Statens pensjonskasse

Statens pensjonskasse (SPK) viser til høringsnotat om ny AFP i offentlig sektor og har følgende merknader:

SPK er positive til at det foreslås lovhjemler for årskullene som skal få beregnet tjenestepensjon etter nytt regelverk fra 2025. AFP er en stor del av den samlede pensjonsytelsen, så det er viktig at medlemmene i så god tid som mulig får oversikt over sin samlede pensjon. Vi ser det også som mest hensiktsmessig at lovhjemlene for ny ordning for AFP legges i eget kapittel i allerede eksisterende lov istedenfor ny lov.

Vi nevner at det er nødvendig med lovtekniske endringer/tilpasninger i lov om pensjonsordning for apotekervirksomhet mv. når endelige regler for AFP i offentlig sektor er vedtatt.

Vi er usikre på hva som er vurdert for de øvrige medlemsgrupper som SPK administrerer pensjonsordningene til som ikke er omfattet av forslagene. Vi legger til grunn at det er vurdert at disse ikke skal ha ny AFP.

Det foreslås at man ikke kan ta ut AFP dersom man allerede har en løpende uføretrygd fra folketrygden etter 62 år. I dagens regler kan man som kjent kombinere uttak av AFP og delvis uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen. Et spørsmål er om forslaget også gjelder ved delvis uførhet. Det betyr at dersom man har en uføregrad under 50 prosent og har en løpende uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, bør det eventuelt presiseres at et medlem kan ta ut AFP for reststillingen. Hvis dette ikke er meningen, bør det komme klart frem i regelverket.

Tilbakekreving av feilutbetalt pensjon – § 16

SPK foreslår at det presiseres/tydeliggjøres i loven at saker om tilbakekreving ved feilutbetaling av ny AFP fra SPK skal behandles av SPK, også i tilfeller der årsaken til feilutbetalingen skyldes feil ved utbetalingen fra NAV. Det kan for eksempel tas inn i § 16 som et nytt tredje ledd: Statens pensjonskasse treffer vedtak om tilbakekreving.

SPK er positive til forenklingen om at en ikke lenger må ta ut alderspensjon i folketrygden for å få rett til uttak av AFP. Dette mener vi harmoniserer med regelverket ellers om at ytelsen i tjenestepensjon og folketrygden langt på vei kan tas ut uavhengig av hverandre.

SPK mener at de foreslåtte kvalifikasjonsreglene vil være administrativt utfordrende. Det vil kunne øke risikoen for feil. Videre vil det være utfordrende å kommunisere og gi veiledning. Dette gjelder både med tanke på å formidle og kommunisere kravene til medlemmene og virksomhetene, og til å kunne foreta håndtering av sakene så langt som mulig digitalt.

SPK ser at dersom vi skal få til en automatisert løsning, krever dette innhenting digitalt fra alle parter, også fra Fellesordningen for privat AFP(FO). Det går frem av lovforslag i § 13 i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse at SPK får hjemmel til å innhente de nødvendige opplysningene.

Vilkårene for rett til AFP er knyttet til to tidspunkt; ved 62 år og ved uttakstidspunktet for AFP.

Ved 62 år er det et vilkår at medlemmet er tilknyttet en virksomhet med rett til AFP i 7 av de 9 siste årene. Tid i private virksomheter skal også inngå i vurderingen av om dette ansiennitetskravet er oppfylt. Innhenting fra privat sektor skal bare foretas dersom tiden i offentlig sektor ikke er tilstrekkelig for å oppfylle vilkåret. Slik vi leser høringen er det FO som skal vurdere om tiden skal kvalifisere eller ikke, og foreta en vilkårsvurdering etter deres regelverk (jfr. § 8 a).

Ordningene innenfor overføringsavtalen har hatt en dialog rundt hvordan man enklest kan innhente tid fra privat sektor for å vurdere ansiennitetsvilkårene, og har vurdert en annen løsning enn forslaget i høringen. Det er tenkt at man først sjekker i arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret i NAV (Aa-registrert) etter medlemmets arbeidsforhold og stillingsperioder. Deretter må FO bekrefte om arbeidsforholdet er tilsluttet tariffavtale med rett til privat AFP. Det er også et ønske at dette kan tilgjengeliggjøres digitalt gjennom FOs Tilslutningsregister. Den enkelte ordning kan da hente opplysninger om ansienniteten fra Aa-registeret og vurdere om tid i privat AFP er tilstrekkelig for å oppfylle kravene for rett til AFP. SPK ser det som mest ryddig at det er siste ordning som foretar vilkårsvurderingen. Medlemmet vil da bare måtte forholde seg til siste ordnings behandling av sin sak, både ved vilkårsvurderingen og ved eventuelle klager på vedtaket.

De fleste medlemmene i SPK vil oppfylle kravet til 7 av de siste 9 årene. En innhenting fra FO for å vurdere kvalifikasjonskravene om rett til AFP vil derfor bare gjelde for en liten andel av våre medlemmer. Slik løsningen er foreslått vil dette heller ikke påføre bedriftene i privat sektor økte kostnader. Medregning av tid fra privat sektor vil bare medføre økte kostnader for arbeidsgiverne i offentlig sektor.

