektor kan etter departementets vurdering ikke virke parallelt med AFP-ordningen som er avtalt i offentlig sektor uten tilpasninger i begge ordninger. Det vil i den forbindelse kunne være behov for å vurdere en mulig omlegging til reformert AFP også i offentlig sektor. Det vil etter departementets vurdering ikke være mulig å regelfeste og implementere en ev. reformert AFP i tide slik at ytelsen kan utbetales til 1963-kullet som fyller 62 år i 2025.»
I det dette høringssvaret sendes inn kan det ikke utelukkes at en ny AFP i privat sektor kan bli avtalt i mellomoppgjøret i 2023. Planleggingen av innføring av en slik reform vil i så fall kunne begynne tidligere enn det som er lagt til grunn i høringsnotatet. Alle de berørte pensjonsaktørenes utviklingskapasitet vil kunne ha betydning for når slik AFP tidligst vil kunne tre i kraft.
Dersom det avtales en ny AFP i privat sektor i 2023 med virkning fra 2025, og partene i offentlig sektor ønsker å legge om til en slik reformert AFP også i offentlig sektor, bør det gjøres en ny vurdering av om det kan være mulig og forsvarlig å gjennomføre dette for både privat og offentlig sektor med virkning fra 2025, i stedet for endringene som er foreslått i høringsnotatet her. For NAVs del må vi i så fall komme tilbake til om det kan være mulig å innføre de funksjonene som skal ivaretas av NAV i en slik ordning.