Høring - ny modell for strukturgevinstfordeling
Det vises til deres høring - ny modell for strukturgevinstfordeling av 20. desember 2022 med opprinnelig høringsfrist 31. januar 2023, deretter utsatt til 14. februar 2023. Sjømatbedriftene inngir med dette sitt høringssvar.
Den 6. oktober, 2022 innga Sjømatbedriftene sitt høringssvar ifm. høring om sentrale tema for ny kvotemelding. Det ble fremsatt fire alternative modeller til fordeling av strukturgevinst i nevnte høring. Ved høringens utløp var det innkommet om lag 50 høringssvar fra ulike hold hvorav 24 høringsinstanser tok eksplisitt stilling til valg av modell for strukturgevinstfordeling. Ingen av de avgitte høringsuttalelsene tok til orde for en strukturgevinstfordeling etter Modell 1. Seks høringsinstanser ønsket en fordeling etter Modell 3. Det store flertallet, 18 høringsinstanser, ønsket en fordeling etter Modell 2. I tillegg var det ni høringsinstanser som ønsket en strukturgevinstfordeling tilbake til de opprinnelige gruppene, som kan bety både modell 2 og 3, men uten å ta eksplisitt stilling til spørsmålet.
Modell 2: Strukturgevinst fordeles til de nåværende fartøygrupper, og relativt etter grunnkvote, ved utløpet av tidsbegrensningen – i tråd med de signaler som ble trukket opp i strukturmeldingen [St Meld 21 (2006-2007)], og vedtatt av Stortinget ved behandlingen av denne.
Modell 3: Strukturgevinst fordeles til de nåværende fartøygrupper, og relativt etter grunn- og strukturkvoter, ved utløpet av tidsbegrensningen – i tråd med den fordeling av strukturgevinst fra avkortning som hittil har vært fordelt i fiskeflåten.
Sjømatbedriftene tilsluttet seg flertallet og støttet modell 2.
Norges Fiskarlag har foreslått en modell for strukturgevinstfordeling. Basert på denne, har Nærings- og Fiskeridepartementet foreslått en alternativ fordelingsmodell (modell X): Fiskarlaget krever at strukturgevinstene tilbakeføres til fartøyene i de opprinnelige gruppene med full effekt på fartøyets grunnkvotefaktor og halv effekt på fartøyets strukturkvotefaktor(er). Den mest nærliggende og enkle forståelsen av dette må være at det for hvert år der det utløper strukturkvoter så skal strukturgevinsten fordeles slik at strukturgevinsten per grunnkvotefaktor er dobbelt så stor som gevinsten per strukturkvotefaktor. Med de opprinnelige gruppene menes de opprinnelige strukturgruppene, og da etter hjemmelslengde i kystflåten.
Departementet vil gjennom denne høringen be om høringsinstansenes syn på en strukturgevinstfordeling (fra utløpte strukturkvoter) i tråd med Norges Fiskarlags forslag. Det presiseres at regjeringen ikke har tatt stilling til Fiskarlagets forslag.
Sjømatbedriftenes vurdering:
Det er etter Sjømatbedriftenes syn ønskelig å begrense struktureringstakten. Slik landindustrien er fordelt, plassert og organisert i dag, vil en ytterligere strukturering av fiskeflåten medføre hardere konkurranse om et allerede ettertraktet råstoff. Dette vil potensielt både drive råstoffprisene kunstig høyt, nedsette kvaliteten på det samtidig som dekningsgraden av mottak langs kysten vil reduseres og de mindre fartøyene som har kortere aksjonsradius, vil falle fra.
I denne problemstillingen mener også Sjømatbedriftene det er viktig å se på hva som opprinnelig ble «avtalt» da struktureringen tok til. Hvordan skulle strukturgevinsten fordeles ved tilbakefall? Dette mener Sjømatbedriftene også har sammenheng med forutsigbarhet for de ulike næringsaktørene og hvilke forventninger som har ligget til grunn for deres valg, investeringer og planer.
Sjømatbedriftene har hatt den alternative fordelingsmodellen (modell x) på intern høring blant medlemsbedrifter. Slik vi oppfatter den alternative fordelingsmodellen, vil den sannsynligvis medføre en raskere struktureringstakt enn foreslåtte modell 2 fra forrige høringsrunde. Sjømatbedriftene mener det er en fordel å bremse struktureringstakten, slik at landindustrien får tid på å omstille seg de endringer som skjer i flåten. Videre mener Sjømatbedriftene at en fordeling etter modell x unødvendig kompliserer et system som allerede er krevende å holde oversikt over.
Sjømatbedriftenes konklusjon:
Sjømatbedriftene støtter ikke den foreslåtte modell x. Sjømatbedriftene mener modell 2 fra forrige høringsrunde, er den mest hensiktsmessige fordelingsmodellen av strukturgevinst.