Den helhetlige gjennomgangen av hvorvidt uføre skal ha rett på en betinget tjenestepensjon skal håndteres i utvalget som har evaluert pensjonsreformen. For de som i dag har en uførepensjon og nærmer seg overgang til en alderspensjon, er det uheldig at vi ikke kan få gitt veiledning på hvilke ytelser de vil få. Det er derfor ønskelig at det kommer raskt på plass.

Det samme vil gjelde for de som har særalderspensjon og allerede har gått av før 62 år. Denne gruppen vil ikke kunne foreta noe reelt valg om de vil ta ut særalderspensjon eller AFP fra fylte 62 år. Denne problemstillingen er ikke nevnt i høringsutkastet, men vi antar at dette er noe som blir vurdert i utvalget som ser på særaldersgrenser.

Departementet ber særskilt om innspill til hvorvidt det er særlige hensyn som bør vurderes for utstasjonerte arbeidstakere (for eksempel ansatte i forsvaret og utenrikstjeneste), jf. at vedtektene i privat AFP har regler om utstasjonerte arbeidstakere. SPK har ingen kommentarer til dette.

SPK støtter det departementet legger til grunn for tjenestepensjonsleverandørenes informasjons- og opplysningsplikt i høringen ved avslag på AFP. Det blir derfor viktig å få utarbeidet standardinformasjon, som oppsummerer kvalifikasjonsreglene for å få AFP, om hva som er reparerbart og ikke. SPK ser et behov for at dette blir nedfelt i forskrift slik at alle ordningene håndterer dette likt. I forskriften bør det også gis regler som gir et mulighetsrom i tilfeller der det er blitt gjort feil som medlemmet/ ordningen ikke hadde mulighet til å forutse eller forstå. I disse spesielle tilfellene kan det da være behov for å rette opp.

Avtalefestet pensjon (AFP) er hjemlet i hovedtariffavtalen i staten. Det er kun staten som i utgangspunktet er omfattet av AFP i SPK. Fristilte medlemsvirksomheter med pensjonsordning i SPK kan imidlertid inngå egne tariffavtaler om offentlig AFP som kan administreres av SPK. Det er i dag kun et fåtall av virksomhetene som har enten privat AFP eller ikke AFP.

Offentlig AFP vil bli endret fra en førtidspensjonsordning til en livsvarig AFP som blir et element knyttet opp mot alderspensjon i offentlig tjenestepensjon. Grunnlaget for AFP vil imidlertid være det samme ved at AFP må være hjemlet i en tariffavtale. SPK kan ikke pålegge medlemsvirksomhetene å inngå tariffavtale om AFP. SPK legger da til grunn at ansatte i disse virksomhetene vil ha rett til betinget tjenestepensjon som til en viss grad kompenserer for bortfall av rett til AFP.

Det er etablert en arbeidsgruppe med representanter fra alle OFA-partene og NAV. Det ser så langt ut til at det ikke er grunnlag for å etablere en fellesløsning knyttet til ny AFP. De enkelte aktørene har ulike oppfatninger om en fellesløsning vil være forenklende eller kompliserende.

Det er imidlertid enighet om at det felles opptjeningsregisteret «Punkt til Punkt løsningen» som OFA-partene har samarbeidet om, også er en god løsning for ny AFP. Det vil være en god videreføring av dagens samhandlingsform å også innhente nødvendige opplysninger via dette registeret.

I arbeidsgruppen har en også hatt en dialog rundt hvordan en kan organisere og innhente ansiennitet fra FO. Det er omtalt i avsnitt 7.3 over.

SPK ser det som nødvendig med tilgang til Aa-registeret uavhengig av hvilken løsning som blir valgt.

SPK har p.t. en egen avtale med NAV om at NAV utbetaler pensjon på vegne av SPK, og kan ikke se at det er nødvendig at dette reguleres særskilt for AFP.

I høringsnotatet skriver departementet at det er ulike måter kostnadene ved AFP kan fordeles mellom tjenestepensjonsordningene, og at departementet ser at det kan være fordeler med at fordelingen skjer med utgangpunkt i all tid i offentlig sektor. SPK støtter dette synspunktet.

Ettersom det ikke er kommet på plass refusjonsordning mellom offentlig og privat, og opptjening til ny AFP skjer basert på opptjening i folketrygden, vil det kunne bli betydelige engangspremier ved uttak av AFP. SPK mener det er hensiktsmessig at denne kostnaden fordeles med utgangspunkt i tid i offentlig sektor, slik at ikke siste arbeidsgiver blir sittende med hele kostnaden.

SPK har ledet en arbeidsgruppe, bestående av representanter fra Gabler, KLP, Oslo Pensjonsforsikring, Storebrand og SPK, som har sett på ny refusjonsløsning for overføringsavtalen. SPK tar sikte på at denne arbeidsgruppen også kommer frem til en hensiktsmessig fordeling av kostnadene knyttet til ny AFP. Samtidig bør en vurdere om ordninger / avtaler som er part i overføringsavtalen, men som ikke er tilknyttet den offentlige AFP ordningen, ikke skal få en andel av AFP kostnaden.