NHO takker for muligheten til å komme med innspill forslag til prosess for endring av forskrift om vedtekter for Norges Forskningsråd.
NHO er positive til regjeringens ønske om å forenkle styringen av underliggende etater.
Vi finner det allikevel uheldig og lite ryddig å gjøre endringer i forskrift om vedtekter for Forskningsrådet før den varslede stortingsmeldingen om forskningssystemet er lagt frem. NHO stiller spørsmål ved hva som er formålet med å gjøre det i den rekkefølgen. Eventuelle endringer i Forskningsrådets rolle som faglig rådgiver i spørsmål om forskning og innovasjon bør komme i forbindelse med en slik helhetlig melding, for å unngå utilsiktede konsekvenser som kan føre til at endringer må gjøres om på i flere runder. NHO er bekymret for at Kunnskapsdepartementets endringer av forskrift om vedtekter i praksis vil innskrenke Forskningsrådets faglige uavhengighet.
Utredningsinstruksen har noen absolutte krav til innhold i beslutningsgrunnlaget som vi ikke kan se er inkludert i høringen. Vi savner informasjon om hvilke prinsipielle spørsmål som er avklart og en redegjørelse av de positive og negative virkningene av en slik endring.
NHO forventer at den varslede stortingsmeldingen om forskningssystemet vil gi en helhetlig vurdering og bidra til en helhetlig forskningspolitikk fra alle berørte departementer som både inkluderer den konkurranseutsatte og den direkte forskningsfinansieringen. Forskingsrådets rolle i forskningssystemet vil bli en del av vurderingen og eventuelle endringer i forskrift, vedtekter og instrukser bør derfor avvente stortingsmeldingen.
Det sittende, midlertidige styret er utnevnt frem til 23. juli 2023. Dette styrets mandat eller et nytt midlertidig styre kan utpekes frem til stortingsmelding er fremlagt.
Stortinget og regjeringen vedtar rammebetingelsene og målene for forskningspolitikken. De ulike departementene har ansvaret for forskningen innenfor sine sektorer, og Kunnskapsdepartementet har i tillegg et overordnet og koordinerende ansvar. Det er i dag 15 departementer som bevilger midler til Forskningsrådet og det har de senere årene vært flere kutt fra sektordepartementene. En mulig konsekvens av å legge Forskningsrådet helt under KD er redusert engasjement fra sektordepartementene. NHO er av den oppfatning at Forskningsrådets arbeid skal speile, og tjene hele samfunnet, ikke kun interessene til ett departement.
Forskningsrådet er ikke bare rådgiver for regjeringen og departementene, men også for arbeids- og næringslivet. Denne rollen bør styrkes fremover, ikke svekkes, slik prosessen rundt vedtekter og styret kan tyde på.
Regjeringen ønsker at næringslivets forskningsinnsats skal økes til 2%, det er en nær dobling av dagens nivå. Det offentlige virkemiddelapparatet har en viktig rolle i å stimulere til ønsket aktivitet og økt ambisjonsnivå gjennom riskokoavlastning. Kun 6% av bedriftene benytter per i dag virkemiddelapparatet (VMA), så her er det et uforløst potensial og behov for tettere samspill mellom Forskningsrådet og brukerne fra næringslivet. Vi trenger et større tempo og høyere vekst fremover, og det må regjeringen legge til rette for. NHO mener at en større andel av statlige forsknings- og innovasjonsmidler bør innrettes mot næringsrettet forskning og konkurranseutsettes. Sektordepartementene må ta nødvendig ansvar, hvis Kunnskapsdepartementet får styringsrett alene, er vi bekymret for at forskning i enda større grad blir en salderingspost i sektordepartementene.
NHO er også bekymret for representativitet, faglighet og helhetstenking i styret hvis antall styremedlemmer reduseres til fem. Ulike sektorer som inkluderer både næringslivet og offentlig sektor, bør fortsatt være representert i styret for å sikre at Norges helhetlige forsknings- og innovasjonsinnsats i lys av det grønne og digitale skiftet.