Det vises til deres høring - ny modell for strukturgevinstfordeling av 20. desember 2022 med opprinnelig høringsfrist 31. januar 2023, deretter utsatt til 14. februar 2023. Sjømatbedriftene inngir med dette sitt høringssvar.
Den 6. oktober, 2022 innga Sjømatbedriftene sitt høringssvar ifm. høring om sentrale tema for ny kvotemelding. Det ble fremsatt fire alternative modeller til fordeling av strukturgevinst i nevnte høring. Ved høringens utløp var det innkommet om lag 50 høringssvar fra ulike hold hvorav 24 høringsinstanser tok eksplisitt stilling til valg av modell for strukturgevinstfordeling. Ingen av de avgitte høringsuttalelsene tok til orde for en strukturgevinstfordeling etter Modell 1. Seks høringsinstanser ønsket en fordeling etter Modell 3. Det store flertallet, 18 høringsinstanser, ønsket en fordeling etter Modell 2. I tillegg var det ni høringsinstanser som ønsket en strukturgevinstfordeling tilbake til de opprinnelige gruppene, som kan bety både modell 2 og 3, men uten å ta eksplisitt stilling til spørsmålet.
Modell 2: Strukturgevinst fordeles til de nåværende fartøygrupper, og relativt etter grunnkvote, ved utløpet av tidsbegrensningen – i tråd med de signaler som ble trukket opp i strukturmeldingen [St Meld 21 (2006-2007)], og vedtatt av Stortinget ved behandlingen av denne.
Modell 3: Strukturgevinst fordeles til de nåværende fartøygrupper, og relativt etter grunn- og strukturkvoter, ved utløpet av tidsbegrensningen – i tråd med den fordeling av strukturgevinst fra avkortning som hittil har vært fordelt i fiskeflåten.
Sjømatbedriftene tilsluttet seg flertallet og støttet modell 2.
Norges Fiskarlag har foreslått en modell for strukturgevinstfordeling. Basert på denne, har Nærings- og Fiskeridepartementet foreslått en alternativ fordelingsmodell (modell X): Fiskarlaget krever at strukturgevinstene tilbakeføres til fartøyene i de opprinnelige gruppene med full effekt på fartøyets grunnkvotefaktor og halv effekt på fartøyets strukturkvotefaktor(er). Den mest nærliggende og enkle forståelsen av dette må være at det for hvert år der det utløper strukturkvoter så skal strukturgevinsten fordeles slik at strukturgevinsten per grunnkvotefaktor er dobbelt så stor som gevinsten per strukturkvotefaktor. Med de opprinnelige gruppene menes de opprinnelige strukturgruppene, og da etter hjemmelslengde i kystflåten.
Departementet vil gjennom denne høringen be om høringsinstansenes syn på en strukturgevinstfordeling (fra utløpte strukturkvoter) i tråd med Norges Fiskarlags forslag. Det presiseres at regjeringen ikke har tatt stilling til Fiskarlagets forslag.
Sjømatbedriftenes vurdering:
Det er etter Sjømatbedriftenes syn ønskelig å begrense struktureringstakten. Slik landindustrien er fordelt, plassert og organisert i dag, vil en ytterligere strukturering av fiskeflåten medføre hardere konkurranse om et allerede ettertraktet råstoff. Dette vil potensielt både drive råstoffprisene kunstig høyt, nedsette kvaliteten på det samtidig som dekningsgraden av mottak langs kysten vil reduseres og de mindre fartøyene som har kortere aksjonsradius, vil falle fra.
I denne problemstillingen mener også Sjømatbedriftene det er viktig å se på hva som opprinnelig ble «avtalt» da struktureringen tok til. Hvordan skulle strukturgevinsten fordeles ved tilbakefall? Dette mener Sjømatbedriftene også har sammenheng med forutsigbarhet for de ulike næringsaktørene og hvilke forventninger som har ligget til grunn for deres valg, investeringer og planer.
Sjømatbedriftene har hatt den alternative fordelingsmodellen (modell x) på intern høring blant medlemsbedrifter. Slik vi oppfatter den alternative fordelingsmodellen, vil den sannsynligvis medføre en raskere struktureringstakt enn foreslåtte modell 2 fra forrige høringsrunde. Sjømatbedriftene mener det er en fordel å bremse struktureringstakten, slik at landindustrien får tid på å omstille seg de endringer som skjer i flåten. Videre mener Sjømatbedriftene at en fordeling etter modell x unødvendig kompliserer et system som allerede er krevende å holde oversikt over.
Sjømatbedriftenes konklusjon:
Sjømatbedriftene støtter ikke den foreslåtte modell x. Sjømatbedriftene mener modell 2 fra forrige høringsrunde, er den mest hensiktsmessige fordelingsmodellen av strukturgevinst.