NHO er positive til regjeringens ønske om å forenkle styringen av underliggende etater.
Vi finner det allikevel uheldig og lite ryddig å gjøre endringer i forskrift om vedtekter for Forskningsrådet før den varslede stortingsmeldingen om forskningssystemet er lagt frem. NHO stiller spørsmål ved hva som er formålet med å gjøre det i den rekkefølgen. Eventuelle endringer i Forskningsrådets rolle som faglig rådgiver i spørsmål om forskning og innovasjon bør komme i forbindelse med en slik helhetlig melding, for å unngå utilsiktede konsekvenser som kan føre til at endringer må gjøres om på i flere runder. NHO er bekymret for at Kunnskapsdepartementets endringer av forskrift om vedtekter i praksis vil innskrenke Forskningsrådets faglige uavhengighet.
Utredningsinstruksen har noen absolutte krav til innhold i beslutningsgrunnlaget som vi ikke kan se er inkludert i høringen. Vi savner informasjon om hvilke prinsipielle spørsmål som er avklart og en redegjørelse av de positive og negative virkningene av en slik endring.
NHO forventer at den varslede stortingsmeldingen om forskningssystemet vil gi en helhetlig vurdering og bidra til en helhetlig forskningspolitikk fra alle berørte departementer som både inkluderer den konkurranseutsatte og den direkte forskningsfinansieringen. Forskingsrådets rolle i forskningssystemet vil bli en del av vurderingen og eventuelle endringer i forskrift, vedtekter og instrukser bør derfor avvente stortingsmeldingen.
Det sittende, midlertidige styret er utnevnt frem til 23. juli 2023. Dette styrets mandat eller et nytt midlertidig styre kan utpekes frem til stortingsmelding er fremlagt.
Stortinget og regjeringen vedtar rammebetingelsene og målene for forskningspolitikken. De ulike departementene har ansvaret for forskningen innenfor sine sektorer, og Kunnskapsdepartementet har i tillegg et overordnet og koordinerende ansvar. Det er i dag 15 departementer som bevilger midler til Forskningsrådet og det har de senere årene vært flere kutt fra sektordepartementene. En mulig konsekvens av å legge Forskningsrådet helt under KD er redusert engasjement fra sektordepartementene. NHO er av den oppfatning at Forskningsrådets arbeid skal speile, og tjene hele samfunnet, ikke kun interessene til ett departement.
Forskningsrådet er ikke bare rådgiver for regjeringen og departementene, men også for arbeids- og næringslivet. Denne rollen bør styrkes fremover, ikke svekkes, slik prosessen rundt vedtekter og styret kan tyde på.
Regjeringen ønsker at næringslivets forskningsinnsats skal økes til 2%, det er en nær dobling av dagens nivå. Det offentlige virkemiddelapparatet har en viktig rolle i å stimulere til ønsket aktivitet og økt ambisjonsnivå gjennom riskokoavlastning. Kun 6% av bedriftene benytter per i dag virkemiddelapparatet (VMA), så her er det et uforløst potensial og behov for tettere samspill mellom Forskningsrådet og brukerne fra næringslivet. Vi trenger et større tempo og høyere vekst fremover, og det må regjeringen legge til rette for. NHO mener at en større andel av statlige forsknings- og innovasjonsmidler bør innrettes mot næringsrettet forskning og konkurranseutsettes. Sektordepartementene må ta nødvendig ansvar, hvis Kunnskapsdepartementet får styringsrett alene, er vi bekymret for at forskning i enda større grad blir en salderingspost i sektordepartementene.
NHO er også bekymret for representativitet, faglighet og helhetstenking i styret hvis antall styremedlemmer reduseres til fem. Ulike sektorer som inkluderer både næringslivet og offentlig sektor, bør fortsatt være representert i styret for å sikre at Norges helhetlige forsknings- og innovasjonsinnsats i lys av det grønne og digitale skiftet.